Dårlig tante

[Gjest Gjest]

Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet. Jeg er tante til to barn under åtte år. Min søster krever bestemt at jeg stiller opp som barnevakt. Jeg har ingen barn selv. Jeg er ikke så flink med barn, og disse to maser på de voksen hvert andre minutt. De leker ikke alene i fem minutter, og krever at alle skal stille opp hele tiden. De labber inn der de har fått beskjed om at de ikke har lov og plukker vilt på alt de ikke skal røre. Ok, nå høres jeg virkelig ut som en sur gammel tante. Men siden det bare er voksne folk i huset har jeg en del skjøre gjenstander, blandt annet ting jeg har arvet og er veldig redd for. Jeg fyker over hele huset og rydder før de kommer. Jeg har ikke noe i mot barn, ikke misforstå meg nå. Men jeg blir sliten i hodet når enhver samtale blir avbrudt av "Tante bli med meg daaaaaa!". Til slutt må jeg si at jeg gruer meg for å være barnevakt. Ikke våger jeg å sette dem på plass med et bestemt nei heller. Jeg vegrer meg for å passe dem, selv om jeg vet at min søster er sur for det. Er jeg en dårlig tante når jeg unngår barnevaktoppdrag? Jeg skal gjerne tilbringe tid sammen med dem, men en hel helg blir for mye for meg. Hun klager hele tiden over at hun ikke får hjelp med barnevakt, og jeg føler meg virkelig råtten....

[Gjest Emera]

NEI, du er ingen dårlig tante. Søsteren din har ingen rett til å kreve noe som helst av deg, det er hennes barn. Ikke alle er veldig glad i å passe barn, sånn sett er vi forskjellige.

[Gjest Gjest]

Søsteren din har da slett ikke noen grunn til å være sur på deg for "manglende barnevakt". Dersom hun ikke en gang er takknemmelig og glad for de gangene du har vært barnevakt begynner det å bli grunn til å si nei oftere.

Men husk at du også har full rett til å fortelle dem om hvordan ting er hos deg. Har du sagt at noe ikke er lov kan du absolutt stå for det ved å sette dem på plass om de bryter reglene.

[Gjest Elfrida]

Du kan jo dra hjem til dem når du skal være barnevakt, så har de sikkert mer å holde på med, og du slipper å tenke på tingene dine.

[Gjest Gjest]

Du er ikke en dårlig tante på dette grunnlaget, nei. Det er ingen tanteplikt å være barnevakt. Det er din søster sine unger, og dermed er de også hennes "problem".

[Skravla]

Du kan jo dra hjem til dem når du skal være barnevakt, så har de sikkert mer å holde på med, og du slipper å tenke på tingene dine.

Det er så absolutt mye lurere. Jeg pleide bestandig å være barnevakt hjemme hos mine tantebarn når de var små. Der har de tingene sine og er kjent.

Og en annen ting. Du er den voksne personen når du er barnevakt og må absolutt si NEI når det er påkrevd.

[Jade]

Søsteren din skal være glad de gangene du kan og vil sitte barnevakt. Synes det er frekt når slikt tas som en selvfølge.

Støtter forslaget om at du sitter barnevakt i søsteren din sitt hus.

Ikke vær redd for å være bestemt, og si fra hva som ikke er lov. Barn blir trygge av å ha grenser. Og min sønn oppfører seg ihvertfall mye bedre hos de som er flinke til å si fra, enn hos de som bare lar han være sin egen sjef.

[Gjest Gjest]

Det er så absolutt mye lurere. Jeg pleide bestandig å være barnevakt hjemme hos mine tantebarn når de var små. Der har de tingene sine og er kjent.

Og en annen ting. Du er den voksne personen når du er barnevakt og må absolutt si NEI når det er påkrevd.

Om man ikke er vant med barn, så er man gjerne veldig redd for å gjøre noe som får ungen til å grine Og erfaring tilsier at mange unger begynner å vræle når de får et nei. Det er selvsagt ikke farlig om de vræler. Men når man ikke er vant med barn, så er man heller ikke vant med å takle vræling.

[Gjest Ts]

Ender opp meg å føle meg som den sure gamle tanten. Blir sliten av å aldri kunne drikke en kopp kaffe når jeg er i samme hus som dem.

Har prøvd å være barnevakt hos dem, men de maser like ekstremt der. Jeg er rett og slett ikke flink med barn. Føler nesten at det ikke er lov å si det..alle kvinner skal liksom ha taket på dette med barn, og elske å ta seg av dem.....

For å toppe det hele føler jeg meg lite komfertabel i min søsters hjem. Vi er så ulike, og har aldri gått særlig godt sammen. Føler at jeg sitter på nåler. Jeg mistet en kopp i gulvet en gang så den knuste, hun gnager fortsatt på det mange år etter. Derfor liker jeg meg ikke i huset hennes. Jeg vil gjerne hjelpe andre, men det blir mye for meg. Jeg er ikke så flink til å leke med barn, og de kan mase i timevis om det samme hvis jeg forsiktig avviser dem. Jeg vet ikke hva som er normalt for barn, men disse to trenger at noen deltar i leken hele tiden.

[the Sun]

Det er jeg som er den sure gamle tanten. Jeg nekter nemlig å være barnevakt før tantebarna klarer å gå på do sjøl. Jeg har ingen planer om å skifte møkkete bleier på andre enn eventuelle egne barn.

Sært? Ja. antagelig..

[Gjest ViljaH]

Hei,

Din søster har ingen rett til å kreve at du er barnevakt, det er hennes barn.

Samtidig vil jeg si at det kanskje kan være godt for deg å være barnevakt iblandt, ikke en hel helg da blir man jo gal om ungene er masete, men en kveld en gang iblandt. Så kan du øve deg på kommunikasjon med barn, og lære deg hvordan du får dem til å høre etter. Kan være fint for andre områder av livet også. Trikset er å være bestemt + blid, noen får ikke helt til dette, de føler seg slemme og sure om de sier nei, og tror det bare er 2 alternativer; alt-er-lov + blid eller bestemt/streng + sur. Så kan du eksperimentere litt med konsekvenser, så du slipper å kjefte på dem.

Det er forresten ikke normalt at barn skal måtte holdes i ånde konstant. Foreldre bør lære barna sine både å leke selv + å ikke mase/avbryte/ikke gi seg før får oppmerksomhet. Dette må barna trenes opp til. Det er din søsters jobb å lære dem dette, ikke din Om din søster er ubehagelig til deg, kan du jo bare svare søtt at om barna hadde vært litt mer veloppdragne, så hadde du vært mer villig til å sitte barnevakt

[Gjest Ts]

Forstår jo at hun er sliten, men når barnevaktoppdrag er like fristende som en tannlegetime gruer jeg meg for å ta i et tak. Har vært barnevakt for andre barn tidligere, og det har gått som en drøm. Men jeg har ikke tålmodigheten til å leke med dem hele tiden. Så kjip er jeg... I tillegg klager hun konstant om hvor trasig hun har det "For hun har barn hun". Ikke kan hun gjøre noe, ikke har hun råd til noe, og konstant sliten er hun. Om andre er pjuskete i form, slitne eller leie kan de bare pakke sammen. Ingen har det så trasig som henne. Føler at jeg skal være skyldbetynget fordi jeg har det så bra. "Jeg har jo bare meg selv å tenke på, jeg burde jo hjelpe henne". Jeg forstår at hun kan ha glede av hjelp, men det blir et realt tiltak. Jeg hjelper gjerne andre med det de måtte trenge. Jeg kjøper gjerne dyre gaver til tantebarna, men har dårlig samvittighet for hele familien for at jeg ikke har mer tid og energi til dem.

[Gjest også dårlig tante]

Skjønner akkurat hva du mener. Jeg er i noenlunde samme situasjon. Føler meg som en dårlig tante siden jeg ikke tilbyr meg å passe dem i tide og utide. Men jeg har selv mitt. Full jobb, graviditet, og før graviditeten slet jeg med andre ting. Så jeg har ikke hatt særlig overskudd. Jeg har LYST til å være mer tilstedeværende, men har rett og slett ikke hatt energi til det det siste året. Passer dem innimellom da, og jeg storkoser meg, men stort sett er helgene hellige siden jeg da endelig har muligheten til å slappe av fra en ganske så hektisk hverdag..

[Strix]

Søsteren din har ingen rett til å kreve eller forvente at du stiller opp som barnevakt, hun kan spørre, men må da forvente både et nei og et ja. Og en hel helg er lenge.

Jeg mener at barn, uansett om de er en, eller to må klare å leke litt alene/sammen også. Og det hadde jeg nok prøvd å gi dem beskjed om, at de nå kan prøve å leke alene på rommet 30 min og så spiller dere f.eks et spill sammen etterpå når DU gir beskjed om det.

Og skulle jeg hatt tantebarn i mitt hus så hadde de måtte følge mine regler!!

Eks: I mitt hus er ikke kattene et leketøy som man kan løfte på og herje med som man vil... Ikke får man gå fra bordet før alle har spist opp ol. Det får bare våge seg om jeg blir strenge-tanta, men sånn er jeg.

Forstår at du kanskje ikke vil bo hos søsteren din en hel helg, men det kan være en grei løsning om det er greit for deg. Og om du ikke vil/orker på en stund så får du bare si det til henne. Det var hennes valg å få barn, du har ikke bedt om å bli tante(sannsynligvis ikke ). Det blir kanskje litt kjekkere å passe dem om du ikke blir mast på hele tiden heller.

[thapara]

Søsteren din har virkelig ingen grunn til å kreve noe som helst av deg. Men har det vært sånn hele tiden? Kjente du ungene bedre da de var små?

Jeg synes det er masete å passe mannens onkelunger, men elsker å passe min egen, rett og slett fordi jeg kjenner mitt lille gull, og ikke hans. Altså; om du ikke har gått inn for å kjenne tantebarna dine synes jeg kanskje du er en litt dårlig tante (om du kjenner dem, men allikevel ikke liker å være sammen med dem tenker jeg nok fortsatt at du er en litt dårlig tante..)

Uansett.. prøv heller å tilby søsteren din å passe dem et par timer så hun får gått på kino el, og prøv å finn på noe du også synes er morsomt!

edit: synes virkelig ikke du er en dårlig tante fordi du ikke vil ha to unger hjemme hos deg en hel helg

Endret 13. januar 2009 av thapara

[Gjest Gjest_Nøff_*]

Her kommer man inn på et ganske interessant spørsmål. Er man en dårlig tante/onkel om man ikke liker å være sammen med barna i familien? Er det en plikt å like å være sammen med barn?

[Gjest Ts]

Nå sporer det hele litt av.

Som svar: Jeg har hatt kontakt med barna hele tiden. Jeg opplever at det blir en plikt når hun skal presse meg til det. Jeg har mange tunge tider, og sliter ofte nok med å komme meg gjennom hverdagen med jobb og stress. Jeg har valgt å ikke få barn selv enda fordi jeg føler at jeg sliter med å komme meg gjennom dagene. Hun har en innstilling som tilsier "Har du ikke barn så har du energien til alt". Blir ikke lettere av å ha skyldfølelse for at jeg burde gjort mer for henne. Misforstå meg ikke, jeg er ikke skummel å ha rundt barna på noe vis. Men jeg har f.eks med meg mye som tar fra meg nattesøvnen, noe som gjør meg trøtt og uopplagt.

[Cata]

Hun har valgt å få barn, ikke du. Dvs. du har slett ikke valgt å få hennes barn. Dermed må du ha rett til å si nei til å passe dem, selv om hun naturligvis har "lov" til å spørre.

Hvis du ikke trives sammen med barna så lang tid ad gangen så har du din fulle rett til å si nei. (Selv om jeg skjønner at du kan få en slags dårlig samvittighet også.)

[Gjest Stjernedryss]

Som tante har du ingen forpliktelser ovenfor tantebarna bortsett fra det moralske aspektet om at man skal stille opp for familien. Orker du ikke å være barnevakt har du all rett til å si nei. Alle trenger ikke å like eller være flinke med barn, og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ikke være barnevakt. Jeg passer mine tantebarn av og til fordi jeg elsker det, men etter en stund blir jeg sliten. Dersom søstern min trenger barnevakt en hel helg sender hun dem vanligvis til to forskjellige barnevakter slik at ingen trenger å slite seg ut.

Du har valgt å ikke få barn, mens hun har valgt å få dem, så hun har ingenting å klage på dersom du ikke stiller opp som barnevakt.

[Gjest Gjest]

Vel, selv om du ikke har barn og kanskje har energi til "alt", så står det vel ingen steder at du er pliktig til å passe hennes barn. Greit at man kan hjelpe til en gang i blant, men fra mitt ståsted virker det heller som om søsteren din ser at du er lett å overtale og utnytter denne muligheten til å skaffe seg gratis barnevakt.