Er alt et eneste jag..?

[Gjest Gjest_Hm_*]

Man "lærer" jo hjemme hva som er normalt, uten at det nødvenigvis trenger å være det riktige, om jeg forklarer det rett.

Saken er den at jeg har vokst opp i en veldig "perfeksjonistisk" familie, og det er vel først i nå i voksen alder at jeg innser dette. (Og innser at det ikke passer meg å ha det slik, om det går an å si det sånn.)

I min familie skal man lykkes på ALLE fronter, være med på ALT, kunne ALT, kjenne ALLE, være slank, vakker, suksessrik, godt likt, bake de beste kakene, ha den fineste jobben, de fineste klærne, osv. osv.

Husker da jeg var mindre..og man hadde med venner hjem fra skolen o.l.

En dag ringte moren til en av vennnene hjem til mine foreldre, og sa at XX hadde kastet opp av utmattelse da han kom hjem fra oss, og om det var noe ekstra som stod på?

Men det var det altså ikke, han hadde bare vært med på en helt vanlig dag hjemme hos oss.

Men når man står oppe i det selv, så ser man ikke slikt, og er "vant" til det.

Jaja..bare et lite hjertesukk... jeg vet i allefall hvordan jeg IKKE vil ha det.. jeg vil ha en roooolig mann, et rolig hjem, gjerne med en og annen hybelkanin flaksende rundt..og med iskrem kjøpt i frysedisken på rema..

Amen.

[Gjest Yihaa]

Jaja..bare et lite hjertesukk... jeg vet i allefall hvordan jeg IKKE vil ha det.. jeg vil ha en roooolig mann, et rolig hjem, gjerne med en og annen hybelkanin flaksende rundt..og med iskrem kjøpt i frysedisken på rema..

Amen.

Ja, jeg er enig i at det er greit å finne sin egen greie og sin egen harmoni.

Ikke strebe etter en perfeksjonisme, som kanskje egentlig er mer for at andre skal bli imponert, enn egen lykke.

Is fra frysedisken på Rema høres perfekt ut for min del!

Husker da jeg var mindre..og man hadde med venner hjem fra skolen o.l.

En dag ringte moren til en av vennnene hjem til mine foreldre, og sa at XX hadde kastet opp av utmattelse da han kom hjem fra oss, og om det var noe ekstra som stod på?

Men det var det altså ikke, han hadde bare vært med på en helt vanlig dag hjemme hos oss.

Jeg må innrømme at jeg synes dette hørtes litt rart ut. Hva var det dette barnet var med på hos dere som var så utmattende at han kastet opp? Du er sikker på at det ikke var en tilfeldighet at han kastet opp etter å ha vært hos dere, og en litt oppskjørtet mor absolutt skulle plassere ansvar?

[karamella]

Ja, slik merket jeg det da jeg flyttet ut hjemme. Vel moren min er et supermenneske og får alt gjort i en fei, med fullt av energi. Mens jeg var sliten heeeeele tiden, og måtte stå på hodet hvis alt skulle være perfekt, og være med på alt....

Så jeg måtte sette meg ned og finne ut hva jeg ville verdsette. Et hus trengte ikke alltid være ryddig eller nyvasket, middagen trengte ikke være hjemmelaget, og en kveld i sofaen kunne være en fantastisk kveld.... Vel mitt liv; mine valg, ikke bryr jeg meg om andres meninger; Jeg er kjempe lykkelig nå, mitt liv passer perfekt til meg!!!!!