Jeg elsker en araber:S

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg kommer fra et arabisk land selv!

Får å være helt ærlig, om han hadde elsket deg i Norge, så hadde jeg trodd på denne kjærligheten, men IKKE når du har møtt han der nede! Veit om sinnsykt mange historier hvor gutta bruker jenta til dem får oppholdstillatelse å oppfyller drømmene, så hadet liskom. Ikke for å skremme deg, om han virkelig gjør det, så kaller jeg det flaks. Jeg syns synd på de norske jentene som blir lurt.

Tenk godt gjennom hele saken du, han har jo problemer fra før med barnet, familien. overbestemmelsen.

Lykke til

Takk for det..

Han bruker meg nok ikke for oppholdstillatelse..

Han vil ikke bo i Norge, han hater kulda, og trives der han bor:)

[LilleCanCan]

Skjønner ikke hva han gir deg. Virker som forholdet deres bare er et slit ut ifra det lille du skriver. Drama og middelaldertankegang. Hvorfor utsette deg selv for dette når du garantert kan ha det bedre?

[Amadea]

Her inne er det en del med erfaring. Du må registrere deg for å få tilgang der.

[Gjest Gjest_meg_*]

Skjønner ikke hva han gir deg. Virker som forholdet deres bare er et slit ut ifra det lille du skriver. Drama og middelaldertankegang. Hvorfor utsette deg selv for dette når du garantert kan ha det bedre?

Hva han gir meg?

Kjærlighet

Glede

Omsorg

Støtte

Respekt

Han elsker meg, og han gjør alt han kan for å gjøre meg lykkelig.

Og han behandler meg som en kvinne.

Han er romantisk

Jeg føler noe for han, som jeg aldri har følt før.

Jeg klarer ikke å smile, om han ikke smiler.

Når jeg er svak, er han automatisk sterk for meg, og omvendt.

Jeg bryr meg ikke om noe annet, sålenge jeg har han.

Jeg ser opp til han, noe jeg aldri har gjort når det gjelder en mann før.

Jeg ba han gjøre noen ting for meg. som å alltid kysse meg når han kommer og går. Det første han gjør når vi møtes igjen er å kysse meg.

Det viktigste for han er at jeg er lykkelig.

Jeg elsker han, og han elsker meg:)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du bør ikke ha noen forventninger om at familien hans kommer til å akseptere deg, uavhengig om barnet er hans eller ikke. Familie i midtøsten er mer enn bare foreldre/søsken, hele storfamilien er veldig involvert i hverandres liv, og alle har en mening om hvordan man skal leve, og det retter de fleste seg etter, uansett hvor sterk og uavhengig man ønsker å være. Tradisjonene er veldig sterke, og de har akkurat like mange forestillinger og fordommer om europeiske kvinner som vi har om arabiske menn.... Spørsmålet blir da om kjæresten din er villig til å sette forholdet til familien sin på spill for din skyld - skal du satse på han må du være trygg på at forholdet deres er sterkt nok til å tåle en sånn belastning. Det at han ikke har bodd i Norge og kjenner din kultur er en stor varsellampe, han er "mann" og trygg i sin kultur, men i Norge vil han bli "utlending", manglende språk, kjennskap til samfunnsstrukturer, jobb osv osv og en norsk kjæreste som ordner opp og er "den sterke", kan fort bli for mye å takle for en arabisk mann. Er selv gift med en mann fra midtøsten, men han hadde bodd i Norge lenge og hadde god kjennskap til norsk kultur/mange norske venner før vi ble sammen, dermed har vi sluppet mange av de problemene. Men familien hans har jeg ikke kontakt med, har besøkt hjemlandet hans, de har ikke ønsket å treffe meg, men de har god kontakt med han.

[LilleCanCan]

Hva han gir meg?

Kjærlighet

Glede

Omsorg

Støtte

Respekt

Han elsker meg, og han gjør alt han kan for å gjøre meg lykkelig.

Og han behandler meg som en kvinne.

Han er romantisk

Jeg føler noe for han, som jeg aldri har følt før.

Jeg klarer ikke å smile, om han ikke smiler.

Når jeg er svak, er han automatisk sterk for meg, og omvendt.

Jeg bryr meg ikke om noe annet, sålenge jeg har han.

Jeg ser opp til han, noe jeg aldri har gjort når det gjelder en mann før.

Jeg ba han gjøre noen ting for meg. som å alltid kysse meg når han kommer og går. Det første han gjør når vi møtes igjen er å kysse meg.

Det viktigste for han er at jeg er lykkelig.

Jeg elsker han, og han elsker meg:)

Jeg tviler ikke, men for det.

Jeg elsket en gang en mann, men så fortsatt ikke poenget da forholdet aldri kunne utviklet seg dypere pga ytre omstendigheter.

Jeg elsker han fortsatt på en måte, men valgte heller mitt liv ovenfor å føle for hans!

Han sier jo til deg at han skal gifte seg uansett? Kunne du tenke deg å være sammen med han i skjul, i mens han bor nede i midtøsten et sted, og så møte han innimellom bak kona hans rygg, eller? Hvordan har du "planlagt" det?

Endret 23. januar 2009 av LilleCanCan

[Gjest Tanita]

Takk for det..

Han bruker meg nok ikke for oppholdstillatelse..

Han vil ikke bo i Norge, han hater kulda, og trives der han bor:)

Det sier dem alle.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg tviler ikke, men for det.

Jeg elsket en gang en mann, men så fortsatt ikke poenget da forholdet aldri kunne utviklet seg dypere pga ytre omstendigheter.

Jeg elsker han fortsatt på en måte, men valgte heller mitt liv ovenfor å føle for hans!

Han sier jo til deg at han skal gifte seg uansett? Kunne du tenke deg å være sammen med han i skjul, i mens han bor nede i midtøsten et sted, og så møte han innimellom bak kona hans rygg, eller? Hvordan har du "planlagt" det?

Han har ikke sagt at han gifter seg uansett.. Hvis barnet er hans, og faren hans da "tvinger han" til å gifte seg, så må han det....

Aldri om jeg blir "den andre kvinnen"

[Gjest Gjest_meg_*]

Det sier dem alle.

Ja, kanskje dem alle sier det. Og kanskje 90% juger..

det finnes fortsatt da de 10% som mener hva de sier..

Alle kan bli juget til, av både norske og arabiske...

Hvis man ikke skal stole på noen, hvordan skal det gå til da.

Jeg tar sjangsen og stoler på han. Men har selvfølgelig øynene åpne..

Drar jeg hjem med brent hjerte, greit, men da kan ingen si jeg ikke prøvde...

Når man åpner seg for kjærligheten, åpner man seg automatisk for å bli brent, norske eller arabiske...

[Gjest Gjest_meg_*]

Du bør ikke ha noen forventninger om at familien hans kommer til å akseptere deg, uavhengig om barnet er hans eller ikke. Familie i midtøsten er mer enn bare foreldre/søsken, hele storfamilien er veldig involvert i hverandres liv, og alle har en mening om hvordan man skal leve, og det retter de fleste seg etter, uansett hvor sterk og uavhengig man ønsker å være. Tradisjonene er veldig sterke, og de har akkurat like mange forestillinger og fordommer om europeiske kvinner som vi har om arabiske menn.... Spørsmålet blir da om kjæresten din er villig til å sette forholdet til familien sin på spill for din skyld - skal du satse på han må du være trygg på at forholdet deres er sterkt nok til å tåle en sånn belastning. Det at han ikke har bodd i Norge og kjenner din kultur er en stor varsellampe, han er "mann" og trygg i sin kultur, men i Norge vil han bli "utlending", manglende språk, kjennskap til samfunnsstrukturer, jobb osv osv og en norsk kjæreste som ordner opp og er "den sterke", kan fort bli for mye å takle for en arabisk mann. Er selv gift med en mann fra midtøsten, men han hadde bodd i Norge lenge og hadde god kjennskap til norsk kultur/mange norske venner før vi ble sammen, dermed har vi sluppet mange av de problemene. Men familien hans har jeg ikke kontakt med, har besøkt hjemlandet hans, de har ikke ønsket å treffe meg, men de har god kontakt med han.

Takk for svaret..

Broren hans har tatt meg imot. Han tok meg med ut når N var ute av byen. Han har ringt meg hit i norge for å hjelpe situasjonen...

Moren er europeisk, og sier til N at hvis han ikke elsker sin x, så skal han ikke tilbake til henne, og hvis han elsker meg, så skal han være med meg..

Er egentlig faren som er det problemet...

N, Broren og moren prøver å snakke han til fornuft, noe som enda ikke har funket...

[LilleCanCan]

Han har ikke sagt at han gifter seg uansett.. Hvis barnet er hans, og faren hans da "tvinger han" til å gifte seg, så må han det....

Aldri om jeg blir "den andre kvinnen"

Nei, godt å høre det da.

Vet familien hans om deg da? Venter du på svar nå? Må være kjedelig da. Og gå rundt på vent. Og det sier jo litt om familien hans som tvinger han til å gifte seg. Sånn er det mange steder der nede, og vil du ha et slikt liv? Hvis barnet ikke er hans, flytter du virkelig ned til "dette" da?

Endret 23. januar 2009 av LilleCanCan

[Gjest Tanita]

Lykke til, sier jeg bare. Du har fått mange advarsler her og kanskje har noen av oss ganske så mye erfaring på området... Send meg en pm om du har en bruker, for jeg syns dette bare er for ille og vil gjerne fortelle deg hvorfor...

[LilleCanCan]

Takk for svaret..

Broren hans har tatt meg imot. Han tok meg med ut når N var ute av byen. Han har ringt meg hit i norge for å hjelpe situasjonen...

Moren er europeisk, og sier til N at hvis han ikke elsker sin x, så skal han ikke tilbake til henne, og hvis han elsker meg, så skal han være med meg..

Er egentlig faren som er det problemet...

N, Broren og moren prøver å snakke han til fornuft, noe som enda ikke har funket...

Ja, men faren har jo det siste ordet i den kulturen der, som regel.

Min eks var av utenlandsk opprinnelse. Hans far godtok det aldri, men jeg møtte moren og brødrene for det, så det behøver ikke å ha noe å si...

Endret 23. januar 2009 av LilleCanCan

[Pialill]

jeg ville gått, selv om det er vanskelig... må jo tross alt være dere to som bestemmer sammen, og ikke svigers...

[Gjest Nuni]

Hva han gir meg?

Kjærlighet

Glede

Omsorg

Støtte

Respekt

Han elsker meg, og han gjør alt han kan for å gjøre meg lykkelig.

Og han behandler meg som en kvinne.

Han er romantisk

Jeg føler noe for han, som jeg aldri har følt før.

Jeg klarer ikke å smile, om han ikke smiler.

Når jeg er svak, er han automatisk sterk for meg, og omvendt.

Jeg bryr meg ikke om noe annet, sålenge jeg har han.

Jeg ser opp til han, noe jeg aldri har gjort når det gjelder en mann før.

Jeg ba han gjøre noen ting for meg. som å alltid kysse meg når han kommer og går. Det første han gjør når vi møtes igjen er å kysse meg.

Det viktigste for han er at jeg er lykkelig.

Jeg elsker han, og han elsker meg:)

Og når faren hans sier "gift deg med en annen" så gjør han det..

Det er så sinnsykt mye enklere for deg å ha litt kjærlighetssorg nå enn å skulle komme deg ut av det/komme over det senere.

Men det høres ikke akkurat ut på deg som du kommer til å velge ut fra hva som er best for deg selv noen år fra nå uansett. Kjærlighet gjør blind og det kommer til å smelle når du får synet tilbake, sorry.

[Pjukset]

Jeg var en gang sammen med en gutt fra pakistan, dvs han anså seg selv som norsk siden han var født og oppvokst i Norge. Jeg opplevde stor kulturkræsj oss imellom, og familien hans? Jeg kunne bare glemme å bli akseptert, det var allerede plukket ut en brud til han, sånn var det med den saken. Nå er dette mange år siden, og mulig ting har utviklet siden da. MEN, når jeg opplevde så mye motstand med en som allerede var "norsk", med foreldre som hadde bodd i Norge i over 30 år, så tør jeg ikke tenke på utfordringene TS står ovenfor.

Jeg ville i denne situasjonen rådet deg til å tenke fornuftig i tillegg til følelsene, for kjærlighet er ikke alltid nok. Jeg ville tillatt meg en kjærlighetssorg og kommet meg videre. Du vil finne kjærligheten igjen, det er jeg helt sikker på!

[Gjest Gjest]

Tviler ikke på at dere er glade i hverandre, men som dama/kona hans vil du alltid ha mindre å si enn hans mannlige slektninger, med mindre han tilhører unntakene. Det du sier tyder på at han ikke er ett av unntakene.

Du må vel bare bestemme deg for om dette er noe du kan godta eller ikke i lengden. Hvis du ikke har problemer med å umyndiggjøres kan dere sikkert få det veldig fint sammen.

[Gjest Kaya83]

Siden faren hans ikke aksepterer deg, så kommer han fra en veldig religiøs familie hvor ting er veldig strengt.. Familiens verdier er overført til han.. Se på vennene hans, hva slags damer velger de? Har han bare kompiser som har kjærester med hodeplagg så rygg unna..

Sannsynligvis elsker han deg ikke heller.. Jeg har bodd i Egypt og har god kjennskap til egyptisk kultur.. Norske jenter er ekstremt ettertraktet der nede.. Statussymboler.. De vet vi har penger og vi er annerledes.. Det er lett å forelske seg i en illusjon.. Blir liksom som at flesteparten av Norges jenter hadde halvveis daua og vært helt på knærne om Brad Pitt eller en annen Hollywood-kjendis la seg etter oss..

Har du tenkt til å flytte til Egypt for å bli kjæreste med han, så BØR du sjekke ut omgangskretsen hans nøye, ellers kommer du sannsynligvis til å ha det så jævlig at du klarer ikke å forestille deg det nå, men du kommer ikke til å innse det før det er for sent.. Da har du tapt den kampen..

[Gjest Gift med utenlandsk]

Det virker som om du baserer alt på hvordan dere har hatt det sammen når du var der på ferie og ellers hva dere snakker om i tlf. Det er veldig enkelt for ham å snakke deg etter munnen. Du sier: Når vi er gift, må du huske på at vi er likestilt. Jeg er en norsk sterk kvinne og skal ha samme rettigheter som deg!

Han: Ja, selvfølgelig!

Yeah right!

Du kan stille dine 1000 spørsmål og han sier det du vil høre. Han kan si at han ikke vil bo i Norge, men vent til den dagen dere er gift. Da vil han til Norge. Og han vil på nattklubber. Han vil møte andre fra Egypt i byen. Han vil gå på kafeer med sine kompiser. Han vil ikke ta til takke med å vaske. Han vil ha en bedre jobb. Han vil klage på at det norske språket er vanskelig. Han vil klage på at nordmenn er rasister. Han vil høre mer på kamerater som sier at nordmenn er sånn og sånn enn han hører på deg som sier at de misforstår. Han vil høre mer på kameratene sine når de sier at norske regler er sånn og sånn mens du sier at de misforstår.

Han vil bli rasende når han forstår at han må ta førerkort på nytt. Og at det kreves myyyye mer her enn der han kommer fra.

Du vil se at han ikke er den mest handy mannen. Og OM han kan noe, holder det absolutt ikke samme standard som vi er vant til her. Om listene ikke går kant i kan... pytt sann, der er nå lister!

Dette var bare en kort liste. Du vil oppdage myye mer.

Jeg har hatt flere arabiske kjærester. Har aldri gått så langt som at jeg giftet meg med noen av dem. Og de var ikke praktiserende muslimer. Og de hadde ikke fedre som bestemte. Men jeg vet at om de hadde hatt det, hadde det vært et helvete. Det er nemlig slik at de MÅ gjøre som fedrene (og eldre brødre) sier.

Nå er jeg gift med en afrikansk mann som ikke er muslim. Vi møter også kulturforskjeller. De også har det sånn at de må respektere hva fedre og eldre brødre sier. Nå er heldigvis min mann eldst i søskenflokken og faren har sagt at nå som han har giftet seg, må han selv ta avgjørelser og være mann nok til å stille opp for sin familie (meg og våre barn). Men jeg vet at hvis faren hadde sagt motsatt; at han måtte sette dem først, så hadde det blitt en konflikt.

[LilleCanCan]

Sambo er og eldst. Og foreldrene er skilt, så der bestemmer ingen far. Sambo bestemmer i grunn hva han vil gjøre, fordi han er eldst.

Har for det snakket med faren da. Og han viste seg og ikke være spesielt i mot det uansett. Jeg har vært heldig.

Vet om flere jenter som er mannens andre kvinne, til tross for at han er gift med en fra hjemlandet sitt.

Dere må kunne ha valgfrihet!

Endret 24. januar 2009 av LilleCanCan