Drømmen som forsvant

[Kara W]

Jeg har "alltid" hatt en drøm om et spesifikt yrke. Jeg har drevet med det yrket på fritiden, og for tre år siden ble jeg ferdig utdannet. Det er et yrke hvor det er utrolig vanskelig å komme seg inn. Jeg har startet et eget firma, hvor jeg kan jobbe selvstendig.

Men penger til mat og bolig må man ha, så jeg skaffet meg en annen jobb i et helt annet yrke. Nå er jeg helt oppslukt i det yrket og har meldt meg på kurs for å lære mer. Når noen spør hva jeg er, så er det dette yrket jeg svarer, og det er dette yrket jeg jobber for å bli noe i.

Jeg tenker fortsatt ofte på det opprinnelig ykret mitt. Jeg har fortsatt lyst, men har mistet driven, eller noe. Jeg holder ikke lenger på med det på fritiden, selv om jeg ofte går med planer og drømmer om ting jeg har lyst til å gjøre. Det blir liksom aldri tid. Men det hadde blitt tid hvis jeg bare prioriterte annerledes. Det hender jeg tar oppdrag, og jeg synes det er gøy, men jeg gleder meg ikke like mye som jeg gjorde før.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Føler meg forvirret med hva jeg vil med fremtiden. Har invistert tid og penger på det opprinnelige yrket, og har kjelleren full med utstyr. Men er det noen vits i å holde på dette om jeg aldri kommer til å fortsette? Er det noen som har opplevd at slike drømmer har kommet tilbake og gjort noe med dem? Eller skal jeg innse at det var en "ungdomsdrøm" og at jeg nå er voksen og må leve i den "virkelig verden", hvor folk må ha "ordentlige" jobber?

[FruF]

Eg trur eg er i ein liknande prosess der eg kanskje må gi opp, eller i alle fall endra på, ein draum eg har hatt. Ein klok mann eg snakka med i går sa "Livet mitt blei heller ikkje heilt sånn som eg hadde tenkt, men det blei jo bra for det." Det syns eg var fint sagt, og det prøver eg å tenka på når eg kjenner meg trist...

Eg har satsa hardt og lenge på å bli musikar. Men ein kombinasjon av manglande evner og at eg ikkje fekk gode lærarar før for tre år sidan gjer at eg ikkje er god nok til å få ein fast, utøvande jobb. (Om hovudproblemet er mine evner eller mine dårlege lærarar er ein vanskeleg diskusjon. Eg vil på den eine sida ta ansvar for meg sjølv, og ikkje skulda på andre, på den andre sida veit eg at eg er veldig musikalsk. Dete må eg vel tenka på ei stund, håper eg kjem fram til ein forståing av dette som ikkje gjer meg bitter, men samtidig utan at eg mister trua på meg sjølv som eit musikalskt og kreativt menneske.)

Eg kunne fortsatt å prøva og prøva og prøva, og kanskje ein dag hadde eg blitt god nok. Men eg orker ikkje. Eg vil ha eit liv, eg vil ha barn og ein kvardag der eg har tid til familien min, til å trena, lesa bøker og møta venner. Eg vil ha pengar til ei leilegheit det er godt å bu i, og eg vil ha ein kvardag utan så mykje prestasjonspress og utan nederlag på nederlag.

Så eg blir lærar, innafor musikk og kanskje etterkvar andre fag. Det er tungt å gi opp den draumen eg hadde om å bli musikar. Men det er godt å tenka på at eg har valgt eit yrke der eg kan gjera ein god og viktig jobb for mange born. Eg har nok meir talent som pedagog enn utøvar. Den klumpen eg har hatt i magen som har bestått av frykt for å aldri bli god nok, for å aldri lukkast, har (nesten) forsvunne. Eg trur eg blir ein god lærar

Men, eg prøver å tenka at det eg har investert av tid og pengar ikkje har vore bortkasta. Eg har hatt det moro, eg har opplevd flotte ting, og eg har blitt ganske flink, sjølv om eg ikkje er flinkast. Eg veit ikkje om dette er til hjelp for deg, Kara W, men det var fint for meg å skriva ned nokre tankar. Og det var fint å lesa dine, og sjå at det ikkje berre er eg som må endra på planane mine. Korleis er det nye yrket ditt? Gir det deg ein god og meiningsfull kvardag? Då er det kanskje eit godt valg, sjølv om det ikkje var fyrstevalget?

[Gjest Gjest]

Høres ut som en kjent problemstilling... Jeg tror mange av oss kan trives i flere yrker, og at det ikke nødvendigvis er riktigere å forfølge den éne drømmen enn den andre. Du har jo også satset i utgangspunktet ved å ta en utdanning, så sånn i forhold til det å "ta sjansen" for å "realisere seg selv" mener jeg at du allerede har gjort mer enn mange andre som skulle ønske de torte. Men når man først har kommet så langt, vil man jo også ha et nytt utgangspunkt for å vurdere om dette føles rett; nå skal man klare seg økonomisk, trives med arbeidsforholdene osv.

Og man blir eldre, min egen erfaring er at hvilke faktorer som er viktigst for meg har endret seg mange ganger i løpet av livet. En periode kan det være veldig tilfredsstillende å være sin egen sjef, leve av kreativiteten eller andre personlige evner. En annen kan det være viktigere å ha sikker inntekt og kunne legge fra seg jobben når man kommer hjem (f eks når man ikke er singel/uetablert lenger). Jeg tror ikke man alltid trenger å tenke altfor mye over om man egentlig svikter drømmen sin, særlig ikke så lenge du faktisk trives og til og med har mulighet til å utvikle deg og få nye utfordringer i det yrket du er i nå.

[Gjest Gjest]

Alt til sin tid... man forandrer seg hele tiden, og veien blir til mens man går.

[Gjest Gjest]

hva er det yrket du jobber i nå som ikke er "drømmen"?

[fløtepia]

jeg opplever at drømmer ofte forandrer seg.. så dette nye yrket er kanskje din nye drøm? synes du skal leve ut der du trives best jeg og hvis det skulle vise seg til å ikke fungere, så har du i alle fall noe å dette tilbake på!

er det lov å spørre hvilke yrker det er snakk om her?