Den store rettskrivningstråden

[Gjest Eurodice]

Uttaler ikke du selvtillit og tillit forskjellig? I selvtillit legger man trykket slik at det virker riktig med dobbel t. Dette er faktisk et av de få ordene som blir hyppig feilstavet som jeg tilgir vennene mine for å skrive feil.

Her forstår jeg ikke din tankegang. Både selvtillit og tillit uttales med trykk på første stavelse. Hvis man skulle tenke seg at det var dobbel-t i slutten av ordet, ville uttalen bli tillitt , altså trykk på siste stavelse. Du sier vel ikke selvtillit?

[Gjest Alhelí]

Her forstår jeg ikke din tankegang. Både selvtillit og tillit uttales med trykk på første stavelse. Hvis man skulle tenke seg at det var dobbel-t i slutten av ordet, ville uttalen bli tillitt , altså trykk på siste stavelse. Du sier vel ikke selvtillit?

Det eneste jeg kan tenke meg, og som Siri kanskje mener, er at man gjerne uttaler tillit med en lengre i (altså den siste i'en), mens selvtillit kanskje har en kortere i... Tonasjonen på tillit i de to tillit'ene er jo ulik. Både tillit og selvtillit har trykk på første stavelse, men ikke på samme stavelse. Og man sier jo ikke selv tillit.

[Gjest Spinell]

Her må jeg bare bryte inn og informere om at tillitt er en bergart

Tillit betyr jo å stole på noe. "Å ha lit til", eller "å lite på" er jo i bruk i enkelte dialekter. Måten vi uttaler lit på her, gjør det jo helt klart at det ikke skal være dobbelt konsonant på slutten. De som skriver tillitt med to t-er, uten å være mer enn gjennomsnittlig geologiinteressert, har sikkert ikke tenkt på denne sammenhengen.

[Gjest imli]

Irriterer meg ikke særlig over små skrivefeil, men skikkelig elendig gramatikk irriterer meg. Noe av det verste jeg ser, er folk som ikke greier å skille mellom bruken av "hun" og "henne". ("Jeg sa det til hun". "Trodde henne var venninnen min") Lurer på hvordan i all verden det er mulig å ikke klare dette skillet? Blir dette feilbrukt muntlig også? (På min dialekt bruker vi ikke hun/henne, så jeg ser kun ordene skriftlig). Noen som har peiling på hvor denne feilen kan komme fra?

[Gjest Gjest]

Noe av det verste jeg ser, er folk som ikke greier å skille mellom bruken av "hun" og "henne". ("Jeg sa det til hun". "Trodde henne var venninnen min") Lurer på hvordan i all verden det er mulig å ikke klare dette skillet? Blir dette feilbrukt muntlig også? (På min dialekt bruker vi ikke hun/henne, så jeg ser kun ordene skriftlig). Noen som har peiling på hvor denne feilen kan komme fra?

Å bruke henne i stedet for hun, gjør man i noen dialekter, f.eks. i Østfold. "Henne® sa at..." Dette er jo ikke feil i den forstand, det er jo en dialektisk variant, men noen greier ikke å skille mellom tale og skrift.

Men jeg lurer på en ting. Nå er det jo lov til å bruke subjektsform som objektsform, f.eks.: "Jeg ga han en kilevink." "Jeg sa til han at han måtte slå på tråden".

Men hva med hunkjønsformen? Her er det vel ikke lov til å gjøre tilsvarende operasjon? "Jeg ga hun en kilevink" og "Jeg sa til hun at hun måtte slå på tråden"? Er det fordi han/ham er fonetisk likt, mens hun/henne ikke er det, at denne regelen ikke er konsekvent?

[Gjest imli]

Å bruke henne i stedet for hun, gjør man i noen dialekter, f.eks. i Østfold. "Henne® sa at..." Dette er jo ikke feil i den forstand, det er jo en dialektisk variant, men noen greier ikke å skille mellom tale og skrift.

Men jeg lurer på en ting. Nå er det jo lov til å bruke subjektsform som objektsform, f.eks.: "Jeg ga han en kilevink." "Jeg sa til han at han måtte slå på tråden".

Men hva med hunkjønsformen? Her er det vel ikke lov til å gjøre tilsvarende operasjon? "Jeg ga hun en kilevink" og "Jeg sa til hun at hun måtte slå på tråden"? Er det fordi han/ham er fonetisk likt, mens hun/henne ikke er det, at denne regelen ikke er konsekvent?

Joda, muntlig er det jo forsåvidt greit når det er dialekt. Men ikke skriftlig... Jeg sier feks "ho" i både subjekts- og objektsform, men jeg skriver hun/henne. Synes man får holde seg så godt man kan til korrekt bokmål eller nynorsk.

Jeg skriver også han/ham, men sier kun "han". På nynorsk skriver man jo også bare "ham" i begge former.

Jeg er ikke helt sikker på reglene, vet ikke hva som er lov eller ikke. Trodde i grunnen at man måtte skrive han/ham og hun/henne på bokmål. Men er det tillatt å bruke kun "han" på bokmål, vil jeg tro det er fordi han/ham er fonetisk likt? :klø:

[Gjest Spinell]

Nå er det jo lov til å bruke subjektsform som objektsform, f.eks.: "Jeg ga han en kilevink." "Jeg sa til han at han måtte slå på tråden".

Men hva med hunkjønsformen? Her er det vel ikke lov til å gjøre tilsvarende operasjon? "Jeg ga hun en kilevink" og "Jeg sa til hun at hun måtte slå på tråden"? Er det fordi han/ham er fonetisk likt, mens hun/henne ikke er det, at denne regelen ikke er konsekvent?

Det kan virke som enkelte tror at det er lov å bruke subjektsform som objektsform, men dette er ikke riktig.

"Han" er både subjektsform og objektsform. I tillegg er "ham" også objektsform. (Men i mine øyne skjærer det når jeg ser "han" brukt som objekt.)

Slik er det ikke med hun/henne. Hun er subjektform, henne er objektform.

[Gjest Gjest]

Joda, muntlig er det jo forsåvidt greit når det er dialekt. Men ikke skriftlig... Jeg sier feks "ho" i både subjekts- og objektsform, men jeg skriver hun/henne. Synes man får holde seg så godt man kan til korrekt bokmål eller nynorsk.

Jeg skriver også han/ham, men sier kun "han". På nynorsk skriver man jo også bare "ham" i begge former.

Det var ikke meningen å si at det er greit skriftlig. Jeg bare svarte på spørsmålet ditt, du spurte "Noen som har peiling på hvor denne feilen kan komme fra?" Og jeg svarer altså at feilen kommer fra muntlig tale - at man skriver som man snakker.

Men jeg skjønner ikke hva du mener når du sier at "på nynorsk skriver man jo også bare "ham" i begge former"?

Ham slo ham? :klø:

Det kan virke som enkelte tror at det er lov å bruke subjektsform som objektsform, men dette er ikke riktig.

"Han" er både subjektsform og objektsform. I tillegg er "ham" også objektsform. (Men i mine øyne skjærer det når jeg ser "han" brukt som objekt.)

Slik er det ikke med hun/henne. Hun er subjektform, henne er objektform.

Poenget mitt var at han som objektsform først i senere tid er blitt godkjent. Jeg husker ikke når, men det er ikke så veldig mange år siden. Subjektsformen er altså blitt godkjent også som objektsform. Derfor må man jo si at dette er riktig, altså at det er lov å bruke subjektsform som objektsform.

Forøvrig skjærer det i mine øyne, også.

[Gjest Gjest]

Slik er det ikke med hun/henne. Hun er subjektform, henne er objektform.

Nettopp, det var jo akkurat det jeg påpekte og som jeg altså lurer på årsaken til: Hvorfor har vi fått en godkjenning av subjektsformen som objektsform når det gjelder hankjønn, ikke når det gjelder hunkjønn? Jeg regner som sagt med at det fonetiske er årsaken her, at folk i stadig økende grad har begynt å bruke han som objektsform muntlig, og derfor er det nå blitt godkjent. Det samme skjer ikke med hunkjønnsformen fordi det er stort avvik i uttale.

[Gjest misha]

Å forskyne, ja. Den så jeg også her en dag.

Et par jeg har tatt feil på er

• Nemnd (Jeg trodde det het nemd)
  
• Kontingent (trodde det var kontigent, utelot en n)
  

Det heter kontingent ja

http://no.thefreedictionary.com/kontingent

[Gjest Spinell]

På nynorsk skriver man jo også bare "ham" i begge former.

Der har du sikkert trykket feil, Imli?

På nynorsk skriver en "han" i både subjekt- og objektform, og "ham" er ikke et nynorsk pronomen.

Poenget mitt var at han som objektsform først i senere tid er blitt godkjent. Jeg husker ikke når, men det er ikke så veldig mange år siden. Subjektsformen er altså blitt godkjent også som objektsform. Derfor må man jo si at dette er riktig, altså at det er lov å bruke subjektsform som objektsform.

Forøvrig skjærer det i mine øyne, også.

Jeg er ikke helt enig med deg, rett og slett fordi det ikke nødvendigvis er slik at subjektsformen er "blitt til" en objektsform. Ordene er like, men det er like fullt en objektsform som blir brukt. (Mer et definisjonsspørsmål enn en reell uenighet. )

Jeg mener faktisk at bakgrunnen for at "han" er blitt tillatt som objektsform i bokmål er fordi det er slik i nynorsk (se over).

[Gjest Eurodice]

Jeg skriver også han/ham, men sier kun "han". På nynorsk skriver man jo også bare "ham" i begge former.

Jeg er ikke helt sikker på reglene, vet ikke hva som er lov eller ikke. Trodde i grunnen at man måtte skrive han/ham og hun/henne på bokmål. Men er det tillatt å bruke kun "han" på bokmål, vil jeg tro det er fordi han/ham er fonetisk likt? :klø:

Du mener vel "han" både i nominativ og akkusativ?

[Gjest imli]

Det ble en liten skriveleif der ja - mente selvfølgelig "han".

[Mamma1]

Nå leste eg nettopp om ei jente som fikk barn som 17-åring. Hun måtte da slutte på skolen og ta fagene som prevantist..

Jaja, bedre sent enn aldri?

[The Kitten]

Irriterer meg ikke særlig over små skrivefeil, men skikkelig elendig gramatikk irriterer meg. Noe av det verste jeg ser, er folk som ikke greier å skille mellom bruken av "hun" og "henne". ("Jeg sa det til hun". "Trodde henne var venninnen min") Lurer på hvordan i all verden det er mulig å ikke klare dette skillet? Blir dette feilbrukt muntlig også? (På min dialekt bruker vi ikke hun/henne, så jeg ser kun ordene skriftlig). Noen som har peiling på hvor denne feilen kan komme fra?

På min dialekt sier vi "hun" hele tiden. F.eks "jeg har ikke sett hun." Vi bruker også kun "han." "Jeg har ikke sett han."

Jeg er enig i at virker mye mer riktig med "jeg har ikke sett henne" og "jeg har ikke sett ham." Det er de formene jeg bruker selv, både muntlig og skriftlig.

[Gjest imli]

Nå leste eg nettopp om ei jente som fikk barn som 17-åring. Hun måtte da slutte på skolen og ta fagene som prevantist..

Jaja, bedre sent enn aldri?

På min dialekt sier vi "hun" hele tiden. F.eks "jeg har ikke sett hun." Vi bruker også kun "han." "Jeg har ikke sett han."

Jeg er enig i at virker mye mer riktig med "jeg har ikke sett henne" og "jeg har ikke sett ham." Det er de formene jeg bruker selv, både muntlig og skriftlig.

OK, hvor i landet er dette da? Oslo? Jeg har i alle fall hørt noen Oslo-folk snakke slik... Synes det høres skikkelig rart ut med "hun" brukt i begge sammenhenger.

[The Kitten]

OK, hvor i landet er dette da? Oslo? Jeg har i alle fall hørt noen Oslo-folk snakke slik... Synes det høres skikkelig rart ut med "hun" brukt i begge sammenhenger.

Jeg er fra Bergen.

[Gjest imli]

Jeg er fra Bergen.

Aha

[Gjest Gjest]

OK, hvor i landet er dette da? Oslo? Jeg har i alle fall hørt noen Oslo-folk snakke slik... Synes det høres skikkelig rart ut med "hun" brukt i begge sammenhenger.

I Bergen blir "hun" uttalt "hon", som ikke er så forskjellig fra "ho", som du selv bruker i begge sammenhenger. Så det er jo ikke noe merkeligere at vi ikke sier "henne" enn at du ikke gjør det.

[Gjest Alhelí]

Jeg leste akkurat

Men jeg misliker ikke litt ..... fordetom.

Fordetom? Hvilket ord er det??

"Men jeg misliker ikke litt ... av den grunn."

"Men jeg misliker uansett ikke litt ...."