Tror jeg er på vei utfor...

[Gjest Gjest]

Jeg logger ut for denne...

Har skrevet på dette forumet før, da jeg hadde flyttet hjemmefra til utlandet og plutselig ble gravid. Jeg bestemte meg for å ta abort, og for å flytte hjem. Jeg hadde hjemlengsel og mistrivdes mye, og har egnetlig gått rundt og hatt det kjipt den tiden jeg bodde der.

Jeg er 21 år og bor hjemme nå. Aborten trodde jeg skulle gå helt greit, for jeg har alltid hatt et åpent syn på abort, men det var... ikke noe morsomt. Gråt mye når jeg var på sykehuset, følte meg som en liten jentunge. Det er ikke det at jeg vil ha barn, eller at jeg savner et barn nå, men det har bare gjort noe med meg. Jeg ble liksom veldig tiltaksløs etter det.

Flyttet hjem til tettstedet mitt i Norge, og bor hos mamma og pappa. Et stort steg tilbake. Har ikke fått jobb enda heller. Virker som ingen har behov for folk for tiden. Alle vennene mine bor rundt om i landet/utlandet, og kjæresten min også. Har enda rundt 15 tusen eller mer jeg må betale på leiligheten i utlandet før jeg er "fri", og jeg har minus på kontoen og ingen jobb. Alt må ordnes, men jeg har bare lyst til å legge meg i senga og sove. Ikke fordi jeg er trøtt, men jeg er så tiltaksløs og lei meg hele tiden. Jeg vil gjemme meg under dyna og gråte mens alt ordner seg av seg selv. Føler meg veldig mislykka, men får så dårlig samvittighet over at jeg syter... Finnes så mange som har det verre enn meg. Derfor har jeg ikke fortalt til noen at jeg har det vanskelig. Men det er slik nå at jeg ikke går ut av huset på mange, mange dager. Gidder ikke å skifte ut av pysjamasen eller dusje og fikse meg for jeg skal jo ingenting uansett. Vil bare gjemme meg bort på rommet.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget her... trenger bare å få det ut. Ingen vet det. Hva gjør jeg for å få det bedre? Er jeg på vei til å bli deprimert eller er det bare en fase man går igjennom? Har noen hatt det slik?

[Tussetrollet]

Vil bare gi deg en

Jeg har også vært smådeprimert og tiltaksløs i perioder når jeg føler ALT går mot meg. Men for meg har det gått over. Fysisk aktivitet hjelper for meg, bare det å gå en tur.

Kanskje vil det hjelpe at du snakker med noen? En venninne eller en i familien din? Siden du har tatt abort finnes det kanskje helsepersonell du kan snakke med som har erfaring? Du er ikke den eneste som har det vanskelig etter en abort...