Gruer meg til å legge meg.

[Gjest utlogget]

Jeg har hele livet vært mørkredd. Og jeg synes det er ubehagelig når jeg har skrudd av lyset for å sove. Dette har forverret seg i det siste, og det har gått så langt at jeg gruer meg til å legge meg.

Jeg bor i en 1-roms leilighet, men jeg kontrollerer store skap, under sofaen og under sengen før jeg går å legger meg. Og jeg ligger den veien som gjør at jeg har kontroll over hele rommet. Ikke at jeg tror der er noen der, men bare for å være sikker på en måte. Det tar lang tid før jeg klarer å sove, og om jeg våkner i løpet av natten tar det lang tid før jeg sovner til igjen. Liker heller ikke å sove med lyset på så det er ingen løsning for meg. Egentlig så hjelper ikke det så mye det heller, er allikevel ganske redd, men føler jeg har mer kontroll over rommet. Prøver å tenke for meg selv at det er jo ingen grunn til å være redd, her er jo ikke noen! Men det hjelper ikke..

Dette har begynt å påvirke hverdagen min nå, kjenner at jeg er mye mer trøtt og mer sliten enn tidligere. Synes det er utrolig flaut å være 23 år, og redd for dette. Noen som har noen råd til hvordan jeg kan forbedre eller få bort dette for godt?

[Gjest Gjest]

Noen blir vel aldri kvitt det å være mørkredd. Hva om du setter på et lys i andre siden av rommet? Da blir det ikke helt mørkt, men likevel ikke helt innpå deg?

Hvis det ikke hjelper, er det ikke noen som holder kurs for å få bukt med fobier? Vet ikke hvem du kan ringe. Kanskje det hjelper å gå til psykolog? Evt prate med en nær venn om det så du får lufta deg litt.

Lykke til!

[skravlebassjente 23]

Har det også sånn. Det er en skummel verden og jeg har desverre oppevd litt for mye av det skumle.

De gode nyhetene er at jeg har bedre perioder, og det kommer du til å få og!

For meg ihertfall, så handler det om å ta kontrollen over sin egen angst.

Du må kanskje lete litt etter den, men en måte som passer for deg finnes!

1Har du en favoritt-serie? Jeg digger one tree hill. Setter alltid på en episode på laptopen når jeg legger meg, det blir min trygge havn og avsporing. Siden serien er så koselig hender det rett som det er at jeg sovner litt tryggere og litt gladere etter en episode eller to.

2. Noen ganger snakker jeg høyt til meg selv. "Tenk så mange som bor alene, tenk så mange netter det går bra med alle de. Desverre er jeg alene, men jeg får gjøre så godt jeg kan. Sove må man og nå tar jeg sjansen. Skje det som måtte skje, jeg har nemlig tenkt til å sove! Sånn er det!"

3.Blir det ikke bedre med tiden kan du jo vurdere å flytte inn i bofellesskap, bare dele leilighet med en person, trenger ikke å være en hel student-bønsj..hehe

Det er ikke så rart og uvanlig å ha det sånn. Det er bare i den vestlige moderne kulturen vi har funnet på at det er greit å bo alene. I andre kulturer bor de sammen en drøss, mest pga økonomi, men jeg tror og at vi ikke var skapt til å være helt alene. Så å akseptere at du er litt alene, og ikke liker det så godt, trenger IKKE å bety at du er angstvrak. Du er NORMAL. og du kommer nok ikke til å bo alene for alltid heller:)

Hold ut medsøster!

[Gjest ts]

Takk for svar!

Jeg har bodd i bofellesskap tidligere, men var redd da også. Men ikke så gale som nå da. Eneste plassen jeg virkelig sover godt nå for tiden er på rommet mitt hjemme hos foreldrene mine. Men der er jeg redd når jeg ikke skal sove, er redd for å være hjemme alene i det huset, og jeg er redd om det kun er jeg som er oppe og resten av fam har lagt seg. Ufattelig slitsomt å være redd så mye.

Skravlebassjente 23, du sier du har opplevd litt for mye av det skumle så da har du en grunn til at du har det sånn. Men jeg har ikke opplevd noe skummelt/ubehagelig som kan ha ført til dette.

Det vil nok ikke hjelpe for meg med et lite lys i rommet, for det vil allikevel være litt mørkt.

[Pjukset]

Hypnose eller tankefeltsterapi. Ei venninne ble kvitt flyskrekk med hjelp av dette, og jeg fikk hjelp med søvnproblemer.

Men nå vet jeg jo ikke om det er en konkret årsak til denne frykten din, har det skjedd noe som du vet om som kan ha skapt dette?

[Gjest ts]

Hypnose eller tankefeltsterapi. Ei venninne ble kvitt flyskrekk med hjelp av dette, og jeg fikk hjelp med søvnproblemer.

Men nå vet jeg jo ikke om det er en konkret årsak til denne frykten din, har det skjedd noe som du vet om som kan ha skapt dette?

Nei, det er ingenting som jeg kan komme på som kan være grunnen til dette. Må ligge langt bak i ubevisstheten isåfall.

[Gjest ts]

Nei, det er ingenting som jeg kan komme på som kan være grunnen til dette. Må ligge langt bak i underbevisstheten isåfall.

[Gjest Gjest]

Vet hvordan du har det. Jeg har også slitt med dette problemet. Har vokst det delvis av meg, men veldig mye sitter igjen enda. Jeg er typisk B-menneske så jeg sover alltid veldig godt om morgenen, men har veldig vanskelig for å sove om kveldene. Da jeg var yngre gikk jeg inn til mamma og pappa hver natt siden jeg ikke turte å sove alene. Var alltid veldig redd, uten grunn jeg også. Har ikke opplevd noe skummelt i barndommen heller som kunne vært årsaken til dette. Hørte jeg en eneste liten lyd, var jeg livredd. Klarte jo ikke å slappe av og dermed klarte jeg heller ikke å sove. Dagen etter skjønte jeg ikke hva jeg var så redd for. Hadde til og med sovetabeletter en periode siden det gikk utover mine foreldres søvn i tillegg. Var ikke alltid nok at jeg sov i samme rom som dem. Var alltid livredd dersom de sovnet også, så jeg våknet dem jo hele tiden.

De siste årene har dette blitt mye bedre. Kan være redd noen ganger, men det er heller skjeldent. Vet ikke helt hva som har hjulpet, kanskje jeg bare har vokset i fra det. Er fortsatt veldig mørkredd da, men tørr å sove i et mørkt rom, selv om jeg foretrekker å i hvertfall ha døren oppe slik at det kommer litt lys inn.

Noen tips er:

- Aldri sov om dagen og tvinge seg selv til å stå opp tidlig. Rutiner er viktig.

- Pass på at du ikke er altfor mett, men heller ikke sulten når du skal legge deg. Hvis man er sulten får man aldri sove (for såvidt også grunnen til at jg sitter våken nå midt på natta ;D)

- Få frisk luft og dagslys i løpet av dagen. Jo mer, jo bedre.

- Få fysisk aktivitet slik at det ikke bare er hjernen, men også kroppen som blir trøtt.

- Ikke se skumle filmer eller les bøker osv.

- Unngå kaffe og andre koffeindrikker sent på kvelden.

Ellers så må man bare prøve å ikke tenke på skumle ting, og prøve å snakke seg rolig, men det er ikke lett altså.... Og selv om det er veldig mye lettere sagt enn gjort, prøv å ikke gå rundt å grue deg til å legge deg til å sove. Det gjør det bare verre.

Kan hende det hadde hjulpet med terapi/psykologi hjelp ol. også.

Lykke til!

Håper virkelig det ordner seg for deg, for det ødelegger veldig mye å ha det sånn.

[skravlebassjente 23]

Ja jeg har opplevd skumle ting, men selv om du ikke har det kan du fortsatt være normal selv om du er redd. Frykt er en naturlig ting vi er skapt med. Men det er jo i ubalanse hos deg. Hvis du ikke klarer å finne dine egne små trygge triks så kan du jo vurdere å få støtte og hjelp hos en psykolog?

Men det er ikke sikkert du skal hype det så opp, jo mer plass du gir angsten, jo mer plass tar den.. (personlig mening)

Å bare dele det med en venninne/kompis kan være nok til å løsne frykten litt.

Kom på noen tips til!

1.Radio på laaaavt volum. P1 har fin musikk. BBC har prating hele natten. Det er søvndyssende det.

2.Bamse? (Jeg tuller ikke!) Den har utrolig stor virkningskraft når en ikke har en mann ved sin side.

3.Ha et album liggende ved sengen. Hjelper å få litt avsporing, huske gode minner, se livet i perspektiv.

4.Superbra bok kan og funke. Anbefaler Marian Keys sine bøker. Skikkelig koselig!

Endret 11. januar 2009 av skravlebassjente 23

[Pjukset]

Nei, det er ingenting som jeg kan komme på som kan være grunnen til dette. Må ligge langt bak i ubevisstheten isåfall.

Da vil jeg anbefale hypnose, jeg ble veldig overrasket over hvor bra hypnose fungerte! Kort fortalt forteller man om sine frykter, så lager man enkle setninger som terapeuten banker inn i underbevisstheten din, mens du er hypnotisert. Veldig effektivt!

[skravlebassjente 23]

Da vil jeg anbefale hypnose, jeg ble veldig overrasket over hvor bra hypnose fungerte! Kort fortalt forteller man om sine frykter, så lager man enkle setninger som terapeuten banker inn i underbevisstheten din, mens du er hypnotisert. Veldig effektivt!

Tøft! Aldri vist hva hypnose er. Veldig enkelt og greit. Og virker ufarlig!

Nå må jeg vel forsøke å nettopp SOVNE. Natta folkens

Endret 11. januar 2009 av skravlebassjente 23

[Pjukset]

Tøft! Aldri vist hva hypnose er. Veldig enkelt og greit og virker ufarlig!

Nå må jeg vel forsøke å nettopp SOVNE. Natta folkens

Det er helt ufarlig. Du er "våken", men i hypnose. Du har full kontroll! Hvis du bor i Oslo kan jeg godt komme med en anbefaling, det er vanlig med 2-3 timer litt avhengig fra person til person.

Håper du får sove, god natt

[Gjest Gjest]

Jeg er også ganske engstelig av meg når jeg skal legge meg og er hjemme alene. Detter jo ikke noe problem så lenge mannen min er hjemme, men når jeg er alene kommer denne angsten krypende når det nærmer seg leggetid.

For meg hjelper det veldig å vente til jeg kjenner jeg er trøtt. Det betyr at jeg må opp i rett tid, og gjerne gjøre noen rolige aktiviteter på kvelden.

Tar en kopp te før jeg ordner meg.

Så steller jeg meg, pusser tenner og sånn.

Deretter går jeg gjennom huset og slukker lys. Da ser jeg liksom at det ikke er noe farlig der mens jeg slokker lysene. Og dørene og vinduene er luket og låst, så da vet jeg at ingen kommer seg inn nå.

Det siste lyset slokker jeg ved sengen, og jeg kan godt la det stå på litt etter jeg har lagt meg. Gjerne så leser jeg på senga til jeg kjenner at jeg straks sovner, legger fra meg boka og slokker lyset.

Finner en gooood stilling i senga, kanskje har jeg med varmeflaske og. Har så igjen øynene og puster rooooolig, det med å puste rolig når man er trøtt og legger seg godt til tror jeg er en bra avslapningstenknikk.

Om jeg føler behov for å se meg rundt sier jeg til meg selv at nå har jeg lukket øynene, jeg har låst og slukket, jeg VET at det ikke er noen der. Slapp av, og puster rolig videre. Da sovner jeg ganske fort altså.

Håper du klarer å få bukt med frykten din. Den er jo ganske irrasjonell, men det trenger jeg vel ikke fortelle deg

Kaskje du kan se om det finnes noen selvutviklingsbøker som tar for seg problemet? jeg vil tro dette er et problem som er ganske lett å kvitte seg med dersom man ikke sliter veldig på andre plan i tillegg Dette går bra

Natti natt

[Gjest dalieo]

Huff, det er så vondt å ha det sånn. Jeg var veldig nervøs for å legge meg om kveldene da jeg var liten, og måtte ha lyset på og gjerne musikk eller tv på. Hadde en vond følelse i magen, uten å kunne forklare hvorfor. Kommer fra en trygg familie og har aldri opplevd noe vondt. Litt henger igjen, men det går mye bedre nå (er snart 20). Men kjenner jeg noen ganger får den samme magefølelsen når jeg skal legge meg. Flyttet hjemmefra ifjor, og da kom den litt ekstra også. Måtte også sjekke skapet og ha et lite lys på om natten noen ganger.. Likte heller ikke å ligge med ryggen mot rommet, for da kunne hva som helst skje bak meg. Selv om jeg samtidig visste at det ikke kom til å skje noe, uansett.

Men du må ikke være flau over å ha det sånn! Kjenner flere som også er litt mørkredde, så det er ikke så unormalt som det kanskje føles

[Marc Spector]

Her er hva jeg gjorde med min sønn på 6 år som har vært mørkeredd i et halvt års tid:

Til alt hell var sønnen min faktisk villig til å "trene" på å slutte å være mørkeredd! Jeg slukket lyset på et soverom og lot døren stå åpen. Jeg leide han raskt forbi det mørke rommet og spurte så hvordan det gikk. "Det gikk bra" sa han, og så gjorde vi det igjen, og for hver gang gikk det bedre og motet steg og mestringsfølelsen steg og han ble ganske stolt. Vi senket raskt farten forbi rommet, og når det etterhvert gikk fint å stå utenfor rommet, gikk vi inn i rommet en meter og ut igjen med en gang. Du skjønner opplegget, og poenget er selvsagt å tøye grensene gradvis men aldri så mye at frykten rekker å sette inn! Etterhvert kunne vi stå lenge inne i rommet før vi gikk ut igjen, og til slutt turte han å være der inne alene. Det gikk etterhvert litt sport i det for han og han prøvde raskt å imponere meg. Han fikk selvsagt også mye skryt underveis. Nå er mørkeredselen helt borte etter denne korte kveldsøkten med trening. Det stakk neppe særlig dypt i han, og selvsagt er det kanskje ikke like lett når man er 23 år og har hatt redselen lenge. Men metoden bør fungere for voksne også.

Jeg antar du sitter oppe fortsatt, og jeg foreslår at du like gjerne prøver med en gang. Slukk lyset på badet og tøy grensene så sakte og forsiktig at skrekken aldri rekker å komme! Ikke vær for hard med deg selv men prøv å gå inn på det mørke badet i ett sekund og så ut igjen og så kjenner du på at du har det helt fint før du går inn igjen og så teller du til to før du går ut igjen. Hvis du etterhvert klarer å være inne på badet uten å være redd, så kan du fortsette i stuen der du sover. Slå av lyset i et sekund og kjenn på at det ikke var noe skummelt og så strekker du dette etterhvert som du blir tryggere på deg selv.

Men OBS! ikke vær streng med deg selv ikveld. Ta det så forsiktig at du heller sovner av kjedsomhet der du sitter eller ligger og slår av og på lyset, enn at du presser deg til å slå av lyset lenger enn du egentlig tør.

Prøv også å tenke at det ikke er noe alvorlig psykisk lidelse du har! Dette er bare en helt ufarlig fobi (la oss ihvertfall bare anta det for nå), og kanskje noe du klarer å fikse uten hverken psykologer eller hypnose. De får du uansett ihvertfall ikke tak i ikveld, så prøv dette isteden.

Håper dette ga deg inspirasjon, og hvis ikke så var det vel så kjedelig at du har sovnet nå, og da har jeg jo uansett oppnådd det jeg ville.

God natt!

[Gjest ts]

Tusen takk for alle svar! Det hjelper faktisk å vite at det er fler som har det slik. Trodde faktisk ikke at jeg skulle få denne responsen.

Det er helt ufarlig. Du er "våken", men i hypnose. Du har full kontroll! Hvis du bor i Oslo kan jeg godt komme med en anbefaling, det er vanlig med 2-3 timer litt avhengig fra person til person.

Håper du får sove, god natt

Jeg skal prøve ut noen av tipsene som har kommet, men om det ikke hjelper tror jeg kanskje hypnose blir det neste. Kom gjerne med anbefaling, jeg bor i Oslo. Hvor mye koster dette?

[Gjest ts]

Her er hva jeg gjorde med min sønn på 6 år som har vært mørkeredd i et halvt års tid:

Til alt hell var sønnen min faktisk villig til å "trene" på å slutte å være mørkeredd! Jeg slukket lyset på et soverom og lot døren stå åpen. Jeg leide han raskt forbi det mørke rommet og spurte så hvordan det gikk. "Det gikk bra" sa han, og så gjorde vi det igjen, og for hver gang gikk det bedre og motet steg og mestringsfølelsen steg og han ble ganske stolt. Vi senket raskt farten forbi rommet, og når det etterhvert gikk fint å stå utenfor rommet, gikk vi inn i rommet en meter og ut igjen med en gang. Du skjønner opplegget, og poenget er selvsagt å tøye grensene gradvis men aldri så mye at frykten rekker å sette inn! Etterhvert kunne vi stå lenge inne i rommet før vi gikk ut igjen, og til slutt turte han å være der inne alene. Det gikk etterhvert litt sport i det for han og han prøvde raskt å imponere meg. Han fikk selvsagt også mye skryt underveis. Nå er mørkeredselen helt borte etter denne korte kveldsøkten med trening. Det stakk neppe særlig dypt i han, og selvsagt er det kanskje ikke like lett når man er 23 år og har hatt redselen lenge. Men metoden bør fungere for voksne også.

Jeg antar du sitter oppe fortsatt, og jeg foreslår at du like gjerne prøver med en gang. Slukk lyset på badet og tøy grensene så sakte og forsiktig at skrekken aldri rekker å komme! Ikke vær for hard med deg selv men prøv å gå inn på det mørke badet i ett sekund og så ut igjen og så kjenner du på at du har det helt fint før du går inn igjen og så teller du til to før du går ut igjen. Hvis du etterhvert klarer å være inne på badet uten å være redd, så kan du fortsette i stuen der du sover. Slå av lyset i et sekund og kjenn på at det ikke var noe skummelt og så strekker du dette etterhvert som du blir tryggere på deg selv.

Men OBS! ikke vær streng med deg selv ikveld. Ta det så forsiktig at du heller sovner av kjedsomhet der du sitter eller ligger og slår av og på lyset, enn at du presser deg til å slå av lyset lenger enn du egentlig tør.

Prøv også å tenke at det ikke er noe alvorlig psykisk lidelse du har! Dette er bare en helt ufarlig fobi (la oss ihvertfall bare anta det for nå), og kanskje noe du klarer å fikse uten hverken psykologer eller hypnose. De får du uansett ihvertfall ikke tak i ikveld, så prøv dette isteden.

Håper dette ga deg inspirasjon, og hvis ikke så var det vel så kjedelig at du har sovnet nå, og da har jeg jo uansett oppnådd det jeg ville.

God natt!

Tviler egentlig litt på at dette vil funke for meg. Siden jeg bare er redd, men jeg vet at det egentlig ikke er noe å være redd for. Men det skader jo ikke å prøve

[Gjest Gjeste Blondie65]

Da jeg flyttet hjemmefra første gang var jeg også mørkredd. Løsningen for meg var å lage en kassett med favorittmusikken min og sette den på. Da konsentrerte jeg meg om de fine sangene istedet for å tenke på alle de skumle lydene og mørket rundt meg. Fremdeles har jeg et svært godt forhold til den musikken som var på den kassetten, det er akkurat som en svært trygg havn.

[Marc Spector]

Tviler egentlig litt på at dette vil funke for meg. Siden jeg bare er redd, men jeg vet at det egentlig ikke er noe å være redd for. Men det skader jo ikke å prøve

Det er nettopp fordi du vet det er en irrasjonell redsel at dette kan virke. Det er ikke "du" som er redd, det er bare noe instinktivt. Du kommer sikkert aldri til å slutte å fantasere om hva det kan være for noe skumle greier det kan være hvis det knirker litt i huset eller det er noe i tussmørket som minner om noe helt annet.

Det er bare det at du skal venne hjernen til å ikke bry seg om det.

Det høres kanskje for enkelt ut til å ha noe for seg, men hjernen vår er ofte ikke så komplisert.. Vi er egentlig noen ganske enkle vesener.

Alle fobier kureres på denne måten. Er man redd for katter starter man med å oppholde seg i samme rom som en katt som sitter i bur til det går greit og så strekker man det litt og litt til man til slutt har katten i fanget og koser den. Man må bare få lært hjernen at man egentlig ikke er redd for det man føler frykt for.

[Pjukset]

Tusen takk for alle svar! Det hjelper faktisk å vite at det er fler som har det slik. Trodde faktisk ikke at jeg skulle få denne responsen.

Jeg skal prøve ut noen av tipsene som har kommet, men om det ikke hjelper tror jeg kanskje hypnose blir det neste. Kom gjerne med anbefaling, jeg bor i Oslo. Hvor mye koster dette?

Jeg gikk til Røa Alternative, Tror jeg betalte 800 for første gangen og 600 andre gangen. Koster, men det var det virkelig verdt.

Han som driver med det er veeeeldig treg i væremåte, men jeg går god for at han faktisk visste hva han drev med