Lider jeg av angst?

[Gjest Gjest]

Veit dette ikke er lommelegen.no, og at ingen kan svare sikkert ja eller nei på dette. Men kanskje noen har noen erfaringer om seg selv eller andre?

Jeg er ei jente på 23 år som alltid har vært usikker og sjenert, og jeg har lært meg og leve med det, og med årene har jeg blitt mer utadvent og sosial. Mange som har blitt kjent med meg de siste årene vil nok ikke se på meg som en sjenert person i det hele tatt. Men selvtilliten min er veldig dårlig. Jeg er ikke fornøyd med noen ting med meg selv. Ikke med kroppen min og utseendet, ikke med personligheten min og jeg synes ikke jeg har oppnådd noe bra i livet mitt. Kjærestten min sier han ikke skjønner hvordan jeg kan ha dårlig selvtilitt, han mener jeg ikke har noe grunn for det.

I flere år har jeg også vært veldig urolig, jeg klarer aldri og slappe helt av, tenker alltid på noe jeg gruer meg til og hva jeg skulle gjort. Jeg har en jobb som jeg egentlig er kjempefornøyd med. Vi har et godt miljø, jeg mestrer arbeidsoppgavene og jeg føler jeg blir satt pris på. Alikevel gruer jeg meg til å gå på jobb hver dag. Jeg er redd for å komme opp i situasjoner jeg ikke mestrer og situasjoner der jeg mister kontrollen, selv om det nesten aldri skjer, og hvis det skjer så takler jeg det alltid på en eller annen måte. Så når jeg først er på jobb har jeg det fint, men før jeg skal på jobb er det grusomt. Værst er hvis jeg har seinvakt, da går jeg og gruer meg og klarer ikke å gjøre noe annet enn å sitte å se på tv, selv om det mange andre fornuftige ting jeg kunne gjort. Dette med jobben er bare et eksempel. Jeg opplever det samme med for eksempel svigerfamilien min. Jeg gruer meg til å besøke dem, selv om de er verdens koseligste mennesker. En annen ting er at jeg bor i ett borettslag med 4 leiligheter. Hvis jeg skal ut med søpla, sjekker jeg at det ikke er noen andre ute, før jeg går ut. Hvis det er noen der så venter jeg til de har gått. Hvis jeg møter noen ute så går det jo bra, jeg prater med dem på en helt vanlig måte, men jeg er redd for det. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde sånne føleser og at jeg bare kunne slappe av.

Hva er galt med meg?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg sliter med å være på skolen for at noen skal oppdage min usikkerhet. Er kjemperedd for at jeg skal måtte si noe høyt i klassen. Jeg ser ofte ned når jeg går ute, og unngår som regel folk. Møter jeg noen jeg kjenner ute, får jeg et støkk i meg og går ofte raskt i en annen retning.

Men kommer jeg først i snakk med folk tror jeg det ikke er noen som merker det. Jeg blir sett på som både utadvent og trygg av andre har jeg forstått. Men ofte matcher dette ikke med innsiden.

Jeg bruker også mye energi på å grue meg til ting og har kroppslig uro.

Har tenkt endel over hva dette er jeg også. En tid jeg sleit mye med dette tenkte jeg på at det kunne være sosial angst.

[Gjest Stine]

Hei Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere sier. Jeg har generalisert angst og er fryktelig bekymret for alt mulig. Jeg kan også ligge på sofaen fram til seinvakt for jeg er bekymret for at hvis jeg gjør noe aktivt kan jeg bli sliten til seinvakt og kanskje ikke mestre dagen. Jeg har veldig angst på jobb (den grad at jeg får tinitus) for at jeg skal gjøre noen alvorlige feil på jobben som gjør at jeg får sparken. Jeg begynner å sjekke arbeidet mitt flere ganger for å forsikre meg om at alt er ok og bruker tid på dette. Jeg er redd for at jeg skal miste kontrollen og være slem mot noen rundt meg. Bekymret for å kjøre på noen, komme for sent, ikke mestre arbeid, ikke klare meg økonomisk og jeg føler meg helt håpløs og det gir meg alvorlig angst i forhold til at jeg gjør ikke annet enn å bekymre meg og begynner å skjelve, svette, blir urolig og ikke klarer å slappe av. Noen ganger reagerer med angst i sosiale situasjoner, angre ganger ikke. Angst for å være med familien min også, enda jeg liker dem. En annen gang jeg skal treffe dem er jeg fin. Med meg ligger det i bekymringene.

[Gjest Aale***]

Er angst ja. ikke noe bra å ha det sånn :/

Håper du blir bedre snart.