Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Gjest akkurat nå
Skrevet

Hei alle sammen! Trenger å lufte noen tanker og få noen råd av dere!

Jeg har gjennom hele oppveksten fått høre at du må vente med å få barn, du må har utdanning i boks, penger på bok, må ha hus og må være gift, det er for tidlig, du må vente, det er fryktelig slitsomt å ha barn, et barn har man alltid, man bør vente så lenge man kan, bør jobbe litt først, tjene opp penger, bla-bla-bla....

Jeg er nå midt i tyveårene, og jeg og min kjære ønsker oss barn. Vi prøver, men er ikke offisielle PRØVERE annet enn at p-pillene er kastet for noen måneder siden, resten får gå sin gang. Det skjer når det skjer. Vi har ytre sett rimelig gode "forutsetninger" for å få barn: Vi har et stabilt og langvarig forhold, er i "riktig" alder, er ferdig utdannet/undervegs, har jobb og sikker inntekt, har hjem og bil og har mye å gi et barn. Jeg lengter veldig etter å bli mamma, lengter så jeg gråter innimellom og gleder meg veldig til den dagen jeg blir gravid.

MEN (der kom MEN-et:) Jeg slites mellom den gamle skremselen, og det å lengte noe enormt etter å få barn. Jeg tenker tanker som: F**en - vet vi hva vi gjør?? Tenk hvis vi angrer?? Blir vi gravide så er det ingen vei tilbake?? Klarer vi å ta oss av et barn?? Bør vi kanskje vente lenger??

Og det skumleste spørsmål av alt: Har vi "riktige" grunner til å ønske oss barn? Dvs: Har JEG riktige grunner? Tenk om jeg egentlig er egositisk, at jeg vil at vi skal bli foreldre fordi JEG vil bli mamma? For det er jo JEG som vil bli mamma?? Hva er "riktige" grunner til å ønske seg barn? Holder det ikke at man faktisk bare ønsker seg det?? (Så lenge man er i stand til å ta vare på det..) Å få barn er vel et "egosistisk" ønske i bunn og grunn - få en liten å gi sin omsorg og kjærlighet til, og som man selv kan vokse som menneske på? Ingen som velger å få barn fordi de har så lyst at et menneske til skal få sjansen til å leve på jordkloden???? Skulle ønske jeg fikk barn uten at det var planlagt, da kan man si "det bare skjedde - men vi er så lykkelige". Når man PLANLEGGER å få barn får man høre hvor dum man er hvis ikke alt er "på plass"..

Hodet mitt sprenges av tanker - kan noen hjelpe meg å rydde litt, og kommentere???

Takknemlig for svar!

Hilsen fra en som ønsker å bli mamma - men som nesten ikke tør.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vel ikke noe som er mer skremmende.

Men når det først skjer og du får babyen i armene dine, er det som den mest naturlige saken i verden.

Det vil være mange ganger opp gjennom årene du vil føle det utilstrekkelig og mangelfull, men det fikser du, som vi andre gjør det.

Lykke til med prøvingen!

Gjest Millemor
Skrevet

Jeg skjønner godt hva du mener!!

I Norge er det blitt slik at det å få barn før man er 30 nærmest er for tidlig. Man skal ha alt i boks. Jeg er litt i mot denne tankegangen. jeg er 23 og prøver å bli gravid. Ikke "aktivt" men slik som du, har sluttet med pillene. Lytt til deg selv og ikke alle andre. Du vet hva som er rett for deg. Slik tenker jeg iallefall. Mange mener jeg er for ung og at vi bør vente mange år til, men dette er mitt liv og vi gjør det som føles naturlig for oss, nemlig å få barn om ikke så altfor lenge!Lykke til!

Skrevet

Ikke bry deg så mye om hva andre misjonerer om. Hvis du/dere har bestemt at dere har lyst til å ha barn + at dere er klare nå, så sett igang. Ingen vet da hva fremtiden bringer, man løser ting etterhvert. Og hvis du ser rundt deg alle de som klarer helt fint å ta seg av barn, så klarer jo du også det. Fra evolusjonens synspunkt er hensikten med livet å formere seg.. ikke selvrealisering.

Gjest Poirot
Skrevet

Ikke ego at DU vil ha barn, det er jo en nødvendig forutsetning!. Er vel svært sjelden at man får barn for å være snill mot en eller annen eggcelle og sædcelle.

Vet om få som angrer på barn, planlagte eller ei.

Skrevet

Hei!

Jeg er student og skal bli mor til mitt andre veldig planlagte barn!!!!!

Vi har alle forutsetninger for å bli bra foreldre, jeg og mannen, og da tror jeg ikke det er noen vits å vente lengst mulig. Nå skal det sies at mannen min er i fast arbeid, og tjener bra osv. men mange syns nok at vi kunne venta til etter studier etc.

Det som var fint var at da jeg fortalte at jeg var gravid med første så var det bare positive tilbakemeldinger fra familie, som før har sagt vi bør vente. Vi var åpne om at det var planlagt (selv om vi ikke rakk å fortelle at vi prøvde) og det tror jeg de syntes var veldig positivt!!!

Jeg tror du bare skal være stolt av at du vil ha barn, og ikke legge skjul på at det var det du ønsket!!!!!

Skrevet

Tankene dine er nok noen av de vanligste, vi har hatt dem alle sammen, vi som har bestemt oss for barn. Mange av oss i hvert fall, og da sier vi til hverandre at disse engstelige tankene er tegn på at vi kommer til å bli gode mødre :lol: . Håper i hvert fall det. Om de blir borte noen gang, disse tankene, det vet jeg ennå ikke, men babyen er nå i hvert fall her, og nå ville jeg ikke byttet henne bort for noe i hele verden.

Selvfølgelig er det egoistisk å få barn, det har du helt rett i, men forhåpentlig blir barnet tilfreds med beslutningen din også, og dessuten er det vel lov å være egoistisk siden barnelaging er det vi er mest grunnleggende programmert til å gjøre.

Det gagner vel uansett ingen om vi plutselig slutter å sette barn til verden?

Gjest Anonymous
Skrevet

Vil bare si du ikke er alene. Vi har akkurat fått oss leilighet og har føreløpig kun sommer jobb begge. Vi gifter oss snart og har sluttet på p- pillen for en stund siden og vi er forsiktige noen ganger, men tenker mest at skjer det så skjer det.

Føler alle mener vi bør vente egentlig, men nå er det jo dette vi vil og har ventet på lenge. Jeg tenker som så at hvis en bare vil kan en få alt til. Økonomien er det jeg tenker mest på, men vi har føreløpig ingen dårlig råd og er begge ny utdannet.

Jeg kommer ikke til å endre mening fordi vi har alt utsatt det ett år fordi vi ville gjøre det rette å gifte oss først, noe jeg ikke treger på, men orker ikke vente lenger siden alle vennene våre har fått barn.

En kan altid komme med årsaker til å utsette det, den eneste årsak til å få barn er at en vil og føler seg klar, dvs. voksen på en måte.

Vi blir vel foresten aldri voksne, bare mer ansvarsbeviste.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...