veggen kommer imot meg..

[Pasjonsblomst]

jeg sliter om dagen.. og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tar mer enn gjerne imot tips fra dere:)

Har i et halvt år nå hatt masse stress på jobb, med mye jobb, mye vanskelige prosjekter, masse utfordringer, reising, kursing osv osv. også møtt motgang med prosjekter som ikke har gått så godt, osv. jobber i et forskningsmiljø, er av de yngste. Lider av flink pike syndromet, og har nå funnet ut at det er skadelig for meg i den jobben jeg har nå. for jeg tar på meg for mye. jeg sier ja, ja, ja.. helt til det ble alt for mye!!! (har en veldig selvstendig stilling med mye ansvar, men ikke så mye påvirkningsmulighet heller.. må jo liksom gjøre det sjefen vil jeg skal gjøre) (og han er god på å delegere oppgaver, mye til meg).

I høst var jeg 3 ukers ferie i asia. jobbet så utrolig hardt før jeg reiste (for å kunne være borte 3 uker) at jeg var helt stressa og nedstemt hele ferien. ble også syk med feber på flyet ned, var syk i over en uke. og veldig dårlig humør, så ferien ble ødelagt. like mye stress når jeg kom hjem fra ferie, for da måtte jeg jo ta igjen tapt arbeid.

og nå.. etter 2 ukers juleferie, prøver jeg virkelig å la være å stresse, kjenner jeg at det IKKE funker. jeg er bare så umotiert, sover dårlig, har dårlig selvtillit, får gjort lite på jobb (og arbeidet og stresset vokser og vokser enda mer), er superstressa alltid,..hjertet banker.. og jeg kjenner at panikken ligger litt nær. panikk for at dette takler jeg ikke, dette går til helvete. jeg er bare så langt bak meg selv nå, og ikke i kontroll. er supersliten etter jobb, med vondt i hode. og nakken er alltid helspent og har mye smerter. samt klump i magen, løs mage osv osv.. jeg ser jo det at jeg nærmer meg utbrent.. og det har vært sånn over lang tid også. er livredd for å møte veggen skikkelig, føler at jeg ødelegger for meg selv ved å ikke ta ordentlig tak i denne saken. har såvidt nevnt det for sjefen min nå, at jeg stresser osv, ikke klarer å komme meg videre, men han har ikke kommet med noe tips eller tilbud om endring av oppgaver osv. Har dessverre en lei tendens til å tro at jeg må kollapse helt for at det skal være "alvorlig nok".. men ser jo klart faren om at man kan ende opp med å bli kraftig utbrent og langtidssykemeldt. og det vil jeg jo ikke. er litt sånn at jeg ønsker jeg blir ordentlig syk, dvs lungebetennelse eller knekke en fot eller noe. hadde liksom vært lettere å takle...

hilsen en som gruer seg såå mye til neste uke for jeg har ikke troen på at jeg takler det...

og sykemelding... for en nedtur. er så redd for å feiles, men ser jo også at jeg på villspor nå... er bare så redd for at oppgavene som vanlig hoper seg opp mens jeg er sykemeldt, og så kommer jeg tilbake etter to uker eller hva, og så er det like ille....

alt føles bare håpløst! og jeg er sliten..

flott om noen som har vært i samme situasjon kan fortelle hvordan det gikk med dem, om de kom seg gjennom, smarte tips, om jeg burde ha tatt en pause for lenge siden osv..

Endret 29. januar 2009 av Aurelia

[Gjest "utbrent"]

Høres veldig ut som du bør roe ned tempoet en god del ja.

Har vært i samme akkurat samme situasjon selv.

Kjenner meg altfor godt igjen i veldig mye av det du skriver, hadde det slik for noen år siden.

Ikke ønsk for sterkt å bli syk eller knekk foten,, kan gå "troll i ord".

Det gjorde det bokstavlig talt med meg. Med diagnose fulstendig utbrendt. Med en skade jeg fikk på jobb pga. et uhell på slutten av en ekstrem slitsom dag.

Jeg satt ingen begrensninger for meg selv, hverken på det fysiske eller psykiske plan. Gikk bokstavlig talt til jeg stupte på jobb.

Et typisk ja menneske uansett hva det måtte kreves av meg. Nye utfordringer og spennende prosjekter.. kjempegøy.. jada.. ja jeg tar det og...

ALT annet en meg selv kom først. Uansett hvor sliten jeg var klarte jeg rett og slett ikke si nei når noen spurte...

Jeg sa ikke stopp før det ble for sent. Ikke gjør samme feil som meg.

Ingen jobb er værd å ødelegge helsa si på for lang tid... tro meg..

Ble en utrolig hard lekse å lære for min del. Antakelig går det ennå en tid før jeg kan begynne tenke på å gå ut i jobb igjen. Bare forde jeg ikke klarte sette begrensningene tidlig nok

Gleder meg stort til jeg har fått samme energien tilbake.

For det gjør den... men siden jeg ventet til det -var- for sent tar det mye lengre tid.

[Gjest Gjest]

poff

Du må nok lese og pugge signaturen din en gang til...

[Gjest Ennj]

jeg sliter om dagen.. og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tar mer enn gjerne imot tips fra dere:)

Har i et halvt år nå hatt masse stress på jobb, med mye jobb, mye vanskelige prosjekter, masse utfordringer, reising, kursing osv osv. også møtt motgang med prosjekter som ikke har gått så godt, osv. jobber i et forskningsmiljø, er av de yngste. Lider av flink pike syndromet, og har nå funnet ut at det er skadelig for meg i den jobben jeg har nå. for jeg tar på meg for mye. jeg sier ja, ja, ja.. helt til det ble alt for mye!!! (har en veldig selvstendig stilling med mye ansvar, men ikke så mye påvirkningsmulighet heller.. må jo liksom gjøre det sjefen vil jeg skal gjøre) (og han er god på å delegere oppgaver, mye til meg).

I høst var jeg 3 ukers ferie i asia. jobbet så utrolig hardt før jeg reiste (for å kunne være borte 3 uker) at jeg var helt stressa og nedstemt hele ferien. ble også syk med feber på flyet ned, var syk i over en uke. og veldig dårlig humør, så ferien ble ødelagt. like mye stress når jeg kom hjem fra ferie, for da måtte jeg jo ta igjen tapt arbeid.

og nå.. etter 2 ukers juleferie, prøver jeg virkelig å la være å stresse, kjenner jeg at det IKKE funker. jeg er bare så umotiert, sover dårlig, har dårlig selvtillit, får gjort lite på jobb (og arbeidet og stresset vokser og vokser enda mer), er superstressa alltid,..hjertet banker.. og jeg kjenner at panikken ligger litt nær. panikk for at dette takler jeg ikke, dette går til helvete. jeg er bare så langt bak meg selv nå, og ikke i kontroll. er supersliten etter jobb, med vondt i hode. og nakken er alltid helspent og har mye smerter. samt klump i magen, løs mage osv osv.. jeg ser jo det at jeg nærmer meg utbrent.. og det har vært sånn over lang tid også. er livredd for å møte veggen skikkelig, føler at jeg ødelegger for meg selv ved å ikke ta ordentlig tak i denne saken. har såvidt nevnt det for sjefen min nå, at jeg stresser osv, ikke klarer å komme meg videre, men han har ikke kommet med noe tips eller tilbud om endring av oppgaver osv. Har dessverre en lei tendens til å tro at jeg må kollapse helt for at det skal være "alvorlig nok".. men ser jo klart faren om at man kan ende opp med å bli kraftig utbrent og langtidssykemeldt. og det vil jeg jo ikke. er litt sånn at jeg ønsker jeg blir ordentlig syk, dvs lungebetennelse eller knekke en fot eller noe. hadde liksom vært lettere å takle...

hilsen en som gruer seg såå mye til neste uke for jeg har ikke troen på at jeg takler det...

og sykemelding... for en nedtur. er så redd for å feiles, men ser jo også at jeg på villspor nå... er bare så redd for at oppgavene som vanlig hoper seg opp mens jeg er sykemeldt, og så kommer jeg tilbake etter to uker eller hva, og så er det like ille....

alt føles bare håpløst! og jeg er sliten..

flott om noen som har vært i samme situasjon kan fortelle hvordan det gikk med dem, om de kom seg gjennom, smarte tips, om jeg burde ha tatt en pause for lenge siden osv..

Kjenner meg veldig godt igjen, vit at du ikke er den eneste! Men har dessverre ingen råd, selv om jeg egentlig vet for egen del at jeg ikke kommer til å sette foten ned, og derfor bør finne meg et annet sted å jobbe. Med mindre ansvar, mindre stress, mindre jobb, men langt mer trivsel!