Utdannelse som 21åring

[Veronica88]

Jeg drømte i går natt at jeg hadde begynt på skolen igjen, og det her jeg bor nå. Denne drømmen går ikke ut av hodet, så jeg lurer jo på om det kanskje kan være noe for meg?

Jeg er vokst opp i Haugesund, og gått på Hotell og næringsmiddelfag (som det da het). Der gikk jeg 2004/05. Så flyttet jeg til Stavanger for å gå Servitørfag i 05/06. 06 flyttet jeg tilbake til Haugesund med læreplass som mål, men dette gikk dårlig og jeg satset mer på "bare jobb". Hadde noen småjobber her og der (ferievikar og sånt), og ble etterhvert forelsket og flyttet tidlig 07 til Hønefoss.

Jeg har da verken studiekompetanse eller fagbrev. Og det går veldig treigt med jobb, folk gidder jo ikke å ansette oss med liten cv, men hvordan skal man ellers få en cv?!. Og nå er det ganske stopp i den type yrker jeg ser for meg at jeg kan trives i også (f eks er det stadig barnehagejobber ledig, men jeg har null erfaring med barn og er igrunn ikke særlig glad i dem heller)

Samboer tjener nok til at vi "klarer oss", men om noe skulle ryke i morgen så har vi jo ikke noe oppspart til større ting. Jeg er stort sett blakk. Og nei, jeg får ikke noe støtte fra NAV. De er jo helt forbanna håpløse, det trenger jeg vil å fortelle dere uansett :-)? Får iblant litt penger fra familien min, slik at jeg har til meg. Men den støtten er ganske varierende, og iblant kommer det krav jeg ikke går med på = ikke penger på mange måneder.. familien min er så koselig..

Å starte på skolen vil jo da gi meg noe å gjøre, kanskje bedre jobbmuligheter, og egne penger via stipend (jeg regner jo med at jeg får det? lån er ikke aktuelt, for jeg aner ikke om jeg greier å betale det tilbake noengang! vil ikke ha på meg noe sånt..uansett hvor gode betingelsene er!)

Jeg var innom vilbli.no og fant opplæringskontoret i Buskerud, men det ligger i Drammen, og jeg har verken bil eller lappen, så da må han ha fri en dag og kjøre meg ned isåfall, eller buss, men han er jo hakket mer kjent enn meg...

Jeg sendte dem en mail med samme spørsmål her, men da fikk jeg møkkasvar a la "ring oss heller fordi det varierer på hvor mye du har av utdannelse og hva du vil bli". Ja. Det skrev jeg jo? Takk for hjelpen liksom..

Jeg hater også å ringe folk, bedre å møte dem personlig eller skriftlig, pga det er noen sære østlendninger som "nekter" å forstå meg over telefon. Jeg prater ikke så mye dialekt lengre, men det er jo alltid noen...møter jeg personlig så kanskje vi kan starte en søkeprosess der og da også?

Men samtidig så vet jeg heller ikke hva jeg vil. Jeg leste den boka vi fikk utdelt med linjer på kryss og tvers hundre ganger, og landet på hotell og næringsmiddel i et innfall. Servitør virket som en grei jobb med mange muligheter, så da fortsatte jeg der. Derfor aner jeg heller ikke hva jeg skal velge nå!

Studiekompetanse (eller hva det nå heter idag!) er jo et alternativ, men da er jeg litt redd for slik det ble mitt siste skoleår: Lass med umotiverte folk som tenker mer på "drikke i helga?!" enn å faktisk følge med og PRØVE å forstå. Og som må ha ting inn med ørsmå teskjeer fordi de ikke klarer å følge med uansett..

Og skal mange i klassen da være russ med alt det innebærer, så blir det jo ihvertfall mye uroligheter og folk som aldri burde gått på skolen, fordi de får jo uansett ikke noe utav å være der!

Og så kommer jo spørsmål nr 2: Hva skal jeg med studiekompetanse? Vurderte en gang å studere til å bli psykolog, men fant ut at jeg var skikkelig skolelei, så 3 år på videregående + høyskole fristet overhode ikke. Nå har jeg ei venninne som går på psykologlinje på høyskolen, og det høres jo ut som DE avanserte greiene! Aner ikke om jeg konsentrasjon til dette lengre..

Å velge noe helt annet går jo også an, men hva da liksom?

Noen som vet om jeg har rett på skoleplass, jeg har bodd i Hønefoss i 2 år, 1 år i følge folkeregisteret (som også er ei byråkratifelle som ikke godtok at jeg flyttet hit..). Så jeg burde jo komme inn på en skole HER, når jeg bor HER? og etter slik jeg tolker vilbli.no, så lenge man er under 24 så har man krav på videre utdannelse eller fortsette der man slapp?

Noe som vet om en skole her i byen som jeg da kan gå ned til og prate med dem der? Jeg vet jo ikke hva folk her jobber som, kanskje noen av dere jobber der og kan si at "ja kom du så tar vi en prat?"

Kanskje litt mye tekst her, men jeg vet jeg vil GJØRE noe fornuftig med dagene. Det gjør jeg ikke nå. Kanskje dette er et tegn fra et eller annet at jeg burde utdanne meg som noe nytt? Ting har det med å dette fra ovenfra og inn i livet mitt...

[Gjest fisk]

For det første, som østlending med bekjente fra Karmøy og Kvinnherad må jeg si en ting - vi forstår ikke fordi vi nekter, men fordi din dialekt er vanskelig å forstå (ja, tenk). Det er ikke personlig ment. Også må slutte å være så skeptisk til hvordan det kan bli å gå på skole.

[MissStiles]

Jeg ville enten tatt påbygning på videregående. Du er ikke så mye eldre enn de som går på skolen. Men du kan jo også gå på privat skole og der er det vel ofte litt mer forskjellig aldersforskjell. Eller kveldskurs. Finnes nok mange muligheter der.

Eller så ville jeg gjort meg ferdig med fagbrev. Du må nok ha en av delene for å kunne studere. Du kommer ikke inn så mange steder uten fagbrev eller studiekompetanse. Men du kan jo jobbe noen år også søke deg inn på skolen med 23/5 regelen. Det fungerte for meg.

[Veronica88]

Fisk: Nei jeg tar det ikke personlig: Men det er utrolig stor variasjon i dialekter både på Karmøy, sikkert også i Kvinnherad og garantert i Haugesund. Jeg har alltid blitt "beskyld" for å prate altfor "pent". Men likevel så er det disse som insisterer på at alt utenfor egen kommune er umulig å forstå.

For å studere noe høyere må jeg har studiekompetanse. Fagbrev er så vidt jeg husker ikke noe jeg "må" ha for gå videre med noe. Tror man bare krever at man har fullført yrkesfag + studiekompetanse. Men det var før da.. Vet vi ble fortalt om både vinhøyskoler og lignende ting, og jeg tror man kunne hoppe rett inn dit etter videregående..

Hva er 23/5 regelen? Noe med 23 år og 5 år skole? Hvor og hvem må jeg da ta kontakt med? Og gjelder den da for meg?

Og en ting, problemet er gjerne ikke dne fysiske alderen . Problemet er om man faktisk er motivert til å lære noe.. Det er det ofte mange som ikke er som russ føler jeg, så derfor har ikke det året fristet meg enda. Fordi jeg har tenkt at skal jeg mer på skolen, så er det pga det FAGLIGE, ikke for å være russ. Mange går på 3 år på videregående bare for å være russ føler jeg.. så kommer de til spørsmålet "hva videre?" og hopper ned igjen till yrkesfag og starter på ny...

[MissStiles]

Hva er 23/5 regelen? Noe med 23 år og 5 år skole? Hvor og hvem må jeg da ta kontakt med? Og gjelder den da for meg?

Her har du litt om 23/5 regelen:

23/5-regelen er for deg som er litt eldre, og ikke har

videregående opplæring. Det er visse krav du må oppfylle

for å kunne få generell studiekompetanse etter 23/5-regelen.

• Du må være fylt 23 i løpet av opptaksåret.

• Du må ha fem års yrkespraksis, eller en kombinasjon

av yrkespraksis og utdanning.

Yrkespraksis kan være omsorgsarbeid (for eksempel om

du er hjemme med barn), militær- eller siviltjeneste.

Utdanning kan være fullførte kurs i videregående

opplæring eller folkehøgskole.

Fyller du disse kravene er det nok med følgende fag for å får

generell studiekompetanse:

• Norsk 14 timer (hovedmål, sidemål og muntlig)

• Engelsk 5 timer

• Matematikk 5 timer

• Naturfag 5 timer

• Nyere historie 4 timer

• Samfunnslære 2 timer

[Gjest Gjest]

Generell studiekompetanse

Mulig du bør gå allmenn påbygg hvis du har to år på vgs og ikke jobber nå, fordi det vil ta enda lenger tid å opparbeide seg 5 år med utdanning eller jobb.

Angående det med russ, hverken jeg eller noen jeg gikk på videregående sammen med definerte seg ut fra å være russ eller gikk på vgs for å være det. Noen valgte å ikke være det engang. For meg høres det helt ekstremt ut å gå gjennom videregående for å være russ og ikke være interessert i å lære noe.

[Pjukset]

Jeg er stort sett blakk. Og nei, jeg får ikke noe støtte fra NAV. De er jo helt forbanna håpløse, det trenger jeg vil å fortelle dere uansett :-)? Får iblant litt penger fra familien min, slik at jeg har til meg. Men den støtten er ganske varierende, og iblant kommer det krav jeg ikke går med på = ikke penger på mange måneder.. familien min er så koselig..

Hvorfor har du ikke fått støtte av NAV? Jeg vet at NAV kan være håpløse, men hva slags støtte har du søkt om, og hvorfor har du fått avslag?

Når det gjelder støtten familien din gir, hva slags krav er det de stiller som er så urimelige at du snakker nedlatende om dem?

[Gjest gjest_Line]

Hei:)

Jeg er 21 år og har akkurat begynt på universitetet etter to år i jobb. Det er, for å være helt ærlig, det aller aller beste jeg noengang har gjort! Var veldig lei etter videregående, gikk tre år på allmenn, så da var det godt med en pause. Men det å begynne på universitetet denne høsten var som en åpenbaring. Mange nye folk, en helt ny omgangskrets og et helt nytt syn på livet:)

Jeg anbefaler deg virkelig å ta studiekompetanse, det er ikke så mye jobb så lenge man jobber jevnt og har en omgangskrets som støtter deg. Hvis du er skeptisk til å gå i en vidregåendeklasse, så er det fullt mulig med kveldsskole der det er et litt mer "voksent" klientell. Da kan du jobbe på dagtid hvis du har pengeproblemer.

Lykke til, utdannelse er viktig så lenge du ikke er tilfreds der du er nå!

[Veronica88]

Jeg har vært hos nav og sagt jeg er arbeidsledig og fått beskjed at jeg ikke har krav på dagpenger siden jeg ikke har jobbet så veldig mye. Så har det vært leksa med "søk etter jobb, kom igjen om en måned så prater vi om praksisplass eller andre tiltak". Så går det en måned. "ja du har søkt på disse jobbene ja, har du hørt om denne her? ja du har det ja.. ja.. men da snakkes vi om en måned da".

Fått vite senere at jeg kan ha krav på andre penger enn dagpenger, men da må jeg KRANGLE meg til det. Og jeg orker ikke når jeg ikke MÅ. Og når det tar 3 måneder å få utbetalt penger som alenemor med en sulten unge så tviler jeg på at det tar noe kortere for meg som er samboer med en i jobb, uten barn..

Familien min er rett og slett håpløs, det kan være du har en flott familie, jeg har gitt opp. Min far har vært her flere ganger, han er ok, men nevner man penger, så er det "ring mora di!". Og ringer jeg henne, så er det "men pappa har jo penger han!". Så jeg tar imot når noen vil gi meg, men jeg prøver å unngå å spørre med mindre det er HELT krise. For da er det en av dem som tar ansvar og "så klart jeg kan betale for trekking av visdomstann!". Så slik har jeg penger til å kjøpe meg klær osv, og til egen mat, resten tar han seg av.

Jeg og min mor og generelt hennes side av har kranglet i åresvis, eller dvs, de krangler med meg, jeg må bare høre etter og mene det samme ellers kan jeg bare gå. Jeg har ingen egne meninger og har jeg det så er det noen som har tvunget meg til å mene det. Mye sånt. Så derfor sier jeg at jeg har gitt opp. De kommer ikke til å endre seg. Tro meg, jeg har vokst opp med dem.

Jeg vet ikke hva slags muligheter jeg har osv, jeg skulle gjerne ha funnet utav det. Mulig vi stikker til kontoret i Drammen og hører en dag. Bare for å liksom ha gjort det.

Mange jeg kjenner på min alder er ihvertfall veldig "skole er noe dritt, hva skal vi med det?" og har dermed 0 motivasjon. Jeg tenker at når jeg velger å utdanne meg som noe, så er det faktisk mitt ansvar og mitt problem å faktisk følge litt med. Så derfor jeg er litt redd for å havne i en sånn klasse igjen, for det var rett og slett håpløst med min forrige klasse. Skulle ønske man hadde en strengere skole hvor rett og slett læreren eller lignende kunne si til elevene at : enten følger du med og får karakterer som beviser det, eller så slutter du. For da hadde 80% av mine medelever forsvunnet, og vi kunne ha fulgt det pensumet vi skulle ha, uten å måtte bruke 1-2 timer ekstra per emne fordi folk ikke orket å følge med.

[Pjukset]

Fått vite senere at jeg kan ha krav på andre penger enn dagpenger, men da må jeg KRANGLE meg til det. Og jeg orker ikke når jeg ikke MÅ. Og når det tar 3 måneder å få utbetalt penger som alenemor med en sulten unge så tviler jeg på at det tar noe kortere for meg som er samboer med en i jobb, uten barn..

Familien min er rett og slett håpløs, det kan være du har en flott familie, jeg har gitt opp. Min far har vært her flere ganger, han er ok, men nevner man penger, så er det "ring mora di!". Og ringer jeg henne, så er det "men pappa har jo penger han!". Så jeg tar imot når noen vil gi meg, men jeg prøver å unngå å spørre med mindre det er HELT krise. For da er det en av dem som tar ansvar og "så klart jeg kan betale for trekking av visdomstann!". Så slik har jeg penger til å kjøpe meg klær osv, og til egen mat, resten tar han seg av.

Jeg og min mor og generelt hennes side av har kranglet i åresvis, eller dvs, de krangler med meg, jeg må bare høre etter og mene det samme ellers kan jeg bare gå. Jeg har ingen egne meninger og har jeg det så er det noen som har tvunget meg til å mene det. Mye sånt. Så derfor sier jeg at jeg har gitt opp. De kommer ikke til å endre seg. Tro meg, jeg har vokst opp med dem.

Når det gjelder NAV så vet alle at det er mye frem og tilbake der, beklageligvis. Men utfra det jeg leser så har du ikke akkurat mye stå-på-vilje og god innstilling i forhold til NAV heller. Jeg VET hvordan NAV kan være, men det er lov å sette seg ned og lese på NAV sine sider og sette seg inn i hva man har krav på, og søke dette, fremfor å komme med uttalelser som

"Og jeg orker ikke når jeg ikke MÅ. Og når det tar 3 måneder å få utbetalt penger som alenemor med en sulten unge så tviler jeg på at det tar noe kortere for meg som er samboer med en i jobb, uten barn.."

Hva familien din angår, det er leit å høre at du tydeligvis har et anstrengt forhold til dem, men du er 21 år, og de har virkelig ingen forsørgerplikt for deg lenger. Hadde mamma betalt trekking av min visdomstann etter jeg forlot redet så hadde jeg vært evig takknemmlig.

Du har krav på penger fra NAV, sett deg inn i hva du har krav på og gjør krav på det. Det er forskjellig behandlingstid utfra forskjellige stønader.

Les mer på www.nav.no, avtal møte, og ikke gi deg.

[Gjest Gjest]

hei hei :-)

ville bare si at Oppfølgningskontoret kan hjelpe deg med alt dette du lurer på, og de fleste andre spørsmål om skole, hvordan du søker og alt det der

søk på google etter oppfølgingstjenesten i ditt nærområdet, så kommer det nok opp. har hvertfall hjolpet meg veldig mye med lignende spm.