Nyansatt, arbeidsmiljø og samtalemner i lunsjen

[Gjest Hege]

Jeg er ansatt i ny jobb hvor jeg sliter med å føle tilhørighet til de andre ansatte. Det er en stor personalgruppe og de fleste har kjent hverandre i mange ,mange år (opptil 20). De aller fleste er kvinner.Alderen er alt fra 25 til 60.

Er det flere enn meg som finner sine kollegaer lite interessante på det sosiale plan? Det er ofte vanskelig å delta i sosial prat på grunn av ulike interesser. For meg, er mange av deres samtaleemner totalt uinteressant.

Er de virkelig sånn, eller er det at man vil holde praten så overfladisk som mulig?, tenker jeg. Kanskje har de jobbet sammen så lenge at de er ferdigsnakket? De som er glad i sin egen stemme kan prate aktivt i hele matpausen ved å fortelle ting som alle vet fra før. Samtalepartnere kan da svare bekreftende - ja, det er sant-

Snakketema som går igjen i matpausen er, selvfølgelig barna deres og babyer generellt. Det blir stor oppstandelse hvis en som har fødselspermisjon kommer innom arbeidsplassen. 10 hoder sitter i ring rundt babyen og kommenterer. Så blir babyen sendt på rundgang til de aller heldigste. Er det sånn at kvinner generellt blir begeistret hver gang en baby dukker opp. Kan man ikke synes at babyer er søte uten å få en sterk reaksjon ved å se en? Avviker man fra normalen da?

Et annet tema som ofte går igjen i lunsjen er kake. Og er det noen som har med kake, ja, da er dagen reddet. Som om kake er en vanskelig tilgjengelig vare, tenker jeg. Til og med de som til vanlig ikke pleier å delta ved matpausen møter opp. Man kan ikke gå glipp av et stykke kake. man vet jo aldri når man får sjansen til å spise det igjen.

Temaet mat blir aldri ferdigsnakket. Lange utredninger om hva som finnes av middagsalternativ. Gjerne hva som ble servert der og der i detaljer. Inventar man har kjøpt fra ikea (gjerne med alternative farver), og beskrivelse av lufteturer med hunden sin kan hos noen skape stort engasjement.

Diskusjoner av diverse selvfølgeligheter skjer jevnlig. Mange vil gjerne være med i diskusjonen og bekrefter da den aktuelle selvfølgeligheten men med noen variabler. Resutatet av diskusjonen blir det som er opplagt fra før den startet.

Et annet felles tema stort sett alle deler er rot. Rot er fy.Rot vil si at dagen deres kan bli totalt ødelagt hvis noen har satt igjen en tom pappeske på kontoret. Da må denne sporenstraks bringes til container. Om man kan finne en tom kaffekopp som ikke er satt i oppvaskmaskin av rette vedkommende, må affære taes øyeblikkelig. Slikt forsurer dagen til de ansatte og fører til stort stress. Jeg får en sterk trang til flukt når stressende kjerringer med sure miner, dype sukk og høyt tempo skal begynne å rydde i rot jeg ikke ser engang.

Er det flere som opplever det sånn? Hvordan bør man på best mulig måte prøve å gli inn i arbeidsmiljøet på når man føler seg annerledes?

Bør man bli så god so mulig på smalltalk?

[Gjest Gjest]

Hm. Jg ar jobbet et sted som kunne ligne litt som din situasjon, men vet ikke helt hvorfor jeg fant alle samtalene så negativt.

I starten var det ikke slik, men etterhvert ble det mye baksnakking, og på en måte merket jeg at ingen klarte å slappe av. Ingen ville åpne seg, for jeg tror ikke noen stolte på hverandre...

Det var veldig dumt, og sugde en del energi ut av meg. Evt ble det jo så mye "småprat" hele tiden. "Så fine blomster på bordet i dag", "Jeg husker jeg fikk så fine blomster osv osv". "Så godt DE LUKTET"!

Men, en feil jeg gjorde var at jeg ble der for lenge. Tenkte flere ganger at jeg ville skifte jobb, men ville liksom så godt trives og jobbe der jeg jobbet, for jeg elsket oppgavene mine.

Men jeg skulle ha sluttet, for når jeg førsta gjorde det var jeg veldig lei og sliten.

Beklager, dette hjelper nok ikke så mye. Kan hende min situasjon ikke er som din..

[Gjest Tanita]

Minner meg om den første jobben jeg hadde. Der var kvinnene akkurat sånn! Litt komisk å tenke på nå, var akkurat som å lese om jobben min. Jeg var vikar bare da, så jeg var der bare i ni måneder. Likevel, så syns jeg det var mye bedre der enn flere av jobbene jeg har hatt i ettertid.

[Donpedro]

Hva liker du å prate om da?

[Gjest Gjest]

Jeg er ansatt i ny jobb hvor jeg sliter med å føle tilhørighet til de andre ansatte. Det er en stor personalgruppe og de fleste har kjent hverandre i mange ,mange år (opptil 20). De aller fleste er kvinner.Alderen er alt fra 25 til 60.

Er det flere enn meg som finner sine kollegaer lite interessante på det sosiale plan? Det er ofte vanskelig å delta i sosial prat på grunn av ulike interesser. For meg, er mange av deres samtaleemner totalt uinteressant.

Er de virkelig sånn, eller er det at man vil holde praten så overfladisk som mulig?, tenker jeg. Kanskje har de jobbet sammen så lenge at de er ferdigsnakket? De som er glad i sin egen stemme kan prate aktivt i hele matpausen ved å fortelle ting som alle vet fra før. Samtalepartnere kan da svare bekreftende - ja, det er sant-

Snakketema som går igjen i matpausen er, selvfølgelig barna deres og babyer generellt. Det blir stor oppstandelse hvis en som har fødselspermisjon kommer innom arbeidsplassen. 10 hoder sitter i ring rundt babyen og kommenterer. Så blir babyen sendt på rundgang til de aller heldigste. Er det sånn at kvinner generellt blir begeistret hver gang en baby dukker opp. Kan man ikke synes at babyer er søte uten å få en sterk reaksjon ved å se en? Avviker man fra normalen da?

Et annet tema som ofte går igjen i lunsjen er kake. Og er det noen som har med kake, ja, da er dagen reddet. Som om kake er en vanskelig tilgjengelig vare, tenker jeg. Til og med de som til vanlig ikke pleier å delta ved matpausen møter opp. Man kan ikke gå glipp av et stykke kake. man vet jo aldri når man får sjansen til å spise det igjen.

Temaet mat blir aldri ferdigsnakket. Lange utredninger om hva som finnes av middagsalternativ. Gjerne hva som ble servert der og der i detaljer. Inventar man har kjøpt fra ikea (gjerne med alternative farver), og beskrivelse av lufteturer med hunden sin kan hos noen skape stort engasjement.

Diskusjoner av diverse selvfølgeligheter skjer jevnlig. Mange vil gjerne være med i diskusjonen og bekrefter da den aktuelle selvfølgeligheten men med noen variabler. Resutatet av diskusjonen blir det som er opplagt fra før den startet.

Et annet felles tema stort sett alle deler er rot. Rot er fy.Rot vil si at dagen deres kan bli totalt ødelagt hvis noen har satt igjen en tom pappeske på kontoret. Da må denne sporenstraks bringes til container. Om man kan finne en tom kaffekopp som ikke er satt i oppvaskmaskin av rette vedkommende, må affære taes øyeblikkelig. Slikt forsurer dagen til de ansatte og fører til stort stress. Jeg får en sterk trang til flukt når stressende kjerringer med sure miner, dype sukk og høyt tempo skal begynne å rydde i rot jeg ikke ser engang.

Er det flere som opplever det sånn? Hvordan bør man på best mulig måte prøve å gli inn i arbeidsmiljøet på når man føler seg annerledes?

Bør man bli så god so mulig på smalltalk?

Kjenner meg igjen.

Og jeg har opplevd det både blandt nyutdannede akdemikere og hos gamle kjerringer. Guuud som jeg kjedet meg! Da kunne man egentlig spist lunsj alene..

I det hele tatt er egentlig lunsj kjempekjedelig. Hadde de bare hatt haugevis med gratisaviser sier jeg!

[Gjest Gjest]

Hva liker du å prate om da?

Det tenkte jeg også på. Hvordan ser du for deg lunsjpausene skal være? Og tar du noe initiativ til det?

Jeg er så heldig at jeg har et fantastisk arbeidsmiljø på jobben, og storkoser meg! (også i lunsjen)

[Perhaps]

De aller fleste er kvinner.

De som er glad i sin egen stemme kan prate aktivt i hele matpausen ved å fortelle ting som alle vet fra før. Samtalepartnere kan da svare bekreftende - ja, det er sant-

Snakketema som går igjen i matpausen er, selvfølgelig barna deres og babyer generellt. Det blir stor oppstandelse hvis en som har fødselspermisjon kommer innom arbeidsplassen. 10 hoder sitter i ring rundt babyen og kommenterer. Så blir babyen sendt på rundgang til de aller heldigste. Er det sånn at kvinner generellt blir begeistret hver gang en baby dukker opp. Kan man ikke synes at babyer er søte uten å få en sterk reaksjon ved å se en? Avviker man fra normalen da?

Et annet tema som ofte går igjen i lunsjen er kake. Og er det noen som har med kake, ja, da er dagen reddet.

Huff. Jeg føler med deg. Ditt innlegg får meg til å tenke på hvor heldig jeg er som luncher stort sett med menn. Det kan være kjedelig med de også av og til. Men likevel mer morsomt. Så fort det kommer kvinner i min alder (30+) skal de snakke om barna sine, ja, (uansett hvor flott utdannelse de har).

Og hva gjør man med de som dominerer samtalene og tror at hele verden dreier seg om dem annet enn å si "å ja, akkurat"?

Ikke lett. Kanskje du finner en i flokken som det går an å snakke noe mer med?

[mann23]

Uffameg, det der burde det vært en lov mot eller noe. Jobber i hovedsak med menn, og tror aldri vi har diskutert barn, rot eller hatt generell klaging noensinne i lunsjen.

Det går i skrønerhistorier, vitser, generelt pisspreik med humoristisk vri. Om noen fikk seg noe dagen før så vil de gjerne fortelle om dette (uansett alder og om de er gifte eller ei). Hvis det ikke er damer der så ler vi kanskje litt av dem (på samme måte som dere sikkert ler av oss). Så blir det gjerne at vi gjør narr av hverandre, eller ler av hvordan han ene dreit seg ut den dagen / dagen før i jobbsammenheng, alt i god tone.

Det kan være kjedelige lunsjsamtaler mellom menn og, da går det ofte bare i bil. Det forekommer dog veldig sjelden

[Perhaps]

Om noen fikk seg noe dagen før så vil de gjerne fortelle om dette (uansett alder og om de er gifte eller ei).

Oi, det var uvørent, synes jeg.

Dette gjelder om den gifte/ugifte mannen hadde seg med en i samme selskap, en som sitter i samme kantine?!

[Cata]

Minner litt om enkelte lunchdiskusjoner hos oss, bare det at der er det i hovedsak menn. Samtalemnene er dog litt annerledes. Hos oss er det mat, alkohol, priser og FrP politikk det går i. (Rekkefølgen kan riktignok variere....)

Ingen av de emnene interesserer meg voldsomt, men kommer med enkelte ja og ha, og innimellom prøver jeg å erte opp noen av de ivrigste masekråkene med kritiske kommentarer. Forventer i grunnen ingen dypere lunchdiskusjoner, så jeg synes det er litt underholdende.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er vanlig at det er såpass overflatiske temaer som diskuteres, og det er kanskje egentlig bra. Om man skulle diskutert veldig personlige temaer, eller ting folk blir veldig engasjert over(politikk f eks), blir det lett ufred og ubehagelig for de som er litt konfliktsky eller mener noe annet enn de som dominerer. Jeg har jobbet på ulike steder - et sted (sykehjem) var omtrent som du beskriver, og jeg kjedet meg vanvittig og følte meg ekskludert fordi 1. jeg ikke har barn, 2. ikke kjente barna til de gamle traverne der, 3. ikke bygger hytte og 4. ikke har åreknuter. Mat ble det også snakket om.

Jeg har også jobbet i et helt annet miljø hvor jeg egentlig forventet at samtalene var litt mer avanserte (flere av de ansatte hadde stor internasjonal anerkjennelse, veldig kreativt miljø, bra fordeling mellom kjønn, ulik kulturell og etnisk bakgrunn) - men der også snakket de jaggu om mat hver eneste dag, og ganske mye om unger. De snakket bare om litt mer interessant mat

Etter hvert blir du kanskje bedre kjent med flere av de du jobber med, og da er kanskje noe av hverdagspraten mer interessant. Jeg må innrømme at jeg ikke reagerer annerledes på å se en ukjent persons baby enn på en tja... kopp?, men om det er noen jeg kjenner opplever jeg det helt annerledes.

[Gjest Gjest_jadda_*]

Jeg jobber sammen med flest kvinner og vi sitter også sammen i lunsjen. Vi snakker om alt, barn, økonomi. mat, politikk, reiser, bøker, filmer osv. Jeg føler at vi kan snakke om det meste egentlig. Det kan kanskje komme av at vi er kvinner i alle livssituasjoner og i en alder fra 36 til 64, noe jeg syns er veldig fint.

Samtidig ser jeg det som mitt ansvar å bidra med andre samtaleemner som jeg syns er interessante, ikke bare sitte og kjede meg eller lide i stillhet.

[Gjest Yihaa]

Hva liker du å prate om da?

Det lurer jeg på også!

Du høres utrolig negativ og besserwisser ut.

Jeg regner med at du i det minste gjør en innsats for å få diskutert mer spennende samtaleemner i lunsjen? Eller bare klager du?

[Gjest Gjest]

Det lurer jeg på også!

Du høres utrolig negativ og besserwisser ut.

Jeg regner med at du i det minste gjør en innsats for å få diskutert mer spennende samtaleemner i lunsjen? Eller bare klager du?

Helt enig!

[mann23]

Oi, det var uvørent, synes jeg.

Dette gjelder om den gifte/ugifte mannen hadde seg med en i samme selskap, en som sitter i samme kantine?!

Har aldri vært en problemstilling. Tror nok ikke vedkommende hadde vært så høylytt isåfall