Venninne ødela sjalet mitt,

[Gjest Gjest]

For en tid tilbake lånte en god venninne av meg et sort sjal i forbindelse med at hun skulle i selskap. Fordi jeg har hatt en hektisk periode, med både sykdom i familien og mye å gjøre på jobben, hadde det gått litt i glemmeboka. Nå skal i selskap til helgen og jeg begynnte å lete etter sjalet, og kom på at XX har lånt det. Jeg ringte henne og spurte om det passet at jeg kom innom og hentet det i dag, og da kom det for en dag at sjalet var blitt ødelagt i vask, hun hadde sølt på det, og hun hadde bare "glemt" å si fra til meg, men hun regnet ikke med at det var en "stor greie".

Jeg er så irritert! Det var et dyrt sjal fra Louis Vuitton (som koster nesten 2500 kr, jeg fikk det i 30-års gave av bestemor og har ikke akkurat råd til sånne ting selv, noe venninnen min var klar over da hun lånte det og hun lovet å være forsiktig).

Det var i ull og silke, og i følge vaskeinstruksjonene skulle det kun renses, ikke vaskes. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg mener vel at venninnen min bør erstatte sjalet, men jeg vet at hun ikke har bedre råd en meg, så det vil velte økonomien hennes denne måneden. Samtidig er det jo ikke min feil at hun sølte på det og puttet det i vaskemaskinen, men jeg tok jo risikoen og lånte det bort...

Hva ville dere gjort?

[Gjest Gjest]

krevd penger.

[:-) anna]

Ja... du tok risikoen med å låne det bort. Men hun tok også risikoen med å låne det.

Om man har lånt et såpass dyrt plagg, og det er ødelagt, så forteller man det da. Og man tilbyr seg å erstatte det!!

Synes det er veldig frekt å si at hun ikke trodde det var en big deal, om hun visste hvor dyrt det var og at det var dyrebart for deg.

[snuppsa]

Hun visste hvilken risk hun tok da hun lånte det, og når hun i tillegg ikke har fulgt vaskeinstruksjonene, burde hun kommet med penger til deg av seg selv. Skammelig! Stå på ditt, og krev pengene tilbake!

[cypress]

Tilbød hun seg ikke å erstatte det?? Det syns jeg er ganske frekt... Om 2500 kr på en gang blir litt mye, syns jeg hun i det minste burde tilby seg å ta det litt over tid!

Men det er ikke så lett å ta opp sånt. Noen venner som var på besøk her en gang rev ned et stort fint fat jeg hadde stående til pynt (uhell selvfølgelig). Jeg var ganske glad i fatet, og ble litt lei meg. De tilbød seg å erstatte det, men nå er det gått over et år, de har vært her flere ganger etterpå, og ikke noe nytt fat er kommet... Og jeg tør ikke si noe om det heller, så man kan jo si det litt er min feil. Men jeg syns det er litt ubehagelig å "mase" om sånt..

[Muffinsdilla]

Jeg hadde bedt om at hun hjalp til å betale for ett nytt. Ikke nødvendigvis hele summen, men mye av det, siden hun vasket det i stykker. Hun ikke si noe på at det er dyrebart for deg. Du regnet vel ikke med at hun skulle vaske det!

[kissi]

Det er en vanskelig situasjon det der...er ikke gøy å kreve inn noe sånt fra venninner. Men likevel, det var dårlig gjort av henne å ikke si fra, og hun burde selv tilby seg å erstatte det. Når det var noe så kostbart bør du ikke la det gå, da bør du kreve erstatning, selv om det virkelig ikke er en god situasjon.

Jeg har selv vært borti noe av det samme, men hos meg dreide det seg om småpenger, så det ble aldri gjort noe med. Nå tenker jeg at jeg likevel burde krevd erstatning, blir jo en prinsippsak også, hverfall for min del.

[Pialill]

Ja... du tok risikoen med å låne det bort. Men hun tok også risikoen med å låne det.

Om man har lånt et såpass dyrt plagg, og det er ødelagt, så forteller man det da. Og man tilbyr seg å erstatte det!!

Synes det er veldig frekt å si at hun ikke trodde det var en big deal, om hun visste hvor dyrt det var og at det var dyrebart for deg.

signerer denne!

[Gjest Gjest_Marianne_*]

For meg er ikke dette en diskusjon engang. Selvfølgelig skal hun erstatte sjalet. Hvis hun ikke har råt til å kjøpe et nytt skulle hun heller ikke ha lånt det. Totalt uakseptabel oppførsel å ikke si ifra at det er ødelagt med en gang det skjedde. Og tro meg, hvis du ikke tar det opp og ber henne skaffe deg et tilsvarende nytt sjal eller gi deg penger for det hun har ødelagt, kommer det til å tære på vennskapet deres og alltid ligge der i bakhodet ditt og gnage. Så det er ikke noen vits i å gå på tå rundt denne saken. Vær ærlig og åpen med henne, si at du mener hun må erstatte det. Nekter hun er hun en dårlig venn. Er hun en god venn med dårlig råd går hun med på en ordning der hun betaler deg ned en visst beløp en gang i måneden til alt er nedbetalt.

[Gjest ts]

TS her!

Takk for raske tilbakemeldinger! Jeg får vel ta mot til meg og kreve erstatning, selv om det ikke er noe jeg ser frem til... Jeg ble bare så satt ut av hvor "nonchalant" hun var da hun sa det var ødelagt - jeg gjorde det tross alt ganske klart at hun måtte være forsiktig med det og hun sa at det skulle hun være.

[Kamikatze]

Be om å få det tilbake, selv om det er ødelagt. Du fikk det tross alt av din bestemor. Hør med "venninnen" om hvordan hun synes dere bør løse dette. Det bllir jo uansett ikke det samme om hun kommer med penger til et nytt sjal. Det blir et annet enn bestemorsjalet ditt. Men det har jo fått forintet bruksverdi.

Synes måten hun behandler tingene dine vitner om litt for liten respekt for deg og dine eiendeler til at hun kan kalles en venninne. "God bekjent som er festlig å være med", er kanskje en bedre betegnelse?

Ikke la deg gremmes for mye hvis du ikke får noen erstatning. Se på det hele som en dyrkjøpt erfaring. Men avtal uansett at hun betaler tilbake, så slipper du å høre noe mer fra henne...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er STOR forskjell på om noen låner noe, ødelegger det av vanvare og så kommer og sier fra, og når noen trekker på skuldrene og later som om det ikke er en big deal. Dersom noen sier fra gir man i det minste eieren mulighet til å se stort på det eller at man kan komme til en minnelig ordning.

Jeg har selv lånt vekk bunaden min og vi ble enig om hva som skulle skje i forhold til vask og rens og slikt. Bunaden kom hel tilbake.

Hadde jeg lånt et så dyrt sjal som jeg hadde sølt på hadde jeg kommet slukøret til eieren og spurt hvordan jeg skulle få vekk flekken. Jeg hadde ALDRI puttet et så dyrt plagg i vaskemaskinen uten at eieren var enig.

Så konklusjonen her trådstarter er at venninnen din må erstatte sjalet. Hvis hun ikke har råd til det ja så burde hun ikke låne det heller.

[Drua]

Jeg synes virkelig det er dårlig gjort at hun ikke sa noe engang... og at hun ikke tilbød seg å erstatte det når hun først "kom på det" igjen. Egentlig ganske respektløst...

[Gjest ts]

Be om å få det tilbake, selv om det er ødelagt. Du fikk det tross alt av din bestemor. Hør med "venninnen" om hvordan hun synes dere bør løse dette. Det bllir jo uansett ikke det samme om hun kommer med penger til et nytt sjal. Det blir et annet enn bestemorsjalet ditt. Men det har jo fått forintet bruksverdi.

Synes måten hun behandler tingene dine vitner om litt for liten respekt for deg og dine eiendeler til at hun kan kalles en venninne. "God bekjent som er festlig å være med", er kanskje en bedre betegnelse?

Ikke la deg gremmes for mye hvis du ikke får noen erstatning. Se på det hele som en dyrkjøpt erfaring. Men avtal uansett at hun betaler tilbake, så slipper du å høre noe mer fra henne...

Jeg har allerede bedt om det, hun er usikker på om hun har tatt vare på det. Sjalet krympet visst og ble forvandlet til en tovet "krøll" i vaskemaskine og da hun glattet det ut var det ca halvparten av den opprinnelige størrelsen. Men du har rett...det har en viss affeksjonsverdi siden jeg fikk det av bestemor. Får snakke med henne igjen i morgen.

[Jerle]

Selvfølgelig skal hun erstatt det! Men jeg hadde nok hatt problemer med å fortelle det til henne..

[Gjest Gjest]

For en tid tilbake lånte en god venninne av meg et sort sjal i forbindelse med at hun skulle i selskap. Fordi jeg har hatt en hektisk periode, med både sykdom i familien og mye å gjøre på jobben, hadde det gått litt i glemmeboka. Nå skal i selskap til helgen og jeg begynnte å lete etter sjalet, og kom på at XX har lånt det. Jeg ringte henne og spurte om det passet at jeg kom innom og hentet det i dag, og da kom det for en dag at sjalet var blitt ødelagt i vask, hun hadde sølt på det, og hun hadde bare "glemt" å si fra til meg, men hun regnet ikke med at det var en "stor greie".

Jeg er så irritert! Det var et dyrt sjal fra Louis Vuitton (som koster nesten 2500 kr, jeg fikk det i 30-års gave av bestemor og har ikke akkurat råd til sånne ting selv, noe venninnen min var klar over da hun lånte det og hun lovet å være forsiktig).

Det var i ull og silke, og i følge vaskeinstruksjonene skulle det kun renses, ikke vaskes. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg mener vel at venninnen min bør erstatte sjalet, men jeg vet at hun ikke har bedre råd en meg, så det vil velte økonomien hennes denne måneden. Samtidig er det jo ikke min feil at hun sølte på det og puttet det i vaskemaskinen, men jeg tok jo risikoen og lånte det bort...

Hva ville dere gjort?

Du vet hun ikke har råd til å erstatte dette, så du må anse skjalet og pengene som tapt

Skjønner ike hvorfor du låner bort en så dyr gave

litt av en venn du har.....glemt å si fra...uff..uff

[Gjest Charming]

For det første, litt av en venn ja - som ikke sier i fra. For det andre burde hun tilbudt seg å erstatte det. MEN - du visste det var en risiko å låne det bort. Og hun gjorde det nok ikke med vilje. Så jeg ville ikke krevet penger, selv om jeg hadde vært FRYKTELIG bitter!

[Drua]

Det måtte ihvertfall ha vanket en skikkelig, oppriktig unnskyldning for at jeg skulle tilgitt dette uten å få noen annen erstatning, jeg hadde vært ordentlig sur. Jeg skjønner ikke helt hva det er med noen folk jeg altså. Først låne noe verdifullt, så ødelegge det, så mislykkes totalt med å prøve å fikse opp idet, så kaste eller rote det bort, alt uten å si et ord til den man har lånt det av?! Man glemmer vel ikke at man har driti seg skikkelig ut, selv om det ikke var vondt ment på noen måte, man står for det dumme/uheldige man har gjort, og gjør så godt man kan for å gjøre det godt igjen. Makan.

[Kamikatze]

Jeg har uansett stor klippefast tro på at hvordan en "venn" behandler deg i en sak, er hvordan du kan regne med å bli behandlet neste gang også.

Er hvordan folk har oppført seg, som forteller hvordan de er. Ikke deres sukrede ord om hvordan de vil oppføre seg.

[epsilon]

Hm.. hvis dere er gode veninner er det kanskje logisk å tro at dere mener det samme om denne situasjonen? Altså:

- Enten tilbyr hun seg å erstatte, og du takker ja

- Eller hun tilbyr seg ikke å erstatte, og du syns det er ok. Det er jo altså fortsatt et SJAL og IKKE 2500 kr!!!

Siste alternativ er at dere ikke blir enige, og da er dere jo prinsipielt forskjellige, noe som antyder at det kanskje ikke er allverdens grobunn for et vennskap?

Det er herlig å se verden i svart/hvitt-briller!