Hva skal man med

[Gjest Gjest]

Jeg har spurt mange dette spørsmålet men aldri fått noe godt svar. Det er liksom bare noe man gjør... "alle" vil jo ha barn? Jeg klarer bare ikke se poenget.. Du går gravid og har ubehag med det. Fødselen er vond. Du sover ikke på lange tider. Du bruker alle pengene på bleier og diverse andre ting gjennom oppveksten. De blir kanskje umulige i ungdomstiden. De flytter ut og tar kontakt stort sett når de har penger. Så får de barn selv og da blir du brukt til barnevakt. Når du ligger på gamlehjem besøker de deg en sjelden gang men kun av dårlig samvittighet.

Dette var veldig negativt, men jeg prøver å sette det på spissen slik at noen kan fortelle meg hva vi skal med barn? Utenom alt det om at det er meningen med livet og masse kos osv.

Det høres bare slitsomt ut for meg. Jeg liker barn jeg, helt ok. Men er virkelig livet så bra at jeg vil føde en uskyldig person hit? Livet består jo av slit... skole, jobb, så dør du. That's it lissom.

Innspill?

[Nigo-san]

Og innimellom det du beskriver som slit (og som jeg tror er "pirk" for de fleste), så har man det veldig koselig med barna sine??

Bare en tanke;)

[Gjest Miley]

Ubetinget kjærlighet kan være en grunn. En annen grunn kan være behovet for å formere seg, ha etterkommere. Dessuten er barn mye mer kos en slit.

[Amalie_85]

Tja....det er jo enkelt å snu den.

Tenk deg å se en positiv graviditetstest etter laaang tid med prøving.

De første sparkene

Gleden med å bære fram et liv

Se babyen for første gang

Se barnet ditt utvikle seg

Første ord

o.s.v utvikling

Kosen med å sette seg ned som en familie med matbordet

Gleder du får av å se ditt/dine barn glade

Leggingen om kvelden og barnet ditt sier "god natt mamma/pappa. Gla i deg"

Se barnet ditt bli voksen, så mye det har klart, så mye å være stolt av

Du får barnebarn å beundre å elske

Barnebarn som kommer på besøk og kaster seg om halsen på deg

o.s.v

=familie

kunne laget en laaaaang liste.

Alt dette veier som oftes opp mot det negative.

Men noen velger jo å ikke få barn fordi dem ikke ser all den gleden som kanskje jeg ser. Og det syns jeg er helt greit. Noen har mange biler, andre tar bussen. Noen liker brunost, noen liker hvitost. Noen får barn, andre ikke. vi er forskjellige.

Men det du sier at det er "bare noe man gjør" så har vel det med at vi er jo "dyr" og det ligger et innstinkt som vil føre genene videre. Og da lysten til å få barn kommer naturlig for de fleste etterhvert. Noen får det når de bare er 18-19 år, mens andre igjen ikke kjenner den lysten før de er godt voksne. Så jeg vil vel si det er slik naturen har skapt oss

[Gjest *Mim*]

Hvis du føler det på den måten, trenger du jo slett ikke få barn, ts. Det er jo absolutt ikke noe man må.

Jeg tror de fleste mennesker har en driv, et slags instinkt til å formere seg. Og for min egen del kan jeg bare si at det for det meste er en glede å skape barn og være med dem på veien til voksne mennesker.

[mMann]

For meg er famillien viktig (med barn). Det er kun det som er drivende skal en ha et lykkelig liv som definerer oss som mennesker. Jeg klarer ikke se poenget med et barnløst karrieredrivende liv som til slutt bare blir meningsløst hvis du ikke har en familie å dele både de gode og de dårlige dagene med.

Jeg vil påstå at ekte lykke kun finnes innenfor en famillie. Jeg klarer ikke se hvordan de ensomme menneskene på 40+ som hangler seg gjennom hverdagenen sine kan være lykkelige. Kanskje materialistisk, men ikke i sjelen.

[Gjest Gjest]

Jeg vil påstå at ekte lykke kun finnes innenfor en famillie. Jeg klarer ikke se hvordan de ensomme menneskene på 40+ som hangler seg gjennom hverdagenen sine kan være lykkelige. Kanskje materialistisk, men ikke i sjelen.

For noe tull. Det er mange andre grunner til å velge bort barn enn de materialistiske. Vi er forøvrig flere som er enige med TS. Noen har til og med laget en egen forening

http://www.tv2.no/gmn/article2522877.ece

[Gjest Gjest]

Noen må jo drive Norge og verden videre når vi blir gamle og dør, barna er vår neste generasjons fremtidshåp.

Så til alle som ikke liker barn, det er de som skal hjelpe dere når dere blir gamle, pleie dere på sykehjmmet, kjøre drosjen dere må ta, hjelpe dere med å fylle ut papirer dere ikke forstår noe av, ja man kan jo komme med hundrevis av eksempler. Slik er livet.

[Donpedro]

Jeg vet ikke hva som er vitsen med barn, jeg, utover at jeg ønsket meg en familie større enn meg og min mann og at barn kan gi mange gleder. Men klart, det er jo slitsomt og ikke alle barn er like enkle heller.

Men en dag hadde jeg lyst på barn, og det holder for meg. Så da ble det barn. Trenger man noen bedre grunn?

Har man ikke lyst, lar man være.

[Gjest Illiya]

En kan fint ha et rikt og givende liv både med og uten barn. Barn er ikke kilden til lykke for meg, selv om jeg har vært lykkelig med barna mine.

Men barn bringer jo faktisk ikke bare lykke med seg.

[thapara]

Jeg vil påstå at ekte lykke kun finnes innenfor en famillie. Jeg klarer ikke se hvordan de ensomme menneskene på 40+ som hangler seg gjennom hverdagenen sine kan være lykkelige. Kanskje materialistisk, men ikke i sjelen.

Jeg har faktisk lest flere undersøkelser som viser at man er lykkeligere uten barn. Nå tror jeg ikke at lykke er noe som faktisk kan måles i undersøkelser, men allikevel.

Det "verste" med å ha barn tror jeg er bekymringene. Fra testen er positiv bekymrer man seg.. Men for min del er det verdt det. Jeg blir inderlig lykkelig av å være sammen med niesa mi (regner med det blir det samme med min egen, når han kommer! ) Andre blir lykkelige av å klatre høye fjell, eller reise, eller lange samtaler med vin og god mat.

Med mindre man virkelig ønsker seg barn, og ikke kan få, tror jeg ikke barnløse er mindre lykkelige, eller har mindre "verdifulle" liv. (i hvert fall om man finner en partner som vil det samme )

[Gjest Gjest_mamma_*]

Livet får en ekstra dimensjon.

At man har vært med på å skape et menneske.

At man får følge et menneske fra starten.

At man får oppleve betingelsesløs kjærlighet.

At man får oppleve en barnestemme som sier: jeg er sååå glad i deg mammaen min!

Barn er fantastiske små vesener. Masse herlige gullkorn som kommer.

Å ha barn kan til tider være slitsomt og det er et stort ansvar! Men gleden og kjærligheten til barna veier så til de grader opp for dette!

En gammel mann sa til meg: "Du er rik du som har barn"

[mMann]

For noe tull. Det er mange andre grunner til å velge bort barn enn de materialistiske. Vi er forøvrig flere som er enige med TS. Noen har til og med laget en egen forening

Nå ble dette dårlig spesifisert. Jeg mener at en må ha en relasjon til et annet menneske for at en skal bli lykkelig. Da definert som famillie med min. 2stk. Det er ekstremt mange ulykklige single mennesker uti verden på 40+ som jeg rett og slett ikke kan se at er lykkelige..

[FoxyFish]

Jeg veit om ei venninne som lærte opp sin til å koke kaffe og hente avisa!

[Gjest Gjest]

Nå ble dette dårlig spesifisert. Jeg mener at en må ha en relasjon til et annet menneske for at en skal bli lykkelig. Da definert som famillie med min. 2stk. Det er ekstremt mange ulykklige single mennesker uti verden på 40+ som jeg rett og slett ikke kan se at er lykkelige..

At DU ikke kan se at de er lykkelige som single har heldigvis ikke noe med om de ER lykkelige eller ikke å gjøre. Og det å ha en relasjon til et annet menneske kan man jo ha uten å få barn. Jeg ser på småbarnsforeldre og priser meg lykkelig over at jeg ikke er i deres situasjon. Men det betyr ikke at jeg betviler at DE er lykkelige.

[mMann]

At DU ikke kan se at de er lykkelige som single har heldigvis ikke noe med om de ER lykkelige eller ikke å gjøre. Og det å ha en relasjon til et annet menneske kan man jo ha uten å få barn. Jeg ser på småbarnsforeldre og priser meg lykkelig over at jeg ikke er i deres situasjon. Men det betyr ikke at jeg betviler at DE er lykkelige.

Det er sikkert nok å se på alle disse single menneskene som syter og klager i dette forumet på hvor galt de har det. De beskriver seg ikke akkurat som lykkelige.....

[attegløyma]

Då eg var lærar og jobba i barnevernet møtte eg mange familiar som var bunn ulykkelege også... Poenget er at lukka kjem ikkje via andre, den må ein vere i stand til å ta imot sjølv. Eg kjenner lukkeleg og ulukkelege menneske i alle aldrar og i alle typar livssituasjonar. Eg er einsleg og 34. Høgst frivillig einsleg, sidan eg har flytta rundt verda dei siste to åra, og skal flytte igjen no, men denne gongen for 3 år på same plass. Eg håpar eg finn ein partner så eg kan vere halvparten av to som er glade i kvarandre. Ungar får ein jo sjå om det blir underveis. Andre er lukkelege som einslege, dei set pris på roa. Kva som gjer deg lukkeleg er det du som definerer.

[*ninja*]

mennesker er flokkdyr, flokkdyr trenger en egen liten flokk å forholde seg til. derav reproduserer de seg, så flokken skal komme videre.

[Xanadus]

Jeg har faktisk lest flere undersøkelser som viser at man er lykkeligere uten barn. Nå tror jeg ikke at lykke er noe som faktisk kan måles i undersøkelser, men allikevel.

Det "verste" med å ha barn tror jeg er bekymringene. Fra testen er positiv bekymrer man seg.. Men for min del er det verdt det. Jeg blir inderlig lykkelig av å være sammen med niesa mi (regner med det blir det samme med min egen, når han kommer! ) Andre blir lykkelige av å klatre høye fjell, eller reise, eller lange samtaler med vin og god mat.

Med mindre man virkelig ønsker seg barn, og ikke kan få, tror jeg ikke barnløse er mindre lykkelige, eller har mindre "verdifulle" liv. (i hvert fall om man finner en partner som vil det samme )

Ja. Men lykke, er det det som er det viktigste? Ja, Det følger mange bekymringer ved barna, men like mange gleder. Satt på spissen:

1) barnet blir alvorlig syk, foreldrene opplever den dypeste redsel, men så blir barnet friskt og foreldrene jubler. Om barnet ikke fikk den alvorlige sykdommen, så ville ikke foreldrene fått kjent på den store lykke ved at barnet ble friskt.

2)Tenåringen kommer hjem dritings ut på morgenen, men relativt uskadd, foreldrene har ligget våken og engstet seg hele natta, og tenkt de verste tanker , er han død?Skadd? osv, de fikk ikke tak i han på mobilen, han lovte å komme hjem ved midnatt, foreldrene er antagelig litt sinte, men aller mest lykkelig og lettet for at han er like hel,tross alt.

[Xanadus]

Jeg veit om ei venninne som lærte opp sin til å koke kaffe og hente avisa!

?