Umulig og forholde seg til barnefar.

[Gjest Moonshadow]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

Tror kanskje det er like greit og kopiere det jeg har skrevet i dagboka mi. Dette blir nok litt langt og rotete men håper noen tar seg tid til å lese.

Det her har blitt så vanskelig for meg for det virker som alt han vil er å være jævlig med meg. Men nå som det sikkert blir rettsak er jeg redd for at de ikke skal gjennomskue han og det han driver med.

Jeg aner ikke hva jeg kan forvente meg i en rettsak og lurer vel på hvilke rettigheter jeg har, hva jeg kan vinne eller tape.

23.12.08

Sliter veldig med pappan hennes da, han har laga styr helt siden hun ble født og han gir seg ikke. Så fort han ikke får viljen sin på absolutt alt så gjør han alt han kan for å lage problemer for meg.

Det har nå gått så langt at vi har advokater som jobber med saken og det blir nok retten på oss. Han begynte å være sur og utrivelig da han kom for samvær. Det gikk så langt at jeg satt full av angst hver gang han skulle komme. Til slutt sa jeg i fra om at jeg ville ha tilsyn når han skulle være her. Da var han super hyggelig til den som var tilsyn og like frekk og uspiselig til meg. Han overhørte meg når jeg prøvde og fortelle han ting om jentas behov. Så jeg fikset advokat som skulle prøve og få til at mamma kunne være tilsyn og at jeg ikke skulle være tilstede. Da ble han sur for han bryr seg vel egentlig ikke så mye om å se dattra si men heller meg. Nå har han gått i vei og levert bekymringsmelding til BV der han sier han er bekymret for at jeg ikke klarer og gi jenta den omsorgen hun trenger. Han har sagt at jeg ruser meg, er psykisk ustabil og at jeg har spiseforstyrrelser. Altså ting jeg har slitt med før som han nå prøver og bruke mot meg. Heldigvis går jeg på rusprøver, noe han ikke viste om og jeg har kontakt med psykologen jeg hadde da jeg var syk bare for å være føre var. Jeg har aldri vært så stabil i psyken min før som jeg har vært siden jeg ble gravid. Heldigvis kan psykologen min bekrefte det. Jeg gikk jo på medisiner da jeg ble gravid og måtte slutte. Jeg har heller ikke behov for de mer og er sjeleglad for det.

Men nå er det altså opprettet barnevernsak på meg bare på grunn av han. Men jeg prøver og se det positive i det, nå får jeg i alle fall bevise en gang for alle at jeg er ei god mor og forhåpentligvis ser de at det er han som er ustabil og skummel. Det er jo veldig alvorlig det han har gjort nå. Så alvorlige beskyldninger bare fordi han er sur på meg bored2.gif

Det var ikke ett hyggelig brev og få i posten nå rett før jul men jeg skal prøve så godt jeg kan og ikke tenke på det. Jeg får tidsnok mulighet til og bevise at det han sier er rein løgn...

13.01.09

Før helga fikk advokaten min mail fra hans advokat. Så ut som vi endelig skulle komme til enighet og få på plass en samværsavtale som kunne fungere. Det jeg hele tiden har sagt er at jeg ikke skal være til stedet men mamma som kjenner lillegul godt. Dette er fordi han har oppført seg så forferdelig til meg under svangerskapet og fram til nå, at jeg blir veldig urolig og nervøs av å være i samme rom som han.

Han ba om å få ha med seg mamman sin og det var greit for meg og vi presiserte at jeg ikke skule være tilstedet, jeg trodde de skulle komme i dag, men der tok jeg feil.

Så fikk jeg mail av advokaten min igjen om at han sier det er uaktuelt og komme hjem her og mener derfor vi skal møtes på ett tilbud kommunen har til rusmisbrukere. Der mener han jeg og han skal møtes.

Det blir bare mer og mer tydelig at det ikke er Lillegull han bryr seg om. Han gikk med på avtalen helt til han forsto at jeg ikke skulle være der. Nå truer de med retten og egentlig tror jeg det er like greit.

Blir så sliten og frustrert av hele greia her, hvorfor kan han ikke bare samarbeide og komme å se jenta si i stedet for å gjøre alt han kan får å hevne seg på meg.....

[Gjest Gjest]

Hei moonshadow. Først vil jeg bare gi deg en , så si at jeg tror ikek du har noe å frykte. Et spørsmål først: Har du noen i din nærhet som kan støtte, rådgi deg og backe deg opp, utenom advokaten din? Gode venninner og voksenpersoner som ikke er del av rusmiljøet? Noen som kan gå god for deg og fortelle at du er en bra mamma?

[Gjest Moonshadow]

Hei moonshadow. Først vil jeg bare gi deg en , så si at jeg tror ikek du har noe å frykte. Et spørsmål først: Har du noen i din nærhet som kan støtte, rådgi deg og backe deg opp, utenom advokaten din? Gode venninner og voksenpersoner som ikke er del av rusmiljøet? Noen som kan gå god for deg og fortelle at du er en bra mamma?

Takk for det

Ja det har jeg heldigvis. Jeg har god oppfølging fra både helsestasjon, psykolog og sosialarbeider. Dette er en del av rehabiliteringen min. Har flere som vil bekrefte at jeg er en flink mamma og sosialarbeidern min mener BV kommer til å konkludere med det ganske så kjapt.

[Gjest Gjest]

Kan jeg spørre om hva det er som feiler ex-en sin? Er han rusmisbruker? Sinnslidende? Hva driver han med til daglig? Hvorfor oppfører han seg så jævlig mot deg?

[Tule]

hei

jeg tror ike du har sa mye og frykte, det som kan skje er at di deler foreldreansvaret men det gjor jo ike sa mye du tar fortsat di daglige avgjorelsene nar hun bor hos deg

lykke til

hilsen

[Gjest Gjeste Blondie65]

Norsk rett gir verken delt bosted eller delt omsorg pr dagens dato.

Jeg tror du har lite å frykte Moonshadow, men det er klart det er ubehagelig dette.

[Tule]

Norsk rett gir verken delt bosted eller delt omsorg pr dagens dato.

Jeg tror du har lite å frykte Moonshadow, men det er klart det er ubehagelig dette.

hei

det spors vordan du denfinerer det, reten gir ike bostedskompetanse til bege foreldre men kan gi optil femti prosent samver med den som ike er bostedsforelder sa det blir en vurderingsak

hilsen

[Brunhilde]

Jeg har fulgt deg så lenge på KG, Moon, og jeg tror du klarer deg helt fint!

Sender seg noen "stå på" tanker - og litt heksekraft.

Hekse

[Gjest Moonshadow]

Kan jeg spørre om hva det er som feiler ex-en sin? Er han rusmisbruker? Sinnslidende? Hva driver han med til daglig? Hvorfor oppfører han seg så jævlig mot deg?

Han har vært rusmisbruker, det har jeg også men i Mai har jeg vært nykter i to år. Jeg lurer på om han kan ruse seg enda i og med at han virker veldig ustabil. Han svinger fra å være snill og samarbeidsvillig til å bare krangle og lage kaos flere ganger på en uke. Som for eksempel så kan han dra herfra etter samvær og vi er venner og alt er bra, han sender meg mld om at han er så glad for at vi kan være venner for så en halvtime etterpå ringe til mamma(!!?!) og klage over at alt er så forferdelig. Da prøvde jeg å ringe han uten at han ville svare. Han sendte meg da mld om at vi to ikke burde prate sammen uten fagfolk tilstede. Så tok han kontakt med helsestasjonen der han sa at jeg var så slem ol. Jeg skjønte lite av det hele i og med at han like før hadde sagt at ting var så bra.

Jeg tror han vil hevne seg på meg for at jeg gikk i fra han. Han sa den gangen at om jeg gikk, ville han sørge for at jeg ikke fikk omsorgen for jenta og han ville bruke alle mine tidligere problem imot meg.

[Gjest Moonshadow]

hei

jeg tror ike du har sa mye og frykte, det som kan skje er at di deler foreldreansvaret men det gjor jo ike sa mye du tar fortsat di daglige avgjorelsene nar hun bor hos deg

lykke til

hilsen

Men jeg ser litt mørkt på det i og med at han er helt umulig og forholde seg til. Det kan bli mye frustrasjon av det tror jeg for det virker som han vil gjøre alt bare for å gjøre ting vanskelig for meg.

[Gjest Moonshadow]

Jeg har fulgt deg så lenge på KG, Moon, og jeg tror du klarer deg helt fint!

Sender seg noen "stå på" tanker - og litt heksekraft.

Hekse

Takk

[Gjest Moonshadow]

hei

det spors vordan du denfinerer det, reten gir ike bostedskompetanse til bege foreldre men kan gi optil femti prosent samver med den som ike er bostedsforelder sa det blir en vurderingsak

hilsen

Tror det er tvilsomt egentlig at han får noe som helst omsorg. Til og med hannes egen sosialkurator sier han ikke er i stand til å ha noe omsorg for henne.

[Gjest Lise28]

Han har vært rusmisbruker, det har jeg også men i Mai har jeg vært nykter i to år. Jeg lurer på om han kan ruse seg enda i og med at han virker veldig ustabil. Han svinger fra å være snill og samarbeidsvillig til å bare krangle og lage kaos flere ganger på en uke. Som for eksempel så kan han dra herfra etter samvær og vi er venner og alt er bra, han sender meg mld om at han er så glad for at vi kan være venner for så en halvtime etterpå ringe til mamma(!!?!) og klage over at alt er så forferdelig. Da prøvde jeg å ringe han uten at han ville svare. Han sendte meg da mld om at vi to ikke burde prate sammen uten fagfolk tilstede. Så tok han kontakt med helsestasjonen der han sa at jeg var så slem ol. Jeg skjønte lite av det hele i og med at han like før hadde sagt at ting var så bra.

Jeg tror han vil hevne seg på meg for at jeg gikk i fra han. Han sa den gangen at om jeg gikk, ville han sørge for at jeg ikke fikk omsorgen for jenta og han ville bruke alle mine tidligere problem imot meg.

Hei! Beklger denne avsporingen, håper du ikke synes jeg er frekk, og du bestemmer jo selvfølgelig selv om du vil svare, men jeg lurer på for min egen del pga diverse årsaker: Når kan man kalle seg en rusmisbruker? Og hvilke stoffer er det da snakk om?

Ellers håper jeg det går bra i retten, ikke sunt for deg eller den lille å ha en så ustabil figur innpå dere!

[Gjest Moonshadow]

Hei! Beklger denne avsporingen, håper du ikke synes jeg er frekk, og du bestemmer jo selvfølgelig selv om du vil svare, men jeg lurer på for min egen del pga diverse årsaker: Når kan man kalle seg en rusmisbruker? Og hvilke stoffer er det da snakk om?

Ellers håper jeg det går bra i retten, ikke sunt for deg eller den lille å ha en så ustabil figur innpå dere!

Nå har ikke jeg noe fasitsvar på hva som gjøn en til rusmisbruker. Men jeg tror man kan kalle seg det om man ikke klarer å la være. Det spiller vel ingen rolle hva slags stoffer man bruker. det er jo forskjellig fra person til person. Om man missbruker rusmidler er man jo en rusmisbruker.

Takk for det.

[Gjest Gjest]

Sender deg masse gode tanker, og i forhold til både the soft og the hard way (helsestasjon/familiekontor og retten), så håper jeg du går for absolutt minst mulig kontakt. Det er kanskje kontroversielt å prøve og nekte far samvær (i den grad det er mulig, da, det kan hende retten bestemmer noe annet), men jeg er overbevist om at det i et fåtall av tilfeller er det beste.

Den første grunnen er at jeg tror på din historie og har sympati med deg, men det overordnete er at for din datter ser jeg fremtiden som et evig kaos, med krangel, bråk og at kampen med eksen tar all din energi til tider. Det er ikke bra.

Hvis din eks' eneste motiv for samvær r å lage bråk, så hvorfor være innstilt på en samværsordning? Det blir i så fall noe du må slite med i 15 år... og tenk så mange ganger på de årene han kan lage bråk, eller ikke stille opp, eller lage krangel og konflikter...

Vet ikke om du fikk noe ut av dette, men jeg ville gjort mye for å unngå at barnet hadde samvær med en kranglete eks. Jeg ville til og med flyttet. Det må understrekes at jeg ikke ville gått inn for slike radikale løsninger hvis det var "vanlig" konflikt, men hvis det er vold, trusler eller særdeles ustabile samværsordninger og mye krangel inne i bildet, så synes jeg det er helt forståelig å ville ha omsorgen for seg selv.

Lykke til, uansett hva som skjer framover. Og drit i faren, tenk kun på deg selv og barnet ditt, og deres fremtid!

[Gjest regine ii]

Fryktelig tung situasjon du er i!

Men - jeg tror du kan gjøre noen grep som vil forbedre din, og dermed barnets situasjon.

Det ene er å innse at et godt samarbeid med denne fyren kan du glemme. Dvs. slutt å forvent et godt klima, slutt å tenk på "det burde vært slik og sånn" akseptert hvordan det er i stedenfor å ha en eller annen drøm om hvordan det burde vært. Jo raskere du aksepterer at dette er en vrang mann, som bare vil fortsette å være vrang, jo lettere blir din tilværelse.

og du kan ikke gjøre noe som helst med hans vranghet, kun hvordan du forholder deg til han.

Da er det noen grunregler som gjelder:

- gjør som han selv har sagt: la all kontakt gå via advokat. Må det gis beskjeder, så MÅ dette gjøres skriftlig, som sms/mail, slik at du kan ta vare på og legge fram helt konkret hva han har sagt. Ikke la deg "provosere" til en telefonsamtale - det ender bare med at du blir nedbrutt og sliten.

- ikke krangle med fyren, selv om han provoserer deg aldri så mye, så holder du munn. Dette er mye enklere om du ikke har kontakt med han, men NB: pass på så du ikke starter sms/epost krangler. Skriv kun "ok" eller noe annet nøytralt når/hvis du får en melding, da ser han at du har fått det, samtidig som du ikke inngår i en ny disputt med han.

- forvent det verste (jfr. at han har meldt deg til barnevernet). Innse (selv om det er vanskelig) at han ER ute etter å ta deg, han vil deg ikke noe godt.

- sett grenser! Ikke aksepter hans oppførsel, ikke unnskyld den. Er han trakasserende, da anmelder du. Det viser han at du ikke lar deg tråkke på, og at han ikke kan gjøre som han vil i forhold til deg.

Hårda bud? Ja, definitift, men det blir iallfall ikke bedre av å legge seg flat for han. DU får det mye bedre og enklere om du setter grenser og er hard. Da har du iallfall et håp om at ting bedrer seg, fordi han forstår at han ikke kan trakassere og tråkke på deg gang på gang på gang på gang.

En annen viktig ting: ikke tro at du må hoppe bare fordi han sier hopp. Du må nemlig langt fra det! Det er BARNET og BARNETS beste som er viktig her, og i noen tilfeller er det definitift til BARNETS BESTE å holde det unna far! Ideelt sett og heldigvis i de fleste tilfeller skal og bør barn ha kontakt med begge sine foreldre. Imidlertid finnes det tilfeller hvor dette ikke er bra - og det må du som omsorgsperson, ta ansvaret for. Så lenge du har hovedomsorgen (og ut fra det du forteller vil far uansett ikke få det i en rettssak) så er det ditt ansvar at barnet har det bra, også når barnet er hos far. Det betyr at du - i siste instans - må nekte samvær ol. hvis det ikke er bra for barnet.

Når det gjelder forslag til f.eks. hentested: du har gitt et tilbud, han har akseptert. Når han da plutselig vil endre på det, så er det løpet kjørt. Han godtok det første tilbudet, og da må han stå på det. Ferdig med sak (ok - ikke alltid så enkelt, men du bør prøve å forholde deg til det på den måten).

Og for all del: ta vare på all korrespondanse. Sørg for ALDRI å være alene med far, uansett hvor mye gull og grønne skoger han lover. Sørg for å notere deg alt som skjer, det som blir sagt etc. da stiller du mye sterkere hvis det ender med sak og du må beskrive fars oppførsel.

jeg ønsker deg lykke til og sender deg masse gode vibber! vil du så kan du sende meg et pm, jeg er registrert men gidder som regel ikke å logge meg inn :-)

[Tule]

Tror det er tvilsomt egentlig at han får noe som helst omsorg. Til og med hannes egen sosialkurator sier han ikke er i stand til å ha noe omsorg for henne.

hei

da fär han nok ikke det, tenkte mer på foreldreansvaret da du sa at du hadde det alene, men jeg tenker det ike er noe stort problem da få avgjorelser liger der, det meste gar under daglig ansvar

hilsen

[Gjest Moonshadow]

Sender deg masse gode tanker, og i forhold til både the soft og the hard way (helsestasjon/familiekontor og retten), så håper jeg du går for absolutt minst mulig kontakt. Det er kanskje kontroversielt å prøve og nekte far samvær (i den grad det er mulig, da, det kan hende retten bestemmer noe annet), men jeg er overbevist om at det i et fåtall av tilfeller er det beste.

Jeg tror det beste hadde vært om han ikke fikk noe samvær men dette er vist veldig vanskelig og få gjennomslag for desverre. Derfor prøver jeg å få til en ordning som alikevel gjør at jeg skal være trygg på at hun er trygg og blir tatt vare på. Derfor jeg krever at mamma skal være der.

Den første grunnen er at jeg tror på din historie og har sympati med deg, men det overordnete er at for din datter ser jeg fremtiden som et evig kaos, med krangel, bråk og at kampen med eksen tar all din energi til tider. Det er ikke bra.

Jeg tenker på hennes beste men det gjør tydeligvis ikke han. Det er utrolig slitsom og ha det sånn som det er nå. Han finner nye ting og krangle på hele tiden.

Hvis din eks' eneste motiv for samvær r å lage bråk, så hvorfor være innstilt på en samværsordning? Det blir i så fall noe du må slite med i 15 år... og tenk så mange ganger på de årene han kan lage bråk, eller ikke stille opp, eller lage krangel og konflikter...

Jeg har prøvd og komme fram til en ordning for å unngå rettsak. Selv om jeg vet mine ods er mye bedre enn hans så er det skremmende og legge min datters skjebne i hendene på en fremmed. Hva om dommeren ikke ser hva han driver med?!

Vet ikke om du fikk noe ut av dette, men jeg ville gjort mye for å unngå at barnet hadde samvær med en kranglete eks. Jeg ville til og med flyttet. Det må understrekes at jeg ikke ville gått inn for slike radikale løsninger hvis det var "vanlig" konflikt, men hvis det er vold, trusler eller særdeles ustabile samværsordninger og mye krangel inne i bildet, så synes jeg det er helt forståelig å ville ha omsorgen for seg selv.

Han er truende i oppførselen når vi møtes. Han går bevist på psyken min og jeg tror det er derfor det er så viktig for han at jeg skal være der. Han vil knekke meg.

Å flytte har jeg vurdert men jeg klarer bare ikke å flytte fra livet mitt og nettverket mitt. Jeg har jo vært syk før og det er en viktig trygghet for meg og vite at familien er i nærheten.

Lykke til, uansett hva som skjer framover. Og drit i faren, tenk kun på deg selv og barnet ditt, og deres fremtid!

Tusen takk for det.

Fryktelig tung situasjon du er i!

Men - jeg tror du kan gjøre noen grep som vil forbedre din, og dermed barnets situasjon.

Det ene er å innse at et godt samarbeid med denne fyren kan du glemme. Dvs. slutt å forvent et godt klima, slutt å tenk på "det burde vært slik og sånn" akseptert hvordan det er i stedenfor å ha en eller annen drøm om hvordan det burde vært. Jo raskere du aksepterer at dette er en vrang mann, som bare vil fortsette å være vrang, jo lettere blir din tilværelse.

Det har du sikkert helt rett i. Blir bare så sliten av alt det styret han lager hele tiden.

og du kan ikke gjøre noe som helst med hans vranghet, kun hvordan du forholder deg til han.

Da er det noen grunregler som gjelder:

- gjør som han selv har sagt: la all kontakt gå via advokat. Må det gis beskjeder, så MÅ dette gjøres skriftlig, som sms/mail, slik at du kan ta vare på og legge fram helt konkret hva han har sagt. Ikke la deg "provosere" til en telefonsamtale - det ender bare med at du blir nedbrutt og sliten.

Dette har jeg vært veldig bevist på en god stund nå. For uansett hvor hyggelig jeg kan være til han så går han til "sine" folk i systemet og sier at jeg er så forferdelig.

Det var derfor jeg ordnet advokat til og begynne med, han gjorde det umulig og forholde seg til han.

- ikke krangle med fyren, selv om han provoserer deg aldri så mye, så holder du munn. Dette er mye enklere om du ikke har kontakt med han, men NB: pass på så du ikke starter sms/epost krangler. Skriv kun "ok" eller noe annet nøytralt når/hvis du får en melding, da ser han at du har fått det, samtidig som du ikke inngår i en ny disputt med han.

Dette har jeg også passet på.

- forvent det verste (jfr. at han har meldt deg til barnevernet). Innse (selv om det er vanskelig) at han ER ute etter å ta deg, han vil deg ikke noe godt.

- sett grenser! Ikke aksepter hans oppførsel, ikke unnskyld den. Er han trakasserende, da anmelder du. Det viser han at du ikke lar deg tråkke på, og at han ikke kan gjøre som han vil i forhold til deg.

Hårda bud? Ja, definitift, men det blir iallfall ikke bedre av å legge seg flat for han. DU får det mye bedre og enklere om du setter grenser og er hard. Da har du iallfall et håp om at ting bedrer seg, fordi han forstår at han ikke kan trakassere og tråkke på deg gang på gang på gang på gang.

Jeg har flere ganger vurdert og anmelde han. Som da hjan møtte opp på døra her etter nettop og ha fått beskjed av advokaten sin at han ikke fikk komme den dagen. Da hadde han også med seg en gammel rusmisbruker som er godt kjent i miljøet og av politi. Han sa det var for å bevise at han ikke fikk komme inn. Han mener jeg nekter han samvær fordi at jeg vil ha på plass en avtale som fungerer og som jeg kan forholde meg til.

Advokaten min sa jeg ikke skulle anmelde, hun mener det skaper unødig bråk. Noe jeg egentlig ikke er enig i. Hvor lenge skal han få holde på sånn og i tillegg utnytte systemet som han gjør...

En annen viktig ting: ikke tro at du må hoppe bare fordi han sier hopp. Du må nemlig langt fra det! Det er BARNET og BARNETS beste som er viktig her, og i noen tilfeller er det definitift til BARNETS BESTE å holde det unna far! Ideelt sett og heldigvis i de fleste tilfeller skal og bør barn ha kontakt med begge sine foreldre. Imidlertid finnes det tilfeller hvor dette ikke er bra - og det må du som omsorgsperson, ta ansvaret for. Så lenge du har hovedomsorgen (og ut fra det du forteller vil far uansett ikke få det i en rettssak) så er det ditt ansvar at barnet har det bra, også når barnet er hos far. Det betyr at du - i siste instans - må nekte samvær ol. hvis det ikke er bra for barnet.

Det dette ansvaret jeg setter høyere enn alt annet. Hadde det vært meg selv jeg tenkte på hadde han bare fått hatt henne som han selv vil og fått viljen sin på alt så jeg slapp alt styret, men jeg må vite at hun har det bra om hun skal være hos han og derfor krever jeg at noen jeg vet hun er trygg på skal være der, noen som setter henne like høyt som meg selv. Det er mamma. Han er med på at han må ha tilsyn under samvær men han vil absolutt at det skal være meg.

Når det gjelder forslag til f.eks. hentested: du har gitt et tilbud, han har akseptert. Når han da plutselig vil endre på det, så er det løpet kjørt. Han godtok det første tilbudet, og da må han stå på det. Ferdig med sak (ok - ikke alltid så enkelt, men du bør prøve å forholde deg til det på den måten).

Jeg har gitt enda ett nytt tilbud. I og med at han mener det er plassen som er problemet så har jeg foreslått gjennom advokaten min at det kan være hjemme hos hans mor. Dette burde egentlig være en seier for han men jeg tviler på at han godtar det uansett. Jeg tror at han ikke vil gå med på noe så lenge jeg ikke vil være der. Han mister da kontrollen over meg totalt.

Og for all del: ta vare på all korrespondanse. Sørg for ALDRI å være alene med far, uansett hvor mye gull og grønne skoger han lover. Sørg for å notere deg alt som skjer, det som blir sagt etc. da stiller du mye sterkere hvis det ender med sak og du må beskrive fars oppførsel.

Jeg har tenkt og sette meg ned og skrive ned alt fra start og fram til nå. Dette er for at jeg skal huske på alt som er vesentlig i møte med BV. Mener dette er viktig så de ser hvordan han holder på.

Håper også at de ser alvorlig på falske bekymringsmeldinger. De er jo nødt til og se handlingsmønsteret hans snart.

jeg ønsker deg lykke til og sender deg masse gode vibber! vil du så kan du sende meg et pm, jeg er registrert men gidder som regel ikke å logge meg inn :-)

Tusen takk. Godt mulig jeg sender en pm etter hvert

Endret 13. januar 2009 av Moonshadow

[Gjest gompen-utlogget]

Jeg har vært gjennom det samme selv, der far til barnet vårt oppførte seg slik.

Her er det tydelig at du har gjort det du kan for at datteren din skal få samværet hun har krav på. Det er også tydelig at du legger alt til rette for at far skal kunne ha samvær.

Og vet du hva? Da har du faktisk gjort nok Det er IKKE din jobb å få far til å stille opp på det samværet du/dere i samråd med advokat eller andre instanser har tilbudt ham. Det er hans ansvar å komme til samvær med tilsyn, selv om du ikke er tilstede, og vil han ikke, så er det ingenting du kan gjøre med det.

Jeg vil råde deg til å redusere kontakten med far til et minimum, at den kontakten dere har kun omhandler barnet, og at det foregår skriftlig. Det er det eneste du kan gjøre, for å skjerme både deg og barnet fra fremtidige konflikter. Det er ingen grunn til at dere skal ha kontakt på privat basis, når alt han gjør er å skape problemer og stress.

Han er ikke ditt ansvar.

Jeg forstår veldig godt at det ert sårt, og at du så gjerne vil at faren til barnet skal stille opp, men det er det bare han som kan få til.

[Gjest Moonshadow]

Jeg har vært gjennom det samme selv, der far til barnet vårt oppførte seg slik.

Her er det tydelig at du har gjort det du kan for at datteren din skal få samværet hun har krav på. Det er også tydelig at du legger alt til rette for at far skal kunne ha samvær.

Og vet du hva? Da har du faktisk gjort nok Det er IKKE din jobb å få far til å stille opp på det samværet du/dere i samråd med advokat eller andre instanser har tilbudt ham. Det er hans ansvar å komme til samvær med tilsyn, selv om du ikke er tilstede, og vil han ikke, så er det ingenting du kan gjøre med det.

Jeg vil råde deg til å redusere kontakten med far til et minimum, at den kontakten dere har kun omhandler barnet, og at det foregår skriftlig. Det er det eneste du kan gjøre, for å skjerme både deg og barnet fra fremtidige konflikter. Det er ingen grunn til at dere skal ha kontakt på privat basis, når alt han gjør er å skape problemer og stress.

Han er ikke ditt ansvar.

Jeg forstår veldig godt at det ert sårt, og at du så gjerne vil at faren til barnet skal stille opp, men det er det bare han som kan få til.

Jeg har kun kontakt med han igjennom advokatene våre nå. Jeg vil ikke at han skal ha mulighet til å finne på mere ting om meg så jeg holder avstand.