alt er kaos. hjelp!

[Gjest Gjest_Malene_*]

Jeg har litt adhd-tendenser. Er nå under utredning for å finne ut av dette. Men jeg har noen problemer som jeg håper noen kan hjelpe meg med.

Jeg er så fryktelig ustrukturert. alt er kaos, jeg klarer ikke å organisere meg, eller å holde oversikt på ting. Det er rotete hjemme, jeg finner aldri noen ting, jeg klarer ikke organisere og få mye ut av dagene. Jeg klarer ikke være effektiv, og blir for motløs dersom det blir for mye. f.eks. hvis hele huset er rotete, klarer jeg ikke å gjøre noe

Jeg klarer ikke holde orden på økonomien. Jeg bruker penger, handler, roter bort regninger og klarer ikke spare.

jeg trenger vel ikke forklare at dette tærer på meg, og ødelegger litt for meg i hverdagen. Jeg har så lyst til å ha det fint rundt meg, har så lyst til å ha orden, vite hvor ting er, spare penger, få mye ut av dagene...

Er det noen som kan hjelpe meg i gang her? Jeg prøver jo å skrive lister men...

Dersom det er adhd jeg har, og jeg får ritalin. Vil dette hjelpe litt på disse tingene også?

[skravlebassjente 23]

Hallo du!

Jeg har fått diagnose adhd selv. Fastlegen og psykiateren jeg går til nå synes ikke det passer og jeg titter litt i retning ME nå. Desverre. Men bror og mor har adhd så da var det lettere å sette den diagnosen tenker jeg. Men dette skal vi finne ut av nå da.. Nok om meg.

Det er lett å bli fortvilet nå når du er under utredning, for da blir du så innmari mye mer oppmerksom på deg selv. Jeg husker det var enorme spørreskjemaer og mange av antall som skulle krysses av. Har du dette, føler du slik, gjør du sånn...

Så at du nå kjenner at kaoset blir overvelmende er ikke rart.

Men bare se på dette som en del av prossessen.

Ja, du vil måtte lære deg måter å strukturer deg på, eller lære deg å leve med kaoset. Eller en mellomting:) Og alle de tingene er overkommelig, lover deg det!

Broren min og mamma går ikke på medisiner. Adhd kan virke skummelt, men det er ikke den værste diagnosen å få.

Mange sider ved deg er helt supre, med familien min som eksempel har de blitt klar over de negative virkningene av hyperaktivitet, godtatt de, holdt de på et minimum og bare latt de positive virkningene flyte fritt:)

For du vet det, at hyperaktiviteten kan styres inn i positive ting, og vekk fra negative.

Kjappe i replikken, humørspredere, kreative, friske innslag i hverdagen er min adhd mamma og bror. Jeg elsker de så mye!!

De er helt fantastisk flinke i sine ting og(typisk adhd er å gå veldig inn for noe når du først klarer å konsentrere deg om noe)

Så jeg HÅPER med dette at du ser muligheter og ja til og med fordeler med adhd.

Det gjelder bare å styre energien i riktig retning!

Det er det jeg jobber med nå, ikke gjort i en fei, gamle mønstre som angst, spenningstilstander, utmattelse, tankespinn, agresjon, masse følelser en ikke klarer å ha helt kontakt med, ugunstige vaner(alt fra søvnproblem til rot). Alt dette kan snus på!

Jeg har valgt å ikke ta medisiner, samme med familien min. Det tror jeg vi har tjent på, men dette får du gjøre deg opp en mening med selv.

Klem og rotekos! (ikke tenk koffert)

[Aeryn]

Kjenner meg igjen i kaoset og det er fryktelig slitsomt. Har ADHD selv, og fikk diagnosen som 30-åring. Utredningen er tøff for man blir så veldig fokusert på diagnose og egne problemer.

Tidligere fikk jeg hjelp av en sosionom til å styre økonomien min. Hun betalte alle regningene og så fikk jeg resten av pengene fordelt på 2 utbetalinger i måneden. Klarte ikke å holde styr på dette selv så dette var en stor hjelp. Men det føltes som et nederlag å mislykkes med dette som alle voksne liksom skal klare.

Nå som jeg bruker medisin så er det ikke noe problem å holde orden på økonomien og hus og hjem på egen hånd. Medisinen gjør det lettere å få oversikt og å organisere, og jeg klarer å la være å utsette alt mulig i det uendelige.

Vil anbefale bokstavbarna.com, som er et forum for ADHD o.l. diagnoser.

Endret 12. januar 2009 av Aeryn

[Gjest Gjest]

Jeg har også alltid vært sånn, kjapp i replikken, morsom, sprudlende og energisk. Men nå føler jeg at jeg har mistet litt av meg selv. Føler meg litt smådeprimert, og orker liksom ingenting lengre.

Jeg kjenner igjen symptomene dine skravlebassjente: spenningstilstander, utmattelse, tankespinn, agresjon, masse følelser en ikke klarer å ha helt kontakt med, ugunstige vaner er ting jeg sliter med også. + indre uro, rastløshet, klarer ikke å slå meg til ro med noen ting.

Jeg har også en gammel ME-diagnose faktisk.

Hvordan finne seg selv igjen?