Barn og økonomi

[Tinúviel]

Hei,

Ref aftenpostens artikkel om å gjøre barna bjørnetjenester:

*Hva gjør dere for å lære barna deres pengevett?

*Hvilke ting passer for hvilke aldersgrupper?

*Er det noen som tør å innrømme at de kanskje gjør denne bjørnetjenesten? Det står i faktaruten at ni av ti foreldre synes det er viktig å lære barna pengevett, men da burde vel ikke dette vært et så stort problem? Hykler vi litt?

*sparer dere hele eller deler av barnetrygden til barna? I så fall til hva og hvordan type konto/fond?

Minimoyen er så liten at noe pengevett er det ikke mulig å dytte inn ennå, men det er vel ikke så lenge før jeg kan starte litt enkelt (ikke gi ham alt han peker på i butikken f.eks.)

[Gjest Bare innom]

* Vi sparer IKKE barnetrygden, de inngår i husholdningen for vår del.

* Barna har fast månedslønn på 300 kr. Det er lønn for plikter, og skal dekke lørdagsgodt, kontantkort på mobil, blader, spill, "luksusartikler".

* Barna fikk egen brukskonto med kort da de fylte 13.

* Barna er opplært i å føre et enkelt regnskap for å ha oversikt over sin brukeskonto.

* Barna har måttet spare til ting de ønsker seg fra de var ca 4-5 år gamle

* Barna vet når vi må være litt forsiktige med penger, men er ikke informert om familieøkonomien i detalj.

Alt dette er sant, og ser veldig bra ut på papiret, MEN praksis følger ikke alltid teori...

Jeg blir irritert når barna hinter om at de ønsker seg dyre ting, men "glemmer" å gjøre pliktene sine. Da føler jeg at de krever og krever, men ikke vil gi noe tilbake.

Til tross for at vi har prøvd å lære dem om økonomi i alle år, er dette noe vi fremdeles må jobbe videre med!

[Gjest imli]

Jeg tror nok mange kanskje har litt sprik mellom teori og praksis på dette området. Mange synes sikkert det er vanskelig å nekte ungene det "alle andre" har, og går på tvers av sine egne prinsipper.

Her er jo ungen liten, så ikke noen særlig problemstilling ennå. Men barnetrygden går til husholdningen, har ikke sjangs til å kunne spare den. Ungen har egen konto, fordi han fikk litt penger til dåpen.

[Gjest Gjest]

- Ungene får fast ukelønn på 50 kr. For beløpet må de bidra med husarbeid. De får selv velge om de vil spare den eller bruke den opp. Vi oppmuntrer dem å spare dem.

- større ting må de spare til selv (sykkel, mobil, playstation, nitendo)

- Dersom de ikke trenger det de peker på får de det sjelden, selv om vi har råd. Lærer dem å bruke det de / vi har.

- vi er sjelden i byen for å shoppe (ganske enkelt fordi det er gørr kjedelig)

Så forresten i artikkelen at det var pekt på så uheldig det var at så mange tok opp maks studielån når de studerte. Syns det er klokt gjort. Da jeg var student tok jeg opp maks lån uten at jeg trengte det, ganske enkelt fordi studielånet er svært gunstig. Det jeg ikke brukte satte jeg på høyrentekonto og brukte det til å kjøpe bil da jeg var ferdig studert.

[Rosalie]

- Ungene får fast ukelønn på 50 kr. For beløpet må de bidra med husarbeid. De får selv velge om de vil spare den eller bruke den opp. Vi oppmuntrer dem å spare dem.

- større ting må de spare til selv (sykkel, mobil, playstation, nitendo)

- Dersom de ikke trenger det de peker på får de det sjelden, selv om vi har råd. Lærer dem å bruke det de / vi har.

- vi er sjelden i byen for å shoppe (ganske enkelt fordi det er gørr kjedelig)

Så forresten i artikkelen at det var pekt på så uheldig det var at så mange tok opp maks studielån når de studerte. Syns det er klokt gjort. Da jeg var student tok jeg opp maks lån uten at jeg trengte det, ganske enkelt fordi studielånet er svært gunstig. Det jeg ikke brukte satte jeg på høyrentekonto og brukte det til å kjøpe bil da jeg var ferdig studert.

Jeg syns det er en merkelig holdning. Altså, for de fleste jeg studerte sammen med, så var fullt studielån alternativet til å jobbe så mye at man ikke rakk å fokusere på studiene.

Da jeg flyttet hjemmefra hadde jeg 12.000 på konto. Det var konfirmasjonspenger, samt sommerjobbpenger. Ikke akkurat noe å bli fet av, og jeg hadde ikke hatt råd til å vøre fulltidsstudent uten fullt studielån.

Jeg lærte tidlig verdien av penger, da jeg kommer fra et hjem hvor vi hadde veldig lite penger. Og da jeg kom i alderen hvor merkeklær begynte å bli kult, satte mamma seg ned sammen med meg og gjennomgikk husholdningsbudsjettet med meg, slik at jeg selv fikk se at det var ikke for å være slem at jeg ikke fikk mye og dyre klær, men fordi når alle faste utgifter og mat og slikt var betalt, så var det bare så mye igjen til lommepenger og de skulle holde til hele familien, samt litt buffer. Jeg har for øvrig aldri hatt fast ukeslønn, men fått penger når jeg trengte det.

I tillegg ble jeg oppmuntret til å begynne å jobbe ved siden av skolen ganske tidlig, så fra 15-årsalderen holdt jeg meg selv med lommepenger. Fikk fortsatt det jeg trengte av foreldrene mine, men fest, fjas og moro måtte jeg stå for selv. Ja, jg hadde mindre å rutte med enn de fleste andre, men jeg var allikevel sjeldnere blakk.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er en merkelig holdning. Altså, for de fleste jeg studerte sammen med, så var fullt studielån alternativet til å jobbe så mye at man ikke rakk å fokusere på studiene.

Det lønner seg å ta opp fullt studielån pga gode lånebetingelser. Derfor syns jeg det var så rart at artikkelen så på det som lite økonomisk. Jeg studerte i 5 år på heltid (ingen deltidsjobb).Tok opp fullt lån, og satte lånet på høyrentekonto. Renten begynte jo ikke å løpe før studiet er avsluttet og man er i jobb. Jeg jobbet som et svin i sommerferiene og klarte fint å ikke bruke hele studielånet. Og nei, jeg har ingen rike foreldre.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Poenget med studielån i artikkelen er vel ikke de som setter det på sparekonto men de som ikke har bruk for fullt lån fordi de har andre midler, tar det opp like vel og forbruker alt sammen i løpet av studietiden. De som setter det på sparekonto er jo pr definisjon økonomiske.

[Gjest Gjest]

Artikkelen sa vel 3 av 10 tok opp maks studielån selv om de ikke hadde behov for det. Men det er ikke dermed sagt at studentene tar opp maks lån for å bruke det på tull og tøys. Vil tro mange tar det opp fordi det lønner seg økonomisk. Kanskje for å bruke det som "egenkapital" til huslån. Dermed blir avsnittet i artikkelen helt meningsløs.

Men nok om det. Dette er kanskje litt på sidelinjen av trådstarters tema.

[Gjest Kinna]

Vet ikke hva jeg har gjort feil - men jeg ser jo at ungene mine mangler litt forståelse for pengers verdi til tider.

De har begge jobbet ved siden av skolen siden de begynte på videregående - men pengene rekker liksom ikke fra lønn til lønn. Yngstemann kjøper kanskje en bukse til 1100 kroner - noe som velter hele månedens budsjett for ham ..

[Chiquita]

Nå er jo mine ganske små enda, men jeg ser allerede nå at vi synder stort her, og vi har funnet ut at vi må gjøre noe med dette.

Vi kjøper det vi har lyst på, og dersom vi har lyst til at ongene skal ha noe, da kjøper vi det også.

Innser jo at vi burde la dem glede seg lengre over ting, og f.eks ønske seg til bursdag, jul, osv.

Men der er vi ikke særlig flinke.

I butikken får barna også som oftest "det de peker på".

Nå er de ganske enkle da, og ønsker seg banan, druer, osv. Sjokoladehylla bryr de seg ikke om.

Men vet jo at dette kommer til å snu seg etterhvert, og da er det jo dumt at de er vant til å ha fått det de har ønsket seg.

Så vi får se hvordan vi skal håndtere dette etterhvert.

Men mener jo også at dersom de vil ha frukt, så skal de få det...

Ellers så synes jeg vi er litt flinke da, som sparer barnetrygden.

Halvparten får de på egen konto (i mitt navn), og den andre halvparten går inn på familiens felles sparekonto (til ferier osv)

Usikker på når barna skal få tilgang til disse pengene, og om vi skal øremerke dem til noe spesielt.

Vi får se hvordan behovet blir når de begynner å studere og fremover da...

Penger de får eller i året legger de på sparegrisen som vi tømmer en gang i året.

Disse pengene går inn på en barne-sparekonto i den lokale banken her.

Vi må jobbe med å lære dem pengevett, det er vi klare over

[Gjest imli]

Det er jo noen politikere som har snakket om at barnetrygden bør behovsprøves. Fordi de mener at barnetrygden ikke bør gå til å gjøre rike unger enda rikere... Og heller komme med høyere barnetrygd til dem som faktisk trenger det.

Jeg vet ikke om jeg er enig eller uenig. På en måte enig, fordi jeg mener at når man har råd til å spare barnetrygden, så trenger man den egentlig ikke. Da er det bedre om de pengene hadde gått til høyere barnetrygd til oss som faktisk trenger det. Men på en annen side er jeg egentlig i mot behovsprøving - blir litt sånn at man må "stå med lua i handa" og tigge om penger...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det kommer helt an på hvordan man legger listen for behovsprøving. Hvis det er slik at man må søke og vurderes i hvert enkelt tilfelle så kan de ta hele behovsprøvingen og stikke den et mørkt sted. Det vil koste en formue å administrere og det vil bli skjønn og synsing som avgjør.

Hvis de derimot setter et inntektstak om at husholdningens samlede inntekt ikke kan overstige et gitt antall G (folketrygdens grunnbeløp) så er det mer logisk. G-beløpet stiger jo jevnlig, i motsetning til andre satser fra staten.

En tredje måte er gradering - inntil et visst antall G gir full barnetrygd (høyere enn i dag), mellom dette og et annet antall G gir redusert barnetrygd og over dette gir ingen barnetrygd.

Men jeg er redd for at barnetrygden blir en ny salderingspost dersom den skal behovsprøves og at det er lett å senke den nedover og nedover til den forsvinner helt.

[Chiquita]

Blir litt feil å si at de som har råd til å spare den ikke trenger den.

Nå snakker jeg ikke for min del, for vi kunne fint klart oss uten (men klager jo selvfølgelig ikke over at vi får den)

Hvem/hva er det som skal sette kriteriene for hvem som skal få eller ikke.

En familie som tjener det samme, men bor på forskjellige steder i landet vil jo ha forskjellige utgifter, f.eks.

Den ene familien som bor billig (husleie/lån på 5000,-/mnd), mens den andre familien bor dyrere (husleie/lån på 10000,-/mnd)

Den første familien har da mulighet til å spare barnetrygden, mens den andre familien har det ikke)

Skulle ikke den første familien få barnetrygd, fordi de velger å bo billigere/ha mindre faste utgifter enn familie nr 2?

Dette kan jo handle om prioriteringer hos foreldrene, om de har mulighet til å spare barnetrygden eller ikke (nei, jeg vet at ikke alle kan velge og prioritere anderledes, men mange kan det)

Så jeg lurer litt på hva "behovprøvd" vil si i denne situasjonen.

[Gjest Stjernedryss]

Mamma og pappa sparte i hvertfall barnetrygden vår fordi de ikke trengte den, og ikke skjønte hvorfor de fikk den.

[Gjest Stjernedryss]

Mamma og pappa sparte i hvertfall barnetrygden vår fordi de ikke trengte den, og ikke skjønte hvorfor de fikk den.

[Gjest imli]

Det kommer helt an på hvordan man legger listen for behovsprøving. Hvis det er slik at man må søke og vurderes i hvert enkelt tilfelle så kan de ta hele behovsprøvingen og stikke den et mørkt sted. Det vil koste en formue å administrere og det vil bli skjønn og synsing som avgjør.

Hvis de derimot setter et inntektstak om at husholdningens samlede inntekt ikke kan overstige et gitt antall G (folketrygdens grunnbeløp) så er det mer logisk. G-beløpet stiger jo jevnlig, i motsetning til andre satser fra staten.

En tredje måte er gradering - inntil et visst antall G gir full barnetrygd (høyere enn i dag), mellom dette og et annet antall G gir redusert barnetrygd og over dette gir ingen barnetrygd.

Men jeg er redd for at barnetrygden blir en ny salderingspost dersom den skal behovsprøves og at det er lett å senke den nedover og nedover til den forsvinner helt.

Er ganske enig i svaret ditt

Synes også det skal være lett å finne ut hvem som får og ikke får, hvis den skal behovsprøves. Altså ikke noe full inspeksjon av hele familien Da ville jo vinninga også gått opp i spinninga.

Men jeg tror du kan ha rett i at dette kan gjøre at barnetrygden etterhvert forsvinner, og det er jeg jo veldig i mot.

[Gjest imli]

Blir litt feil å si at de som har råd til å spare den ikke trenger den.

Nå snakker jeg ikke for min del, for vi kunne fint klart oss uten (men klager jo selvfølgelig ikke over at vi får den)

Hvem/hva er det som skal sette kriteriene for hvem som skal få eller ikke.

En familie som tjener det samme, men bor på forskjellige steder i landet vil jo ha forskjellige utgifter, f.eks.

Den ene familien som bor billig (husleie/lån på 5000,-/mnd), mens den andre familien bor dyrere (husleie/lån på 10000,-/mnd)

Den første familien har da mulighet til å spare barnetrygden, mens den andre familien har det ikke)

Skulle ikke den første familien få barnetrygd, fordi de velger å bo billigere/ha mindre faste utgifter enn familie nr 2?

Dette kan jo handle om prioriteringer hos foreldrene, om de har mulighet til å spare barnetrygden eller ikke (nei, jeg vet at ikke alle kan velge og prioritere anderledes, men mange kan det)

Så jeg lurer litt på hva "behovprøvd" vil si i denne situasjonen.

Hehe, jeg har ikke sagt noe om hva "behovsprøving" ville bety, bare lufta en tanke.

Tror man måtte rett og slett hatt en inntektsgrense, selv om det koster forskjellig å leve etter hvor man bor osv. Men noe annet ville blitt for vanskelig å administrere.

[Chiquita]

Jo, men mitt poeng var at selv med en intektsgrense, så vil det alikevell være noen som har mulighet til å spare barnetrygden, og da "ikke trenge den", slik du skrev tidligere.

Veldig vanskelig dette

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg synes at å bruke som argument at noen kan spare barnetrygden ergo må den behovsprøves - er tull.

Grunnen til at jeg synes det kan være interessant å diskutere behovsprøving er at jeg mener at de med lavest inntekt kanskje burde få mye mye mer enn i dag enn de med svært høy inntekt. Om de med lav inntekt da er økonomiske og greier å spare (en del av) barnetrygden så er jo det fint, hvis de får en annen livsstil fordi de nå kan bruke barnetrygden er det også fint.

Man kan aldri forhindre at noen bor "gratis" fordi de har arvet et hus eller lignende, men har en moderat inntekt som også gir rett til barnetrygd. Det er inntekten man lever av. Men det blir (kanskje?) helt feil at husholdninger med 2 millioner i samlet årsinntekt skal ha samme barnetrygd som en husholdning med inntekt på 240.000?

Men jeg er altså skeptisk til å starte behovsprøving av barnetrygd uten at man går svært grundig til verks når det gjelder å undersøke om man treffer slik man vil med dette og om det får uante konsekvenser som man ikke tenkte på før man innførte det.

[Gjest imli]

Det er et veldig vanskelig tema... Er jo i prinsippet i mot at barnetrygden skal behovsprøves, men det stikker litt for oss som sliter for å få endene til å møtes og er helt avhengige av barnetrygden, å se at andre kan sette den inn på høyrentekonto slik at ungene har flerfoldige tusen når de blir 18... Men - verden er urettferdig

Synes i alle fall at det er viktig å lære ungene verdien av penger, uansett økonomi. Selv om man har god råd, er det greit å nekte ungene "unødvendige ting" for det.

Synes at særlig når ungene begynner å komme litt opp i tenåra, at de bør oppfordres til å få seg en liten deltidsjobb. Det hadde jeg fra jeg var 16, og betalte hele mitt personlige forbruk (klær, hobby, osv) med den. Tror det er sunt for ungene å få litt innblikk i familiens økonomi også. Det blir folk av ungene selv om man ikke bruker alt man har på at ungene skal ha "det alle andre har".