Katt 6 mnd

[Gjest Gjest]

Kattungen min kan bli veldig vilter innimellom. Men nå har det blitt hver dag hvor hun legger seg på fanget mitt, så klapper jeg henne, og hun flyr på armen min og biter som bare det. Jeg kan legge henne fra meg, men hun hopper tilbake på hånda mi. Så blir jeg enda strengere og hiver henne unna, men hun blir da enda mer hevngjerrig og biter og klorer hardere.

Dette er langt ifra ålreit. Det hjelper ikke å klemme henne på nesa eller noe sånt for at hun skal slippe taket, jeg må rett og slett riste henne løs. Da blir hun enda mer gal. Hun er ellers en kosete katt, men etter at hun ble sterilisert har hun blitt veldig bitete av seg.

What to do???

[Gjest Gjest]

Hmm...katten jeg har nå (er 9 md) hadde en periode hvor han gjorde det samme. Ikke når vi koste med han, men hvis han var umulig og klorte på feks sofa'n så tok jeg/eller samboer tak i nakkeskinnet hans og flyttet han bort fra sofa'n. Da ble han hevngjerrig som du sier at "angrep" enten en arm eller et bein. Vi måtte ta han skikkelig for å få han til å forstå hvem som var sjefen. Hatet å gjøre dette men...

Tidligere hadde jeg en annen katt som av og til "klikket" når vi koste på magen hennes. Vi visste aldri når det kom til å skje for av og til ville hun gjerne bli klødd på magen for i neste øyeblikk å klore oss til blods. Mulig vi traff et sted som gjorde vondt for henne, ikke godt å si. Hun var også sterilisert, så kanskje de blir mer ømme i mageregionen pga det?

[alexandra86]

Jeg hadde det samme problemet med katten min. Noen ganger så bare angrep han armen min, uten noe forvarsel og ikke ville han gi seg heller, selv om jeg prøvde å ta han vekk. da han begynte å angripe gjester, måtte vi sjekket han, og det viste seg at han hadde en hjerneskade..

Nå er det ikke sikkert at din har det, siden det er en kattunge, men du burde få den til å slutte med det så tidlig så mulig, eller så kan det bli enda værre.. Kanskje ta en tur til legen og sjekke det ut hvis ikke noe annet hjelper, det kan som sakt av tidligere i denne tråden, at det kan hende at den har noe ubehag ett eller annet sted...

håper det ordner seg

[Gjest]

Når du dytter katten og slenger henne bort tro hun nok at du leker. Enkleste måten jeg får løs hånda mi fra katten er å la hånda være "død" og lage auelyder, da gir de seg.

Bortsett fra det så er katten din fortsatt bare en liten unge og tar nok det meste som lek.

[Gjest TS]

Katten min har en utrolig sterk personlighet, så at vi sier nei og au preller bare av henne. Spray-flasker med vann ler hun bare av.

Jeg testet ut det med å bare la hånda ligge død på gulvet, men hun fløy på den ganske lenge før hun gav seg. Det var seff drittvondt, hehe.. men jeg sa ingenting. Til slutt gikk hun lei.

Sambo tenkte kanskje at det var en måte å teste "hvem som er sjefen" på for katten. Når sambo satt og koset med henne så begynte hun å bite han også (sjeldent at hun tør det), men for hver gang hun begynte å bite eller klore så klapset han henne på nesa. Hun ble eitrende forbanna, men han gav seg ikke før hun gav opp. Jeg syns det var fryktelig ubehagelig å se på, men han skadet jo ikke katten. Etter dette så har hun ikke flydd på oss på samme måte, hun har prøvd å bite men har gitt seg når vi sier nei. Det står jo flere steder på nettet at man ikke skal bruke "fysisk avstraffelse" av katten, men hva gjør man når alt annet er prøvd? Hun vet at hun får ikke juling uansett, så da fortsetter hun jo bare.

Fra hun var liten så har hun aldri hatt problemer med å bli klappet på magen, men det kan se ut til at det plutselig kan ha blitt litt ømt nå, eller at det kan trigge noe oppi hodet hennes. Så jeg prøver å holde meg vekke fra det området.

Det må sies at hun ellers er kjempeålreit og kan kose leeeenge hvis hun ønsker det. Men jeg har lest litt rundt omkring at dette er et ganske vanlig fenomen. Jeg har opplevd dette hos tidligere katter familien har hatt, men dette er min første katt som voksen så jeg ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre.

Men takk for svar Jeg er utrolig glad i den katten, så jeg gjør alt for at hun skal ha det bra. Men vi kan jo ikke ha henne som overhodet i huset..

[Gjest TS]

En annen ting som kan være relevant er at jeg fra dag 1 ikke har tillatt "lekeslossing" med hånda. Hun var ca 3 mnd når vi hentet henne fra dyrebeskyttelsen, så jeg aner ikke hvor lenge hun har vært uten mamman sin. Men hun var stabil i oppførselen når vi fikk henne, en helt normal kattunge. Men det har tatt seg spesielt opp etter at hun ble sterilisert.

Jeg leste et sted at man ikke må bruke hånda som leke for kattungene, for da skjønner de ikke forskjellen. Men som sagt så har hun aldri fått leke slik med våre hender, siden jeg fryktet at dette kunne komme (noe det gjorde uansett da).

Når hun hopper på armen min så ser jeg at hun ikke er i leke-modus. Hun ser sinna ut, med vidåpne øyne og ørene lagt bakover. Jeg lå på sofaen i går og da kom hun og la seg på brystet mitt. Jeg klappet henne litt, før hun plutselig klikka. Jeg rakk ikke å lese noen signaler om at hun var irritert eller noe, før hun plutselig beit meg.

Jeg håper at hun skjønner nå at dette ikke er tillatt, men jeg hadde håpt hun hadde lært av sprayflaske eller et nei. Akkurat nå ligger hun og sover søtt i stolen, så akkurat nå er hun jo helt elskverdig :rødme:

[Tinio]

Katten jeg har nå var også sånn da han var på den alderen, men det gikk over. Han var helt gal, løp rundt og angrep oss. De andre kattungene jeg har hatt tidligere har også hatt biteperioder i den alderen. Kanskje det kan ha noe med det at de skal miste melketennene i 4-6 månedersalderen? De biter sånn at de skal løsne?

[Gjest Fugl Fønix]

Pusen vår var også på denne måten, fra omtrent seks måneds alder, og sikkert til hun var nesten ett år.

Det fungerer ikke å hive vekk katten. Du vekker bare mer sinne eventuell lekelyst. Kjefting og sånt fungerer generelt lite på katter. Dette er hva vi gjorde (og det tar litt tid..):

Vi sluttet helt å leke med pus med hendene våre. Vi kan fortsatt leke med snor etc. men våre hender skulle ikke lenger kunne kobles til lek.

Når pus koste på fanget, og plutselig ville bite, så fjernet vi hendene våre. Jeg tok de i lomma etc. De kom ikke opp igjen før pus hadde roet seg helt ned. Etterhvert kunne vi se tegnene på at pus fikk lekelyst/aggresjon og kunne sette henne på gulvet etc før hun tok etter hendene våre.

Når pus var på fanget, og så ble sint, så slutter kosen. Vi prøver ikke å tvinge på henne kos når hun begynner å vise tegn til å ikke like det mer.

Vi kjefter ikke. Vi kaster henne ikke vekk. Vi gjør ingenting som kan gjøre henne mer vilter. Katter er ikke hunder, og de gjør som oftest kun som de selv vil.

I løpet av ett par uker hadde pus nesten helt sluttet og bite etter hendene våre. Hun kan fortsatt av og til gjøre det, da særlig når hun sitter på fanget og har fått nok kos. Da fjerner vi hendene våre og setter katten rolig ned på gulvet. Hun hopper aldri opp etter hendene våre mer, og går aldir til angrep på de uten mange varseltegn.

[Aurora M.]

TS

For det første er kattungen din i en alder da jaktinstinktet vekkes, og den trenger å lekes MYE med for å få utløp for akkurat det. Kattunger som vokser opp sammen, eller med mor for den sakens skyld, leker med hverandre på akkurat denne måten.

For det andre feller den tenner. Det klør voldsomt og den trenger å bite! Kjøp en lekemus (en myk en) som du fester i en snor el. lign. som den kan løpe etter og fange og bite så mye den vil. Gjerne en litt større myk ting som du kan bruke til å herje litt med den når den er i det humøret.

Å begynne å "oppdra" en 6 måneder gammel kattunge til å vise hvem som er "sjefen" er bare tull. At den lærer hva som er "forbudte soner" (kjøkkenbenk etc.) er en ting, men ikke når det er snakk om at katten ikke gjør annet galt enn å følge sine egne instinkter. Denne klapsingen på snuten har jeg absolutt ingenting til overs for, og fører bare til at du får en forvirret og utrygg katt som blir redd for hender istedenfor å forbinde dem med noe godt.

[Gjest TS]

En liten oppdatering:

Katten har stort sett sluttet med den forferdelige bitingen, nå kan vi ha henne på fanget uten at hun klikker i hodet. Humøret hennes er også bedre, så det kan jo ha vært noe som plaget henne, ikke vet jeg. Hun har prøvd seg littegranne, men når vi har sagt nei og satt henne på gulvet så var det nok (heldigvis).

Vanskelig å si hva som var grunnen, men hun har ihvertfall blitt bedre!

Leker har hun faktisk alt for mye av så jeg kan nesten ikke kjøpe mer, hehe.. Vi leker med henne hver dag så jeg kan ikke helt forstå hva som fikk henne til å oppføre seg slik.

Aurora M: Jeg har sett kattunger leke med hverandre og med mor, og jeg kan love deg at hvis de holdt på slik med mamman sin så hadde de fått juling. Dette var ikke uskyldig lek, hun så fly forbanna ut. Men heldigvis så har det gitt seg sånn noen lunde nå, hun er mye roligere enn før og mer fornøyd. Nå er halen alltid i været

Jeg skal ikke anbefale noen metode siden jeg ikke vet eksakt hva som fikk henne til å snu, men vi så klar forbedring dagen etter at han hadde en "oppdrager-runde" med katten.

[Satyrica]

Fint at hun har blitt bedre! Det kan være en ganske frustrerende situasjon å komme opp i, pusen min ble sånn merkelig etter hun ble sterilisert òg, om det er fordi kroppen omstiller seg etter steriliseringen eller hva det er er ikke godt å si. Hun fikk voldsomme humørsvigninger og jeg var den eneste som kunne roe henne ned. Hun hatet mannfolk (smart pus?) og var til tider helt rabiat og ble sånn som din, med sorte øyne og ørene bakover. Det var ingen som turte ta i henne når hun fikk dette for seg, men jeg hadde hatt henne rundt meg siden hun var pitteliten, så meg hadde hun lite problemer med. Jeg var den gang som nå ikke hjemme hos foreldrene mine (hvor hun bor) hele tiden, men etter en måned begynte hun å roe seg ned og temperamentet ble mye bedre. Hun er fremdeles ingen stor fan av mannfolk og kan bli fryktelig sur,men hun verken biter eller klorer, bare sutrer og skriker noe helt foreferdelig når hun ikke får viljen sin.

Endret 26. januar 2009 av Satyrica

[AnetteR]

Nå leste jeg ikke gjennom alt.

Mange kattunger er slik. Det er herjing og leking, og testing av grenser, og temperament. Ofte vanskelig å skille det fra hverandre. Jeg har opplevd det med flere katter både hjemme og hos dyrebeskyttelsen.

Mitt beste tips er å ikke skrike og straffe, da er du med på spillet. Ignorering er beste oppdragelse for denne typen adferd. Biter den da den ligger i fanget, løft den ned. Hopper den på deg igjen, gå til siden. Fortsetter angrepene, bruker jeg et lite timeout. Det vil si at jeg setter de på et rom, for eksempel badet, i to-tre minutter. Det gjelder rett og slett å gi katten minst mulig respons på den typen oppførsel.

Lek masse med pus, da får den ut energi på den måten. Fjærpinner og små baller er favorittene her. Krøll sammen en post it lapp, sett frem en papirpose eller pappeske, bruk fantasien, så underholder ofte pus seg selv med billige leker.

Og etterhvert som månedene går lover jeg at pus blir roligere og roligere, og en dag vil du savne den viltre kattungen=)

[superlady]

Jeg gjør åpenbart en del galt, men jommen har jeg ikke fått verdens skjønneste katt allikevel. Min bet også mye fra vi fikk henne ca til kanskje rundt 8-9 måneder. Jeg lot henne bite jeg, så lenge hun ikke bet så hardt. Det falt meg aldri inn at hun kom til å se på hånden som en leke. I begynnelsen da hun bet klødde hun nok i tennene, for en gang mens hun bet meg i hånden, falt faktisk den ene fortannen hennes ut. Hun likte også å ligge på ryggen og bite og klore med alle fire bena (dvs sparke med bakbena). Det har hun også helt sluttet med.

Det jeg vel vil fram til er at selv om jeg aldri satt en grense ved hva hånden min skal brukes til, så virker det som om hun har skjønt at den ikke er en leke allikevel. Hun vet at den også har andre funksjoner, som f.eks at den kan klø henne bak øret dersom hun ønsker det, eller stryke henne på magen om hun "byr den frem". (At hånden min kanskje har funksjoner for meg, tror jeg rett og slett hun bare driter i.)

De eneste gangen hun biter og klorer meg nå, er dersom hun er sur fordi hun ikke får gå på bordet (og jeg har sagt fra fem ganger). Da hender det at hun flyr på meg i rent raseri (fortsatt uten at det gjør vondt), alltid avsluttet med en tur ut for å roe seg, før hun kommer inn igjen like blid.

[Gjest Miley]

katten min er ett år nå. Han kan enda angripe hånden min med stor iver og glede, han er vil i blikket. Skikkelig killer-instinkt.

Men om man ser to kattunger i lag så er det jo sånt de gjør, de sloss og hærjer til dottene flyver, så det er vel normalt.

[Gjest PpP]

Det kan også være noe med at dere har sterrilisert hu. Gamle katten min var helt normal, men så måtte vi sterilisere hu, og etter det kunne vi ikke ta på magen hennes lenger uten at hu fløy på oss. Du kan jo prøve å legge merke til om hun gjør dette når dere klapper hende på de samme stedene eller rundt de samme stedene?

[Gjest Gjest_Tuva_*]

Det er jo bare leking. Er det i det hele tatt mulig å disiplinere katter? Da burde man vel hatt hund.

Hvis du er streng tilbake med katten så gjør du jo akkurat som den vil, dette er instikt.

Jeg ble ganske hard med mine katter, så det skulle mye til før de fikk noen reaksjon når de begynte med den bitingen (med mindre jeg ville leke tilbake) og da gir de seg, men prøver seg selvfølgelig igjen av og til.

Ene katten min fant på en ny metode, nemlig å angripe ben som lå under teppe/dyne, da fikk han nemlig ALLTID en reaksjon fordi jeg skvatt sånn Det var dritvondt og man blir jo nesten "såra" fordi de klorer deg til blods. Men de er ikke menneskets beste venn og de oppfører seg bare som katter.

Vil tro det hjelper å skaffe enda en katt, en lekekamerat, det har jeg gjort to ganger etter at "førstekatten" har slått seg til ro og det har gått kjempebra! De har lekt og kosa seg noe innmari. Det har sett brutalt ut og jeg har endel ganske morsomme filmer av katteslossing

En annen ting; Er katten mye ute? Katter har jaktinstikt og hvis den får lov til å være ute og fange mus og fugler så er den ganske rolig når den kommer inn igjen.

Synes det er ganske inhumant å ha annet enn rasekatter som innekatter for de har et enormt behov for å være ute og jakte.

[AnetteR]

Det er jo bare leking. Er det i det hele tatt mulig å disiplinere katter? Da burde man vel hatt hund.

Hvis du er streng tilbake med katten så gjør du jo akkurat som den vil, dette er instikt.

Jeg ble ganske hard med mine katter, så det skulle mye til før de fikk noen reaksjon når de begynte med den bitingen (med mindre jeg ville leke tilbake) og da gir de seg, men prøver seg selvfølgelig igjen av og til.

Ene katten min fant på en ny metode, nemlig å angripe ben som lå under teppe/dyne, da fikk han nemlig ALLTID en reaksjon fordi jeg skvatt sånn Det var dritvondt og man blir jo nesten "såra" fordi de klorer deg til blods. Men de er ikke menneskets beste venn og de oppfører seg bare som katter.

Vil tro det hjelper å skaffe enda en katt, en lekekamerat, det har jeg gjort to ganger etter at "førstekatten" har slått seg til ro og det har gått kjempebra! De har lekt og kosa seg noe innmari. Det har sett brutalt ut og jeg har endel ganske morsomme filmer av katteslossing

En annen ting; Er katten mye ute? Katter har jaktinstikt og hvis den får lov til å være ute og fange mus og fugler så er den ganske rolig når den kommer inn igjen.

Synes det er ganske inhumant å ha annet enn rasekatter som innekatter for de har et enormt behov for å være ute og jakte.

Jeg synes det er skremmende at du svarer i kjæledyrsforumet når du har så lite kunnskap om katter.

Disiplinering av katter og hunder er mer likt enn mange trur. Man skal aldri skrike og straffe. Det gir redde dyr, og forsterker den atferden som beskrives. Ignorering og belønning er riktig fremgangsmåte ved oppdragelse av katter og hunder.

Den atferden som beskrives er ikke normal. Jeg har håndtert mange katter, og har aldri blitt bitt eller klort til blods, med unntak av hvis katten er livredd eller tidligere mishandlet. Mine egne katter har full forståelse for at kloring og biting gjør vondt - jeg har opplevd at de har blitt lugget av barn uten at de gjør noe annet enn å komme seg unna - dette er normal atferd for en riktig oppdratt katt.

Hun skriver hun har en kattunge - katter skal ikke gå ute før de er minst 8 måneder. Helst nærmere året, da retningssansen, instinkt og fysikk er fult utviklet. Vi får alt for mange kattunger inn til dyrebeskyttelsen, som følge av at de er sluppet ut for tidlig. Men du har fårsåvidt rett i at de får ut mer energi når de går ute, og dermed er roligere inne.

Rasekatter har ikke et mindre behov for å være ute enn huskatter. Min mening er at det beste for en katt er å gå ute. Men jeg ser ikke på det som dyreplageri å ha en innekatt. Dette forutsetter selvfølgelig at katten aktiviseres mye, at den helst har en lekekompis og at den aldri har vært vant med å gå ute.

[Gjest mil]

I forbindelse med at dere lurer på om de blir mer ømme i buken etter sterilisering fikk jeg lyst å dele mine høyst personlige erfaringer.

Jeg har hatt en operasjon som førte til et operasjonssår akkurat likt det hunnkattene får ved midtlinjesnitt (det mest vanlige operasjonssåret etter sterilisering, etter min erfaring). De første tre dagene var jeg kraftig neddopet på morfin og hadde likevel så vondt at jeg ikke engang klarte å snu meg i sengen selv. Husk at man må skjære over alle magemusklene, blant annet. Jeg ble gradvis bedre, men nå, seks uker etter operasjonen, er jeg fortsatt litt øm.

Katter heler mye fortere, kanskje fordi de ikke har samme oppbygning av magemuskler som vi, men det kan altså være vondt enda selv om katten klarer å hoppe og løpe normalt. Jeg vet såklart ikke nøyaktig hvordan de har det, men hvis jeg er øm enda er det iallefall sannsynlig at også de kan ha vondt lenge etter at såret er helet

Men jeg tror ikke det har noe særlig med denne saken å gjøre, her har du jo fått en del andre gode råd

[Gjest TS]

Ja det beste hadde jo vært om jeg kunne oversett katten, men problemet er at hun ofte finner på f**enskap når hun vil ha oppmerksomhet. Når hun har lekt mye så er hun stort sett en engel.

Nei hun har ikke vært ute enda, bare lufteturer ute på terassen. Men vi ser nå at hun nok trenger en annen katt som hun kan bryne seg litt på, for det ser ut som hun vil kvitte seg med overskuddsenergi på oss. Det er vondt å gå rundt med kloremerker på hendene hele tiden..

Men det kan se ut til at det hjelper å gå vekk fra situasjonen, eller prøve å avlede henne med noe annet. For når det klikker for henne så er hun ikke sur fra før av, det er bare noe som trigger. Ligger hun på ryggen og hun får tak i hånda så er det tydeligvis noe hun anser som "fiende" som må tas.

Men det blir spennende, for nå skal vi snart få oss til pus til Vi har tenkt å få oss en hannkatt, men det er utrolig lite kattunger (rundt 12 uker) som gis bort, så da må vi kanskje finne en litt større kar. Har sjekket både finn.no, tavler på butikker, dyrebeskyttelsen, osv, men lite napp.

[Tabris]

Jeg vil også tro at det kan hjelpe om dere tar henne ut litt. Bli med henne ut på dagtid og la henne undersøke og leke litt fra seg ute. Så får hun mer stimulig og blir kanskje mer sliten når hun er inne.