Den store rettskrivningstråden

[Knøttet]

Jeg kan ikke si at jeg er 100% stødig på "og"- og "å"-regelen, men det er skremmende mange som konstant skriver "å" når det skulle vært "og" og omvendt ...

[hjertesukka]

Antidepressiva, hvem virker best? (hvilken virker best?)

Når ble tabletter en person?

[vesla86]

Det er vel ingen regler for når du "har lov" å bruke det eller ikke. Det er kun en typografisk forkortelse for "og". Det ligger ikke noe mer i det enn at det ser penere ut. Å bruke & i stedet for "og" i lang, vanlig tekst, ville vært slitsomt å lese, og det er derfor heller ikke vanlig.

Har bare lyst til å skyte inn denne linken angående &-tegnet, som jeg forøvrig syns har et veldig søtt navn som jeg liker å lære bort til andre! Det er vel ikke akkurat noen faste regler for når det kan brukes og ikke, mer normer man gjerne følger.

[hjertesukka]

Ampersand- så artig!

Har også pleid å uttale & som "et", som i Hansen & Sønn, så da har jeg snakket latin uten å vite det.

Kult.

[Gjest Jan Vidar]

Alle vet jo at "ord deling ergøy"! :D

Blir selv irritert over folk som kan å skrive. Særlig de som bytter på "for" og "får".

F.eks: "Jeg for ikke til". "Jeg liker ikke deg, får du er teit".

Når og da er også litt plagsomt å lese, men der er det så rare regler så jeg skjønner at folk sliter. Men, OG og Å, der er det ingen unnskyldning.

Vi har norskundervisning 10 år på grunnskolen, og 2-4 år på videregående. Folk burde kunne skrive normalt.

Jeg sier ikke at jeg er perfekt til å skrive, men jeg mener at jeg selv har minimalt med skrivefeil.

[Gjest Jan Vidar]

Jeg kan ikke si at jeg er 100% stødig på "og"- og "å"-regelen, men det er skremmende mange som konstant skriver "å" når det skulle vært "og" og omvendt ...

Og-og å- reglen er egentlig veldig enkel.

"Jeg har vært ute OG syklet".

"Jeg liker Å sykle".

Når du gjør to ting, da er det OG. Som i "jeg har vært ute og syklet". Jeg var ute, og jeg syklet.

"Jeg liker å sykle". <- Der gjør jeg bare en ting.

Håper det hjalp.

[Gjest Eurodice]

Alle vet jo at "ord deling ergøy"! :D

Blir selv irritert over folk som kan å skrive. Særlig de som bytter på "for" og "får".

F.eks: "Jeg for ikke til". "Jeg liker ikke deg, får du er teit".

Når og da er også litt plagsomt å lese, men der er det så rare regler så jeg skjønner at folk sliter. Men, OG og Å, der er det ingen unnskyldning.

Vi har norskundervisning 10 år på grunnskolen, og 2-4 år på videregående. Folk burde kunne skrive normalt.

Jeg sier ikke at jeg er perfekt til å skrive, men jeg mener at jeg selv har minimalt med skrivefeil.

Du har vel glemt et "ikke" i setning nummer to? *smiler*

[Minttu]

Og-og å- reglen er egentlig veldig enkel.

"Jeg har vært ute OG syklet".

"Jeg liker Å sykle".

Når du gjør to ting, da er det OG. Som i "jeg har vært ute og syklet". Jeg var ute, og jeg syklet.

"Jeg liker å sykle". <- Der gjør jeg bare en ting.

Håper det hjalp.

1. Å er infinitivsmerke og kan bare settes foran et verb i infinitiv.

* Eksempler:

1. Jeg er glad i å hoppe.

2. Hun pleier å danse hver kveld.

2. Og er en konjunksjon. Konjunksjoner er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.

* Eksempler:

1. Arne og Joar løper og danser.

2. Sylvia og Mette sykler og synger.

3. Du og jeg kan finne på mye artig.

3. Vi bruker alltid og ved uttrykk som ble sittende og le.

* Eksempler:

1. Jenta ble sittende og synge.

2. Jeg ble liggende og fryse.

4. Vi bruker alltid å i preposisjonsuttrykk som disse:

Eksempler:

1. Er du ferdig med å tulle?

2. Han gikk for å bade

3. Du er flink til å tegne.

Man lærer slike regler når man er sammen med en som Jan Vidar

[Jådd Ve]

Du har vel glemt et "ikke" i setning nummer to? *smiler*

Ja, det glemte jeg.

Takk! :D

[Zzyzx]

Blir selv irritert over folk som kan å skrive.

Her er det heller ikke nødvendig med infinitivsmerke, siden skrive i denne sammenheng ikke er infinitiv. Det skal rett og slett utelates slik at setningen blir "Blir selv irritert over folk som ikke kan skrive".

Det er for øvrig en av de feilene som irriterer meg.

[Fat Sally Lee]

Her er det heller ikke nødvendig med infinitivsmerke, siden skrive i denne sammenheng ikke er infinitiv. Det skal rett og slett utelates slik at setningen blir "Blir selv irritert over folk som ikke kan skrive".

Det er for øvrig en av de feilene som irriterer meg.

Enig, slik ordlegging kaster et sandkassepreg over teksten. Men jeg synes det er helt greit i uformelle tekster, for eksempel her på kg. Men jeg irriterer meg når mine medstudenter skriver på denne måten når vi samarbeider om akademiske tekster, da er det helt malplassert.

[Gjest Eurodice]

Her er det heller ikke nødvendig med infinitivsmerke, siden skrive i denne sammenheng ikke er infinitiv. Det skal rett og slett utelates slik at setningen blir "Blir selv irritert over folk som ikke kan skrive".

Det er for øvrig en av de feilene som irriterer meg.

Jan Vidar kan sikkert svare for seg selv. Denne måten å uttrykke noe på, "kan å ...", har jeg hørt ganske ofte der jeg bodde før. Det er et underliggende "det" i denne setningen. Altså "Blir selv irritert over folk som ikke kan (det) å skrive". Jeg kan selvfølgelig ikke vite om det er slik J. V. har ment det, men jeg oppfatter det slik.

[Zzyzx]

Det er et poeng, men det er likevel feil siden det er enten ett ord for mye eller ett ord for lite.

[Gjest Wind]

Jan Vidar kan sikkert svare for seg selv. Denne måten å uttrykke noe på, "kan å ...", har jeg hørt ganske ofte der jeg bodde før. Det er et underliggende "det" i denne setningen. Altså "Blir selv irritert over folk som ikke kan (det) å skrive". Jeg kan selvfølgelig ikke vite om det er slik J. V. har ment det, men jeg oppfatter det slik.

Jeg reagerte på den ene setningen din, men jeg er ikke sikker på om det er noen grunn til det. Sannsynligvis er det ikke det, men det skader jo ikke å spørre.

Det jeg reagerte på var: "...har jeg hørt ganske ofte der jeg bodde før". Skal det ikke være "hørte jeg ganske ofte der jeg bodde før", eller har det ikke noe å si? Jeg har ikke hatt grammatikk på ganske mange år, og har aldri vært noe flink til det heller, så jeg må bare spørre.

[Gjest Eurodice]

Jeg reagerte på den ene setningen din, men jeg er ikke sikker på om det er noen grunn til det. Sannsynligvis er det ikke det, men det skader jo ikke å spørre.

Det jeg reagerte på var: "...har jeg hørt ganske ofte der jeg bodde før". Skal det ikke være "hørte jeg ganske ofte der jeg bodde før", eller har det ikke noe å si? Jeg har ikke hatt grammatikk på ganske mange år, og har aldri vært noe flink til det heller, så jeg må bare spørre.

Du har rett der, Wind. Det går litt fort i svingene av og til, selv for meg .

[Gjest strykebrett]

Leste i ett innleg om både "undulatt", "undelatt", og "undelater".

Innlegget handlet om undulater.

[Gjest Teebie]

"Hvor i Tromsø er det fint å plukke shell?"

Regner med det er skjell vedkommende mener, det må være ganske vanskelig å plukke bensinstasjoner...

[Gjest :)]

"Eg var i Sverige i fjord"

VG hadde ein artikkel i forrige veke, der "i fjord" var brukt kor det skulle vore "i fjor".

I samme utgava var "sogar" og "sågar" brukt i ein og samme artikkel. Fins det reglar i mot ukonsekvent bruk av ord?

(Merker eg blir veldig usikker på mitt eige språk av å skrive i denne tråden. )

[Gjest Belladona]

Leste i ett innleg om både "undulatt", "undelatt", og "undelater".

Innlegget handlet om undulater.

*kremt*

Endret 7. juni 2009 av Belladona

[Gjest strykebrett]

*kremt*

Å neeei, jeg som nettopp hadde lært meg den regelen. Unnskyld!!

*skjerpe seg*