Den store rettskrivningstråden

[Gjest Eurodice]

Nå er det noen som vil ta perarcing i navlen. Vedkommende lurer på om man blir hov´ven etterpå.

Et av svarene er at en blir litt håven.

Her har det nok gått over stokk og stein for flere ;-). Det er nok best at de tar kvelden og sier nattá, som jeg leste i et innlegg på "Møteplassen" nettopp.

[Zzyzx]

Jeg så en artig plakat på en Meny-butikk i Oslo. De reklamerte for " Fløte gratinerte poteter". Er det like enkelt å fløte gratinerte poteter som det er å fløte tømmer?

(Ja, jeg liker når ord og/eller setninger plutselig betyr noe helt annet enn forfatteren kanskje mente.)

[Gjest Eurodice]

Jeg så en artig plakat på en Meny-butikk i Oslo. De reklamerte for " Fløte gratinerte poteter". Er det like enkelt å fløte gratinerte poteter som det er å fløte tømmer?

(Ja, jeg liker når ord og/eller setninger plutselig betyr noe helt annet enn forfatteren kanskje mente.)

Visste du at "tunfisk biter i vann" og tilsvarende i olje?

[Gjest Gjest]

Sjokolade biter.

[Zzyzx]

Visste du at "tunfisk biter i vann" og tilsvarende i olje?

Eller at ananas ringer og at det er mye lamme lår i påska.

[Gjest Gjest]

Det er så mange som skriver 17 mai! Leste uheldigvis Trine Grungs blogg for litt siden, og hun er helt konsekvent på det. Sytten mai gir ingen mening i det hele tatt! Det stikker i både øyne og et språkbevisst hjerte.

[Gjest antigartner]

Visste du at "tunfisk biter i vann" og tilsvarende i olje?

Asparges er en av de skumleste, synes jeg. Eldorado asparges topper og biter. Jeg er ikke helt sikker på hva den gjør når den topper noe, men det høres ikke godt ut

[Gjest Eurodice]

Det kan være problematisk å bøye verb riktig. På forumet Samliv og relasjoner har jeg nettopp lest om slåssing/slossing.

Sloss blir brukt i presens av mange. I ett tilfelle var det omvendt feilskriving (sitert etter hukommelsen): Jeg bodde med en mann som jeg slåss med ...

Det heter altså som verbalsubstantiv slåssing. som verb å slåss - sloss - har slåss.

Et annet verb som det syndes mye med, er synes. Det er skrekkelig mange som sier og skriver "jeg syntes det er ..."

Det bøyes å synes, evt. syns - syntes - har syntes.

Et verb til som mange har problemer med, er finnes. Det bøyes å finnes, evt. fins, fantes - har funnes.

Jeg kom på et annet verb, også. Eks. jeg satt meg. Det riktige er "jeg satte meg".

Nå må jeg slutte ellers blir jeg vel totalt uglesett her inne

PS: Et hjertesukk, er det plent umulig for mange å lære seg forskjellen på "et" og "ett"? "Et" er intetkjønnsartikkel, "ett" er tallord, intetkjønn.

Endret 26. mai 2009 av Belladonna

[Gjest antigartner]

PS: Et hjertesukk, er det plent umulig for mange å lære seg forskjellen på "et" og "ett"? "Et" er intetkjønnsartikkel, "ett" er tallord, intetkjønn.

Jeg er enig med deg i absolutt alle eksemplene du kommer med. Særlig PS-et ditt, som er en av mine kjepphester. Jeg lærte forskjellen som 10-åring, da barneskolelæreren vår forklarte at en kunne sjekke om det gikk an å bruke "ett" ved å bruke "eneste" som et slags kontrollord i setningen.

For eksempel:

Rosenborg vant kampen med et/ett mål.

Test med innsetting av kontrollord: Rosenborg vant kampen med ett eneste mål.

Dette gir mening. Ergo er "ett" lov å bruke i denne setningen.

[Meaty]

Spillkjeden Gamestop har en fin plakat som henger i flere av butikkene: "Har du spill du ikke trenger? Vi gir deg penger for de."

[Gjest Wind]

Jeg tok meg selv i å skrive "henne" der det skulle være "hun" i dag. Jeg må bare fortelle dette for å straffe meg selv så jeg ikke gjør det igjen.

[Gjest Wind]

Si meg, "mer behageligere" er da virkelig en rar ting å skrive?

[Gjest Fropessor Snurre]

Jeg skal vel kanskje ikke irritere meg grønn over "skjært", men når det ikke er noe som heter det så kan man vel bruke det egentlige ordet- skåret?

Er det såå vanskelig å si OG skrive det?

Bruken av de/de som synes å være meget utbredt i Oslo. Det riktige er jo å bruke de/dem.

"Vi skal til hun..." klinger i mine ører feil. Jeg vil si "Vi skal til henne".

Endret 27. mai 2009 av Fropessor Snurre

[Gjest Wind]

Jeg skal vel kanskje ikke irritere meg grønn over "skjært", men når det ikke er noe som heter det så kan man vel bruke det egentlige ordet- skåret?

Er det såå vanskelig å si OG skrive det?

Nå er det jo ikke alle som sier "skåret", da.

[Gjest Eurodice]

Si meg, "mer behageligere" er da virkelig en rar ting å skrive?

Det er ikke bare rart, det er direkte feil. Man må si enten mer behagelig eller behageligere.

[Gjest Wind]

Det er ikke bare rart, det er direkte feil. Man må si enten mer behagelig eller behageligere.

Jeg vet det. Jeg skjønner ikke helt hvordan man kommer fram til å skrive det, med mindre man ikke gjør det med vilje.

Ser at det der ble formulert litt rart, men jeg håper det er forståelig likevel.

Endret 27. mai 2009 av Wind

[Gjest Eurodice]

Det er mye rart å lese her på de forskjellige foraene. Jeg har lest flere innlegg om "tattovering" og "tattovør". Enkelte skriver det riktig, nemlig tatovering, tatovere. Men tat(t)ovør går igjen. Det heter da ikke det, hvor tar folk det fra? Det heter en tatoverer.

[Gjest Wind]

Oi, det var jeg ikke klar over, Belladonna. Takk!

[Phaedra]

Det er mye rart å lese her på de forskjellige foraene. Jeg har lest flere innlegg om "tattovering" og "tattovør". Enkelte skriver det riktig, nemlig tatovering, tatovere. Men tat(t)ovør går igjen. Det heter da ikke det, hvor tar folk det fra? Det heter en tatoverer.

Rettet

[Gjest Fropessor Snurre]

Nå er det jo ikke alle som sier "skåret", da.

Vel, da jeg lærte norsk på skolen (en eller gang nærmere slutten av forrige århundre) så fikk jeg innprentet i hodet at det heter skåret. "Skjært" er derimot ikke noe som heter.

Enten så har skolen forandret seg drastisk eller så er det noe annet feil.

Endret 27. mai 2009 av Fropessor Snurre