Usikker på å begynne på master....

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg er så usikker på om jeg skal begynne på master!Jeg blir ferdig med bachelor graden til sommeren, har hatt fri år og litt reising innimellom den. Problemet er at jeg bare har plukket fag litt hit og dit og tilslutt kan jeg få en bachelor grad, dette er fag fra høyskole (men teori fag som er på universitetet), BI og en annen høyskole igjen. Jeg har liksom ikke gått sammenhengene på ett studie og dermed føler jeg at jeg har gått glipp av varige vennskap (er nesten litt ensomt..) og også disiplin på studiene..Jeg trenger heller ikke å skrive bachelor oppgave for denne bachelor graden har ikke det heller. Føler ikke jeg har "jobbet meg ihjel" liksom, men har alikevel fått greie karakterer, jeg er fornøyd. Likevel er det slik at jeg føler jeg trenger å lære mer før jeg går videre, men jeg er veldig usikker på om hvor lurt det er? Bør jeg ta ett "fri år til" eller bør jeg begynne på masteren?

Har ikke såå lyst til det heller siden masteren er laaangt borte fra der jeg bor (fins bare der) og da må jeg bo borte fra samboeren min i to år:( Pluss at masteren krever nok masse jobbing og disiplin..

En annen ting: Hvor dumt er det å ta ett års permisjon etter første året i masteren?

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Skya (mod)

[Gjest hsyj]

Jeg er så usikker på om jeg skal begynne på master!Jeg blir ferdig med bachelor graden til sommeren, har hatt fri år og litt reising innimellom den. Problemet er at jeg bare har plukket fag litt hit og dit og tilslutt kan jeg få en bachelor grad, dette er fag fra høyskole (men teori fag som er på universitetet), BI og en annen høyskole igjen. Jeg har liksom ikke gått sammenhengene på ett studie og dermed føler jeg at jeg har gått glipp av varige vennskap (er nesten litt ensomt..) og også disiplin på studiene..Jeg trenger heller ikke å skrive bachelor oppgave for denne bachelor graden har ikke det heller. Føler ikke jeg har "jobbet meg ihjel" liksom, men har alikevel fått greie karakterer, jeg er fornøyd. Likevel er det slik at jeg føler jeg trenger å lære mer før jeg går videre, men jeg er veldig usikker på om hvor lurt det er? Bør jeg ta ett "fri år til" eller bør jeg begynne på masteren?

Har ikke såå lyst til det heller siden masteren er laaangt borte fra der jeg bor (fins bare der) og da må jeg bo borte fra samboeren min i to år:( Pluss at masteren krever nok masse jobbing og disiplin..

En annen ting: Hvor dumt er det å ta ett års permisjon etter første året i masteren?

ikke dropp mastergrad pga av kjæreste. det vil dere begge tape på i lengden.

når det gjelder permisjon så regner jeg med du mener graviditet, det vil jo være en av få ting som kan gi deg krav på permisjon fra studiet.

er det noe annet, som eks jobb, så vil du ikke få godkjent permisjon.

da ville jeg heller gjort det du skal gjøre dette året her, og utsatt masteren med ett år.

jeg ville ikke gjort det, fordi motivasjonen synker mye på dette året.

det er bedre å bare bli ferdig - og du kommer til å være så utrolig lettet når masteroppgaven er levert:=)

og husk at du nok helt sikkert kan tilbringe mye tid der hvor kjæresten din bor når du skriver oppgave.

[Gjest Gjest_gjest_*]

ikke dropp master pga andre feks. kjæreste, familie eller venner

ikke ta master om du ikke 100% vil (egne ønsker).

Master er tøfft, men utrlig lærerikt og jeg ville aldri tatt tilbake de 2 årene jeg brukte på dette! det anbefales og gir deg en helt annen tyngde i arbeidsmarkedet!

jeg ville ikke tatt et års permisjon om du kan vente med det. Master er mye arbeid og de to årene flyter godt inn i hverandre. Ved å bli borte et år taper du mye av den røde tråden som kan hjelpe deg på eksamener og hovedoppgaven.