Siviløkonom eller sivilingeniør?

[Gjest Gjest_Cia_*]

Nå er det ikke så lenge igjen til man må bestemme seg for hva man skal søke på til høyere utdanning, og nå har jeg ventet lenge nok, så nå SKAL jeg studere til høsten. Jeg gikk ut av vgs for noen år siden, og har jobbet litt, tatt noen fag, og rett og slett brukt tid på å finne ut av hva jeg vil.

Så nå TROR jeg at jeg har bestemt meg for at jeg vil utdanne meg til enten siv.øk. eller siv.ing. Men jeg vet ikke helt hva! Det er jo to ganske forskjellige utdanninger, jeg har lest side opp og side ned om begge, og hver gang jeg leser om en av de tenker jeg "ja! dette vil jeg bli!".

Magefølelsen min sier vel egentlig at jeg helst vil studere økonomi. Dette fordi det er en mer generell utdannelse, og jeg kan kombinere det med litt mykere fag (jeg er veldig glad i samfunnsvitenskapelige fag og generelt "lesefag"). Ikke vet jeg helt hva jeg vil gjøre etter utdanninga heller, og da føler jeg at med økonomi har jeg litt flere forskjellige alternativer? Jeg drømmer ikke akkurat om å jobbe høyt oppe i næringslivet, eller å drive på med finans, bare så det er sagt.

Dessuten virker økonomi-studiet i mine øyne ganske interessant, og jeg har virkelig lyst til å lære mer. Men samtidig har jeg ikke noe lyst til å gi opp ingeniørtankene heller, for jeg syns også mange av de studiene virker utrolig spennende. Jeg er også veldig glad i realfag, og liker ikke helt tanken på å ikke skulle bruke mer tid på fysikk, siden jeg syns det er ganske spennende. Jeg elsker å vri hjernen. Det er bare selve jobben jeg ender opp med til slutt som ikke virker fullt så spennende for min del - føler ikke at ingeniør er helt "meg" (har en familie der flere er ingeniører, og syns ikke deres jobber virker så spennende, selv om de selv elsker dem).

Og ja, jeg har tenkt på industriell økonomi, men jeg har ikke lyst å lbare lære litt av begge deler. Dessuten har jeg skjønt det slik at mange som tar ind.øk. havner i gode jobber i næringslivet, gjerne blir ledere og blablabla - og det er igjen ikke helt meg. Jeg kan gjerne være leder altså, men ikke i helt den retninga.

Så, noen som har råd? Noen som har studert det ene eller det andre og vil fortelle hvordan de syns det var?

[Gjest Gjest_Cia_*]

Ingen som har noen kloke ord å dele?

[feuerstein]

Jeg synes ikke du burde avskrive ind.øk. De aller fleste ledere er det helt frivillig, man er ikke nødt til å ta lederstillinger bare fordi man har ind.øk. Med ind.øk. er det heller ikke bare "litt" av begge deler, mange har ind.øk som et påbygg til en ordinær ingeniørbachelor, og ingeniørbachelor regnes jo som en fullverdig utdanning i seg selv.

[Gjest Gjest_Cia_*]

Ja jeg vet at ingeniørbachelor regnes som fullverdig i seg selv, men det er nå en gang ikke "nok" for min del. Føler at med ind.øk. hopper man bare innom den type økonomi jeg ikke synes er det mest interessante, mens det jeg synes er interessant går jeg glipp av. Da føler jeg heller for en vanlig siv.ing. utdannelse.

Jeg blir rett og slett bare ikke begeistret når jeg leser om hva ind.øk. går ut på når jeg er inne på sidene til de forskjellige skolene som tilbyr det. Mulig jeg er sær, men sånn er det nå. Ind.øk. ER litt av begge deler, og det vil jeg ikke ha..

[*melis*]

Utifra det du skriver høres det ut for meg som du bør satse på siv.øk. Dersom du ikke er sikker på om du kan tenke deg en jobb som siv.ing. så er økonomi det beste valget. Man skal jo ideelt sett jobbe som det man studerer også Siv.øk. er i tillegg det sikreste valget dersom du ikke er helt 100% sikker på hva du vil jobbe med og uansett noe du får bruk for i de fleste jobber. I tillegg er økonomi og administrasjon en ganske vid utdanning som åpner for at du kan finne områder som interesserer deg spesielt mye og som du kan spesialisere deg i

[Gjest Gjest]

Hva med samfunnsøkonomi da, siden du sier du liker samfunnsfag? Det er også mulig å velge samfunnsøkonomi som retning på siv.øk.

[Gjest Gjest_Cia_*]

Hva med samfunnsøkonomi da, siden du sier du liker samfunnsfag? Det er også mulig å velge samfunnsøkonomi som retning på siv.øk.

Jupp, det er nettopp det jeg vurderer, å ta det som retning. Og det er samfunnsøkonomien jeg vil "savne" hvis jeg tar ind.øk.

Takk for svar så langt. Innerst inne har jeg kanskje bestemt meg, men det er likevel godt å få litt "input" fra andre, og vil hører gjerne fra noen som har noen erfaring med disse utdanningene...

[Kanei]

Begge disse utdanningene krever mye av deg som student. Jeg har gått 5 år på siv.ing, og de som falt av der er de som ikke hadde interessen for faget. Så mitt råd vil være: velg det som du syns høres mest spennende ut for deg!

Jeg har alltid likt realfag og valgte ingeniørutdannelse pga. interesse.

[Gjest Gjest_Cia_*]

Begge disse utdanningene krever mye av deg som student. Jeg har gått 5 år på siv.ing, og de som falt av der er de som ikke hadde interessen for faget. Så mitt råd vil være: velg det som du syns høres mest spennende ut for deg!

Jeg har alltid likt realfag og valgte ingeniørutdannelse pga. interesse.

Det er jo det som er litt vanskelig, for jeg synes begge utdanningene virker like spennende. Eller, siv.ing. utdanningen virker kanskje enda litt mer spennende, siden jeg vil få mer bruk for fysikk (som jeg er veldig glad i), mens på jobbsiden virker jobbutsiktene mer spennende for en siviløkonom. I mine øyne altså. Og det er vel egentlig det jeg bør fokusere på, hvilke jobbmuligheter jeg ønsker meg etterpå.

Så det blir nok økonom på meg. Jeg prøver meg hvertfall, hvis utdanningen virker kjedelig (noe jeg ikke er redd for nå, men det er jo ikke alltid man har helt riktige forventninger til en studie?) får jeg vel heller vurdere å bytte. Det er bare litt trist å gå så langt vekk fra fysikken som jeg er så glad i...

Takk for godt råd hvertfall, som du sier er det nok veldig viktig å ha interessen helt på plass om man skal studere noe krevende...

[Gjest Gjest_Cia_*]

Wææh, jeg drar opp denne igjen, for nå begynner jeg å bli litt stressa. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal velge!

Jeg tror jeg ganske sikkert har slått en ren ingeniørutdanning fra meg. Men nå har jeg plutselig begynt å se på lærerutdanning i stedet, og får mest lyst til å bare grave meg ned og gjemme meg.

Jeg vurderer altså fremdeles siv.øk, men har i tillegg begynt å se på lektorutdanning innen realfag. Og jeg greier ikke helt å bestemme meg! Hvordan skal man egentlig greie å ta et valg?

Det jeg da lurer på er om noen vet hvordan mulighetene til å videreutdanne seg til lærer er hvis man er utdannet siv.øk? Jeg har egentlig lyst til å ta denne utdanninga, en ren lærerutdanning frister ikke så veldig, men samtidig ser jeg ikke helt hvilke fag en siv.øk. kan undervise i? Tenker da først og fremst på videregående nivå.

Gud, som jeg roter...

[GlaJenta88]

Jeg må innrømme at jeg ikke så mange konstruktive svar til deg, men en kan du få!

Jeg har selv studert 1. året ingeniørfag, og det var rett og slett ikke noe for meg. Jeg har alltid vært interessert i realfag, men sammen med noe lang vei til og fra skolen, samboer, og et ønske om et sosialt liv utenfor studiebyen og studievenner gjorde at jeg ombestemte meg. Studiet trives jeg veldig godt med, da! Men man må være veldig selvdisiplinert og fokusert.

Nå er jeg snart ferdig med årsstudium innen økonomi. Jeg valgte dette rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli. Følte at det kunne være smart å ha sammen med en annen grad, evt fortsette to år til og få bacheloren. Jeg må innrømme at nå har jeg endret mening igjen. Jeg også synes at samfunnsøkonomien og forretningsjusen er veldig interessant, men jeg kan styre meg for finansregnskap og analysen.

Jeg vil heller forsøke meg på en mer praktisk utdannelse nå, og vurderer faktisk førskolelærer. Jeg tror at jeg kommer til å få brukt meg selv mye mer som person her, både under utdannelsen og etter.

Det jeg ville frem til var igrunn at det er svært vanskelig å velge studium. Selv så tar jeg bare en sjans og satser på noe mer kreativt og morsomt. Gjør akkurat det du selv føler for. Hvis det er økonomien du brenner for, da studerer du det. I fjor tok jeg også litt fag her og der på andre studieretninger. Slik at jeg kunne fått det som fordypning på økad 2. året. Det har jo du også muligheter til! Masse lykke til skal du ha i alle fall!

[Gjest Gjest_Cia_*]

Tusen takk for svar, Glajenta:) Godt å få litt respons fra noen som vet hvordan det er å være usikker...

Merker jeg er veldig usikker på om jeg i det hele tatt har peilet ut en retning som er rett for meg. Jeg trives med realfag, og som dere ser er jo studiene jeg vurderer fag som baserer seg på realfag eller matematikk. Men så tar jeg meg i å lure på om jeg er heeelt på bærtur når jeg velger en så "seriøs" vei. Jeg har alltid trodd at jeg ville velge en mer kreativ retning, og er så redd for at jeg om 10 år sitter på et kontor og gjør meningsløse ting og savner det kreative. Men samtidig ønsker jeg meg ikke en ren, kreativ utdanning (kreativ kan jeg være på fritiden), jeg ønsker bare en utdanning der jeg får brukt mye av meg selv om min personlighet, og å få drive på med noe jeg brenner for, i samarbeid med andre... Og hva jeg brenner for kan jo være så mangt, det kan være alt fra å løse likninger til å samarbeide i team med å få til et prosjekt...

Så jeg vet ikke. Er bare så redd for å kjøre meg fast i "flink-pike"-verdenen.

Men er jo derfor jeg føler for å velge siv.øk. også, fordi det gir så mange muligheter, og man "lett" kan bytte bransje med litt arbeidserfaring.

Bah!!!

Men noen som vet om dette med å evt. videreutdanne seg til lærer etter en slik utdanning? Går det, eller er en siv.øk. med PPU helt udugelig som faglærer?

[Gjest antigartner]

Jeg er sivilingeniør, og kommer kanskje til å forvirre deg enda mer med det jeg har å si. Jeg satser på å gi mitt bidrag i diskusjonen likevel

En sivilingeniørutdanning låser deg på ingen måte til en bestemt type oppgaver resten av livet. Siv.ing-utdanningen består jo av en rekke generelle ingeniørfag i bunnen, og fordypning i linje-/studieretningsfag (husker ikke helt begrepene lenger, for det er noen år siden jeg var ferdig).

Av de jeg studerte sammen med er det kun et fåtall som jobber med akkurat det de skrev diplomoppgave om. Livet, og arbeidslivet, har tatt mange retninger.

Mange siv.ingjobber krever absolutt kreativ tenkning og evne til problemløsning. Tenk hvor mye av det vi omgir oss med som er utviklet av ingeniører!

I tillegg er det mulig å videreutdanne seg til lektor innen realfag etter sivilingeniørutdanningen. På ett ekstra år får du dermed både i pose og sekk.

Av disse grunnene bør du fremdeles ikke avskrive sivilingeniørutdanningen. Jeg har ikke angret på valget mitt!

Og skulle du mistrives med studiene, og finne ut at du skulle valgt noe annet, så husk at et år på "feil" utdanning ikke er bortkastet kunnskap uansett.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Tusen takk for svar, Glajenta:) Godt å få litt respons fra noen som vet hvordan det er å være usikker...

Merker jeg er veldig usikker på om jeg i det hele tatt har peilet ut en retning som er rett for meg. Jeg trives med realfag, og som dere ser er jo studiene jeg vurderer fag som baserer seg på realfag eller matematikk. Men så tar jeg meg i å lure på om jeg er heeelt på bærtur når jeg velger en så "seriøs" vei. Jeg har alltid trodd at jeg ville velge en mer kreativ retning, og er så redd for at jeg om 10 år sitter på et kontor og gjør meningsløse ting og savner det kreative. Men samtidig ønsker jeg meg ikke en ren, kreativ utdanning (kreativ kan jeg være på fritiden), jeg ønsker bare en utdanning der jeg får brukt mye av meg selv om min personlighet, og å få drive på med noe jeg brenner for, i samarbeid med andre... Og hva jeg brenner for kan jo være så mangt, det kan være alt fra å løse likninger til å samarbeide i team med å få til et prosjekt...

Så jeg vet ikke. Er bare så redd for å kjøre meg fast i "flink-pike"-verdenen.

Men er jo derfor jeg føler for å velge siv.øk. også, fordi det gir så mange muligheter, og man "lett" kan bytte bransje med litt arbeidserfaring.

Bah!!!

Men noen som vet om dette med å evt. videreutdanne seg til lærer etter en slik utdanning? Går det, eller er en siv.øk. med PPU helt udugelig som faglærer?

Udugelig er man jo ikke, men jeg vil tippe at det er en fare for at du sitter med fag som har få timer (studieretningsfag på min tid, hva det heter i dag vet jeg ikke) og dermed vil slite med å få full stilling.

Har du vurdert å studere matematikk i et år før du bestemmer deg? Da vil du kunne bygge på med f.eks. fysikk hvis du vil og bli lærer senere uten tape tid, og det kommer til å hjelpe deg masse hvis du velger siv.ing. eller siv.øk i stedet. Og så utsetter du jo hele avgjørelsen i et år også

[Gjest Gjest]

Hvis du ønsker å jobbe som lektor senere vil jeg anbefale deg siv.ing.

Selv er jeg økonom og trives med det. Men vet jo at det ikke passer for alle. Jeg liker best å foreta beregninger mm, ikke så mye den administrative delen. I løpet av studiet var det en del fag jeg syntes var lite interessante og relevante, men sånn er det vel på alle studier.

[Gjest Gjest_Cia_*]

Takk for svar alle sammen...

Blir dessverre bare mer desperat... Total forvirrelse her i gården altså.

Jeg har flyttet mye de siste årene (i forbindelse med vgs, fhs og enda mer skole), og derfor har jeg lyst til å føle meg ganske sikker på det valget jeg tar, for når jeg nå til høsten flytter for å studere igjen, orker jeg virkelig -ikke- å flytte til et nytt studiested fordi jeg har valgt feil (ingeniørretningene og de økonomiske fagene jeg vurderer er i forskjellige byer). All flyttinga er slitsom, og det tærer på psykisk. Blir dårlig bare av tanken på å kanskje måtte flytte til høsten om et år igjen fordi jeg har valgt feil - jeg orker det virkelig ikke!

Men jeg vet jo at jeg uansett ikke kan vite hva jeg trives med før jeg har prøvd, så en sjanse må jeg jo uansett da. Blir bare så fortvilet. Det eneste jeg vet er at jeg -vil- studere til høsten, jeg elsker (!) skole, og stortrives med det, og er møkklei av å bare trø rundt i en meningsløs jobb, og da disse realfagene jeg tar (som jeg liker i seg selv, men det er jo begrenset hvor mye tid jeg trenger å bruke på disse). Jeg trenger virkelig å få skikkelige utfordringer igjen, ellers kreperer jeg!

Sukk, blir litt smådeprimert her nå... Føler meg litt sutrete også, fordi de fleste sliter jo med å finne ut hva de vil, og jeg har jo tross alt greid å begrense valgene mine ganske bra, jeg er bare mer redd enn det som er normalt for å velge feil.

Men uansett, tusen, tusen takk for svar, det hjelper veldig mye selv om jeg kanskje fremstår som ganske håpløs... Det er mye mer nytte i å høre deres erfaringer og tanker, enn å lese fnørten studiekataloger som alle skryter uhemmet av studiene sine.

[Gjest Gjest_Varsia_*]

En sivilingeniørutdanning låser deg på ingen måte til en bestemt type oppgaver resten av livet. Siv.ing-utdanningen består jo av en rekke generelle ingeniørfag i bunnen, og fordypning i linje-/studieretningsfag (husker ikke helt begrepene lenger, for det er noen år siden jeg var ferdig).

Av de jeg studerte sammen med er det kun et fåtall som jobber med akkurat det de skrev diplomoppgave om. Livet, og arbeidslivet, har tatt mange retninger.

Mange siv.ingjobber krever absolutt kreativ tenkning og evne til problemløsning. Tenk hvor mye av det vi omgir oss med som er utviklet av ingeniører!

Jeg er jo egentlig fullt klar over at man har enormt mange muligheter med en ingeniørutdannelse også. Men de mulighetene er liksom mer begrenset til en viss type arbeid. Uhm, vanskelig å forklare hva jeg mener, men en ingeniør jobber liksom alltid i en eller annen form med teknologi, og i den typen bransjer. Uff, nei, jeg er for trøtt til å forklare hva jeg mener, men en ingeniør er nå liksom en ingeniør uansett, mens en siv.øk. kanskje kan endre retning litt mer? Men samtidig føler jeg at risken for å havne i en tørr papirjobb er større med en siv.øk. utdannelse, og jeg er litt redd for at jeg "plutselig" sitter i en jobb i næringslivet og bare tenker på hvordan tjene mest mulig penger. Og det er nå faktisk ikke det jeg vil.

Men at en kan få bruk for kreativitet i en ingeniørjobb tviler jeg absolutt ikke på, og det er igjen en av de tingene som tiltrekker meg.

Når jeg nå først roter og kaver og spør, noen som vet hvordan en utdannelse i geofysikk er i forhold til en ingeniørutdannelse? Jeg tenker ikke på selve utdannelsen da, men i forhold til arbeidsmuligheter og slikt? Har ikke funnet noen ingeniørutdanninger som -virkelig- tar tak i meg (og for meg til å tenke, JA, dette ser gøy ut!), mens geofysikk derimot ser utrolig gøy ut - først og fremst fordi det lokker med en del feltarbeid...

[Gjest Cia/TS]

Er altså meg som skrev innlegget over her, glemte meg og brukte det vanlige brukerregistrerte nicket mitt...