Hvorfor er alle så feige?

[Gjest Skikkelig skuffet arbeidstaker]

Se for deg dette:

Alle ansatte i en bedrift går og murrer i over et halvt år på grunn av en komplett feilplassert person i lederstillingen.

Du kommer inn som ny i en mellomlederstilling og får høre om alle disse problemene som spenner seg fra uleselige pcskjermer fra begynnelsen av 90-tallet til kontorstoler som er så inngrodde av møkk og der stoppingen tyter ut av store slitasjehull at du ikke hadde turt å ta imot besøk på kontoret ditt.

Og for ikke å glemme det tekniske utstyret som er en vits.

Så til slutt kan du se for deg øverste leder (som har vært der ca ett år) som en konfliktsky og vimsete person som skylder på alle andre for det han selv ikke klarer å gjennomføre fordi han er totalt uorganisert (ikke spør meg hvordan han fikk jobben).

Så tar du tak i saken og sier tydelig til lederen at han har noen utfordringer.

Du prøver å hjelpe han på rett vei en periode før du innser at mannen definitivt ikke har noe i stillingen sin å gjøre.

Siden alle de ansatte er frustrerte så skriver du en lang rapport og leverer til styret samtidig som du sier opp fordi det går utover motivasjonen din å jobbe et slikt sted, der du og andre blir pålagt skyld fra en udugelig leder.

Etter dette får du hele styret imot deg. De har jo valgt mannen, og tror fremdeles han er den rette for jobben, uten at de gidder å spørre tillitsvalgt eller andre om saken.

Hvordan ville du følt deg? Stemplet som en idiot av styret og uten jobb, når ingen av de ansatte engang takker deg for at du har gitt jobben din for at de skal få det bedre?

Når de får nye skjermer og nye stoler, og synes det var trist du sluttet, men ikke noe mer.

Hvorfor er arbeidstakere så feige at de ikke støtter hverandre? At de tillater å sitte med uleselige skjermer mens de baksnakker ledelsen uten å ta tak?

Hadde det vært en offentlig arbeidsplass istedenfor en privat ville det kommet på førstesiden til vg, men i det private skal man visstnok godta alt mulig så lenge man får lønn.

[Gjest Skikkelig skuffet arbeidstaker]

Kom forresten på en tilbakemelding jeg fikk på sms:

Du er tøff. Jeg har sendt noen mailer med litt kritikk jeg også, men de svarer han jo ikke på.

Hyggelig med et lite klapp på skuldra da i alle fall.

Skjønner bare ikke hvordan enkelte får jobbene sine. Nå var han visstnok eneste søker da men likevel. De burde jo følge opp etter de har ansatt mannen.

Når noen kommer med litt forsiktig kritikk så ler han det bare bort, eller prater om noe annet. En så feig mann burde aldri fått en lederstilling!

[Pjukset]

Jeg har jobbet på et slikt sted, og jeg ble rett og slett syk av å jobbe der. Ledelse fra helvete. De mobbet ansatte, ble man sexuellt trakassert fikk man bare beskjed om at "du får slutte å oppmuntre da, også får du ordne opp selv neste gang". Folk var så mye sjuke der pga dårlig arbeidsmiljø, folk stod bokstavlig talt og SKREK til hverandre fordi de hadde konflikter, sjefene var mer opptatt av den nye bmw'en sin, og lite om driften av avdelingene og ryktet utad mot kundene.

Ledere som fikk klager på seg ble "straffet" med å få en enda bedre lederstilling osv. Et fantastisk godt system!

Jeg endte opp med å si opp i ren forbannelse, og jeg lagde et helvetes rabalder i ledelsen før jeg slutta. I dag angrer jeg på at jeg ikke kontaktet fagforeningen og fikk hjelp derfra, greit å være etterpåklok.

ALLE ansatte var misfornøyde, men absolutt ingen turte å åpne kjeften. Vi var vel 2 stk som gjorde det, jeg og en til. 2 av 100. Jeg ble utrolig skuffa over hvor lite tak det er i folk.

[Kamikatze]

Velkommen til verden. Psykopatene og zombienes lekegrind

[DingDong]

Til trådstarter:

Hei, vil bare si at jeg også er en person som "sier ifra", og jeg synes du gjorde en særdeles god og integritetsfull figur, ved å gjøre som du gjorde.

Jeg spår deg en god fremtid, for du har absolutt noen av de viktigste lederegenskapene, synes jeg. Hadde ikke tvilt et sekund på å ansette deg i alle fall.

Personlig har jeg fått føle arbeidsstandens feighet på kroppen, så jeg vet hva du snakker om. De er redde for å miste jobben sin, og går heller rundt og slaver i dårlige forhold, enn å stå opp og tale for seg. Det kan du like gjerne innse først som sist.

Vil likevel bedyre min mening om at det verste i dette tilfellet, ikke er at arbeiderne er feige, men at styret ikke ville lytte. Det er veldig viktig, dersom intern kommunikasjon skal fungere...

Du får se på den lyse siden av dette, og det er at du er en erfaring rikere og en bedriten arbeidsplass fattigere.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dette er regelen mere enn unntaket, også i offentlige eide bedrifter. Jeg har opplevd akkurat det samme, alle ansatte skrek, sutret og klaget, sykefraværet var skyhøyt, men når jeg som personalansvarlig tok saken videre til styret, var det ingen som våget å støtte meg. Der sto jeg, alene og i konflikt med et styre som hadde "full tillit til daglig leder". Neste gang jeg opplever noe sånt, skal jeg sørge for å samle skriftlige bevis på forhånd.

Trenger jeg å si at jeg kom meg vekk fra denne arbeidsplassen fortere enn svint? Daglig leder sitter der imidlertid fortsatt, og alle klager og sutrer like mye. Vel, det har de forsåvidt valgt selv!

[Gjest Skikkelig skuffet arbeidstaker]

Til trådstarter:

Hei, vil bare si at jeg også er en person som "sier ifra", og jeg synes du gjorde en særdeles god og integritetsfull figur, ved å gjøre som du gjorde.

Jeg spår deg en god fremtid, for du har absolutt noen av de viktigste lederegenskapene, synes jeg. Hadde ikke tvilt et sekund på å ansette deg i alle fall.

Personlig har jeg fått føle arbeidsstandens feighet på kroppen, så jeg vet hva du snakker om. De er redde for å miste jobben sin, og går heller rundt og slaver i dårlige forhold, enn å stå opp og tale for seg. Det kan du like gjerne innse først som sist.

Vil likevel bedyre min mening om at det verste i dette tilfellet, ikke er at arbeiderne er feige, men at styret ikke ville lytte. Det er veldig viktig, dersom intern kommunikasjon skal fungere...

Du får se på den lyse siden av dette, og det er at du er en erfaring rikere og en bedriten arbeidsplass fattigere.

Tusen takk! Dette varmet virkelig. Dette skal jeg klippe ut og ta vare på

Jeg er nok av ledertypen ja. Jeg har opplevd to personlighetstester før intervju og fått veldig veldig gode tilbakemeldinger og tilbud om begge leder/mellomleder-jobbene jeg har søkt.

Denne gangen var det kun mellomlederstilling som var ledig i denne bransjen jeg ønsker å jobbe i. Får vel heller søke lederstilling enn mellomlederstilling neste gang Jeg skulle hvertfall tatt vare på mine ansatte!

Når det gjelder min tidligere sjef så tror jeg at boblen hans en eller dag vil sprekke. Men dette svaret ditt varmer tusen ganger mer enn det å kunne si "hva sa jeg" når det skjer, for det er jo egentlig bare trist at han får lov til å ødelegge 12 arbeidsplasser.

En av de ansatte sa til meg: Ja, men hvis vi sier ifra så kanskje de legger ned firmaet med det samme (det går dårlig økonomisk). Hvis vi ikke sier ifra så kanskje vi har jobb ett år til...

Fatter ikke at folk orker å tenke slik jeg.