Fordeling kostnader: ene har formue, andre har god inntekt

[Gjest Gjest]

Hvrdan blir det rettferdig å fordele på utgiftene hvis to som bor sammen har svært ulikt utgangspunkt i form av at den ene er svært formuene men har dårlig likviditet, mens den andre har god inntekt og god likviditet. Scenariet er at den ene har en gjeldfri leilighet, men har lite penger å rutte med. Blir det da riktig å la den andre som har god råd bo nesten gratis i denne leiligheten? Eller bør det beregnes en leie utfra hvor mye det ville kostet å leie seg inn i tilsvarende leileihget slik at eieren av leiligheten vil få mer å rutte med i det daglige?

[Lissi]

Helt klart, hvorfor skal noen bo gratis???

[Gjest Gjest]

Hvrdan blir det rettferdig å fordele på utgiftene hvis to som bor sammen har svært ulikt utgangspunkt i form av at den ene er svært formuene men har dårlig likviditet, mens den andre har god inntekt og god likviditet. Scenariet er at den ene har en gjeldfri leilighet, men har lite penger å rutte med. Blir det da riktig å la den andre som har god råd bo nesten gratis i denne leiligheten? Eller bør det beregnes en leie utfra hvor mye det ville kostet å leie seg inn i tilsvarende leileihget slik at eieren av leiligheten vil få mer å rutte med i det daglige?

Sikkert et banalt spørsmål, men hvordan er det mulig å være formuende og ha dårlig likviditet/lav betalingsevne?

[Gjest Gjest]

Sikkert et banalt spørsmål, men hvordan er det mulig å være formuende og ha dårlig likviditet/lav betalingsevne?

mange har vel verdier knyttet til bolig etc. som ts sier, at den ene part har en tilnærmet gjeldfri leilighet. da vil verdien av denne skrives som formue, selv om vedkommende ikke kan ta ut pengene før etter et eventuelt salg.

[Gjest Gjest]

Sikkert et banalt spørsmål, men hvordan er det mulig å være formuende og ha dårlig likviditet/lav betalingsevne?

Jepp, si du foreksempel har arvet en leilighet og flyttet inn dit, mens du jobber som barnehageassisten, som etter min mening er alt for lavt lønnet ut fra hvor mye ansvar de har - så har du høy formue og liten likviditet.

Ingen skal bo gratis, eventuelt den med høy inntekt kjøper seg inn i leiligheten og deretter deler man kanskje økonomien, som er vanlig alle familier jeg kjenner til.

[Gjest Gjest1]

Det er ikke en uvanlig fordeling at en part betaler alt som har med hus og hjem, mens den andre part betaler alt av mat og klær - typisk er det vel mannen som tar hus og kvinnen som tar mat, uten sammenlikning for øvrig.

En slik løsning kan man jo vurdere i dette tilfellet. Den formuende, som da sitter på boligen, får nyte godt av at denne er nedbetalt. Med en del forbehold, all den tid vi ikke har fått detaljer om størrelsesforhold, så kan dette høres ut som en rettferdig løsning.

[Gjest Gjest]

Det er ikke en uvanlig fordeling at en part betaler alt som har med hus og hjem, mens den andre part betaler alt av mat og klær - typisk er det vel mannen som tar hus og kvinnen som tar mat, uten sammenlikning for øvrig.

En slik løsning kan man jo vurdere i dette tilfellet. Den formuende, som da sitter på boligen, får nyte godt av at denne er nedbetalt. Med en del forbehold, all den tid vi ikke har fått detaljer om størrelsesforhold, så kan dette høres ut som en rettferdig løsning.

Ja, hvorfor ikke?

Det er vel ikke så nøye akkurat på krona, så lenge begge er rimelig fornøyde med løsningen?

[Gjest TS]

TS her.

ja situsajonen er at jeg har en gjeldfri leilighet (arvet). Han tjener ca 200 000 mer enn meg i grunnlønn (ser bort fra all overtiden jeg jobber). Det er jo ikke noe poeng at han kjøper seg inn, da blir jeg jo bare sittende med et bankinnskudd som blir beskattet. Egentlig har jeg ikke lyst til å blande noen andre inn i økonomien min, ser nemlig at situasjonen kan bli vanskelig å avgjøre..

Flere synspunkter?

[Gjest Gjest]

Hvrdan blir det rettferdig å fordele på utgiftene hvis to som bor sammen har svært ulikt utgangspunkt i form av at den ene er svært formuene men har dårlig likviditet, mens den andre har god inntekt og god likviditet. Scenariet er at den ene har en gjeldfri leilighet, men har lite penger å rutte med. Blir det da riktig å la den andre som har god råd bo nesten gratis i denne leiligheten? Eller bør det beregnes en leie utfra hvor mye det ville kostet å leie seg inn i tilsvarende leileihget slik at eieren av leiligheten vil få mer å rutte med i det daglige?

Man kan ike betale regninger med døde vegger. jeg blir ikke mett av å spise vegger. Dette er ikke et argument for å bo gratis.

[Gjest Gjest]

TS her.

ja situsajonen er at jeg har en gjeldfri leilighet (arvet). Han tjener ca 200 000 mer enn meg i grunnlønn (ser bort fra all overtiden jeg jobber). Det er jo ikke noe poeng at han kjøper seg inn, da blir jeg jo bare sittende med et bankinnskudd som blir beskattet. Egentlig har jeg ikke lyst til å blande noen andre inn i økonomien min, ser nemlig at situasjonen kan bli vanskelig å avgjøre..

Flere synspunkter?

han bør betale det samme som deg. tenker da på driften og vedlikeholdet,husleie. Enda blir det billig for han, siden du ikke hr store lån og betale. behold eierskapet for deg selv. da har du noe i tilfelle brudd.

[Gjest gfø]

Det er ikke en uvanlig fordeling at en part betaler alt som har med hus og hjem, mens den andre part betaler alt av mat og klær - typisk er det vel mannen som tar hus og kvinnen som tar mat, uten sammenlikning for øvrig.

En slik løsning kan man jo vurdere i dette tilfellet. Den formuende, som da sitter på boligen, får nyte godt av at denne er nedbetalt. Med en del forbehold, all den tid vi ikke har fått detaljer om størrelsesforhold, så kan dette høres ut som en rettferdig løsning.

NEINEINEI!!!

dette er aldeles ikke en god måte å fordele utgifter på - det er jo nettopp dette som er et av problemene vi er stilt over ifht likestilling mellom kjønn.

kvinner tar alle "andre" utgifter, mens mannen faktisk eier mesteparten eller alt av bolig.

menn eier 2/3 del av all eiendom i dette landet - og det er bare tull i dag som de fleste kvinner er i arbeid.

dette er så utrolig dumt å gjøre!

det man heller må gjøre - med mindre man ønsker seg en dinosaurøkonomi - er å eksempelvis kjøpe seg inn i leiligheten etter en liten stund.

er forholdet nytt kan man leie, men den avtale at man får kjøpe seg inn med en ønskelig prosentandel etter x antall tid.

men ellers praktiserer vi her i heimen nogenlunde lik fordeling av kostnader beregnet etter inntekt.

før har han betalt mer, nå betaler jeg over dobbelt så mye fordi jeg tjener over dobbelt så mye.

Eiendom eies likt her, utgifter fordeles også nogenlunde likt. men vi har vært sammen lenge, da.

[Gjest M28]

Om man velger å la samboer betale en leie og så dele utgiftene deres 50/50(i kroner) eller bare velger en skjevdeling så blir det jo i praksis det samme. Mannen bidrar med mest, men ikke så mye som han burde gjort om du ikke hadde var formuende.

På sikt er det vel også rimelig å anta at mannen ønsker å kjøpe seg inn, en mulighet her om du ikke ønsker bankinnskudd, aksjefond etc er jo at du/dere kjøper ei hytte eller investerer i en leilighet til utleie. Alternativt kan jo mannen kjøpe en eiendom han ikke bor i, men da mister han jo muligheten for skattefritt salg.

[Gjest Gjest]

TS her.

ja situsajonen er at jeg har en gjeldfri leilighet (arvet). Han tjener ca 200 000 mer enn meg i grunnlønn (ser bort fra all overtiden jeg jobber). Det er jo ikke noe poeng at han kjøper seg inn, da blir jeg jo bare sittende med et bankinnskudd som blir beskattet. Egentlig har jeg ikke lyst til å blande noen andre inn i økonomien min, ser nemlig at situasjonen kan bli vanskelig å avgjøre..

Flere synspunkter?

Jeg hadde ikke ønsket å være i din samboer sko... , med mindre han da har anledning til å invcestere i annen bolig som han kan leie ut.

For forholdet sin skyld, tror jeg det er bedre å eie felles bolig, med lik andel.

[Gjest Gjest1]

NEINEINEI!!!

Imponerende å se at man kan trekke røde strømper langt ned over ørene også, bare synd de sperrer for gangsynet.

Du skjønner vel at det går an å ha delt eierskap i eiendom, selv om den ene part bruker av sin lomme til å betale alle relaterte regninger? At den andre part da dekker alt av løpende utgifter i det daglige veier således opp for dette.

Kan ikke si jeg er noe tilhenger av ordningen selv, men du sidestiller denne løsningen med at den ene part, mannen, sitter på alt eierskapet - og det blir for dumt.

I dette tilfellet har den ene part arvet eiendom, og hvis det er et nytt forhold så skjønner jeg godt at de ønsker delt økonomi, og at det ikke er ønskelig for noen av partene at eiendommen skal deles. I så fall kan jeg ikke se at det er urettferdig at parten som eier eiendommen betaler alt som er av utgifter på denne, mens den andre part betaler alt av mat og slikt som sin del av kaka.

[Gjest vsoth]

Imponerende å se at man kan trekke røde strømper langt ned over ørene også, bare synd de sperrer for gangsynet.

Du skjønner vel at det går an å ha delt eierskap i eiendom, selv om den ene part bruker av sin lomme til å betale alle relaterte regninger? At den andre part da dekker alt av løpende utgifter i det daglige veier således opp for dette.

Kan ikke si jeg er noe tilhenger av ordningen selv, men du sidestiller denne løsningen med at den ene part, mannen, sitter på alt eierskapet - og det blir for dumt.

I dette tilfellet har den ene part arvet eiendom, og hvis det er et nytt forhold så skjønner jeg godt at de ønsker delt økonomi, og at det ikke er ønskelig for noen av partene at eiendommen skal deles. I så fall kan jeg ikke se at det er urettferdig at parten som eier eiendommen betaler alt som er av utgifter på denne, mens den andre part betaler alt av mat og slikt som sin del av kaka.

du kan gjerne kalle det røde strømper - men dette er faktisk et reellt problem for endel.

og det er basert på forskning - se gjerne til makt og demokratiutredningen om du vil ha tallene.

et juridisk problem som oppstår kan eks være følgende:

kvinne og mann deler utgifter, person A står som hovedeier i bolig/de har delt lånet felles. felles barn.

person B tar utgifter til barnehage/klær/mat osv, man til hus og bil.

paret skal skilles, og det blir uenighet om fordeling.

Part A mener at h*n eier størsetdelen av boligen, fordi personen har betalt alle avdrag, og påstår det aldri har vært avtale om delt eiendom.

part B har ingenting å vise til på sine kontoutskrifter til nedbetaling av gjeld, og har heller ingen kontrakt som fastslår fordeling av eierskap.

dermed har man et juridisk, økonomisk og sosialt problem som ikke bare går utover en selv, men også barna.

kall det gjerne rødstrømpe, jeg kaller det å ta et økonomisk ansvar for andre enn bare seg selv.

[Gjest regine ii]

hvis jeg var i trådstarters sko ville jeg heller at samboeren betalte husleie (feks. halvparten av markedsleie i området, muligens justert litt ned) og så delt de daglige utgiftene.

da betaler begge for å bo og begge for å leve, samtidig som den som ikke eier betaler såvidt lav husleie at h*n kan spare opp egenkapital.

Da unngår også trådstarter å måtte spørre partneren om penger for hver minste lille ting....

[Gjest Gjest]

hvis jeg var i trådstarters sko ville jeg heller at samboeren betalte husleie (feks. halvparten av markedsleie i området, muligens justert litt ned) og så delt de daglige utgiftene.

da betaler begge for å bo og begge for å leve, samtidig som den som ikke eier betaler såvidt lav husleie at h*n kan spare opp egenkapital.

Da unngår også trådstarter å måtte spørre partneren om penger for hver minste lille ting....

Men dette skaper ubalanse i et forhold, den parten som betaler leie vil jo komme i et underdanig forhold til den andre, leve på den andres nåde. Alle voksne ønsker vel å eie eller være deleier i eget hjem.Synes det er rimelig at samboer kjøper seg inn.

[Gjest Gjest1]

kall det gjerne rødstrømpe, jeg kaller det å ta et økonomisk ansvar for andre enn bare seg selv.

Kall det hva du vil, det er uansett skivebom. I dette tilfellet er det vitterlig den ene part som eier hele eiendommen ved forholdets start, det er ikke snakk om noe felles huskjøp med gjeld som skal nedbetales og parter som skal deles. Den ene parten eier alt, punktum.

Når det da åpenbart er snakk om et nytt forhold (det ligger jo tjukt mellom linjene at de er på tur til å flytte sammen, i hennes leilighet som hun i sin helhet eier), så er jo ikke dette et scenario med felles barn og huslån som skal nedbetales over 20 år.

Hvis de etter hvert ser at det ligger an til unger, giftemål, stasjonsvogn og labrador, da stiller jo saken seg annerledes - ikke minst fordi man på veien dit som regel vil innordne seg mer og mer i retning felles økonomi. Men det er altså på sikt, ikke nå ved oppstart av samboerforholdet.

Du må gjerne ri kjepphester, men du får la dem ligge når de ikke er relevante. Scenarioet du roper nei til er et generelt samfunnsproblem; vi snakker om et enkeltstående tilfelle som ikke har andre likhetstrekk med ditt scenario enn at to mennesker skal bo og fungere som en husholdning i samme leilighet.

[Gjest Gjest]

Hvis de etter hvert ser at det ligger an til unger, giftemål, stasjonsvogn og labrador, da stiller jo saken seg annerledes - ikke minst fordi man på veien dit som regel vil innordne seg mer og mer i retning felles økonomi. Men det er altså på sikt, ikke nå ved oppstart av samboerforholdet.

Hvordan ser du for deg da, sånn rent praktisk, at de skal gå fram for gradvis å innordne en mer felles økonomi?

[Gjest Gjest1]

Hvordan ser du for deg da, sånn rent praktisk, at de skal gå fram for gradvis å innordne en mer felles økonomi?

Ser ikke helt at det skal være så vrient, og det er sikkert mange alternative løsninger. Enkleste er vel at man har en felles spare-/regningskonto, hvor begge parter setter inn penger. Ettersom den ene part her tjener betydelig mer, så blir det da også til at den parten setter inn mer i måneden. De bor jo uansett billig, ettersom de bare har felleskostnader og ikke noe lån å tenke på.

Det som derimot er viktig å flagge her, og betydelig mer betimelig enn den misforståtte tiraden mot at den ene part skal betale hus og den andre part daglige utgifter, det er at man bør vurdere særeie ved giftemål.

All den tid den ene part tjener betydelig mer, så vil det ved samlivsbrudd være viktig for den part med lavest inntekt, som her tar med seg formue/eiendeler (les: eiendommen) inn i ekteskapet, at den parten også får med seg formuen ut. Alternativt bør den andre part kjøpe seg inn i leiligheten, men da bør disse pengene også tilfalle den lavtlønnede part i sin helhet dersom forholdet skjærer seg.

Det er lett å være naiv og beruset av forelskelse sånn i starten, men det kan bli en dyr investering å glemme slikt. Greit nok at noen løper rundt med skylapper og mener man skal "ta et økonomisk ansvar for andre enn bare seg selv", men sørg nå heller for at du først og fremst tar ansvar for deg selv.

Vet at jeg nok var litt stygg i siteringen der, for de "andre enn seg selv" er nok de eventuelle barna; men det er altså en grunn til at man skal ta på seg sin egen oksygenmaske først og deretter hjelpe barna - hvis du sikerer deg selv økonomisk trygghet, også ved et brudd, så har du automatisk sikret barna.