Samboeren min har milliongjeld...

[Gjest Gjest]

men ettersom det er begrenset hvor mye vi mennesker klarer å forholde oss til om gangen, så trenger vi disse ordene for å sortere tanker.

Gjør vi nå egentlig det?

Vi debatterer stadig vekk utro menn som lyver og bedrar, og gjør oss utmerket forstått uten å nevne en eneste diagnose.

Faren når ufaglærte begynner denne kategoriseringen er at de vil se trekk som IKKE er der, og så eskalerer konflikten istedet for at man tenker rasjonelt ut fra den andres faktiske handlinger.

Det som er relevant i denne situasjonen er hva trådstarter bør gjøre. Hvilke diagnoser hun ender opp med blir en annen sak, og er kanskje ikke det første trådstarter bør forvirres med akkurat nå.

[Gjest Gjest]

Jeg har nå bodd sammen med min samboer i snart 6 måneder, hun flyttet inn i min leilighet og ut fra sin gamle. Hun har beholdt sin gamle postboks adresse, fordi det var en avtale som var betalt eller noe, jeg tenkte uansett ikke over det...

Jeg er normalt sett ikke hjemme på dagtid, da jeg jobber 08.00-16.00 med en del overtid, og samboeren min studerer. Tidligere i uken fikk jeg en tlf. på jobb om at jeg måtte komme hjem fordi politiet sto på døren av en nabo. Jeg trodde det var noe galt med samboeren min, så jeg hastet hjem, men hun var ikke hjemme, men på skolen.

Politimannen sa ingenting, men en velkledd mann i dress presenterte seg som ansatt hos namsfogden eller namsmannen, og spurte om samboeren min bodde der. Ja, svarte jeg. Vedkommende presenterte så ett brev hvor det sto at de skulle ta beslag i det og det, uavhengig om hun var hjemme eller ei. Det som er, ingen av disse tingene har jeg noen gang sett.

S¨gikk dem igjennom leiligheta, men fant kun noen småting dem tok med seg (blant annet en elektronisk fotoramme, en rettetang og ett fotokamera) Mer sa dem igrunnen ikke, gav meg bare en kvittering for innkrevde gjenstander som det sto på lappen.

Jeg ringte straks samboeren min som kom hjemm og ikke kunne skjønne hvorfor dem hadde tatt disse tingene og at det måtte skyldes en misforståelse. Jeg stolte selvsagt på henne, men ba om en fullmakt til å få innsyn i hennes økonomi for å evt. oppklare dette. Hun sa med en gang det var greit (jeg er økonom av utdanning og yrke), fikk så denne fullmakten som jeg faxet rundt til banken, Lindorff, Aktiv Kapital, osv, osv, og sa hun måtte ærlig si hvis det var hun skyldte så skulle jeg hjelpe henne.

Men hun sa det var det ikke.

I dag har jeg fått svar fra de fleste, og det viser seg at kredittkortgjeld, kjøp på kreditt, samt noen forbrukslån til sammen overstiger over 3 millioner kroner, hvor sakene er gått så langt at forliksrådet har avsagt uteblivelsesdom i ett tosifret antall saker som nå skal tvangsfullbyrdes.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre nå, hun blånekter for at det er hun som har pådratt seg dette, at det er en feil og misforståelse som vil bli ordnet opp i, at alt er betalt, hun sier det på en måte som skremmer meg litt, fordi hun virkelig tror det virker det som...

Det økonomiske har jeg allerede begynt å forhandle om nedbetaling om for henne, men det hjelper ikke om hun ikke vil...

Dessuten skremmer det meg at hun nekter, er det noen som vet hvor man kan søke hjelp? Ikke gjeldsrådgiver, men mer for den psykiske helsen? Eller hvorfor hun reagerer som dette?

Først må jeg spørre om hvor gammel hun er. Hungår på skole, så det kan være alt fra 18 til 40 og mer.

La henne få sjangs til å overbevise deg om at det er feil. Be om kvittering på det som er betalt (evt nettbank) Det er lett å svindle folk i dag, så gi henn sjangsen.

Du har mulighet til å sjekke hennes intekter de siste årene, derifra kan du se på hvilke grunnlag de har gitt henne lån. Du som har dette som yrke vet dette. Jeg har ike dette yrket,men jeg hadde ike gått i forhandlinger om gjelden før all fakta var på bordet.

Har hun mye dyrt utstyr? Mye klær og sko? Smykker? Bil?

At de tar med seg et kamera og en ramme ,når en ser summen hun skylder, så er det for meg helt meningsløst.

Den boligen hun hadde før,står hun som eier\leier enda? Har hun saker der.

Skal du komme i bunns i dette, så må du få henne i tale.

Hvordan forvalter hun penger til husholdet?

Det er kjent at folk som komer i en krise ka reagere slik,men det hjelper ikke. Klarer ikke du få hyll på byllen, så må hun få proff hjelp.

Det må ha vert belastende med en slik gjeld, så har det gått utover humør og skole.

Du har mange ubesvarte spørsmål,og litt av en jobb.

[Gjest Avskåret/fri]

La henne få sjangs til å overbevise deg om at det er feil. Be om kvittering på det som er betalt (evt nettbank) Det er lett å svindle folk i dag, så gi henn sjangsen.

Ser ikke helt poenget. Tosifret antall uteblivelsesdommer, sier jo ts. Det er jo klart at hun har visst om dette lenge selv, derav postboksen, så samboeren ikke skulle reagere på alle regningskonvoluttene som veltet inn, og offisielle konvolutter, meldinger om rekommanderte sendinger stadig vekk, osv. osv.. Men diplomatisk og taktisk sett, så støtter jeg tanken din - med tanke på å gå så forsiktig fram overfor henne som overhodet mulig, for å unngå å støte henne unødig.

At de tar med seg et kamera og en ramme ,når en ser summen hun skylder, så er det for meg helt meningsløst.

Klarer ikke du få hyll på byllen, så må hun få proff hjelp.

Absolutt, helt enig i dette. Slikt som det første der, skjønner jeg ikke at skal skje. Kan det være useriøse aktører som kler seg ut? Man vet aldri, det norske samfunnet blir gradvis hardere, og nå har enkelte useriøse inkassatorer begynt å bruke torpedoer til og med, mot vanlige skyldnere og mot forretningsfolk etc. Jeg skal ikke overdramatisere her, men det er grunn til å stusse litt ved at namsmannsfolk skal ta med seg slikt småtteri - virker ureglementert og anakronistisk. Hvem som helst kan kle seg i dress og se ordentlige ut, ikke minst uetiske gjeldsinndrivelsesaktører, og andre gjengse svindlere.

Endret 23. januar 2009 av Alice Ayres

[Gjest Gjest]

Først må jeg spørre om hvor gammel hun er. Hungår på skole, så det kan være alt fra 18 til 40 og mer.

La henne få sjangs til å overbevise deg om at det er feil. Be om kvittering på det som er betalt (evt nettbank) Det er lett å svindle folk i dag, så gi henn sjangsen.

Du har mulighet til å sjekke hennes intekter de siste årene, derifra kan du se på hvilke grunnlag de har gitt henne lån. Du som har dette som yrke vet dette. Jeg har ike dette yrket,men jeg hadde ike gått i forhandlinger om gjelden før all fakta var på bordet.

Har hun mye dyrt utstyr? Mye klær og sko? Smykker? Bil?

At de tar med seg et kamera og en ramme ,når en ser summen hun skylder, så er det for meg helt meningsløst.

Den boligen hun hadde før,står hun som eier\leier enda? Har hun saker der.

Skal du komme i bunns i dette, så må du få henne i tale.

Hvordan forvalter hun penger til husholdet?

Det er kjent at folk som komer i en krise ka reagere slik,men det hjelper ikke. Klarer ikke du få hyll på byllen, så må hun få proff hjelp.

Det må ha vert belastende med en slik gjeld, så har det gått utover humør og skole.

Du har mange ubesvarte spørsmål,og litt av en jobb.

Aner meg at det er kredittkortgjeld,men et lite ups til deg TS. med de rentene på dide lånene vil dama de være over 60 år før de er betalt. Det blir 30 år med fulltid på obb. Her er det ikke tid til å være hjemme i småbarnsperioden. Forduft mens du kan.

som du vet kan du kredittsjekke henne på nett(motbet) så kan hu forklare deg etterpå. LYKKE TIL

Ps. du er klar over at dere ikke får låne penger til felles bolig pga hennes gjeld. Hun har vel studielån i tillegg. Folk har nok med å betale det med hus heim og barn

[Gjest Avskåret/fri]

som du vet kan du kredittsjekke henne på nett(motbet) så kan hu forklare deg etterpå

Dette har de lenge hatt i USA - har vi fått styggeskapen her også nå? I så fall, takk for infoen, men skal si vi er et lite privatlivsvennlig land, i forhold til mange andre vesteuropeiske land vi liker å sammenligne med (hvor ligningsforhold, gjeldsforhold/betalingsanmerkninger osv, er noe som er mellom bankene/kreditorene og deg, ikke noe naboen skal ha fullt innsyn i - but I digress..

Særdeles matnyttig og konsist innlegg for øvrig, gitt at alt du skriver er rett (bortsett fra at du glemmer helt å ta hensyn til muligheten for gjeldsordning - da snakker vi jo fem år, ikke 30, her.. Og også gjeldsslavedamer har krav på fødselspermisjon osv, med full lønn - der er det jo ingen unntak, lønnen er der jo vel uansett)

[Alice Ayres]

Tråden er ryddet iht reglene.

- Alice Ayres, mod.

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Er det ikke muligheter for å erklære seg selv personlig konkurs, leve på et absolutt minimum i X antall år, før man kan begynne pånytt igjen. En vanlig Norsk lønnstaker tjener 16 millioner kroner gjennom hele livet. Om hun har tre millioner i gjeld kan hun aldri leve et normalt liv med mindre denne gjelden kan bli slettet..

[Gjest RødeRobert]

Takk for alle svar...

Som dere ser, så tar dette nattesøvnen fra meg!

Til dere som lurer på hvorfor de tok med seg disse "småtingene" skyldes det at dette er saker hun har kjøpt online på kreditt, hvor det mellom annet heter seg at varen er selgers inntil den er betalt, ettersom ingenting er betalt tar de selvsagt med seg det som de har "solgt" henner, men ikke fått oppgjør for.

Jeg har ikke tenkt å kredittsjekke henne, jeg har ikke tenkt å stille noen diagnoser. Men jeg vil selvsagt forsøke å hjellpe henne.

Nå er det slik at selve pengene "ikke" er problemet, selv om det er det som er problemet. Jeg har såpass god økonomi at det vil være "enkelt" for meg å hjelpe henne med å betale tilbake det hun skylder i ganske store rater i måneden, men det er jo også feil.

Selve gjelden har vel i utgangspunkter vært 2.5 mill ca, men i overkant av 500 000 i tunge inkassosalær og gjeld til forliksrådet for uteblivelsesdommene. Det finnes jo gjeldssanering hvor man lever på minimumsbeløp fra staten i 5 år, men da må man slå seg personlig konkurs.

Leiligheten hun bodde i før er utleid videre og jeg var selv med på flyttinga, så der står det ikke noen ting igjen. Hva hun har brukt alle disse pengene til og hvor tingene er blitt av har jeg ikke fått noen fullgod forklaring på.

Imorgen vil jeg forsøke å sette meg ned med henne og snakke skikkelig om dette, og forsøke å finne ut om hun fortrenger det i håp om det skal forsvinne eller om hun rett og slett bare er veldig beskjemmet.

På andre områder er hun helt fantastisk og jeg elsker henne virkelig mye. Men samtidig er det skremmende å se hvor forferdelig naiv hun har vært i forhold til egen økonomi.

Jeg snakket i kveld med en forretningsadvokat tilknyttet firmaet mitt som mente en annen løsning kunne være at jeg refinansierer leiligheten min å betaler ned hennes gjeld, så lager vi gjeldsbrev mellom oss.

Men jeg er usikker på hvor lurt det er å ha gjeld til en annen i ett samboerforhold?

[Gjest Gjest_Kim_*]

Takk for alle svar...

Som dere ser, så tar dette nattesøvnen fra meg!

Til dere som lurer på hvorfor de tok med seg disse "småtingene" skyldes det at dette er saker hun har kjøpt online på kreditt, hvor det mellom annet heter seg at varen er selgers inntil den er betalt, ettersom ingenting er betalt tar de selvsagt med seg det som de har "solgt" henner, men ikke fått oppgjør for.

Jeg har ikke tenkt å kredittsjekke henne, jeg har ikke tenkt å stille noen diagnoser. Men jeg vil selvsagt forsøke å hjellpe henne.

Nå er det slik at selve pengene "ikke" er problemet, selv om det er det som er problemet. Jeg har såpass god økonomi at det vil være "enkelt" for meg å hjelpe henne med å betale tilbake det hun skylder i ganske store rater i måneden, men det er jo også feil.

Selve gjelden har vel i utgangspunkter vært 2.5 mill ca, men i overkant av 500 000 i tunge inkassosalær og gjeld til forliksrådet for uteblivelsesdommene. Det finnes jo gjeldssanering hvor man lever på minimumsbeløp fra staten i 5 år, men da må man slå seg personlig konkurs.

Leiligheten hun bodde i før er utleid videre og jeg var selv med på flyttinga, så der står det ikke noen ting igjen. Hva hun har brukt alle disse pengene til og hvor tingene er blitt av har jeg ikke fått noen fullgod forklaring på.

Imorgen vil jeg forsøke å sette meg ned med henne og snakke skikkelig om dette, og forsøke å finne ut om hun fortrenger det i håp om det skal forsvinne eller om hun rett og slett bare er veldig beskjemmet.

På andre områder er hun helt fantastisk og jeg elsker henne virkelig mye. Men samtidig er det skremmende å se hvor forferdelig naiv hun har vært i forhold til egen økonomi.

Jeg snakket i kveld med en forretningsadvokat tilknyttet firmaet mitt som mente en annen løsning kunne være at jeg refinansierer leiligheten min å betaler ned hennes gjeld, så lager vi gjeldsbrev mellom oss.

Men jeg er usikker på hvor lurt det er å ha gjeld til en annen i ett samboerforhold?

Ikke for å være slem eller kynisk, men i et slikt tilfelle hadde jeg personlig valgt å holde et klart skille mellom mine og dine penger, hvis du stuper økonomisk ut i dette så kan det bli dyrkjøpt lærdom, dere har tross alt bodd sammen i kun 6 måneder.

I og med at hun ikke har noe særlig av verdi så høres jo dette ut som om det kan dreie seg om gjeld i forbindelse med online spill eller lignende.

Hun må jo ha tjent meget bra i de årene hun jobbet. For meg høres det nesten usansynlig ut at hun har klart å få lånt så mye som 2,5 millioner.

Kanskje ikke det du har mest lyst til, men du må jo nesten spørre om det er en kjærste som har vært med på dette og at hun på en eller annen måte har blitt sittende med svarteper?

Helt enig med deg at å prøve å leke lege og psykolog er tull.

Jeg ville dog så absolutt insistert på å gått sammen med henne til f.eks fastlegen hennes for å finne ut hvordan man skal angripe dette problemet rent psykisk. Det er jo ikke uvanlig at folk med veldig mye gjeld fortrenger fakta for å klare å komme seg gjennom hverdagen.

Dette må jo være veldig tungt for henne også, kanskje hun sliter med angst, depresjoner og andre psykiske problemer som pleier å følge i kjølevannet av slike ting?

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke det lureste at du gir henne ett slikt lån..i allefall må du få snakket med henne..mest sansynlig har hun fortrengt dette fordi det gir henne angst panikk etc å forholde seg til...så vær hensynsfull i den samtalen...og støttende..siden du har tenkt å stå ved hennes side.

Det finnes vel andre muligheter enn at du gir henne dette lånet..?..Siden du er økonom vet du vel om slike muligheter..også gjeldsanering..i allefall burde hun få muligheten til å rydde opp, å bygge seg opp igjen selv..med støtte...

Men ikke med at du står i en slik maktposisjon i forhold til henne...

Hvordan hun har klart å bygge opp så mye gjeld..pluss disse tingene kjøpt på nett uten å være betalt for..kan jo høres ut som spillegalskap og litt shoppinggalskap..

Når man ikke er i stand til å fikse ett problem er løsningen for de fleste å fortrenge det...og her har problemet vokst over hodet på henne.

Har selv vært i en situasjon der samboer gjemte regninger å sa de var betalt...en dag jeg tok ut en bok av bokhylla..ramla uåpna regninger ut...regninger i mitt navn også...det var før nettbank etc..når man gikk i bank for å betale..skummelt å stole på noen sitt ord ja når man gir de penger for å betale noe..

Fant en hel haug med regninger...det svimlet for meg av sjokket og da fikk jeg panikkangst, selv om det ikke var snakk om så store summer.

For at dere skal kunne ha tillit..så må hun nok ha hjelp og mye støtte for å klare å ta tak i dette...og hun er heldig som har deg som kan disse tingene.

Husk at hennes angst er sterkere enn redsel for konsekvensene av dette..de fleste er mer redd for kemner/ inkasso enn de er for angsten..så da vet du hva du har å forholde deg til..

[Gjest Nei og nei og nei]

Jeg har ikke tenkt å kredittsjekke henne, jeg har ikke tenkt å stille noen diagnoser. Men jeg vil selvsagt forsøke å hjellpe henne.

Nå er det slik at selve pengene "ikke" er problemet, selv om det er det som er problemet. Jeg har såpass god økonomi at det vil være "enkelt" for meg å hjelpe henne med å betale tilbake det hun skylder i ganske store rater i måneden, men det er jo også feil.

Jeg snakket i kveld med en forretningsadvokat tilknyttet firmaet mitt som mente en annen løsning kunne være at jeg refinansierer leiligheten min å betaler ned hennes gjeld, så lager vi gjeldsbrev mellom oss.

Ok, dette frustrerer meg altså...

Om du hjelper henne på en av de to foreslåtte måtene dine, så er du en "enabler" - du lærer henne å fortsette å oppføre seg slik, fordi "d gikk jo greit den forrige gangen". Hun kan også finne på å forlate deg så snart du har ordnet alt, og ha andre typer klare, ventende.. Eller bare lete etter en som er like myk og snill, og starte det hele på ny.

Du skal jammen være litt av en eksepsjonell helt om du ikke hade blitt bitter da!

Mitt råd: Hun må velge gjeldsordningen. Fem år så er hun ferdig. Men da har hun brukt opp den ene sjansen, som kun gjelder én gang i livet. Du støtter henne på alle mulige andre måter underveis, er en god kjæreste for henne, tålmodig, kritiserer henne ikke (for lett), er hennes skulder å gråte på. Men i kun et samboerforhold.. Nesten utrolig at en forretningsadvokat kunne foreslå dette. Jo, er helt klart en teknisk tilgjengelig løsning, men d er også alt den er - må jo aldri finne på å gjennomføre noe slikt i praksis, mann!

Hadde dere enda vært gift, og du hadde særeieavtale.. Men dere er bare samboere, og har kun bodd sammen i seks måneder. Må bo sammen i minst to år for å ha noen rettigheter a la ektefolk ved brudd. (Med mindre dere ordner en "samboeravtale", noe du jo kan spørre selvsamme advokaten om.)

Nei, du må virkelig ikke finne på noe av dette som du skisserer. Hun vil sikkert være deg evig takknemlig, på sett og vis, men det finnes ingen garantier for at hun klarer å være i forholdet. Hun vil meget sannsynlig forbinde deg med den vonde perioden hun gikk gjennom, og legge alt det bak seg når hun er ferdig med den - inkludert deg. Kan ikke si noe som helst skråsikkert her, men dette er et fullt mulig scenario. Hørte du forresten om legen på Long Island som hjalp kona med en nyre (hans egen) da hun desperat trengte en for å overleve? Hun fikk den, ble snart etter utro, krevde skilsmisse så hun kunne flytte sammen med den nye kjekkasen osv, og nå ønsker eksmannen nyren sin tilbake.. Dette er ikke en spøk; det er en ganske aktuell nyhetshistorie.

Du må virkelig gå noen alvorlige runder med deg selv om dette. Snakk med nære venner, familie, hvem som helst. Ikke legg føringer på samtalen - da risikerer du at de føler seg forpliktet til å gi deg råd som inkluderer å hjelpe henne osv - men forklar så nøytralt som mulig, og still dem helt åpne spørsmål, som: "Hva anbefaler du at jeg gjør, i min spesielle situasjon?"

For det er vel ingen av de du spør som er i nøyaktig din posisjon - bodd sammen med sin nåværende samboer i ca 6 mnd, hun har 3 mill i gjeld, alt kom som et sjokk osv. De færreste kan identifisere seg med dette, så skisser nøye hvordan alt ligger an, og gi dem -folkene som virkelig kjenner deg - tid til å komme med velfunderte råd, uten at du legger noen som helst føringer på dem.

Lykke til.

[Pokahonta]

Noen kommentarer..

For det første, TS. Vær varsom med hvor mye detaljer du legger ut her...

For det andre, TS. Du høres ut som en fantastisk fyr som tar ansvar!!!

For det tredje, TS.. Jeg vet ikke hvor erfaren du er i forhold til kjærlighet og sånn, men du MÅ la jenta ordne opp i dette selv akkurat nå. Skal du hjelpe henne, må du finne en nedbetalingsmåte hun kan leve med akkurat nå. Om noen år, HVIS det blir dere, kan du muligens kjøpe henne ut.. Når dere har to tre barn, et harmonisk ekteskap/samboerskap og forholdet har vært gjennom nok prøvelser til at dere virkelig vet at det er slitesterkt...

Det vat du ikke nå, fordi du akkurat har fått en særdeles alvorlig knekk i tilliten, som gjør at du ikke kan unngå å tenke "hva mere er det ikke jeg vet om??"

Hvis det skjærer seg i et forhold, er penger ALLTID en issue. Hvis hun ikke klarer å betale ned til kreditorer, kommer hun sannsyneligvis aldri til å kunne betale ned deg heller...Milliongjeld uten å i det heletatt eie en leilighet eller en bil er jo helt absurd..

Du trenger å bli kjent med jenta di tror jeg.. Før du gjør det, må du støtte henne masse men ikke sette deg i et avhengighetsforhold til deg. Da blir du aldri aldri fri selv om den tid skulle komme..

Lykke til, og takk for at du er slik en fin kar!!

[Gjest Gjest]

Bare som et lite obs: bli sikker på at hun ikke er utsatt for identitetstyveri, og at gjelden virkelig er hennes!

Er hun uerfaren nok, kan det hende at hun vet at gjelden ikke er hennes, men at hun ikke vet hvordan hun skal ordne opp.

Hilsen en med bitter erfaring

[Heritære]

Noen kommentarer..

For det første, TS. Vær varsom med hvor mye detaljer du legger ut her...

For det andre, TS. Du høres ut som en fantastisk fyr som tar ansvar!!!

For det tredje, TS.. Jeg vet ikke hvor erfaren du er i forhold til kjærlighet og sånn, men du MÅ la jenta ordne opp i dette selv akkurat nå. Skal du hjelpe henne, må du finne en nedbetalingsmåte hun kan leve med akkurat nå. Om noen år, HVIS det blir dere, kan du muligens kjøpe henne ut.. Når dere har to tre barn, et harmonisk ekteskap/samboerskap og forholdet har vært gjennom nok prøvelser til at dere virkelig vet at det er slitesterkt...

Det vat du ikke nå, fordi du akkurat har fått en særdeles alvorlig knekk i tilliten, som gjør at du ikke kan unngå å tenke "hva mere er det ikke jeg vet om??"

Hvis det skjærer seg i et forhold, er penger ALLTID en issue. Hvis hun ikke klarer å betale ned til kreditorer, kommer hun sannsyneligvis aldri til å kunne betale ned deg heller...Milliongjeld uten å i det heletatt eie en leilighet eller en bil er jo helt absurd..

Du trenger å bli kjent med jenta di tror jeg.. Før du gjør det, må du støtte henne masse men ikke sette deg i et avhengighetsforhold til deg. Da blir du aldri aldri fri selv om den tid skulle komme..

Lykke til, og takk for at du er slik en fin kar!!

Bare for å støtte oppunder så synes jeg du så absolutt bør ta til etteretning det Pokahontas skriver, mange kloke ord her.

Ønsker dere også lykke til og må si du virker som er flott ansvarsbevisst mann, skulle bare ha vært så mange fler av slike som deg

[Piper]

Jeg ville satset på gjeldssanering, for det blir vel umulig for henne å klare å betale ned dette på mange mange år. Om hun kalrer å betale det ned i det hele tatt.

http://www.harlem.no/gjeldssanering_iframe.html

[Gjest jobber hos kemneren]

...Unntaket, så vidt jeg har skjønt (korriger meg de som kan) er kemneren. Kemneren har utvidede fullmakter, og kan ta dekning (tvangsfullbyrdelse) også i private eiendeler.

Liten korreks; kemneren tar ikke pant i private eiendeler av type rettetang o.lign. Vi (jeg jobber hos kemneren der primærarb.oppgavene mine er nettopp utepanting) tar kun pant i eiendom (bolig, hytte), bil, konto(er), og evt tilgodehavende den skyldige har hos kommune (f.eks om man driver et snømåkefirma og har jobbet for kommunen). Jeg har enda tilgode å 'forsyne' meg hos en skyldner med eiendeler a la kjøkkenmaskin, rettetang etc Namsmannen derimot kan ta pant i litt større eiendeler som f.eks tv o.lign. Hvis vi har tatt pant i en bil er det namsmannen som selger den for oss på tvangsauksjon, når/hvis det har kommet så langt i prosessen.

[GlaJenta88]

Lykke til, og takk for at du er slik en fin kar!!

Enig med Pokahonta! Jeg har nok ikke noen produktive innspill å komme med her, men at din første tanke var "Hvordan kan jeg få henne ut av dette?" sier utrolig mye! Likevel så tror jeg nok at jenta må bli konfrontert med det hun har gjort, (hvis det faktisk er hennes gjeld alt sammen) og må håndtere det selv.

Masse lykke til i alle fall!

[Paladin]

Imorgen vil jeg forsøke å sette meg ned med henne og snakke skikkelig om dette, og forsøke å finne ut om hun fortrenger det i håp om det skal forsvinne eller om hun rett og slett bare er veldig beskjemmet.

På andre områder er hun helt fantastisk og jeg elsker henne virkelig mye. Men samtidig er det skremmende å se hvor forferdelig naiv hun har vært i forhold til egen økonomi.

Jeg snakket i kveld med en forretningsadvokat tilknyttet firmaet mitt som mente en annen løsning kunne være at jeg refinansierer leiligheten min å betaler ned hennes gjeld, så lager vi gjeldsbrev mellom oss.

Men jeg er usikker på hvor lurt det er å ha gjeld til en annen i ett samboerforhold?

Det er fint at du ikke uten videre sender henne på dør, men forsøker hjelpe. På den annen side er det riktig det som noen skriver at om du fikser alt for henne for å få henne ut av klisteret så blir du en enabler.

Det er litt skummelt at hun ikke innser at hun har så mye gjeld og trenger å gjøre noe drastisk. Det betyr at det er ganske stor risiko for at hun vil FORTSETTE med å forbruke langt mer penger enn hun har. Hun må legge kortene på bordet og forstå at hun har et problem som hun trenger hjelp til.

Jeg er enig med de som sier at det beste for henne er å få en gjeldsordning med kreditorene alternativt å slå seg selv konkurs. Ellers vil bare inkassogebyrene og renter på gjelden øke måned for måned. Det burde også være mulig å få til en ordning med myndighetene om gjeld hun har pådratt seg fordi hun ikke har møtt opp i retten diverse ganger.

De fleste kreditorer er villige til å komme til en gjeldsordning med å tilbakebetale i rater fordi alternativet er at hun slår seg selv konkurs og da får de ingenting.

Hun tror sikkert at hun har gravd et så dypt hull for seg selv at hun aldri vil komme ut av det. Dermed er det mulig at hun fortrenger sannheten. Du kan gi henne håp om at hun vil være ute av hengemyra om endel år om hun får til en gjeldsordning og legger om livsstilen radikalt. Håp for at hun har en fremtid uten kreditorer hengende over seg hele tiden er svært viktig for å få energi til å ta tak i dette.

Jeg ville ikke tatt opp lån for å betale ned hennes gjeld. Da er det DU som får problemene og hva skjer da om hun fortsetter å misbruke penger? Da er det plutselig du som må gå til banken og be om betalingsutsettelser etc.

Jeg tror det hadde vært mye bedre at du ordner en gjeldsordning for henne og så betaler dere BEGGE ned på gjelden hennes hver måned inntil den er borte. Fordelen for deg er at gjelden er hennes på papiret og om hun av en eller annen grunn ikke slutter med å forbruke for mye penger så kan du trekke deg ut av suppa uten å bli hengende med et digert problem. Det er også et incitament til henne å faktisk bidra 100% selv også. Hun vet at hun sakte, men sikkert kommer seg ut av hengemyra ved å ha deg ved sin side og følge dine råd. Om hun i stedet får gjeldsbyrden sin flyttet over på deg så kan hun plutselig løpe fra alle problemene sine i en fei og la deg slite istedet. Det er ikke sikkert hun gjør det, men risikoen er der.

Så mitt råd til deg er å ta en alvorsprat med henne (som du har sagt du skal) og be henne legge kortene på bordet. Si at du vil hjelpe til med å få henne ut av hengemyra om hun selv tar tak i problemene og bidrar. Fortell om at du kan få til gjeldsordning med kreditorene og at dere da sammen kan over endel år betale ned på gjelden uten at nye inkassogebyrer og renter gjør at gjelden øker fra måned til måned. Forhåpentligvis vil hun forstå at dette er hennes redning ut av et langt liv med enorm gjeld.

Det viktigste er at hun forteller hva pengene har gått til og at hun stopper alle muligheter for å misbruke penger igjen. Det betyr at hun må kvitte seg med alt som er av kredittkort, slette eventuelle online kontoer for gambling etc. Om jeg hadde vært i hennes sko så tror jeg at jeg ville sagt til kjæresten min at du får styre økonomien min i en periode og ha kontroll på lønnskontoen min og "gi" meg en fast sum pr. måned som jeg kan bruke fritt. Dermed reduseres risikoen for å falle for fristelsen til å gå amok i et kjøpesenter like etter at man har fått lønn.

Om hun selv etter alvorspraten nekter å innse at hun har et problem så ville jeg sterkt vurdert fremtiden med henne. Det kan selvsagt ta litt tid før hun innser at hun har et problem og da får man gjenta alvorspraten et par ganger, men om ingenting trenger inn og får opp øynene hennes så tror jeg hun vil dra deg ned i hengemyra mer enn at du får henne opp derfra.

Jeg har liten tro på at den digre gjelden ikke er hennes. Om hun diverse ganger har vært innkalt til retten på grunn av inkasso og ikke møtt så vet hun jo at hun har store problemer. Om gjelden hadde vært uberettiget så ville det vært enda viktigere å møte i retten for å bestride kravet. Så ved at hun har fått flere inkassodommer fordi hun ikke har møtt opp så er det et tegn på at hun vet at hun ikke kan slippe unna kravene fordi de er berettiget.

Det er ikke noe ukjent fenomen at mennesker som er nedsyltet i gjeld er livredd for å åpne postkassen og kaster brevene rett i søpla uten å åpne dem. Dermed "ser" de ikke inkassokravene eller innkalling til retten etc. Man gjør som strutsen og stikker hoden i sanden for at problemene skal forsvinne. Dette kan helt vanlige mennesker gjøre som ikke er psykisk syke på noen måte. Det er en forsvarsmekanisme mot en smerte eller frykt som er så stor for dem at de ikke klarer å tackle den.

Så jeg mener at det er meningsløst nå å snakke om at hun trenger psykisk hjelp etc. Det er slett ikke sikkert. Det hun trenger nå er HÅP om at smerten og frykten kan bli borte. Først da vil hun trekke hodet opp av sanden igjen. Du er i ferd med å gi henne dette håpet og ære være deg for det, men pass på at du hjelper henne på "riktig" måte slik at du trekker henne opp av hengemyra istedet for at hun drar deg ned i den.

Endret 23. januar 2009 av Paladin

[Gjest Nei og nei og nei]

Det er fint at du ikke uten videre sender henne på dør, men forsøker hjelpe. På den annen side er det riktig det som noen skriver at om du fikser alt for henne for å få henne ut av klisteret så blir du en enabler.

Jepp jepp jepp

http://en.wikipedia.org/wiki/Enabler

"... used in counseling and in the broader context of problematic behavior, to signify dysfunctional approaches that are intended to help but in fact may perpetuate the problem.[1][2]"

"A common theme of enabling in this latter sense is that third parties take responsibility, blame, or make accommodations for a person's harmful conduct (often with the best of intentions, or from fear or insecurity which inhibits action)."

"The practical effect is that the person themselves does not have to do so, and is shielded from awareness of the harm it may do, and the need or pressure to change."

[^^Belle^^]

Nå har jeg ikke lest gjennom hele tråden, så kanskje noen andre har foreslått dette: Snakk med studentsamskipnaden på skolen hennes ang. sosionom. Jeg gikk til sosionomen på min skole - helt gratis - da jeg hadde litt problemer. Men så må hun jo ville gå der også da...