Journalist eller forfatter

[Gjest Lilleulv]

Da jeg var liten ville jeg bli forfatter. Jeg har i alle år vært glad i å skrive, og gjorde det stort sett veldig bra på stiloppgaver i skolen. Jeg har gått medialinje på folkehøgskole og jobbet en periode i en avis. Der fikk jeg en veldig god attest, og et jobbtilbud fra den avisen.

Siden har jeg kun holdt på med data. Før har jeg hele tiden skrevet litt dikt og småhistorier for hobby, og følt meg veldig kreativ. Men hvis jeg skal skrive noe nå så er det vanskelig å hente frem lignende kreativitet som jeg hadde før. Jeg har kikket på dette kurset, og tenker at forfatter eller frilansjournalist er noe jeg kunne tenkt meg. Er det noen som har erfaring med sånne kurs? er de noe bra? Det jeg er mest spent på er om jeg vil finne frem til min forsvunne kreativitet ved bare å ta et sånt kurs, eller om det må mer til... (evt et studie? hvilket?)

Dette her er noe jeg har hatt i bakhodet i flere år, og jeg tenker at jeg burde jo prøve. Men jeg har liksom ikke helt troa på meg selv, og det er vanskelig å komme i gang. Dessuten føles det usikkert med tanke på jobb og inntekt.

Noen som vil hjelpe meg litt her?

[*ninja*]

det er jo ikke sikkert du egner deg som forfatter bare fordi du hadde noen bra stiloppgaver på skolen. det er stor forskjell på å skrive 2-4 sider med håndskrift, til 150-400 maskinskrevne sider. du skal ha veldig god fantasi, og god kreativitet, for å gjennomføre noe sånt. og fantasi kan ikke læres, enten har du det eller ikke. jeg hadde mange kjempebra stiler på skolen, og har også et par bra dikt, men ikke fanden om jeg hadde vært i stand til å skrive ei hel bok. så sats journalist du. finner du plutselig ut at du klarer å skrive ei hel bok får du alltids gitt ut den i tillegg om den er bra nok, og forlaget vil ha den. forfatter er ikke en utdanning.

[Gjest Gjest]

Om du tenker utdanning og karriere ville jeg nok valgt journalistikk. Men jeg kjenner også endel journalister som har mistet mye av skrivegleden i tabloid/deadline/kommerskjøret. Om du primært ønsker å utforske kreative sider, bruke språket osv kan det imidlertid være vel verdt det med et eller annet forfatterkurs. Tenker du at du har lyst til å skrive, men mangler selvtillit, er det jo nettopp lurt å unne seg noe sånt som et kurs for å vise at man faktisk tar det litt på alvor.

Å satse på forfatteryrket er noe man ikke gjør med tanke på inntjening. Jeg har hørt om forfattere som har gitt ut bøker jevnlig i årevis, som tjener godt under 200 000 i året, og mange er avhengige av å holde kurs, undervise osv for at det skal gå rundt. Men noen tjener selvsagt greit - man kan bare ikke bestemme seg på forhånd at man skal tjene penger på det, fordi ikke alle kan skrive populære bøker, på samme måte som ikke alle kan skrive sære og upopulære bøker... Om du ikke er avhengig av noe voldsomt med inntekt, eller kan jobbe med noe annet ved siden av, tror jeg imidlertid man kan få mye igjen på andre måter. Jeg jobber innen et kreativt felt selv, og setter stor pris på friheten det gir, samtidig som jeg i perioder er helt i grøfta av økonomiske bekymringer (men det ordner seg alltid om man tilrettelegger, lever billig og kan ta forefallende jobber).

[Kamikatze]

Tror ærlig talt ikke du lærer så mye mer på et sånt kurs, som om du hadde kjøpt en orntlig lærebok, eller håndbok fra institutt for journalistikk sin fagbokhylle.

Der finns masse skriveinspirasjonssider på nettet, som er gratis. Bare fyr opp søkemotoren.

Er litt skeptisk til et kurs som dekker både journalistikk og forfatteri. Forfatter er ikke et yrke, det er en legning.

Der utdannes vel årlig ti ganger flere journalister enn hva markedet behøver, i tillegg til at antallet journalister i redaksjonene stadig krympes. Mange har både praksis innen faget og en lang utdanning. Det kan være hardt å kjempe mot dem om de få ledige jobbene som utlyses. Mitt inntrykk er at det som etterspørres er folk med god journalistisk utdannelse, men gjerne med et liv/karriere utenfor eller før journalistikken. Skummelt når for mange mediefolk er broilere, uten å ha smakt vanlige dødeliges yrkeshverdag.

Er du på jakt etter inspirasjon, råder jeg deg til å kjøpe journalistlagets frilanshåndbok. Vet ikke når den kom i ny utgave sist. Der vil alltid være muligheter til å selge "on spec" til aviser og magasiner, om du leser leksa og lærer deg deres ulike stiler og perspektiver. Biblioteket er også gull verdt, og nettet. Bla i bladene, og avisene. Finne ulike mediers form. Du vil alltid finne en nisje, om du bruker ører, øyne og hode.

Men du får neppe saker som medienes egne folk dekker. Hvis ikke du er først på et skadested, om du jobber med nyheter. Skriver du helst, kan det være nyttig å følge med i kulturkalendre. Når det kommer et blandakor fra andre siden av landet på besøk, kan det tenkes saken er for liten til at din lokalavis sender folk dit på kveldstid. Der kan du få inn noen kroner, om du har foto, selv om det blir smått. Men, for korets hjembygds lokalavis, kan det være mer interessant å se hvordan deres lokale helter ter seg på bortebane. Ja, du skjønner? Jeg tok for mye Møllers Tran... Lykke til!

Endret 14. januar 2009 av Kamikatze

[Gjest Gjest]

Dette her er noe jeg har hatt i bakhodet i flere år, og jeg tenker at jeg burde jo prøve. Men jeg har liksom ikke helt troa på meg selv, og det er vanskelig å komme i gang. Dessuten føles det usikkert med tanke på jobb og inntekt.

Jeg vet ikke så mye om kurset du har valgt deg, men hvorfor ikke prøve - om det er det du virkelig ønsker?

Jeg har en bekjent som er forfatter. Hun slet i mange år med å skrive og få antatt sin første bok - og dette var da selvfølgelig ved siden av fulltidsjobb.

Når denne boka kom ut, fikk den en veldig god mottakelse - og den vant også en prestisjetung pris.

Så kan man jo tenke seg at dette var historien med "happy ending", men kan fortelle at hun fortsatt sliter med å få antatt sine tekster. Hun bruker mye tid på dette, og har fortsatt en annen jobb ved siden av for å få endene til å møtes...

Poenget med historien er vel kanskje at "forfatter" ikke er noe yrke man velger seg. Det er mye hardt arbeid, frustrasjon og lite penger.

Føler du at dette er noe du "må" gjøre..så gjør det uansett alle mine "advarsler"...

[Gjest Lilleulv]

Jeg er enig med dere Men kanskje det går an å formulere seg annerledes, og si "jeg har lyst til å skrive en bok".

Jeg ville ikke vært journalist i en avis, heller i et blad og skrevet artikler. Og dersom jeg skulle bli journalist burde jeg kanskje tatt en type utdanning da...

Ikke lett dette her, men det jeg har mest lyst til av alt, er å skrive kreativt ut i fra eget hode. Før hadde jeg en ganske utrolig fantasi, men vet ikke om jeg klarer å finne tilbake til den gitt...

[Gjest Dianah]

Da jeg var liten ville jeg bli forfatter. Jeg har i alle år vært glad i å skrive, og gjorde det stort sett veldig bra på stiloppgaver i skolen. Jeg har gått medialinje på folkehøgskole og jobbet en periode i en avis. Der fikk jeg en veldig god attest, og et jobbtilbud fra den avisen.

Siden har jeg kun holdt på med data. Før har jeg hele tiden skrevet litt dikt og småhistorier for hobby, og følt meg veldig kreativ. Men hvis jeg skal skrive noe nå så er det vanskelig å hente frem lignende kreativitet som jeg hadde før. Jeg har kikket på dette kurset, og tenker at forfatter eller frilansjournalist er noe jeg kunne tenkt meg. Er det noen som har erfaring med sånne kurs? er de noe bra? Det jeg er mest spent på er om jeg vil finne frem til min forsvunne kreativitet ved bare å ta et sånt kurs, eller om det må mer til... (evt et studie? hvilket?)

Dette her er noe jeg har hatt i bakhodet i flere år, og jeg tenker at jeg burde jo prøve. Men jeg har liksom ikke helt troa på meg selv, og det er vanskelig å komme i gang. Dessuten føles det usikkert med tanke på jobb og inntekt.

Noen som vil hjelpe meg litt her?

For det første; journalistikk og skjønnlitterære tekster kan ikke sammenlignes. Journalistens hovedregel er "truth before beauty", og det er, for å være ærlig, svært sjelden en har anledning til å jobbe med tekster hvor en kan bruke skjønnlitterære virkemidler. Selv featuresaker har en tendens til å bli kortet ned så mye som mulig.

Hvis jeg var deg ville jeg tenkt over om jeg ønsket å skrive, eller om jeg ville bli journalist. Som journalist gjør en mye mer enn å skrive; en jobber med research, ideutvikling, intervjuer og til slutt utskriving. Med mindre du jobber i ukeblader, får du som regel minimal tid på selve utskrivingen.

[Gjest Glør]

Fælt så negative alle var da...

Hun spurte for det første ikke om man lære å bli forfatter, men om ett kurs kan hjelpe en å sparke igang kreativiteten. Og min erfaring er at det er veldig bra for kreativiteten å være i ett miljø som stimulerer til det. Jeg har bare deltatt på skrivekurs hvor man møter opp, ikke brevkurs, og det var veldig bra. Man får oppgaver å ta utgangspunkt i, og man kan snakke med andre om det samme, og det er fint, når dette ellers er ensom ting å holde på med. Man blir også inspirert av å lese andres tekster, og gi kritikk på disse.

Forfatter er kanskje en legning, men det er også ett håndtverk som må læres, så kurs eller fagbøker er også veldig nyttig. Den romantiske drømmen om en forfatter som sitter og skriver når inspirasjonen treffer har veldig lite med virkeligheten å gjøre. Skal man lykkes som forfatter bør man kjenne grunnreglene for hvordan man formidler en fortelling, om ikke annet så for å vite hvilke regler man bryter. Å kunne teorien bak det å skrive bør ikke ses på som en tvangstrøye, men masse muligheter og ulike verktøy du kan bruke, dersom det gangner det du vil fortelle. Og som med alle andre kunstarter er det 10% talent, og 90% hardt arbeid. Så gå på kurs, les bøker og ikke minst sett deg ned og skriv daglig, enten du føler deg inspirert eller ikke.

Forfatter/journalist er heller ikke noe enten/eller. Veldig mange store forfattere har startet som journalist, og det er mange forfattere som sper på inntektene med å skrive for blader og aviser også. Og det er mye som går ut på det samme, selv om det selvsagt også kommer an på sjangeren innefor begge yrkene. Nyhetsjournalistikk har kanskje ikke så mye til felles med romaner, men feks feature-journalistikk bruker mange av de samme virkemidlene som skjønnlitteratur.

Og dersom man vil bli forfatter er det bare å begynne å skrive. Dette er noe de fleste kan gjøre ved siden av en jobb, til de evt kan leve av det, så det er ikke en veldig stor sjangse å ta, dersom man forsøker.

[Gjest Dianah]

Fælt så negative alle var da...

Hun spurte for det første ikke om man lære å bli forfatter, men om ett kurs kan hjelpe en å sparke igang kreativiteten. Og min erfaring er at det er veldig bra for kreativiteten å være i ett miljø som stimulerer til det. Jeg har bare deltatt på skrivekurs hvor man møter opp, ikke brevkurs, og det var veldig bra. Man får oppgaver å ta utgangspunkt i, og man kan snakke med andre om det samme, og det er fint, når dette ellers er ensom ting å holde på med. Man blir også inspirert av å lese andres tekster, og gi kritikk på disse.

Forfatter er kanskje en legning, men det er også ett håndtverk som må læres, så kurs eller fagbøker er også veldig nyttig. Den romantiske drømmen om en forfatter som sitter og skriver når inspirasjonen treffer har veldig lite med virkeligheten å gjøre. Skal man lykkes som forfatter bør man kjenne grunnreglene for hvordan man formidler en fortelling, om ikke annet så for å vite hvilke regler man bryter. Å kunne teorien bak det å skrive bør ikke ses på som en tvangstrøye, men masse muligheter og ulike verktøy du kan bruke, dersom det gangner det du vil fortelle. Og som med alle andre kunstarter er det 10% talent, og 90% hardt arbeid. Så gå på kurs, les bøker og ikke minst sett deg ned og skriv daglig, enten du føler deg inspirert eller ikke.

Forfatter/journalist er heller ikke noe enten/eller. Veldig mange store forfattere har startet som journalist, og det er mange forfattere som sper på inntektene med å skrive for blader og aviser også. Og det er mye som går ut på det samme, selv om det selvsagt også kommer an på sjangeren innefor begge yrkene. Nyhetsjournalistikk har kanskje ikke så mye til felles med romaner, men feks feature-journalistikk bruker mange av de samme virkemidlene som skjønnlitteratur.

Og dersom man vil bli forfatter er det bare å begynne å skrive. Dette er noe de fleste kan gjøre ved siden av en jobb, til de evt kan leve av det, så det er ikke en veldig stor sjangse å ta, dersom man forsøker.

Det er ingen som påstår at hun ikke kan bli verken journalist eller forfatter, men hvis hun først og fremst vil skrive kreativt, bør hun være oppmerksom på at en journalist langt ifra bruker hele dagen til å skrive. Og slik jeg tolker innlegget hennes, er hun mest interessert i å skrive fantasifulle tekster med utgangspunkt i egne tanker, det er det kun kommentatorer som gjør. Ikke journalister. Og selv kommentatorerer har retningslinjer å forholde seg til.

At du påstår at featurejournalistikk bruker mange av de samme virkemidlene som skjønnlitterære tekster sier litt om hvor mye du vet om journalistikk. Jeg studerer, og arbeider som journalist, og ja; featurejournalister bruker noen kreative metoder. Men en journalistisk tekst skal i hovedsak beskrive en problemstilling, så det er begrenset hvor mye en får med i hver enkelt tekst. Den sjangeren som kommer nærmest er antakeligvis portrettintervjuet, men hvor mange portrettintervjuer finnes det i en utgave?

Dessuten er det nå en gang slik at de fleste journalister begynner i lokalaviser, så hun må antakeligvis belage seg på å skrive en god del nyhetssaker uten skjønnlitterære virkemidler både under utdanning og når hun begynner å arbeide.

Frilansjournalister må for øvrig selge inn sakene sine også, samt at de har budsjetter og diverse annet administrasjonsarbeid som følger med. Av den grunn mener jeg det blir helt feil å påstå at journalistikk er et alternativ til kreativ skriving. Ja, en får skrive, men det følger mye med på lasset også. Og DET er det viktig å være klar over.

Edit: Westerdals har for øvrig et treårig tekstforfatterstudium som retter seg mot flere typer tekstproduksjon. Der lærer en alt fra å skrive reklametekster til journalistiske tekster og mer kreative tekster. Det er en utdannelse med høy anselse, i alle fall i reklamebransjen. Kan det være et alternativ?

Endret 15. januar 2009 av Dianah

[Kamikatze]

Det er vel ikke negativt å si at kurset hun henviste til virker for dyrt og dårlig i forhold til ting som er gratis tilgjengelig på nett, og ei god grunnbok til en brøkdel av prisen?

Ofte får jeg følelsen av at når det gjelder slike private kurs, så lurer jeg på om kunnskapen der er bedre enn grunnboka? For er den det, ville jo kursholderen tjent mer på å skrive enn å kurse.

Inspirasjon behøver ikke koste noe.

[thapara]

Jeg tror man på mange måter kan få mye ut av et slikt kurs. Ikke minst fordi man blir "tvunget" til å tenke på/jobbe med skrivingen.

Ellers er det en slags skrivekampanje i november (http://www.nanowrimo.org/), hvor målet er å skrive en hel bok på en måned. Jeg var med på det for noen år siden (og ble nesten ferdig ). Fungerte kjempebra, fordi man på en måte ble del av noe litt stort, og fikk inspirasjon av de andre som var med

Synes forøvrig det er litt unødvendig å si at man ikke er i stand til å skrive en bok selv om man var flink på skolen. Mange klarer det; det gjelder bare å prøve!

[Kamikatze]

Alle kan skrive bok. Men det er nå helst de som har noe å si, som får den utgitt. Og det er den der siste biten som er litt tricky, som det heter på "nynorsk".

[Gjest fisk]

Hva med å prøve å komme deg inn på et av forlagenes egen forfatterskoler? Vet ihvertfall at Aschehoug har en.