Venninne ødela sjalet mitt,

[Gjest Gjest]

Det store spørsmålet er: hvem kjøper et sjal til 2500 kroner!

[Gjest Gjest]

Jeg synes helt ærlig at hun bør erstatte det.

Hadde nok kommet fotvilet og fortalt at hun har sølt på det og spurt hva hun skulle gjøre så hadde det hele gjerne løst seg med at hun dekket rensen.

En viss risiko for slitasje og småflekker må en regne med når en låner bort noe, men her er det jo i hovedsak idioti som gjør at sjalet er ødelagt.

Men, kombinasjonen av søling, ikke gidde å lese vaskelappen og så ikke gi beskjed er kjempedrøy. At hun har kastet beviset er også en avgjørelse som ikke var opp til henne å ta. Dritakjerring rett og slett. Krev penger og avslutt vennskapet tenker jeg. Hun kan umulig ta tenkt særlig på dine følelser, og sånne venner trenger man ikke. Man vet hvertfall at man ikke kan stole på dem.

[Antoinette]

Det store spørsmålet er: hvem kjøper et sjal til 2500 kroner!

Det er vel ikke noen årgerpris for et stort ullsjal og hvertfall ikke hvis dette er snakk om ekte LV. Et vanlig pashmina koster fort ett par tusenlapper.

[Gjest Gjest]

Det store spørsmålet er: hvem kjøper et sjal til 2500 kroner!

Det er jo ikke akkurat det store spørsmålet i denne saken da, selv om du kanskje ikke skjønner at noen vil betale den prisen for et sjal.

[Daria]

En oppriktig og umiddelbar unskyldning hadde hvertfall vært på sin plass. Og vel også et tilbud om å erstatte det.

Men samtidig -dette er sånt som kan skje når ting er i bruk. Ting man er så redd for, får man heller la være å låne bort.

Jeg ville uansett ikke ofret et vennskap for et sjal.

[Kamikatze]

[...] Jeg ville uansett ikke ofret et vennskap for et sjal.

Ville heller ikke satt et godt vennskap på spill for et plagg. Men, måten jeg behandles av en "venn" avgjør om vennskapet har noe for seg.

Da kaller jeg heller ikke folk som slenger innom for å prate skit over et kaffekrus for venner. De er bekjente, noen hyggeligere enn andre. Det er dem jeg vet at jeg kan stole på, hvis livet butter imot, som tildeles tittelen venn. Lista ligger litt høyere enn at vedkommende er trivelig og underholdende å være i lag med.

Men innskyter at det selvsagt finns mange grader fra "venninne" og ned til erkefiende. Bevares, folk som er underholdende å være i samme rom med, slutter sjelden med det over natta. Men det kan være greit å ha i bakhodet at den dagen man virkelig behøver ei venninne, så kan man ikke ta for gitt at slike mennesker er der for en.

Endret 26. januar 2009 av Kamikatze

[Rosenrød]

Hun bør definitivt erstatte det.

[Gjest Marillia]

Jeg synes helt klart hun bør erstatte sjalet. Jeg regner med venninnen din var klar over at dette var et dyrt sjal, og måten hun har håndtert saken på er lite fin.

[Kyllingwok]

TS her!

Jeg ble bare så satt ut av hvor "nonchalant" hun var da hun sa det var ødelagt - jeg gjorde det tross alt ganske klart at hun måtte være forsiktig med det og hun sa at det skulle hun være.

Nettop derfor burde du be om erstatning, så hun lærer. Det er i mine øyne ganske frekt å ikke bry seg om at man har ødelagt noe som tilhører noen andre. Lykke til

[Gjest venn]

Jeg hadde kjøpt et nytt tilsvarende sjal til samme pris og sagt fra med det samme... men det er meg. Eller, jeg hadde ikke fått meg til å låne et sjal med så mye verdi i (ettersom du fikk det av din bestemor) ikke ren pengeverdi bare.

Visste hun om at sjalet var så dyrt?

Uansett må du snakke med henne om det.

[Gjest Reka]

Hun pådro seg ansvaret da hun valgte å låne et så dyrt sjal av deg, da er hun pliktig (slik jeg ser det) til å ta seg råd til å erstatte det!

[Gjest Gjest_evy_*]

Synes måten hun behandler tingene dine vitner om litt for liten respekt for deg og dine eiendeler til at hun kan kalles en venninne. "God bekjent som er festlig å være med", er kanskje en bedre betegnelse?

Som jeg skulle sagt det selv. Har også vært ute for lignende episoder med ei venninne som alltid skulle låne klær av meg. Saken var at dama var ganske mange kilo mer enn meg, og klærne kom tilbake i særdeles utpresset tilstand, altså ødelagt i mine øyne. Noen også med flekker og hull på. Og aldri et ord om å erstatte dem. Jeg var altfor grei, og sa ikke noe- og det angrer jeg på.

Siden dette begynte å bli en vane, så følte jeg meg lite respektert. Vennskapet opphørte og jeg var/er ikke lei meg for det.

Kanskje på tide å revurdere vennskapet med denne venninnen din?

[Frysepulver]

Ja... du tok risikoen med å låne det bort. Men hun tok også risikoen med å låne det.

Om man har lånt et såpass dyrt plagg, og det er ødelagt, så forteller man det da. Og man tilbyr seg å erstatte det!!

Synes det er veldig frekt å si at hun ikke trodde det var en big deal, om hun visste hvor dyrt det var og at det var dyrebart for deg.

Enig her

[Shaz]

En god regel er å ikke låne bort noe man ikke har råd til å miste...

Et såpass dyrt sjal som du er så redd for burde du holde kontroll på selv, når du låner bort ting med verdi litt over snittet så er det en risiko å ta dessverre.

Ting er såre vel så lenge ting ikke blir ødelagt, også blir det fort slik som du nettopp erfarte når det ikke går fullt så glatt som tenkt.

Selvfølgelig burde hun sagt det, selvfølgelig burde hun erstatte det.

[Gjest lit]

Som jeg skulle sagt det selv. Har også vært ute for lignende episoder med ei venninne som alltid skulle låne klær av meg. Saken var at dama var ganske mange kilo mer enn meg, og klærne kom tilbake i særdeles utpresset tilstand, altså ødelagt i mine øyne. Noen også med flekker og hull på. Og aldri et ord om å erstatte dem. Jeg var altfor grei, og sa ikke noe- og det angrer jeg på.

Siden dette begynte å bli en vane, så følte jeg meg lite respektert. Vennskapet opphørte og jeg var/er ikke lei meg for det.

Kanskje på tide å revurdere vennskapet med denne venninnen din?

Dette kunne/burde du jo forutsett og gitt en eller annen dum unnskyldning for at hun ikke fikk låne klærne dine. Begges feil.

[Gjest ts]

TS her!

For det første: Det er faktisk ikke snakk om en "bekjent", men en venninne jeg har hatt fra og til siden barneskolen. Vi har vokst opp i samme nabolag, og som barn var vi bestevenner. Forholdet har nok vært litt fjernere i noen år, siden vi har bodd på hver vår kant av landet pga utdanning og jobb, men nå har vi bodd i sammme by i et par år, og vi er mye sammen. Jeg hadde ikke lånt bort en så dyr ting til hvem som helst.

Det store spørsmålet er: hvem kjøper et sjal til 2500 kroner!

Hva har det med saken å gjøre???

En oppriktig og umiddelbar unskyldning hadde hvertfall vært på sin plass. Og vel også et tilbud om å erstatte det.

Men samtidig -dette er sånt som kan skje når ting er i bruk. Ting man er så redd for, får man heller la være å låne bort.

Jeg ville uansett ikke ofret et vennskap for et sjal.

Jeg mener også at hun burde gitt beskjed med en gang, og hadde hun da vært oppriktig lei seg og tilbudt å erstatte det hadde jeg sannsynligvis sagt nei takk. Når hun "skjuler" det over tid og går rundt og håper at jeg skal glemme hele greia blir jeg derimot forbanna, i mine øyne er det både frekt og respektløst.

Jeg har heller aldri sagt at jeg er "så redd" for sjalet. Hun fikk beskjed om at det var dyrt og betydde noe for meg, og hun lovet å passe godt på det.

Dette kunne/burde du jo forutsett og gitt en eller annen dum unnskyldning for at hun ikke fikk låne klærne dine. Begges feil.

Eeeh...javel? Hvordan skal jeg kunne forutse at hun skulle søle saus på sjalet og hive det i vaskemaskinen, for så å forsøke å skjule det over tid?? At en venninne som skal i selskap får låne et plagg av meg ser jeg ingen problemer med, så lenge de behandler det pent og med respekt

[Gjest lit]

Eeeh...javel? Hvordan skal jeg kunne forutse at hun skulle søle saus på sjalet og hive det i vaskemaskinen, for så å forsøke å skjule det over tid?? At en venninne som skal i selskap får låne et plagg av meg ser jeg ingen problemer med, så lenge de behandler det pent og med respekt

Det var svar til gjesten jeg siterte, ikke til deg. Du har retten på din side og fortjener en unnskyldning av venninnen din samt ett nytt tilsvarende sjal.

[Gjest Gjest]

For en tid tilbake lånte en god venninne av meg et sort sjal i forbindelse med at hun skulle i selskap. Fordi jeg har hatt en hektisk periode, med både sykdom i familien og mye å gjøre på jobben, hadde det gått litt i glemmeboka. Nå skal i selskap til helgen og jeg begynnte å lete etter sjalet, og kom på at XX har lånt det. Jeg ringte henne og spurte om det passet at jeg kom innom og hentet det i dag, og da kom det for en dag at sjalet var blitt ødelagt i vask, hun hadde sølt på det, og hun hadde bare "glemt" å si fra til meg, men hun regnet ikke med at det var en "stor greie".

Jeg er så irritert! Det var et dyrt sjal fra Louis Vuitton (som koster nesten 2500 kr, jeg fikk det i 30-års gave av bestemor og har ikke akkurat råd til sånne ting selv, noe venninnen min var klar over da hun lånte det og hun lovet å være forsiktig).

Det var i ull og silke, og i følge vaskeinstruksjonene skulle det kun renses, ikke vaskes. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg mener vel at venninnen min bør erstatte sjalet, men jeg vet at hun ikke har bedre råd en meg, så det vil velte økonomien hennes denne måneden. Samtidig er det jo ikke min feil at hun sølte på det og puttet det i vaskemaskinen, men jeg tok jo risikoen og lånte det bort...

Hva ville dere gjort?

Om jeg låner vekk noe dyrt, så gir jeg beskjed. Om noen spør om å få låne bilen, så spør jeg om de har råd til å betale om det skjer noe....Egenandel er på 6000 kr, så har du råd til det? dessiten, så blir det ikke aktuelt å ta på forsikringen noe under 20.000, så det må du betale HVIS det skjer noe. Har hendt folk har trekt seg.

Lånte vekk en dress. Ei som skulle i bryllup. Hun lovte å vaske den etter bruk .nei den krever rensing, fikk hun beskjedom. Hun sendte den på renseri,men sa etterpå: hadde jeg vist det var så dyrt, skulle jeg ike lånt den. Nei, du kunne jo kjøpt deg klær til helgen selv.

[Gjest lit]

Har du fått sett sjalet forresten? Tror jeg hadde bedt om å få det tilbake og fått sett hvor ødelagt det er...