skrivesperre

[Gjest Gjest]

Sitter og jobber på et prosjekt (vel, skulle ha jobbet). Fristen nærmer seg med stormskritt, og jeg VET at jeg må sette i gang.

Stirrer en stund på dokumentet på skjermen. Skriver ut dokumentet, og leser litt korrektur. Føyer til en referanse i litteraturlista. Stirrer. Henter meg en kopp kaffe. Stirrer. Gir opp, surfer litt rundt. En ny halvtime er gått, og jeg vet at kvelden kommer til å bli enda senere. Osv.

Dette skjer meg GANG PÅ GANG. Jeg må ha kniven så på strupen at jeg omtrent er utmattet når jeg endelig er i mål. Ikke fordi jeg hadde dårlig tid. Ikke i utgangspunktet. Men fordi jeg aldri kommer i gang. Ikke før det omtrent er for sent.

Noen som kjenner seg igjen? Noen som kan hjelpe meg?

Please?

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok de aller aller fleste kjenner seg igjen i dette ja

Jeg har ingen råd for å unngå det. Det eneste som får slutt på min skrivesperre er siste-liten-panikk. Den setter inn omtrent et halvt døgn før jeg skal levere, og er et enormt adrenalinkick.

[Fluffie]

Jeg faar ofte ikke gjort noe med mindre jeg foeler jeg har litt lite tid paa meg.

Unntaket var da jeg skrev masteroppgaven min, men da tvang jeg meg til aa jobbe. Tricket var aa bare begynne et sted. Skrive ned noe lite og kort, og naar jeg foerst kom igang var det ikke noe problem aa fortsette. Saa det var bare litt selvdisiplin som skulle til.

[Phaedra]

Jeg får heller ikke gjort noe med mindre jeg har tidspress på meg. Har en oppgave jeg skal ha ferdig dette halvåret, og jeg måtte gå til veileder og sette datoer for når jeg skulle ha ting ferdig, og møte med veileder på samme datoer for å diskutere og følge opp. Ellers ville jeg gjort alt sammen den siste måneden.

Sukk, det er kjempefrustrerende å tenke på, men jeg gjør dette gang på gang

[Gjest Gjest]

Har det sånn nå... Skal forbedre enn oppgave. Jeg setter opp en leseplan for meg selv det hjelper.

Tidspress er en forutsetning for at jeg skal klare å være effektiv..

[Gjest Gjest]

Dette kjenner jeg også til, det jeg pleier å gjøre er å se på prosjektet som noe interessant, ikke å sitte og lete etter ting å ta med.

Sitter egentlig ikke å skriver, men går meg heller en lang tid mens jeg funderer på tilnærmingen av emnet og hvordan jeg bør angripe det. Har også med meg en liten notatblokk, hvor jeg skriver ned noen tankerekker.

Det har faktisk skjedd at jeg har måttet løpe hjem, fordi jeg nesten ikke kan vente på å få satt igang, hehehe.

[Gjest Bond]

Jeg kjenner meg igjen... så utrolig godt. Sitter her akkurat med det samme nå. Skulle ha gjort mye allerede, men sitter på KG.. åpner dokument og bare finner den fineste fonten for innhold, lurer på om jeg skulle ha sidetall på høyre side eler i midten.. hvordan tittelsiden skulle se ut.. altså

Men jeg kaller ellers dette 'vegetering' - dvs jeg kan gjerne gå rundt flere dager uten å gjøre noe direkte, men jeg tenker hele tiden hvordan jeg skulle struktuere material osv. Hvis jeg endelig starter å jobbe, da går det ofte ganske fort. Men det er likevel frustrerende og ikke minst usunt å ødelegge døgnsrutmen hele tiden (det blir ofte mye nattarbeid for meg)

Nei - mitt oppskrift:

- mye kaffe (jeg drikker ikke kaffe ellers, så kaffe har duracell-bunny-effekt på meg)

- hodetelefoner med klassisk musikk (fungerer veldig bra - det er så organisert og har faste rammer og ingen synging som distraherer)

- kommende frister (da MÅ man)

Endret 14. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i beskrivelsen over Noe som kanskje kan fungere er å jobbe i forskjellige ender, lese relevant litteratur og ta notater f eks, selv om du kanskje er mer i sluttfasen. Det kan sette deg på noen nye og friske tanker så du kan gå tilbake og redigere. Ellers prøve å innvilge seg tankefri noen timer. Det er jo slitsomt å bruke energi hele døgnet på å jobbe fram noen få setninger og komma-flyttinger.

[Gjest ts]

Men jeg kaller ellers dette 'vegetering' - dvs jeg kan gjerne gå rundt flere dager uten å gjøre noe direkte, men jeg tenker hele tiden hvordan jeg skulle struktuere material osv. Hvis jeg endelig starter å jobbe, da går det ofte ganske fort. Men det er likevel frustrerende og ikke minst usunt å ødelegge døgnsrutmen hele tiden (det blir ofte mye nattarbeid for meg)

Vegetere ja, det var et godt uttrykk.

Akkurat sånn har jeg det også. Men det er ganske vanskelig å forsvare allikevel synes jeg, "i dag har jeg hverken lest eller skrevet et fornuftig ord, men underbevisstheten min har jobbet noe fantastisk!"

Er det virkelig nødvendig med en slik fase, eller er det bare en unnskyldning vi skippertaksjobbere bruker overfor oss selv?

Nå har jeg da omsider kommet i gang, i det minste. Pausene vitner dog om at effektiviteten ikke er på topp. Den stiger utover natta, tenker jeg.

[Gjest Bond]

Akkurat sånn har jeg det også. Men det er ganske vanskelig å forsvare allikevel synes jeg, "i dag har jeg hverken lest eller skrevet et fornuftig ord, men underbevisstheten min har jobbet noe fantastisk!"

Ojaa... Og alle de som vet at jeg har jobb å gjøre som ser og lurer på hvordan det går.. 'umm... det går.'

Er det virkelig nødvendig med en slik fase, eller er det bare en unnskyldning vi skippertaksjobbere bruker overfor oss selv?

Helt ærlig? Jeg vet ikke. Jeg har en anelse at det er en unnskylding, men jeg liker å bedra meg selv og tenke at det er nødvendig. Jeg HAR jo prøvd å jobbe annerledes, jeg har prøvd mange ting faktisk.

Nå har jeg da omsider kommet i gang, i det minste. Pausene vitner dog om at effektiviteten ikke er på topp. Den stiger utover natta, tenker jeg.

MHmh... Jeg må nok komme i gang også...

Lykke til!