Dårlig tante

[Gjest kaffedama]

TS: Du har din fulle rett til å si ja og nei ettersom det passer deg. Du har også plikt til å passe på dine egne grenser, orker du ikke så orker du ikke. Og det har du lov til. Det kan hende søsteren din trenger at du sier tydeligere fra, hun har ingen rett til å presse deg.

Et tips mot dårlig samvittighet: Når det dukker opp burde/skulle/må-tanker, forsøk å omformulere dem til noe mer konstruktivt. Eks "Jeg burde ha stilt opp mer, jeg burde ikke mislike å være barnevakt" kan omformuleres til "Det hadde vært flott om jeg hadde mer overskudd til å ta meg av tantebarna mine, men det er faktisk sånn at jeg kan velge selv hva jeg vil bruke tiden min til og de barna tapper meg for energi". Burde/skulle/må-tanker gir oss bare en uggen følese, de er ikke konstruktive. Sånne omformuleringer har hjulpet meg til å følge meg bedre ovenfor ting/personer jeg har dårlig samvittighet for.

[Gjest]

Kan ikke besteforeldre være barnevakter da? Jeg hadde ikke giddi og vært barnevakt for mine søskens unger før de var minst 5-6 år.. Jeg er så lei småunger etter å ha jobet i barnehage og jeg takler de ikke. Skifte bleie nekter jeg, aldri i verden.

[Gjest Gjest]

Kan ikke besteforeldre være barnevakter da? Jeg hadde ikke giddi og vært barnevakt for mine søskens unger før de var minst 5-6 år.. Jeg er så lei småunger etter å ha jobet i barnehage og jeg takler de ikke. Skifte bleie nekter jeg, aldri i verden.

Besteforeldrene har akkurat like lite plikt å stille opp som barnevakter som det ts har. Besteforeldre har sine egne liv de også.

Det er ts sin søster som helt frivillig har valgt å få barn. Det er foreldrenes ansvar ene og alene, å ta vare på disse barna, som de selv har valgt å få.

Ts har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet i det hele tatt.

[Gjest Ts]

Takk for svar alle sammen!

Det er godt å høre at ikke alle andre synes at jeg er så slem som jeg føler meg. Har nesten sett djevelhornene vokse frem i panna mi hver gang jeg vrir meg unna når hun klager.... Det er vanskelig å ikke være god nok til dette. Det er knyttet til kvinnerollen i så stor grad at en føler at en feiler helt. Er du ikke flink til, og/eller elsker å ta deg av barn har du på en måte ikke god nok som kvinne. Sukk...

[thapara]

Forresten..

..synes jeg det er stor forskjell på å være en dårlig tante (for det synes jeg kanskje du er, om du ikke egentlig liker å være sammen med tantebarna dine), og det å være en dårlig person/søster/kvinne.

Ikke alle trenger å være gode tanter (uten at man skal ha dårlig samvittighet av den grunn)

[Gjest Anna-27]

Jeg synes ikke du skal gå rundt og ha dårlig samvittighet, TS,

- du har tross alt ikke barn. Å hjelpe til når det trengs noen timer en ettermiddag/kveld, er ikke det samme som å passe barn ei hel helg!!

Kanskje du kan snakke med søsteren din og lage en avtale om at du kan "låne" tanteungene dine ei stund en dag du har energi til det, og finne på noe koselig sammen med dem,- slik at det blir lystbetont og ikke en plikt?

Det kan jo hende du og barna finner tonen bedre når de ikke blir "tredd" nedover hodet på deg

Synes det er merkelig å kravstort å forvente at søsteren eller hvem som helst egentlig, skal passe tanteunger ei hel helg, familie skal vel ikke utnyttes som avlastningshjem heller. Når man velger å få barn, er det på heltid, og man kan ikke tro at slektninger på død og liv vil passe dem i tide og utide! Når det er sagt, ville jeg trodd at mine søsken/foreldre ville passet mine barn om jeg virkelig trengte det en gang,- men da også passet på å ikke ta det som en selvfølge når som helst. En tjeneste er en annen verdt.. selv om det er familie det er snakk om.. Kanskje har du bruk for en eller annen hjelp fra søsteren med noe? Da kan du jo tilby henne barnevakt til gjengjeld, forhåpentligvis setter hun pris på det

[Gjest Gjest]

Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet. Jeg er tante til to barn under åtte år. Min søster krever bestemt at jeg stiller opp som barnevakt. Jeg har ingen barn selv. Jeg er ikke så flink med barn, og disse to maser på de voksen hvert andre minutt. De leker ikke alene i fem minutter, og krever at alle skal stille opp hele tiden. De labber inn der de har fått beskjed om at de ikke har lov og plukker vilt på alt de ikke skal røre. Ok, nå høres jeg virkelig ut som en sur gammel tante. Men siden det bare er voksne folk i huset har jeg en del skjøre gjenstander, blandt annet ting jeg har arvet og er veldig redd for. Jeg fyker over hele huset og rydder før de kommer. Jeg har ikke noe i mot barn, ikke misforstå meg nå. Men jeg blir sliten i hodet når enhver samtale blir avbrudt av "Tante bli med meg daaaaaa!". Til slutt må jeg si at jeg gruer meg for å være barnevakt. Ikke våger jeg å sette dem på plass med et bestemt nei heller. Jeg vegrer meg for å passe dem, selv om jeg vet at min søster er sur for det. Er jeg en dårlig tante når jeg unngår barnevaktoppdrag? Jeg skal gjerne tilbringe tid sammen med dem, men en hel helg blir for mye for meg. Hun klager hele tiden over at hun ikke får hjelp med barnevakt, og jeg føler meg virkelig råtten....

[Gjest Gjest]

Huset mitt er barnefiendlig. Jeg har ikke innredet det etter barn.

Det er dyre ting jeg har som jeg er veldig redd for. Barn får komme,men de får passe på de. Jeg passer gjerne barna,men her får de ikke gjøre hva de vil. De er små,men møblene er til å sitte i, ikke hoppe eller stå. forventer at barn har lært det da de er fire og fem. Når vi sitter vil de spasere bak ryggen vår i sofaen. Er det vanlig. Jeg køfter de vennlig opp, og setter de nedi en stol. Da er det vræææææl. Noen må gjøre det, da foreldre ikke gjør det.

Jeg stopper de ved springing i huset, sånn gjør man ute. Hyling og skriking skal de få lov til, men de må gå på kjøkkenet for ikke å skremme naboene som jeg sier. Da orker de ikke skrike, for det er ingen som ser på.

Streng? Nei