Den store rettskrivningstråden

[Gjest Gjest]

Vedkommende skrev vel med bare en hånd på tastaturet, så da gikk det nok litt over stokk og stein med stavingen.

Selv med touchmetoden skriver man "onanert" med kun venstrehånden.

Det er forøvrig en teori om at grunnen til at tastene på tastaturet er plassert slik de er, er for at man skal kunne skrive stewardess med kun venstrehånden

[^^Belle^^]

Jeg så nettopp: ''grunden'' som skal være ''grunnen''. Hva får noen til å skrive ord vanskeligere enn de egentlig er?

[Crow Jane]

Jeg så nettopp: ''grunden'' som skal være ''grunnen''. Hva får noen til å skrive ord vanskeligere enn de egentlig er?

Hm... Det må være gammel eller dansk ortografi.

[Gjest Eurodice]

Da jeg gikk på barneskolen, lærte jeg regelen "det er nok med én k i nok".

Denne lærte jeg, også, og "aldri mer en én l i aldri, alltid to l-er i alltid". Så lærte jeg denne: I-en og y-en gikk sammen til byen, så møtte de j-en, men ville ikke se'en.

Dette vil si at sj-lyd foran i og y skal skrives bare sk, for eksempel skifte, skyte. De eneste tilfellene det skal være sj-, er (som jeg husker) sjikt, sjiraff, sjy (kjøttkraft).

[Gjest antigartner]

Denne lærte jeg, også, og "aldri mer en én l i aldri, alltid to l-er i alltid". Så lærte jeg denne: I-en og y-en gikk sammen til byen, så møtte de j-en, men ville ikke se'en.

Dette vil si at sj-lyd foran i og y skal skrives bare sk, for eksempel skifte, skyte. De eneste tilfellene det skal være sj-, er (som jeg husker) sjikt, sjiraff, sjy (kjøttkraft).

Den lærte jeg også. Likevel har jeg enda etpar eksempler på unntak:

sjikane, sjimpanse

Felles for unntakene er vel at de er hentet fra andre språk i "nyere" tid, og at skrivemåten er blitt fornorsket. Sjiraff ble f.eks. tidligere stavet giraff.

[Gjest Wind]

Den lærte jeg også. Likevel har jeg enda etpar eksempler på unntak:

sjikane, sjimpanse

Felles for unntakene er vel at de er hentet fra andre språk i "nyere" tid, og at skrivemåten er blitt fornorsket. Sjiraff ble f.eks. tidligere stavet giraff.

Det kan fortsatt staves "giraff". Jeg gjør det konsekvent, fordi jeg misliker "sj"-bruken.

[Gjest Eurodice]

Den lærte jeg også. Likevel har jeg enda etpar eksempler på unntak:

sjikane, sjimpanse

Felles for unntakene er vel at de er hentet fra andre språk i "nyere" tid, og at skrivemåten er blitt fornorsket. Sjiraff ble f.eks. tidligere stavet giraff.

Det har du rett i. Jeg tok det etter hukommelsen. Nå sitter jeg med Tanums foran meg, og her er det flere eksempler på unntak: sjia(muslim) og avledninger av dette, sjibbolett, sjilisme (og avledninger), sjingel, sjirokko, sjirting.

[Stillest vann]

Har vi nevnt nysgjerrig? Velvel, det kan ikke nevnes for ofte...

[Fat Sally Lee]

Har vi nevnt nysgjerrig? Velvel, det kan ikke nevnes for ofte...

Hva? Nysgjerrig er jo riktig! Men nyskjerrig dermot, er feil.

[Gjest Wind]

"Skipt"! En original skrivemåte av ordet "kjipt", som jeg aldri har sett før.

[Hinata]

"Skipt"! En original skrivemåte av ordet "kjipt", som jeg aldri har sett før.

Den så jeg også i stad.

[Lilly-L]

Ble litt usikker på om man skriver "gård" med liten eller stor forbokstav når ordet etterfølger navnet på gården.

For eksempel:

Orderud Gård, eller Orderud gård?

Noen som vet regelen her?

[Gjest Eurodice]

Ble litt usikker på om man skriver "gård" med liten eller stor forbokstav når ordet etterfølger navnet på gården.

For eksempel:

Orderud Gård, eller Orderud gård?

Noen som vet regelen her?

Det skal være liten forbokstav. Orderud er navnet på gården i dette tilfellet.

[Lilly-L]

Det skal være liten forbokstav. Orderud er navnet på gården i dette tilfellet.

Takk! Det var egentlig det jeg regnet med, at Orderud er egennavnet.

[Meaty]

De siste dagene har jeg lagt merke til flere som skriver "spørr", og et par stykker som skriver "seperasjon".

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina

[Riksmål]

Hei. Jeg synes denne tråden er flott. Jeg har lenge trodd jeg var alene om å bry meg om språket vårt her til lands. Nå er det et uttrykk jeg får kvalmefornemmelser av, som jeg etterlyser opprinnelsen til:

Å ha seg.

Gift med en svenske, vet jeg at svenskene bruker dette uttrykket i mange sammenhenger, og det betyr å holde på med noe, for eksempel "hon var i trädgården och hade sig"; hun var i hagen og holdt på med noe.

I radioen hører jeg stadig "Å ha seg" i referanse til sex, altså at h*n har seg/hadde seg, betyr at vedkommende har/hadde seksuell omgang.

Hvordan i alle dager har dette kommet inn i det norske språk og blitt mer eller mindre akseptert?

Jeg grøsser.

[Stillest vann]

Hva? Nysgjerrig er jo riktig! Men nyskjerrig dermot, er feil.

Nettopp.

[Stillest vann]

De siste dagene har jeg lagt merke til flere som skriver "spørr", og et par stykker som skriver "seperasjon".

Og da kom jeg på de som lurer på om de kan spørre meg et spørsmål. Da svarer jeg nei. Men de får lov til å stille meg et spørsmål, eller å spørre meg om noe.

Endret 1. mars 2009 av Stillest vann

[Norbertine]

Hei. Jeg synes denne tråden er flott. Jeg har lenge trodd jeg var alene om å bry meg om språket vårt her til lands. Nå er det et uttrykk jeg får kvalmefornemmelser av, som jeg etterlyser opprinnelsen til:

Å ha seg.

Gift med en svenske, vet jeg at svenskene bruker dette uttrykket i mange sammenhenger, og det betyr å holde på med noe, for eksempel "hon var i trädgården och hade sig"; hun var i hagen og holdt på med noe.

I radioen hører jeg stadig "Å ha seg" i referanse til sex, altså at h*n har seg/hadde seg, betyr at vedkommende har/hadde seksuell omgang.

Hvordan i alle dager har dette kommet inn i det norske språk og blitt mer eller mindre akseptert?

Jeg grøsser.

Opprinnelsen aner jeg ikke. Men der jeg kommer fra har dette vært helt vanlig å si i minst 10 år. Det norske språk er i stadig forandring, og jeg skjønner ikke hvorfor akkurat dette uttrykket skal være så mye verre enn andre. Forøvrig er dette (i hvert fall for meg) et dialektuttrykk, så jeg ville aldri brukt det skriftlig.