Dagene går..

[stjerneskudd]

Etter jeg så Oprah idag, og etter en slitsom dag på jobb slo det meg...

Skal det virkelig være sånn?

Må begge foreldrene virkelig jobbe mens andre oppdrar barna deres??

Må det være sånn at man kommer sliten hjem og skal prøve å ha kviltetstid sammen med barna, men har såmye å tenke på; og må skifte bleie & være perfekt at man ikke får nyte tiden sammen med dem, fordi man er alltid ganske så...utslitt...

Det er så trist..

Jeg så for meg et perfekt liv..når jeg fikk jenta mi.

Men jeg får ikke såmye utav tiden med henne, for alt er bare jobb og stress.

Bare meg som føler det sånn..??

Jeg føler meg helt ubrukelig som mor.. Er så lei meg.

Jeg føler ikke jeg har vært der som jeg vil for datteren min idag..

Hun fortjener bedre..

[Arielle]

Jeg tenker på det iblandt jeg også. Jeg ville foretrukket å kunne jobbe en mindre stilling, og være mer sammen med sønnen min på 2 år. Jeg fikk vært hjemme med ham et halvår ekstra, og det er jeg glad for. Slik som jobbsituasjonen min er nå, har jeg ikke mulighet til å velge hvor mye eller lite jeg vil jobbe. Men når jeg får fast jobb (om tusen år..), kommer jeg til å prøve å få 80% stilling.

[Gjest Gjest_pippen_*]

fordi samfunnet baserer seg på menns verdier. Syns og det er ille at det skal være sånn. gruer meg til permisjonen er slutt. Har ikke råd til å jobbe mindre enn fullt dessverre.

[Gjest Gjest]

For mange (nei, ikke alle) har det med priorieringer å gjøre.

Det er facinerende om man begynner tenke: Hvor mye tid betaler eg for denne buksen? Denne reisen, denne pakken tobakk osv.

Jeg er singel, har ingen barn, og har valgt å ha en lav stilling av ulike årsaker. Har 9 tusen i måneden, og blir trukket 50 % skatt som sparing.

Har boutgifter på ca 3000 pr måned, og har ikke kjøpt noe ennå. Har en egenkapital på rundt 150 tusen, og kunne nok trolig håndert et lån på rundt 4-500 tusen (10 % rente, nedbetaling over 25 år) med tanke på at avdragene blir omtrent det jeg legger til side hver måned nå. Men pr dags dato har jeg ikke overskudd til det. Jeg sparer heller til å reise til gode venner, og det ekstra som kommer inn etterhvert det legger jeg til side.

Jeg planlegger naturlig nok ikke barn slik livet er i dag (trenger en far først ), men jeg antar jeg hadde fått det til å gå sammen med 50-60 % stilling, selv om jeg er svært lavt lønnet. Hadde kanskje ikke kunnet kjøpt noe, men et ok liv hadde vi garantert fått.

Men jeg røyker ikke, drikker svært skjelden alkohol, har ikke bil (det går an å ta ufattelig mye taxi for det en bli koster i drift), bruker klærne mine til de er reellt slitt, lager mye mat fra bunnen av, handler på salg osv. Jeg vet de fleste jeg snakker med blir sjokkert over hvor lite jeg lever på, men jeg er vant med det fra jeg var barn. Da var det fattigdom (Det å alltid ha mat i hus eller penger til å kjøpe det var jeg ikke vant med før jeg ble voksen), nå er det gamle vaner. Føler ofte jeg har et mye friere liv enn mine kollegaer, inkludert de som ikke har barn.

Det passer nok ikke for alle, men som sagt, tenk på hvor mye dere tjener pr arbeidsminutt, og finn ut om det dere kjøper er verdt den tiden det har tatt. En hyggelig bonus er at når noe passerer den testen, så er det virkelig stas å kjøpe den

[fruenge]

Vi har det ikke slik ts beskriver. Vel det kunne lett bli slik, men vi har valgt å prioritere annerledes. Vi jobber begge to 100 prosent, men vi bruker ikke tid på husarbeid ol. Vi har aupair nettopp av den grunn at vi vil være sammen med barna våre den tiden vi ikke er på jobb. Vi vbil ikke bruke 4 timer en løsdag på¨å gjøre husarbeid. Vi kan gå fra middags bordet og gå rett til å leke med barna til de skal legge seg. Dette er en ordning som vi trives godt med og som jeg ikke skjønner at flere ikke velger hvis man har mulighet til det.

[Gjest cr]

Svaret på spørsmålet er forsåvidt nei - det må ikke være slik. En i tråden her mener at det var på grunn av at samfunnet er bygd rundt menns verdier, men det er heller ikke rett.

Idag har man ett år foreldrepermisjon med 80% lønn. KrF kjempet til kontantstøtten, noe som muliggjør det å være mer hjemme til barnet er 3%. SP har sørget for at den har overlevd dagens rødgrønne regjering. FrP har ønsket at barnehagestøtten utbetales som en direkte støtte til familien, slik at familien da selv får velge om de vil være hjemme eller ha barnet i barnehagen. Høyre og Venstre er også ganske familievennlige partier. Høyre har f.eks. foreslått skattefritak på hushjelp, noe som poengtert i tråden også frigjør tid til å være sammen med barna.

Grunnen til at AP/SV ønsker det motsatt, er ikke at disse partier forsvarer menns verdier, men at disse på død og liv skal presse kvinnene inn i menns tradisjoner og virkelighetsoppfatninger. Derfor synes AP/SV det er farlig med hjemmeværende mødre, for det ødelegger likestillingsstatistikken de liker å slå seg på brystet med. At noen faktisk velger barn foran karriere passer ikke med deres virkelighetsforståelse. Prosjektet er heller ikke avsluttet; mange på venstresiden ønsker jo en sterkere statlig styring av hvordan familiene tar ut foreldrepermisjonen. Flere har stilt seg bak forslaget om at far skal ta en tredel, uavhengig av hva som den enkelte familie mener er best. Her satte Stoltenberg heldigvis ned foten (midlertidig).

[Gjest imli]

Jeg tenker også litt sånn, at jeg vil se ungen min mer enn 3-4 timer daglig. Vi skal prøve å få til at jeg har en liten deltidsjobb på kvelder/i helger, slik at jeg kan være hjemme med barnet (etterhvert barna) vårt/våre. Fra han er 1 år får jeg jo kontantstøtte i tillegg. Det blir nok veldig trangt, men det har noe med prioritering å gjøre. Mannen min tjener ikke veldig bra (litt i underkant av 300.000), men det er forholdsvis billig å bo her (ift feks i Oslo) så vi håper og tror at det skal gå.

[Arielle]

Ja, det har mye med prioriteringer å gjøre. Vi kan klare oss fint på at jeg får inn litt mindre lønn, slik som det er nå. Så hvis jeg får muligheten til å jobbe mindre, gjør jeg det. Så får vi heller kutte ned på andre ting hvis det trengs. Men jeg har ikke ambisjoner om å være hjemme med barna på fulltid liksom. Tror nok ikke vi hadde hatt råd til å ha bare en inntekt.

Det var ei over her som skrev at det går an å klare seg på veldig lite penger i måneden. Jeg er i utgangspunktet enig. Vi levde slik når vi var studenter. Da hadde vi ca 6000 hver å leve for i måneden, og det gikk greit.

Men barn koster penger. De trenger masse utstyr i starten (som man riktignok kan kjøpe brukt eller på salg, men det koster mye likevel), i starten vokser de ut av klærne sine hele tiden, og det må jo kjøpes hvis man ikke har noen man kan arve alt av.Litt leker må de jo ha, bleier er relativt dyrt (tøybleier også, selv om det er en engangsinvestering), utedresser og andre uteklær, sko.... Man trenger også litt større plass når man har barn, man må handle mere mat. Man kommer ikke utenom at man trenger mer penger når man får barn. Man får flere i husholdningen, men ikke flere som tjener penger.

[Pjukset]

Det var ei over her som skrev at det går an å klare seg på veldig lite penger i måneden. Jeg er i utgangspunktet enig. Vi levde slik når vi var studenter. Da hadde vi ca 6000 hver å leve for i måneden, og det gikk greit.

Men barn koster penger. De trenger masse utstyr i starten (som man riktignok kan kjøpe brukt eller på salg, men det koster mye likevel),.

Hadde dere 6000 HVER å leve for etter regninger var betalt som studenter, så hadde dere det veldig godt mener nå jeg. Jeg har venner med barn som har langt mindre å rutte med i mnd, og det går så fint så.

Det er som det ble sagt snakk om prioritering, finne ut hva som er viktig for dere. Jeg vet at jeg vil heller være hjemme med barna og ha det trangere økonomisk, enn å jobbe meg ihjel og mangle overskudd - og ikke minst gå glipp av verdifull tid. Men kanskje det går an å finne en fin mellomting?

[Gjest Eurodice]

Jeg må si jeg blir både forundret og oppgitt over den vedtatte sannheten om at man må ha to inntekter for å klare seg når man får/har barn. Det kan skje ting i livet som gjør at man blir alene med barn. Hva da? Da bortfaller en inntekt. Nå skal ikke jeg terpe på mitt liv, bare nevne at jeg ble alene med fem barn i alderen 7 - 15 år. Det har vært trangt mange ganger, men vi er i live alle sammen i dag. Det er et ordtak som sier at det man ikke kan få, nytter det ikke å tenke på. Man må innrette seg som best man kan etter omstendighetene og være kreativ.

[Gjest Gjest]

Vi har det ikke slik ts beskriver. Vel det kunne lett bli slik, men vi har valgt å prioritere annerledes. Vi jobber begge to 100 prosent, men vi bruker ikke tid på husarbeid ol. Vi har aupair nettopp av den grunn at vi vil være sammen med barna våre den tiden vi ikke er på jobb. Vi vbil ikke bruke 4 timer en løsdag på¨å gjøre husarbeid. Vi kan gå fra middags bordet og gå rett til å leke med barna til de skal legge seg. Dette er en ordning som vi trives godt med og som jeg ikke skjønner at flere ikke velger hvis man har mulighet til det.

Jeg mener, og vil alltid mene, at hvis man har så mye å gjøre at man ikke har tid til å vedlikeholde sitt eget hjem, da har man for mye å gjøre! Å ha au pair som byttes ut hver eller annet hvert år tror jeg IKKE er bra for barna. Da synes jeg man fremdeles "ofrer" barna på karrierens alter.

[Gjest Eurodice]

Vi har det ikke slik ts beskriver. Vel det kunne lett bli slik, men vi har valgt å prioritere annerledes. Vi jobber begge to 100 prosent, men vi bruker ikke tid på husarbeid ol. Vi har aupair nettopp av den grunn at vi vil være sammen med barna våre den tiden vi ikke er på jobb. Vi vbil ikke bruke 4 timer en løsdag på¨å gjøre husarbeid. Vi kan gå fra middags bordet og gå rett til å leke med barna til de skal legge seg. Dette er en ordning som vi trives godt med og som jeg ikke skjønner at flere ikke velger hvis man har mulighet til det.

Korriger meg hvis jeg tar feil. Jeg trodde oppgavene til en aupair var å være til stede for barna og ta seg av dem og utføre relevant arbeid. Sånn som du beskriver det, vil jeg heller kalle vedkommende hushjelp. Helt greit det, men oppgavene er forskjellige.

[Gjest Kinna]

Vi har det ikke slik ts beskriver. Vel det kunne lett bli slik, men vi har valgt å prioritere annerledes. Vi jobber begge to 100 prosent, men vi bruker ikke tid på husarbeid ol. Vi har aupair nettopp av den grunn at vi vil være sammen med barna våre den tiden vi ikke er på jobb. Vi vbil ikke bruke 4 timer en løsdag på¨å gjøre husarbeid. Vi kan gå fra middags bordet og gå rett til å leke med barna til de skal legge seg. Dette er en ordning som vi trives godt med og som jeg ikke skjønner at flere ikke velger hvis man har mulighet til det.

Jeg må også si at jeg stusser litt på dette. En au-pair er ansatt i hovedsak for å passe unger og ikke vaske huset - eller tar jeg feil? Au-pairer skal kun utføre lettere husarbeid og ikke hovedrengjøringen.

Sånn du beskriver det så høres det mer ut som om dere har hushjelp.

[Gjest Kinna]

Etter jeg så Oprah idag, og etter en slitsom dag på jobb slo det meg...

Skal det virkelig være sånn?

Må begge foreldrene virkelig jobbe mens andre oppdrar barna deres??

Må det være sånn at man kommer sliten hjem og skal prøve å ha kviltetstid sammen med barna, men har såmye å tenke på; og må skifte bleie & være perfekt at man ikke får nyte tiden sammen med dem, fordi man er alltid ganske så...utslitt...

Det er så trist..

Jeg så for meg et perfekt liv..når jeg fikk jenta mi.

Men jeg får ikke såmye utav tiden med henne, for alt er bare jobb og stress.

Bare meg som føler det sånn..??

Jeg føler meg helt ubrukelig som mor.. Er så lei meg.

Jeg føler ikke jeg har vært der som jeg vil for datteren min idag..

Hun fortjener bedre..

Hvis det er noen trøst så har de fleste det slik som du sier. Ingen kan kalle tiden fra 17-19 for kvalitetstid når de skal lages middag, ryddes, bades og legges.

[Gjest ikke innlogget fruenge]

ja ja, kall det hva du vil. Vihar hvertfall en super jente fra Filippinenen som vasker hos oss og passer litt barn.

Har du hølrt sånn tull, fordi jeg ikke vasker huset mitt selv så har jeg for dårlig tid og for mye å gjøre. Ja kanskje det, for mye tid slik at jeg kan leke med barna mine og være tilstede for de når de er våkne. Du står å vasker opp etter middag, men jeg er på gulvet å leker med de. Hva er best?

[Gjest Kinna]

ja ja, kall det hva du vil. Vihar hvertfall en super jente fra Filippinenen som vasker hos oss og passer litt barn.

Har du hølrt sånn tull, fordi jeg ikke vasker huset mitt selv så har jeg for dårlig tid og for mye å gjøre. Ja kanskje det, for mye tid slik at jeg kan leke med barna mine og være tilstede for de når de er våkne. Du står å vasker opp etter middag, men jeg er på gulvet å leker med de. Hva er best?

Du må jo vite om du har en au-pair? Dere må fylle ut spesielle skjemaer for den typen arbeid, og det stilles store krav til deg som arbeidsgiver, bla. at vedkommende kun skal delta i lettere husarbeid, i hovedsak ha ansvaret for barna, dere skal påkoste norskopplæring, osv ..

[Gjest *Mim*]

Hvis det er noen trøst så har de fleste det slik som du sier. Ingen kan kalle tiden fra 17-19 for kvalitetstid når de skal lages middag, ryddes, bades og legges.

Hvorfor ikke? Er ikke det kvalitetstid - å gjøre ting sammen i hverdagen?

Jeg leker svært sjelden med ungene mine. Jeg liker å spille spill, men rolleleker gjør de stort sett sammen med hverandre eller jevnaldrende.

Vi har prioritert at pappa er hjemme. Vi reiser ikke til syden, pusser sjelden opp, kjøper ikke dyre merkeklær. Jeg trives godt med det, og har inntrykk av at ungene mine gjør det også.

Apropos å være en perfekt mor: det vil jeg absolutt ikke være! Jeg vil være et menneske med feil, mangler og gode sider. Det må være en forbannelse å bo sammen med perfekte mennesker.

Endret 31. januar 2009 av *Mim*

[Gjest Kinna]

Hvorfor ikke? Er ikke det kvalitetstid - å gjøre ting sammen i hverdagen?

Jeg leker svært sjelden med ungene mine. Jeg liker å spille spill, men rolleleker gjør de stort sett sammen med hverandre eller jevnaldrende.

Vi har prioritert at pappa er hjemme. Vi reiser ikke til syden, pusser sjelden opp, kjøper ikke dyre merkeklær. Jeg trives godt med det, og har inntrykk av at ungene mine gjør det også.

Apropos å være en perfekt mor: det vil jeg absolutt ikke være! Jeg vil være et menneske med feil, mangler og gode sider. Det må være en forbannelse å bo sammen med perfekte mennesker.

Ja, jeg mener det er latterlig å kalle tiden mellom 17 og 19 for kvalitetstid når man går i full jobb og stresser inn dørene - ofte tidligst kl. 17 - mange er ikke hjemme før 17:30.

Så da kommer man inn dørene og skal igang med middagslaging - hvordan i all verden kan man kalle det kvalitetstid? Foreldrene er trøtte, ungene er trøtte, huset er ofte rotete, alle er sultne, middag skal lages .. hvor er kosen? Har aldri hørt om foreldre som er opplagte til å ha ungene med på middagslaging etter en travel jobbdag.

Men de som klarer det - fint for dem .. Min erfaring er at den tiden er et mareritt, og fikk meg til å ende opp med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å være den blide moren som lot ungene få kutte opp grønnsakene mens jeg stekte kjøttet alt i fred og harmoni selvsagt ..

Ungene mine har ikke tatt synlig skade av barndommen - men jeg for min del synes deres barndom var tragisk i forhold til min egen barndom hvor mor var hjemme, hadde god tid til oss og aldri var utslitt på ettermiddagen.

[Gjest Ambra]

Jeg tror det er viktig å huske på at livet leves hele tiden. Det er hverdagene som er livet, og livet er faktisk ikke kos og idyll hele tiden. Det tror jeg ungene har godt av å oppleve også. Selv tiden mellom 17 og 19 har sine gode sider. Og hvis man ikke er fornøyd med den måten man lever livet sitt på, så bør man gjøre noe med det. For det er faktisk mulig å endre situasjonen.

[Gjest ikke innlogget fruenge]

Kinna, er du bare etter å provosere eller? Klart jeg vet hvordan ting fungere har hatt au pair i mange år. De fleste vi har hatt er fattige jenter fra Filippinen som vi hjelper slik at de skal skaffe seg en bedre fremtid. De vasker nok mer enn hva jeg gjorde som au pair i USA, men de får absolutt kompensjon for det. Vi jobber for å skaffe de stødige fremtidige jobber og således er vi med på å brøfø en fam på 10 i hjemlandet. Og jeg får kvalitetstid samme med barna mine i tiden 1700-1900 fordi jeg ikke trenger å bruke tiden til andre ting. Så vi er alle fornøyde.