ang. barnehageansatte

[Chiquita]

Selvsagt er det en del ildsjeler (som deg) i dette yrket, og det er bare supert å lese! Men faktumet tilsier at ikke alle barnehageansatte er ildsjeler, og det tror jeg du vet veldig godt dersom du har lang og vid erfaring med barnehagearbeid.

Mine kilder til denne debatten er gode mennesker som forguder barn - en av dem har barn selv. De har jobbet i veldig mange år i dette yrket, samt på flere arbeidsplasser, og alle har holdt ut så lenge som de har gjort nettopp på grunn av den gleden som gis av å være sammen med barn og gi dem kjærlighet og omsorg. Men yrket har også mange ulemper, og ikke alle arbeidsplasser/arbeidssituasjoner er så unike som kanskje din er. Med dette er ikke yrket så absolutt roserødt som det umiddelbart kan oppfattes hos foreldrene de korte stundene de er innom.

Selv om jeg blir informert om dette, så betyr ikke det at dette er totalt usant. Mine kilder er troverdige, og hvor vidt du ser på dette som troverdig eller ei blir helt opp til deg å avgjøre. Jeg skriver ikke dette med hensikt å forandre noen sin religion eller noe slikt, bare fordi jeg vil informere.

Stå på videre i jobben din! :kgsmil:

Jeg føler at du prøver å svartmale førskolelærer-yrket.

Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå dersom alle skal ha en sånn innstilling...

Hvor mange ville jobbe i en barnehage da?

Hvem skal da ta vare på barna mens deres hovedomsorgspersoner er på jobb?

Å jobbe i en barnehage er ikke en "vanlig" jobb, men en må være innstillt på å gi så mye av seg selv i enkelte situasjoner. En som jobber i en barnehage SKAL bli sliten i løpet av en dag. En ofrer av seg selv for å gi barna best mulig oppvekst og utviklingsmuligheter.

Det at du skriver at dine "kilder" er pålitelige, som tom har barn selv synes ikke jeg er et godt nok argument.

Det er ikke alle som er skikket til å passe andres barn - SELV OM de har barn selv.

Jeg synes fremdeles det er feil at du sitter og forteller slike ting, når du ikke har erfaring fra barnehage selv.

Du kan UMULIG vite hva dette dreier seg om. Hvor givende dette egentlig er. (Kommer jo selvsagt ann på personen og personligheten)

Tenk deg - hver dag så ser du at din innsats med barna gir uttelling. Ikke ved at en tekst vokser på en død PC-skjerm, men levende små mennesker som lærer seg å snakke, klatre, lærer begreper, og kanskje det viktigeste - lærer å samarbeide/samhandle med andre - FORDI du er tilstede for barna og gir dem det de søker.

Dette er ubeskrivelig, og kan du ikke setter pris på dette, så synes ikke jeg en har noe i en barnehage å gjøre.

Dersom en setter pris på dette, så er en ikke sur med en gang foreldrene snur ryggen til. Da setter du også pris på at du er en person som foreldrene setter sin lit til, og de overlater deres mest verdifulle i din "varetekt".

SLIKE ting er det som gjør en barnehage til en givende arbeidsplass.

Og de som ikke er sånn, har egentlig ingenting i en barnehage å gjøre.

De fleste ped.ledere som er utdannet vet å sette pris på dette, og "smitter" lett resten av personalet også. (dersom resten av personalet har forutsetninger for å bli "smittet" da)

Og med det samme jeg er inne på smitte i en barnehage;

Ja, det er mulig å bli smittet av sykdommer i barnehagen, men ikke så mye - etterhvert blir du imun mot disse sykdommene.

Da er det oftere at du blir smittet av barnas gode humør, og livsglede.

Er det ikke verdt det?

En siste ting jeg lurer på:

Disse veninnene dine som har jobbet i barnehage - hvorfor virker det som om de bare har lagt vekt på det negative? Kan du komme med eksempler på positive ting de har fortalt????

Er glasset halvtomt, eller halvfult?

Dette sier masse om livsinnstillingen din, noe som er veldig viktig når en jobber med barn

*litt hissig klem*

[Marianne]

Jeg må faktisk innrømme at jeg reagerer litt på at det plutselig dukker opp vikarer(??) i barnehagen som alle andre enn jeg vet hvem er..det føles ihvertfall slik når man er innflytter i ei bygd. Vet ikke om de er forelder eller ansatt.... :o En gang var det ei ung jente(!) som tok seg bryet å hilse på meg..Ellers synes jeg faktisk det er flott med menn i barnehagen også.

Der er det nok forskjell og fra bhg til bhg.

I alle tre bhg jeg har hatt unger i har vikarer hilst på oss foreldre på morgenen. På høsten har vi fått en lapp om at vikarene "vår" bhg kommer til å bruke ved behov dette året er XXX og infor om dem.

Når en vikar er blitt brukt har vi og fått beskjed om dette, i form av oppslag på tavlen hvis det er bare en dag eller to. Vikarer som skal være lenger enn det får vi lapp om. Nå er xxx sykemeldt og xxx vil være vikar for henne i perioden.

[Kipa]

Utrolig bra innlegg, igjen, Chiquita!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg føler at du prøver å svartmale førskolelærer-yrket.

Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå dersom alle skal ha en sånn innstilling...

Hvor mange ville jobbe i en barnehage da?

Hvem skal da ta vare på barna mens deres hovedomsorgspersoner er på jobb?

Å jobbe i en barnehage er ikke en "vanlig" jobb, men en må være innstillt på å gi så mye av seg selv i enkelte situasjoner. En som jobber i en barnehage SKAL bli sliten i løpet av en dag. En ofrer av seg selv for å gi barna best mulig oppvekst og utviklingsmuligheter.

Det at du skriver at dine "kilder" er pålitelige, som tom har barn selv synes ikke jeg er et godt nok argument.

Det er ikke alle som er skikket til å passe andres barn - SELV OM de har barn selv.

Jeg synes fremdeles det er feil at du sitter og forteller slike ting, når du ikke har erfaring fra barnehage selv.

Du kan UMULIG vite hva dette dreier seg om. Hvor givende dette egentlig er. (Kommer jo selvsagt ann på personen og personligheten)

Tenk deg - hver dag så ser du at din innsats med barna gir uttelling. Ikke ved at en tekst vokser på en død PC-skjerm, men levende små mennesker som lærer seg å snakke, klatre, lærer begreper, og kanskje det viktigeste - lærer å samarbeide/samhandle med andre - FORDI du er tilstede for barna og gir dem det de søker.

Dette er ubeskrivelig, og kan du ikke setter pris på dette, så synes ikke jeg en har noe i en barnehage å gjøre.

Dersom en setter pris på dette, så er en ikke sur med en gang foreldrene snur ryggen til. Da setter du også pris på at du er en person som foreldrene setter sin lit til, og de overlater deres mest verdifulle i din "varetekt".

SLIKE ting er det som gjør en barnehage til en givende arbeidsplass.

Og de som ikke er sånn, har egentlig ingenting i en barnehage å gjøre.

De fleste ped.ledere som er utdannet vet å sette pris på dette, og "smitter" lett resten av personalet også. (dersom resten av personalet har forutsetninger for å bli "smittet" da)

Og med det samme jeg er inne på smitte i en barnehage;

Ja, det er mulig å bli smittet av sykdommer i barnehagen, men ikke så mye - etterhvert blir du imun mot disse sykdommene.

Da er det oftere at du blir smittet av barnas gode humør, og livsglede.

Er det ikke verdt det?

En siste ting jeg lurer på:

Disse veninnene dine som har jobbet i barnehage - hvorfor virker det som om de bare har lagt vekt på det negative? Kan du komme med eksempler på positive ting de har fortalt????

Er glasset halvtomt, eller halvfult?

Dette sier masse om livsinnstillingen din, noe som er veldig viktig når en jobber med barn

*litt hissig klem*

Prøver du å overbevise meg eller deg selv om hvor flott dette yrket er?

Jeg er fullstendig klar over de positive sidene ved å jobbe i en barnehage, uten å ha jobbet der(!). Jeg ville kun, som allerede skrevet, opplyse om at en barnehage/SFO ikke behøver å være som et himmelrike kun fordi det er en barnehage/SFo og fordi det umiddelbart kan oppfattes slik ved levering og henting. Jeg har realistiske og sanne argumenter som støtter oppunder hva jeg skriver.

Hva er poenget med mitt skriveri?

Det er utrolig lett å bare lete etter gode tegn i enkelte situasjoner når man ikke har noe annet valg. Jeg mener det er viktig å ikke senke garden helt på grunnlag av et så vagt inntrykk som å stikke hodet innenfor dørsprekken og se smilende assistenter tulle med barna. Man bør følge med på miljøet i barnehagen så langt det er mulig å gjøre. Barnehagen står tross alt for en stor del av barnets oppdragelse. Dersom denne store og viktige delen av barnets oppvekst består av skrik, stress og mas, så er det viktig at barnet bytter miljø!

Noen andre argumenterte med at barnet sier ifra om miljøet blir for stressende...

Dersom noen tror at et lite barn kommer hjem og sier: ”Hei, mamma, det er så bråkete og masete i barnehagen, og de voksne er så veldig stressa på grunn av personalmangel og dårlige rutiner, at det blir litt for stressende for meg å være der. De voksne har ikke så mye tid til oss for tiden!” så bør vedkommende vurdere å studere helt grunnleggende barnepsykologi!

* Når et barn ser sin mamma eller pappa ved henting, så fokuserer barnet kun på sin forelder og det at barnet skal hjem.

* Når et barn er hjemme, så fokuserer det kun på sine lokale omgivelser.

* Når et barn skal i barnehagen, så fokuserer barnet kun på gleden av å leke og se sine venner.

Stress i barnehagen på grunn av personalmangel, kjipe assistenter og dårlige rutiner er noe små barn ikke kan oppfatte for å så sette fingeren på, men det kan likevel gå negativt ut over barnet! Man kan merke at enkelte barn blir veldig lei seg og/eller ikke vil være i barnehagen dersom en venn er borte, noe som reflekterer at barnets venn(er) blir forutsetningen for trivsel. Dette er et veldig godt tegn på hvordan barnehagen egentlig fungerer og hvordan barnet trives. For øvrig er det drøssevis av tegn å se etter, men da bør man studere litt psykologi først. Og det kan være veldig bra for enhver forelder å gjøre, faktisk.

Hva vil du at jeg skal skrive? Vil du at jeg skal skrive hvor overdådig flott dette yrket er, slik at du skal gå på jobb med bedre motivasjon i morgen? Dette innlegget handler IKKE om deg eller din arbeidsplass, men om at oss foreldre skal følge bedre med på barnehagene og skolefritidsordningene! Jeg prøver å knipse litt og fortelle hvordan en barnehagehverdag virkelig kan være. Den behøver ikke å bestå utelukkende av supermoralsk gitarspill, sang, lek, latter og smil fra ende til annen, med supermotiverte arbeidere som har som et kall i livet å slite for barna, slik som du ser ut til å fremstille alle mulige barnehager og de som jobber i yrket. Dersom du er så engasjert i yrket ditt som du påstår at du er, så bør du tåle å se noen realistiske aspekter ved dette yrket!

Ps! Jeg tar ikke imot hissige klemmer! :fy:

[cubbyhouse]

Sukk, jeg glemte å logge meg inn. Det er iallfall jeg som skrev innlegget rett over her... :kgsmil:

[Kipa]

Grunnen tilat JEG, og ikk du cubbyhouse...startet dette innlegget var for å få høre det positive om barnehager...og det du gulper opp er ikke særlig hyggelig...

og kom ikke å fortell meg at man ikke kan merke på et barn at det ikke trives i barnehagen, feks fordi det er stressa voksne, dårlig miljø eller noe annet. dettte vil helt klart gjenspeile seg i barnets oppførsel ved levering, nølende, eller at det ikke vil i det hele tatt komme til den voksne. Barn er nemlig ikke falske, som jeg fortsatt mener du sier vi som jobber der er...

de punktene dine stemme ikke!!

* Når et barn ser sin mamma eller pappa ved henting, så fokuserer barnet kun på sin forelder og det at barnet skal hjem.

* Når et barn er hjemme, så fokuserer det kun på sine lokale omgivelser.

* Når et barn skal i barnehagen, så fokuserer barnet kun på gleden av å leke og se sine venner.

Når et barn ser sin mamma/ pappa ved henting så kan det like gjerne overse den/ de fordi det er opptatt med lek, trives så godt. Noen løper i motsatt retinig. Noen blir bær hylende ut av porten...Mens andre hopper opp i armene og blir gladelig med hjem, med en gang..

Barn snakker om barnehagen hjemme. jeg tror IKKE lille mia hadde snakket om oss på avd. med glad stemme om hun ikke hadde trivdes og vi hadde vært noen purker...

barna kan tvert bestemme seg for at det ikke vil i bgh, de kan gråte hysterisk og de kan ble sinte, såre fordi dem ikke vil..vår oppgave er å være der og å trøste. Noen andre igjen løper inn og setter seg på fanger, har knapt tid til å vinke..

Ved å komme med disse punktene beviser du nok en gang at dette har du ikke greie på...

Og jeg er som før sagt på en 0-3 års avd. Disse barna snakker om oss, JA hjemme, de viser tydelig hva de vil ikke vil. Man kan lese et barn, selv om de ikke har så mye språk.

Og nei- dagen består ikke bare av latter, lek og moro. Vi setter da grenser og vi er ikke alltid like populære. Men stortsett er vi alle blide og fornøyde- og dette er ikke en rosemaling av bhg- livet- slik er det hos oss!!! Og har vi voksne en dårlig dag, så vet de andre voksne det, vi er åpne nettopp fordi vi er sammen med de små heledagen, og det skal være en positiv opplevelse for barnet. Og det er det også om de voksne passer til å jobbe der!!

Nå må jeg løpe hvis jeg skal rekke min jobb, og vet du jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben jeg, for jeg blir møtt av glade fornøyde barn som vil ha en klem el. min oppmerksomhet med en gang jeg kommer inn av døren- DA vet jeg at vi gjør en god jobb. Kom ikke her og fortell meg noe annet!!

[Gjest Mayamor]

Godt mine erfaringer stemmer med det Kipa og Chiquita forteller.

Og du Cubbyhouse får snakke mer dine kilder om et karriereskifte.

Tydelig feil mennesketype til å jobbe med barn.

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Grunnen tilat JEG, og ikk du cubbyhouse...startet dette innlegget var for å få høre det positive om barnehager...og det du gulper opp er ikke særlig hyggelig...

og kom ikke å fortell meg at man ikke kan merke på et barn at det ikke trives i barnehagen, feks fordi det er stressa voksne, dårlig miljø eller noe annet. dettte vil helt klart gjenspeile seg i barnets oppførsel ved levering, nølende, eller at det ikke vil i det hele tatt komme til den voksne. Barn er nemlig ikke falske, som jeg fortsatt mener du sier vi som jobber der er...

de punktene dine stemme ikke!!

* Når et barn ser sin mamma eller pappa ved henting, så fokuserer barnet kun på sin forelder og det at barnet skal hjem.  

* Når et barn er hjemme, så fokuserer det kun på sine lokale omgivelser.  

* Når et barn skal i barnehagen, så fokuserer barnet kun på gleden av å leke og se sine venner.

Når et barn ser sin mamma/ pappa ved henting så kan det like gjerne overse den/ de fordi det er opptatt med lek, trives så godt. Noen løper i motsatt retinig. Noen blir bær hylende ut av porten...Mens andre hopper opp i armene og blir gladelig med hjem, med en gang..

Barn snakker om barnehagen hjemme. jeg tror IKKE lille mia hadde snakket om oss på avd. med glad stemme om hun ikke hadde trivdes og vi hadde vært noen purker...

barna kan tvert bestemme seg for at det ikke vil i bgh, de kan gråte hysterisk og de kan ble sinte, såre fordi dem ikke vil..vår oppgave er å være der og å trøste. Noen andre igjen løper inn og setter seg på fanger, har knapt tid til å vinke..

Ved å komme med disse punktene beviser du nok en gang at dette har du ikke greie på...

Og jeg er som før sagt på en 0-3 års avd. Disse barna snakker om oss, JA hjemme, de viser tydelig hva de vil ikke vil. Man kan lese et barn, selv om de ikke har så mye språk.

Og nei- dagen består ikke bare av latter, lek og moro. Vi setter da grenser og vi er ikke alltid like populære. Men stortsett er vi alle blide og fornøyde- og dette er ikke en rosemaling av bhg- livet- slik er det hos oss!!! Og har vi voksne en dårlig dag, så vet de andre voksne det, vi er åpne nettopp fordi vi er sammen med de små heledagen, og det skal være en positiv opplevelse for barnet. Og det er det også om de voksne passer til å jobbe der!!

Nå må jeg løpe hvis jeg skal rekke min jobb, og vet du jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben jeg, for jeg blir møtt av glade fornøyde barn som vil ha en klem el. min oppmerksomhet med en gang jeg kommer inn av døren- DA vet jeg at vi gjør en god jobb. Kom ikke her og fortell meg noe annet!!

Herregud- Snakk om å ikke kunne ta imot kritikk. Det sier ALT!

[Chiquita]

Dette du har kommet med er ikke kritikk.

Kritikk får en fra noen som EGENHENDIG har erfaring med "problemet", og som jeg har forstått, så har ikke du det.

Som Kipa skrev, så stemmer ikke dine punkter hvor du prøver å beskrive et barn.

Et barn er MYE MER komplisert enn det der, og det synes jeg at du gjør uttrykk for å ikke ha kunnskaper om.

Du merker det godt på et barn om hvordan miljøet i barnehagen er. Og den beste måten å få kunnskaper om dette er å SNAKKE med barnet. Å se på barnets kroppsspråk når det blir levert/hentet fra barnehagen er ikke nok. Små barn er også mennesker, og har varierende humør.

Dersom et barn er trøtt en dag, og ikke vil i barnehagen (gråter når det kommer), så betyr ikke det automatisk at barnet ikke vil i barnehagen pga at det ikke har det godt der. Det kan jo være så enkelt som om at barnet heler vil ligge i senga si i stedet.

Jeg føler at det du skriver er allt for svartmalende om barnehageyrket, og jeg føler at det viser at du ikke helt har nok kunnskaper om det du skriver om.

Og jeg vil støtte Mayamor i det at du burde snakke med dine veninner om karriæreskifte. Det er hverken godt for dem, eller barna dette. Det er ikke alle som passer til å sitte på et kontor å jobbe, og det er ikke alle som passer til å jobbe i en barnehage.

*oppgitt klem*

[cubbyhouse]

Grunnen tilat JEG, og ikk du cubbyhouse...startet dette innlegget var for å få høre det positive om barnehager...og det du gulper opp er ikke særlig hyggelig...

og kom ikke å fortell meg at man ikke kan merke på et barn at det ikke trives i barnehagen, feks fordi det er stressa voksne, dårlig miljø eller noe annet. dettte vil helt klart gjenspeile seg i barnets oppførsel ved levering, nølende, eller at det ikke vil i det hele tatt komme til den voksne. Barn er nemlig ikke falske, som jeg fortsatt mener du sier vi som jobber der er...

de punktene dine stemme ikke!!

* Når et barn ser sin mamma eller pappa ved henting, så fokuserer barnet kun på sin forelder og det at barnet skal hjem.  

* Når et barn er hjemme, så fokuserer det kun på sine lokale omgivelser.  

* Når et barn skal i barnehagen, så fokuserer barnet kun på gleden av å leke og se sine venner.

Når et barn ser sin mamma/ pappa ved henting så kan det like gjerne overse den/ de fordi det er opptatt med lek, trives så godt. Noen løper i motsatt retinig. Noen blir bær hylende ut av porten...Mens andre hopper opp i armene og blir gladelig med hjem, med en gang..

Barn snakker om barnehagen hjemme. jeg tror IKKE lille mia hadde snakket om oss på avd. med glad stemme om hun ikke hadde trivdes og vi hadde vært noen purker...

barna kan tvert bestemme seg for at det ikke vil i bgh, de kan gråte hysterisk og de kan ble sinte, såre fordi dem ikke vil..vår oppgave er å være der og å trøste. Noen andre igjen løper inn og setter seg på fanger, har knapt tid til å vinke..

Ved å komme med disse punktene beviser du nok en gang at dette har du ikke greie på...

Og jeg er som før sagt på en 0-3 års avd. Disse barna snakker om oss, JA hjemme, de viser tydelig hva de vil ikke vil. Man kan lese et barn, selv om de ikke har så mye språk.

Og nei- dagen består ikke bare av latter, lek og moro. Vi setter da grenser og vi er ikke alltid like populære. Men stortsett er vi alle blide og fornøyde- og dette er ikke en rosemaling av bhg- livet- slik er det hos oss!!! Og har vi voksne en dårlig dag, så vet de andre voksne det, vi er åpne nettopp fordi vi er sammen med de små heledagen, og det skal være en positiv opplevelse for barnet. Og det er det også om de voksne passer til å jobbe der!!

Nå må jeg løpe hvis jeg skal rekke min jobb, og vet du jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben jeg, for jeg blir møtt av glade fornøyde barn som vil ha en klem el. min oppmerksomhet med en gang jeg kommer inn av døren- DA vet jeg at vi gjør en god jobb. Kom ikke her og fortell meg noe annet!!

’Sukk’

Det finnes tusenvis av innfallvinkler for kverulering, ser jeg...

Her kommer det igjen, med ”teskjeer” denne gangen:

* Når mor eller far kommer inn i barnehagen, og barnet ser forelderen, så fokuserer barnet på forelderen og det faktum at barnet skal hjem, om det så vil hjem eller ikke. Situasjonen kommer uansett i hovedfokus i barnets sinn.

* Barn kan fortelle om ting som har hendt i barnehagen, ja, spesielt dersom barnet kommer i situasjoner som assosieres med barnehagen eller hendelser fra den. Men et lite barn sitter ikke og evaluerer barnehagehverdagen eller drøfter den sammen med mor og far i forhold til funksjon – det var det jeg skulle frem til. (LES!)

Jeg snakker heller ikke om slemme assistenter som lar sin ubehagelighet stikke så langt ut at barnet bemerker det, men derimot om generelle stressituasjoner som barnet ikke forstår mentalt, men som likevel går negativt ut over barnet.

* Selvsagt! Innimellom kan et barn slå seg vrang, ja, og ikke ønsker å være i barnehagen. Hva så? Jeg snakker ikke om åpenlys trass! Jeg snakker, lett forståelig nok, om barnas generelle forhold til barnehagen! Hvorfor tror du et barn spaserer frivillig inn i en barnehage?

1. Fordi det gleder seg til å putte matboksen inn i kjøleskapet?

2. Fordi det gleder seg til å henge jakka opp på en knagg?

3. Fordi det gleder seg til å se på alle de fine fargene på veggen?

4. Fordi det gleder seg til å trekke i snora etter toalettbesøk?

Hallo! Barn går frivillig inn i barnehagen fordi de gleder seg til å LEKE! Alt annet blir ubetydelige rutiner. Fakta: Lek og venner står i fokus når barna skal i barnehagen.

Ved å komme med det du kommer med på begynnelsen av ditt innlegg, så bevises det at du enten kun skumleser det jeg skriver og deretter leter etter noe å kverulere på, eller at du simpelt hen ikke vet bedre. Jeg håper virkelig ikke det førstnevnte er din reelle hensikt med debatten!

Dersom dere har det bra der du jobber, betyr det da at alle andre barnehager også har det bra, og at hver og en forelder i vårt samfunn skal ta DIN OPPLEVELSE som en mal for universell barnehagepraksis i Norge? NEI! Det blir en for ”trang” tankegang.

Slapp nå av: Jeg forteller deg ikke at DU gjør en dårlig jobb! Ikke hver så utrolig defensiv, da!

[Gjest Mayamor]

Cubbyhouse: gjentar meg selv:

Med slike kommentarer og meninger du innhar:

Forvent reaksjoner.

Du har lov å ha akkurat de meninger du vil, men ikke forvent at ingen skal kommentere dem...

Du er bare litt på hugget (ser det av dine andre innlegg...)

Dersom dere har det bra der du jobber, betyr det da at alle andre barnehager også har det bra, og at hver og en forelder i vårt samfunn skal ta DIN OPPLEVELSE som en mal for universell barnehagepraksis i Norge? NEI! Det blir en for ”trang” tankegang.  

Må le litt av din argumentasjon: skal vi ta DIN opplevelse istedetfor da? :o

Igjen: be dine "pålitelige" kilder skifte yrke - på vegne av foreldre som ikke ønsker et slikt personale til sine barn! :-?

Mayamor

[cubbyhouse]

Dette du har kommet med er ikke kritikk.

Kritikk får en fra noen som EGENHENDIG har erfaring med "problemet", og som jeg har forstått, så har ikke du det.

Som Kipa skrev, så stemmer ikke dine punkter hvor du prøver å beskrive et barn.

Et barn er MYE MER komplisert enn det der, og det synes jeg at du gjør uttrykk for å ikke ha kunnskaper om.

Du merker det godt på et barn om hvordan miljøet i barnehagen er. Og den beste måten å få kunnskaper om dette er å SNAKKE med barnet. Å se på barnets kroppsspråk når det blir levert/hentet fra barnehagen er ikke nok. Små barn er også mennesker, og har varierende humør.

Dersom et barn er trøtt en dag, og ikke vil i barnehagen (gråter når det kommer), så betyr ikke det automatisk at barnet ikke vil i barnehagen pga at det ikke har det godt der. Det kan jo være så enkelt som om at barnet heler vil ligge i senga si i stedet.

Jeg føler at det du skriver er allt for svartmalende om barnehageyrket, og jeg føler at det viser at du ikke helt har nok kunnskaper om det du skriver om.

Og jeg vil støtte Mayamor i det at du burde snakke med dine veninner om karriæreskifte. Det er hverken godt for dem, eller barna dette. Det er ikke alle som passer til å sitte på et kontor å jobbe, og det er ikke alle som passer til å jobbe i en barnehage.

*oppgitt klem*

Hva med deg selv? Hvor godt egnet og kompetent er du til å påstå det motsatte? Man skal være en temmelig naiv person dersom man mener at alle barnehager fungerer helt perfekt og er frie for negative elementer. Mener du virkelig dette?

Saken er at barn ikke legger merke til stress (les: stress), fordi det finnes en grense for hva barn kan oppfatte og sortere av mentale inntrykk når de omgås med mange andre barn og må konsentrere seg dypt for å fungere sosialt – i tillegg har du jo alle regler som de skal konsentrere seg om og forholde seg til også. Vi snakker om stressituasjoner her, ikke fysiske eller psykiske overgrep. Stressete omgivelser er noe selv en voksen ikke kan oppfatte i en travel hverdag før det er for sent. Tenk litt etter, er du snill.

Det jeg skriver er fakta! Og jeg beklager på det sterkeste dersom det jeg skriver går negativt ut over deg, men slik er det bare! Ikke alle barnehager er perfekte, og med det vil jeg at foreldre skal være på vakt og følge med, ikke bare tro at alt er i orden fordi det ser sånn ut ved levering og henting. Jeg skriver da ikke at alle dere som jobber i barnehager misbruker barna… slapp nå av litt! :kgsmil:

[Gjest Mayamor]

Hva med deg selv? Hvor godt egnet og kompetent er du til å påstå det motsatte? Man skal være en temmelig naiv person dersom man mener at alle barnehager fungerer helt perfekt og er frie for negative elementer. Mener du virkelig dette?  

Hvor kompetent du er - det er også et viktig spørsmål...

Både Chiquita og Kipa har personlig erfaring...

Har du?

Mayamor

[cubbyhouse]

Cubbyhouse: gjentar meg selv:

Med slike kommentarer og meninger du innhar:

Forvent reaksjoner.

Du har lov å ha akkurat de meninger du vil, men ikke forvent at ingen skal kommentere dem...

Du er bare litt på hugget (ser det av dine andre innlegg...)

Må le litt av din argumentasjon: skal vi ta DIN opplevelse istedetfor da? :o

Ja, faktisk, fordi jeg er realistisk!

De som jeg har debattert med om dette frem til nå har ført en massiv reklamekampanje for hvor bra dette yrket er. Jeg er faktisk litt skremt av hvor lite realistiske og hvor liten vid mentalitet de har i forhold til yrkessituasjonen som de befinner seg i. Selv om de jobber i verdens beste barnehage, så betyr ikke det at alle andre barnehager er det.

Hva gjør jeg? Jeg prøver å si: Ikke alle barnehager er slik! Fordi dette er sant. Er virkelig dette så vanskelig å forstå? I så fall er det like overraskende som det er skremmende å lese.

Er du missfornøyd med min debatteknikk? Who cares!?

[Chiquita]

Hvor godt egnet og kompetent er du til å påstå det motsatte?

Jeg har erfaring fra barnehager, men etter som jeg har forstått det, så har ikke du det. Derfor vil jeg selv anse mine tanker og refleksjoner rundt dette som mer "virkelige" enn hva det du seskriver.

Jeg sier ikke at det du tror er feil, men at du egentlig ikke har et godt nok grunnlag til å uttale deg så bestemt som jeg føler at du gjør.

Nei, ikke alle barnehager er frie for negative elementer, men svært FÅ er så negative som du vil ha det til.

Tror du de(vi) som jobber i barnehage hadde orket å jobbe i barnehage dersom alt hadde vært så negativt?

Jeg tror ikke det.

Vi som er i et yrke som skal jobbe med barn kan ikke tenke sånn.

Ja, det kan være negative elementer i løpet av en barnehageuke, men det er opp til oss som voksne omsorgsperoner å forhindre dette.

Vi må gi av oss selv for at barna skal kunne trives i barnehagen. Og når vi må gi så mye av oss selv, så gidder vi vel ikke å "sløse bort" vår energi på negative elementer?

Det er opp til de voksne å forkusere på det positive! Det er opp til oss å la oss påvirke av de små barnas gode humør og livsglede.

Dersom en voksen klarer dette, har han/hun ikke noe i en barnehage å gjøre. Og det merker en selv også (og en slutter). Derfor er det ikke så mye negative tanker/holdninger i en barnehage som du vil fremstille det som.

Det jeg skriver er fakta!

Og hvordan kan du vite dette?

Pga uttalelser fra dine veninner????

JEg føler fremdeles ikke at du har "det som skal til" for å kunne si dette med sikkerhet.

Hva vet du om fakta, og hva som ikke er fakta.

Det er greit at du vil videreformidle det dine veninner har fortalt deg, men jeg synes ikke det er nok for å føre en saklig diskusjon.

Etter min mening er du ALT for hardnakket når du snakker om dette - som du ikke har egene erfaringer med.

Dessuten så vil jeg påpeke at barna er mer følsomme ovenfor stress og uro enn hva vi voksne som har levd litt i dette samfunnet er.

Tenk på hvor lett et barn merker det dersom det er noe som "ikke stemmer" mellom mor og far.... barnet merker det RASKT!!!!!

Barna er mestre på å tolke kroppsspråk hos deres omsorgspersoner.

(Dette er grunnelggende pedagogikk som en må lære for å kunne jobbe med barn)

Jeg tror derfor at barna merker det godt, dersom det er "sure miner" i barnahagen.

Og jeg skal gi deg litt med teskjeer jeg også:

* Når mor eller far kommer inn i barnehagen, og barnet ser forelderen, så fokuserer barnet på forelderen og det faktum at barnet skal hjem, om det så vil hjem eller ikke. Situasjonen kommer uansett i hovedfokus i barnets sinn.

NEI!!!!! Dette er ikke riktig.

Barnet fokuserer ikke direkte på at en skal hjem med en gang en ser foreldrene...

Hvorfor tror du det???

Jeg føler også her at du ikke vet hva du snakker om (med fare for at dette blir personangrep, som jeg prøver å unngå)!

Jeg skulle ønske du hadde litt mer erfaring fra slike situasjoner, og litt kunnskap om barnas tankegang før du begynner å påstå dette.

Uten erfaring og kunnskap kan en ikke tro at det er sånn (jo, en kan tro det, men jeg føler ikke at en kan påstå det hardnakket).

* Barn kan fortelle om ting som har hendt i barnehagen, ja, spesielt dersom barnet kommer i situasjoner som assosieres med barnehagen eller hendelser fra den. Men et lite barn sitter ikke og evaluerer barnehagehverdagen eller drøfter den sammen med mor og far i forhold til funksjon – det var det jeg skulle frem til. (LES!)

Jeg snakker heller ikke om slemme assistenter som lar sin ubehagelighet stikke så langt ut at barnet bemerker det, men derimot om generelle stressituasjoner som barnet ikke forstår mentalt, men som likevel går negativt ut over barnet.

NEI!

Barnet er ikke nødt til å komme i situasjoner for å kunne assosiere ting med barnehagen.

Barnets tankerekkefølge er veldig komplisert, og barnet kan i hvilken situasjon som heldst (også under en annen samtale) begynne å snakke om barnehagen.

(som f.eks. leker med biler kan "plutselig" snakke om at Kari hadde skjørt på i barnehagen den dagen) Hvor er sammenhengen?

Det Må ikke være en sammenheng.

barna er da ikke så dumme - de kan da tenke selv om de er små!!!!!!

Hvorfor tror du et barn spaserer frivillig inn i en barnehage?

1. Fordi det gleder seg til å putte matboksen inn i kjøleskapet?

2. Fordi det gleder seg til å henge jakka opp på en knagg?

3. Fordi det gleder seg til å se på alle de fine fargene på veggen?

4. Fordi det gleder seg til å trekke i snora etter toalettbesøk?

Hallo! Barn går frivillig inn i barnehagen fordi de gleder seg til å LEKE! Alt annet blir ubetydelige rutiner. Fakta: Lek og venner står i fokus når barna skal i barnehagen.

Nope!

barna gleder seg til å ta av seg jakkene.

Barna gleder seg til å pakke matboksen i kjøleskapet.

De gleder seg til å selv få trekke i snora etter toalettbesøk?

Hvorfor skulle de ikke det?

De gleder seg til slike ting, fordi dette ofte er ting de ikke gjør hjemme.

Dette er dagligdagse situasjoner som gjør at barna føler seg mer "voksne", og det gjør godt for barna. Barna føler seg selvstendige og for en god selvfølelse.

Selvfølgelig gleder de seg til å leke med andre barn også, men det er ikek alltid DET som står i fokus.....

Dersom dere har det bra der du jobber, betyr det da at alle andre barnehager også har det bra, og at hver og en forelder i vårt samfunn skal ta DIN OPPLEVELSE som en mal for universell barnehagepraksis i Norge? NEI! Det blir en for ”trang” tankegang.

Jo da, du kan mene det du vil, men jeg personlig synes din tankegang er mye "trangere" enn hva Kipa sin tankegang er.

Jeg synes det virker som du ser så svart på dette temaet, at det er umulig å få deg til å se "Lyset".

Det er ikke så svart som du vil ha det til, skjønner du.

Og ja, det er torner på rosen også, men det er opp til oss voksne å ta vekk disse, sånn at ikke barna "tar skade" av det.

Når du spør om Kipa sin opplevelse skal være en "mal", så spør jeg.

Hva har du å tilføye?

Det du skriver (og din "mal" ) er jo basert på informasjon som ikke er "pålitelig" (jeg sier ikke at veninnene dine ikke er pålitelige). Når du har så lite erfaring og kunnskap med/om barn som jeg føler at du har, så synes jeg at du burde være litt "mildere" i dine uttalelser.

*sukker*

Jeg skriver da ikke at alle dere som jobber i barnehager misbruker barna… slapp nå av litt!

Nei da, skjønnte det

[Silfen]

:klaske panne: Hva er egentlig vitsen med å fortsette denne diskusjonen?

Det er jo soleklart at denne cubbyen vet mye mer enn alle som jobber i bhg og noensinne har hatt barn i bhg.

*bøyer seg i støvet og priser cubby som den ultimate bhgviter*

[Gjest Mayamor]

:klaske panne: Hva er egentlig vitsen med å fortsette denne diskusjonen?

Det er jo soleklart at denne cubbyen vet mye mer enn alle som jobber i bhg og noensinne har hatt barn i bhg.

*bøyer seg i støvet og priser cubby som den ultimate bhgviter*

Du kan få sagt det du...

Mayamor

[Kipa]

ja, nå gir jeg meg. Experten har talt. En førskolelærer med erfaring fra ca 10 andre barnehager, med positivt inntrykk av dem- har jo ikke noe å si...

Men kom for faen ikke å si at jeg kun skriver for å kverulere! :evil:

Kom som vikar og jeg skal nok får satt deg ordentlig på plass, for nå gidder jeg ikke mer!

[Chiquita]

ja, nå gir jeg meg. Experten har talt. En førskolelærer med erfaring fra ca 10 andre barnehager, med positivt inntrykk av dem- har jo ikke noe å si...

Men kom for faen ikke å si at jeg kun skriver for å kverulere! :evil:

Kom som vikar og jeg skal nok får satt deg ordentlig på plass, for nå gidder jeg ikke mer!

Nei nei nei, kjære deg.

Du må da ikke gi opp.

Hvem skal ellers fortelle og forklare i det vide og brede om livet i en barnehage, dersom de som har peiling og førstehåndskjennskap til det gir opp????

(Det er jo en del av å gi førskolelærerurket mer respekt i samfunnet det også, vet du)

Ingen har godt av at du gir opp. Da blir ikke verden til å holde ut, vet du

*klem*

[cubbyhouse]

Jeg tror ikke vi kommer noe videre med denne debatten. Jeg har sagt mitt, dere har sagt deres, så nå stopper iallfall jeg – jeg ser nemlig ingen poeng i å skrive det samme to ganger på rad. :kgblunk:

Jeg forsøker ikke å heve meg over noen her inne, selv om kanskje enkelte med mindreverdighetskomplekser mener så, men jeg håper at noen er ydmyke nok til å høre varselbjella ringe! Det benektes her at det eksisterer dårlige barnehager og skolefritidsordninger. Det er vel ikke noen som har tenkt å benekte at vann renner nedover under normale forhold, også? Det kunne for øvrig ha vært spennende om noen hadde klart å bevise for meg at vannet renner nedover fremfor oppover når man skrur på springen i et ordinært kjøkken, kun ved å skrive her inne(!). Vel, forutsatt at de som deltar i debatten har erfaring fra kjøkkenet! Teit skrevet, ikke sant? Vel, akkurat sånn føler jeg det når jeg leser det som skrives av enkelte i denne debatten! Bare benekt så mye dere vil, overbevis dere selv om at alle barnehager og skolefritidsordninger er immune mot alt negativt, og at en usynelig aura beskytter dere - jeg håper bare inderlig for dere selv og barna at dere klarer å takle en negativ situasjon dersom den skulle ankomme deres (usårbare) arbeidsplass.

En vis mann sa en gang: ”Man gjør først en god jobb når man gjør seg klar over både fordelene og ulempene ved yrket sitt.”

Og til alle foreldre: Følg med på barnehagen og skolefritidsordningen som barna deres går i. Det handler ikke om å beskylde noen for noe som helst negativt, men derimot gode prinsipper ovenfor barna deres.