Velge utdannelse eller bli gravid

[Gjest TS]

Jeg er 25 år, nygift. Gleder meg noe utrolig til å få barn, og har fått med mannen på å prøve om et år. Kan nesten ikke vente!

Men... Jeg lurer på å utdanne meg på høyskole. Bli noe her i livet. Elsker å lære ting. Bedre lønn. Bedre jobbmuligheter. Det er 3 år på fulltid, hvis jeg kommer inn.

Jeg syntes det er så vanskelig å velge hva jeg skal gjøre. Vi vil gjerne ha 3-4 barn, og jeg vil ikke utsette det så lenge. Hvis jeg får barn først, er det kanskje vanskelig å begynne å studere.

Jeg ønsker å beholde den jobben jeg har i dag, og vil tjene ca 30 000 mer i året. Er det verdt det? Vil jo få studielån også. Arbeidsoppgavene på denne jobben jeg har nå vil nok være ganske lik, men jeg vil ha mulighet til å jobbe mange flere steder enn jeg har nå.

Noen som har noen tanker til meg? Blir takknemlig for alle svar. Kanskje det får meg til å begynne å tenke litt annerledes Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

[Pialill]

jeg ville begynt på utdannelsen med en gang ettere sommeren. Du kan alltids begynne med en av de fire ungene i løpet av utdannelsen HVIS du er en flink student. du kan prøve å "time" graviditeten til sommeren, da blir det lettere med eksamen, som ikke kommer før ungen er noen måneder. Men ville absolutt være lurest å vente til du har et halvt år igjen av studiene før du begynner med graviditet, kanskje også etter du har kommet i fast jobb.

Du bekymrer deg for studielån, hvis du har en mann i full jobb kan vel han hjelpe deg litt på vei? du trenger vel ikke å ta 100% lån, eller du kan sette inn det du får av lån på høyrentekonto og betale tilbake med en gang utdannelsen er ferdig, så har du kanskje tjent litt penger på renter? husker ikke om du sa du var gift eller ikke, men hvis du er det må du huske at det ikke er sikkert du får studielån i det heletatt hvis mannen din tjener over en viss sum, for da må han forsørge deg...

du bør tenke på at hvis du får unger først, er det utrolig vanskelig å ta studier etterpå, husk, du blir ikke yngre!

og hvis du skal ha 3-4 unger, så må du tenke på at 30 000 ekstra kommer godt med når du skal betale for klær, barnehageplass, større bolig og liknende.

min stemme går i hvertfall til utdanning.

jeg vil også gjerne ha en unge, men ettersom jeg bare er 20 og bare har vært sammen med kjæresten min i 14 måneder. jeg skal i hvertfall bli ferdig med min utdannelse før jeg begynner med unger, jeg skal ha tre=) hehe... jeg begynner på et tre-årig ingenørstudie, og det blir kanske et toårig masterstudie etterpå. jeg vet i hvertfall at hvis jeg begynner å jobbe og tjene penger eller får unger og utsetter utdannelse, så kommer jeg aldri til å begynne, det er så vanskelig å begynne påan igjen!

Håper du fikk noe hjelp fra dette innlegget=)

[Gjest Gjest]

Det er lettere å ta utdanningen først og få barn etterpå, men 3-4 barn kan også bli en heltidsjobb,. Avhengig av hvilken jobb mannen din har kan det også være et valg å ta utdanningen etter at barna dine har blitt gamle nok til å klare seg selv/er på skolen hele formiddagen mens du er på høyskolen.

Det er alltid forutsatt at du har stor selvdisiplin, men jeg har hørt fra studentmødre at dette kommer mye av seg selv fordi man bare MÅ.

Jeg er selv 24 år, har 4,5 år igjen av utdanningen og ønsker å få barn med min kjære om tre-fire år..

Men jeg vil bare ha 2, så da har jeg jo egentlig tid etterpå også...

[Pjukset]

Utdannelse er bra, men jeg ville først og fremst vurdert hva som var mest viktig: utdannelsen eller å få 4 barn. 30 000 kr ekstra i året er ikke enorme summer utbetalt etter skatt, særlig med tanke på at jeg antar du vil få et studielån også?

Nå vet jeg ikke om du har noe utdanning fra før, om dette er ekstra-utdanning? Er det en type utdanning som må taes i strekk, eller kan du ta pause? Vil du ta denne utdanningen i forbindelse med din nåværende jobb og få deg en bedre stilling, eller vil du bli bedre kvalifisert til den stillingen du allerede har?

[Gjest Gjest]

Hvis jeg får barn først, er det kanskje vanskelig å begynne å studere.

Nei, hvorfor det. Du kan studere senere, mange som har gjort det! Det går helt fint!

[Gjest Imsdal]

Jeg er 25 år, nygift. Gleder meg noe utrolig til å få barn, og har fått med mannen på å prøve om et år. Kan nesten ikke vente!

Men... Jeg lurer på å utdanne meg på høyskole. Bli noe her i livet. Elsker å lære ting. Bedre lønn. Bedre jobbmuligheter. Det er 3 år på fulltid, hvis jeg kommer inn.

Jeg syntes det er så vanskelig å velge hva jeg skal gjøre. Vi vil gjerne ha 3-4 barn, og jeg vil ikke utsette det så lenge. Hvis jeg får barn først, er det kanskje vanskelig å begynne å studere.

Jeg ønsker å beholde den jobben jeg har i dag, og vil tjene ca 30 000 mer i året. Er det verdt det? Vil jo få studielån også. Arbeidsoppgavene på denne jobben jeg har nå vil nok være ganske lik, men jeg vil ha mulighet til å jobbe mange flere steder enn jeg har nå.

Noen som har noen tanker til meg? Blir takknemlig for alle svar. Kanskje det får meg til å begynne å tenke litt annerledes Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Hei du

Jeg sliter med samme dilemma selv. Har veldig lyst på barn, og vil være forholdsvis ung når jeg får de. Jeg er nå 24 år, har gått litt skole etter vgs, men ikke noe av betydning. Et par uheldige valg har gjort at jeg ikke er der jeg skulle ønske sånn utdanningsmessig. Har alltid tenkt at jeg skal ta en bachelor, men så langt er jeg desverre ikke kommet.

Nå vet jeg hvilken utdanning jeg vil ta, men jeg begynner også å bli klar for barn.. Og det hjelper ikke på at samboeren min også begynner å bli klar!

Vi har snakket veldig mye om dette og kommet frem til at jeg skal søke skole til høsten, og om jeg kommer inn så skal jeg begynne. Jeg skal ta opp fullt studielån og sette det på en konto, men i all hovedsak er det han som skal forsørge oss. Dette er hans valg, men jeg sliter allikevel litt med å ta i mot det fra han, synes det er litt mye, men så skjønner jeg det jo også. Vi er jo en felles "husholdning", og om det blir krise har vi studielånet i bakhånd.

Vi har kjøpt en leilighet som er mest sannsynlig ferdig på 1 1/2 år, til da har jeg gått 1 år på skole, og det er uaktuelt å få barn før vi har flyttet dit uansett. Så jeg tenker som så, jeg klarer å vente i 2 år med barn.

Ser også for meg den dagen da jeg er ferdig utdannet, vi har en fin leilighet med ekstra soverom (=barnerom ), at jeg da vil føle at alt er på plass til å få et barn. Da slipper jeg gå å føle at jeg burde ha tatt den utdannelsen, at nå må vi snart flytte osv.

Dessuten så er man vel bedre sikret med tanke på jobb om man han en utdannelse? Om det blir nedskjæringer så er det vel de med utdannelse som sitter tryggest? Synes det er en betryggelse om man har barn.. (og ellers selvfølgelig).

Mye av grunnen til at jeg tar skole først er at jeg vil bli noe, ha en skolegang, føle at jeg har noe å bidra med på arbeidsplassen og føle litt yrkesstolthet. Jeg vet at trangen til å gå skole ikke forsvinner.

Jeg vil være 27 år når jeg er ferdig, og da regner jeg med at vi er veldig klar for å bli foreldre. Om man er 28 år som førstegangsfødende, er det så gammelt? Er jo ikke ung mor da lenger, men om man får de man vil ha ganske fortløpende?

Håper du finner ut av det

[the Sun]

Jeg hadde valgt skole, og eventuellt fått det første barnet under utdanniningen.

Du har faktisk ingen garanti for at du blir gravid med en gang eller i det hele tatt så om du setter alt på vent til du har fått barn kan du risikere å vente lenge.

[Gjest gamlehjemmet neste]

Hei du

Jeg sliter med samme dilemma selv. Har veldig lyst på barn, og vil være forholdsvis ung når jeg får de. Jeg er nå 24 år, har gått litt skole etter vgs, men ikke noe av betydning. Et par uheldige valg har gjort at jeg ikke er der jeg skulle ønske sånn utdanningsmessig. Har alltid tenkt at jeg skal ta en bachelor, men så langt er jeg desverre ikke kommet.

Nå vet jeg hvilken utdanning jeg vil ta, men jeg begynner også å bli klar for barn.. Og det hjelper ikke på at samboeren min også begynner å bli klar!

Vi har snakket veldig mye om dette og kommet frem til at jeg skal søke skole til høsten, og om jeg kommer inn så skal jeg begynne. Jeg skal ta opp fullt studielån og sette det på en konto, men i all hovedsak er det han som skal forsørge oss. Dette er hans valg, men jeg sliter allikevel litt med å ta i mot det fra han, synes det er litt mye, men så skjønner jeg det jo også. Vi er jo en felles "husholdning", og om det blir krise har vi studielånet i bakhånd.

Vi har kjøpt en leilighet som er mest sannsynlig ferdig på 1 1/2 år, til da har jeg gått 1 år på skole, og det er uaktuelt å få barn før vi har flyttet dit uansett. Så jeg tenker som så, jeg klarer å vente i 2 år med barn.

Ser også for meg den dagen da jeg er ferdig utdannet, vi har en fin leilighet med ekstra soverom (=barnerom ), at jeg da vil føle at alt er på plass til å få et barn. Da slipper jeg gå å føle at jeg burde ha tatt den utdannelsen, at nå må vi snart flytte osv.

Dessuten så er man vel bedre sikret med tanke på jobb om man han en utdannelse? Om det blir nedskjæringer så er det vel de med utdannelse som sitter tryggest? Synes det er en betryggelse om man har barn.. (og ellers selvfølgelig).

Mye av grunnen til at jeg tar skole først er at jeg vil bli noe, ha en skolegang, føle at jeg har noe å bidra med på arbeidsplassen og føle litt yrkesstolthet. Jeg vet at trangen til å gå skole ikke forsvinner.

Jeg vil være 27 år når jeg er ferdig, og da regner jeg med at vi er veldig klar for å bli foreldre. Om man er 28 år som førstegangsfødende, er det så gammelt? Er jo ikke ung mor da lenger, men om man får de man vil ha ganske fortløpende?

Håper du finner ut av det

hæ?? jeg er 28 og venter fortsatt litt med barn fordi jeg har følt meg for ung.......hehehe......

men ja takk begge deler er fullt mulig! men det som er minst stress og mest økonomisk gunstig er å a) ta utdannelsen ferdig, så b) jobbe ett års tid før du blir gravid, for da får du jo lønn og ikke fødselsstipend som kun er tusen kroner mer i måneden....

og husk at lånekassen kan la være å gi dg fullt lån og stipend på grunnlag av ektefelles inntekt.

ELLER

få barn sporenstreks, begynne på studier neste høst igjen, studere et par år - enda en baby osv...../få baby i studietid. (men da går du glipp av det sosiale miljøet du bygger deg opp på studiet mellom permisjonene).

[Gjest Imsdal]

hæ?? jeg er 28 og venter fortsatt litt med barn fordi jeg har følt meg for ung.......hehehe......

men ja takk begge deler er fullt mulig! men det som er minst stress og mest økonomisk gunstig er å a) ta utdannelsen ferdig, så b) jobbe ett års tid før du blir gravid, for da får du jo lønn og ikke fødselsstipend som kun er tusen kroner mer i måneden....

og husk at lånekassen kan la være å gi dg fullt lån og stipend på grunnlag av ektefelles inntekt.

ELLER

få barn sporenstreks, begynne på studier neste høst igjen, studere et par år - enda en baby osv...../få baby i studietid. (men da går du glipp av det sosiale miljøet du bygger deg opp på studiet mellom permisjonene).

Hehe, er nok bare jeg som henger litt etter "Alle" rundt meg har tatt utdannelse og fått barn like etterpå, dvs. i 22-24 alderen, noen fikk også like etter vgs, så oppe i hodet mitt har det alltid vært det normale, men jeg begynner å innse at det absolutt ikke er noe must. Tar bare litt tid, hehe

[Gjest TS]

Tusen takk for fine svar dere!

Det er utdannelse som vernepleier jeg vurderer. Er allerede barne og ungdomsarbeider. Jeg ønsker nå å fortsette i jobben min, i kommunen, og bli enda bedre kvalifisert for den. Men tror nok at jeg vil finne en annen jobb om noen år. Og da vil jeg ha god nytte av å være vernepleier. Jeg regner med at jeg kan ta pause fra studiet hvis jeg ønsker det.

Jeg har nå fått vite at kommunen min skal satse på utdanning til neste år, og at det er store muligheter for å få permisjon med lønn. Masse penger skal settes av til det. Så kanskje det er lurt å vente til høsten 2010? Men da er jeg nok gravid/fått barn.

30 000 ekstra i året er ikke så mye etter skatt nei. Og jeg får vel kanskje ikke lån fordi jeg er gift, og han tjener penger. Jeg er avhengig av ca 14 000 i mnd, da vi har lån, og mannen min ikke tjener nok til å betale alt.

Jeg vil helst ha to barn før jeg blir 30.

Ikke lett å bestemme seg.

[Gjest Gjest_sunshine_*]

Skjønner problemet ditt skikkelig godt! Jeg er 22 år, midt i utdanningen min (på tre år), og er super-klar for giftemål og barn! Men jeg gjør ferdig utdanningen først har jeg funnet ut. Jeg er jo fremdeles ganske ung.

MEN, tilbake til dilemmaet ditt;

Det går an å studere selv om du har barn. Venninna mi fikk barn rett før våreksamenene, hun fikk tatt en av de, men de andre måtte hun droppe (da hun lå og fødte og var nybakt mor disse dagene). Deretter tok hun seg et halvt år permisjon nå i høst, og nå etter nyttår har faren tatt ut pappaperm, og hun har begynt på skolen igjen! Ganske greit, for da har hun allerede tatt en eksamen, så hun har mindre å gjøre enn de andre. Hun ligger jo da rundt ett år "etter" i studiene i forhold til de hun begynte samtidig med, men hva gjør vel det? Hun har en skjønn gutt, som begynner i barnehagen når studieåret startet til høsten. Dermed får hun studert, ungen går i barnehage i tilknytning til skolen, og alt går fint. Jobb blir litt vanskeligere, men hun jobber på et aldershjem, og har tenkt å ta noen nattevakter der (de nettene hun har fri fra skolen dagen etter), mens mannen ellers står for hovedinntekten.

Tror det er lurt å utdanne deg videre til vernepleier, men jeg synes også du kan få b arn selv om du er i utdanning. Størstedelen av de på studiet ditt vil jo være damer, o g jeg vedder på at maaange av de enten blir gravide i løpet av studiene eller at de alt har barn. Det ornær seg det!

Lykke til uansett hva du gjør!

[Gjest strykebrett]

Det er fullt mulig å få barn og studere samtidig. Mine foreldre fikk meg og mine to søstre før og i studietiden (vi var planlagte). Vi var ikke rike, men vi har heller aldri manglet noen ting under oppveksten. Jeg husker en fin og trygg oppvekst sammen med mine søstre og omsorgsfulle foreldre. Kan bare si at jeg føler meg takknemlig for å ha så unge foreldre som jeg har. Nå har min søster fått to barn, også hun i studietiden. Det går kjempefint, selv om både hun og mannen studerer.

Jeg kan ikke si hva som er riktig for deg, men vil i alle fall gjøre deg klar over at det går an å få begge deler hvis det er det man ønsker

[Gjest Gjest_Blabla_*]

Mitt råd er å satse på utdanning først- særlig hvis jobben din har satt av penger til etterutdanning og det er mulighet for permisjon med lønn. Det er ikke verdens lengste utdannelse, og dere kan jo begynne å prøve når det er et halvt år igjen av studiene.

Det er alltid masse solskinnshistorier om hvor superenkelt det er å studere med barn, men det trenger ikke være slik. Jeg vet om en del som har droppet ut, gitt opp, eller slitt seg igjennom med elendige karakterer... Det går helt klart an å studere med barn, men da er det greiere når de begynner å bli store- og det ligger vel en stund inn i framtiden

Det at du studerer, får bredere kunnskap, bedre lønn og større muligheter senere, kommer også barna til gode. Og du er fremdeles ung!

[Pjukset]

Skjønner problemet ditt skikkelig godt! Jeg er 22 år, midt i utdanningen min (på tre år), og er super-klar for giftemål og barn! Men jeg gjør ferdig utdanningen først har jeg funnet ut. Jeg er jo fremdeles ganske ung.

Ganske ung? Haha, jeg er 32 og syns jeg er ung

[MissStiles]

Jeg ville også ha tatt utdannelse først. Da kan du få en bedre jobb og mer lønn når du er ferdig. Selvom du vil ha mange barn, så er det aldri for seint for det.

[Gjest Gjest]

Jeg ville antagelig tatt utdanningen først, samtidig er det ikke noen krise å få barn under utdnning heller. Den løsningen som virker "dårligst" er å sette utdanningen på vent til dere evt har fått barn - det kan fort ta tid, og det kan være vanskeligere å prioritere utdanning på et seinere tidspunkt (kanskje gjort dere mer avhengig av inntekten din, at det virker lite fristende å gå fra jobb til utdanning, selv om permisjon med lønn er et bra tilbud osv).

[lavendel28år]

Jeg ville begynnt på utdannelsen, og fått ett barn mens jeg studerte. Resten av barna etter utdannelsen.

[Gjest Gjest]

Tror det er lurt å få barn under utdannelse. Det gir jo rett til støtte stipend et helt år nesten.

Tenker selv å få barn under min 6 år lange utdannelse, men skal vente to år kanskje når jeg nærmer meg slutten.

Du kan fortsatt få de 3 barna dine etter utdannelsen også om du vil. Mammaen min fikk 7 barn etter 30!

[Gjest TS]

Jeg har nå undersøkt litt, og det er store sjanser for at jeg kommer inn på studiet. Dersom jeg også får permisjon med lønn fra jobben, så gjør jeg det Men tror nok det blir barn under utdannelsen. Klarer ikke å vente så veldig mye lenger. Har vært verpesyk en god stund, og forberedt oss på at vi prøver om et års tid.

Så hvis alt går som jeg ønsker så begynner jeg på høyskolen i august 09, og blir gravid i februar 2010 kanskje.... Et års permisjon, og så 2 år til på skole.

Jeg har lest noe om når det er smartest å bli gravid når man er student, men jeg skjønner ingenting av det. Noen som kan forklare meg det, på en enkel måte? Hvorfor det lønner seg akkurat da.....

[Gjest Gjest]

vet ikke om det bare er meg, men jeg kjenner jeg blir både frustrert og lettere irritert når jeg leser om disse jentene/kvinnene overalt her inne som legger så innmari (alt for mye spør du meg) vekt på å ha fått barn innen den og den alderen..!

noen her sa at de var klar for giftemål og barn når de var 22, og en annen skulle gjerne ha fått alle barna innen de var 30...

hva er det for noe med det???

ting bør vel avgjøres ut fra livs situasjon. med det mener jeg stabilt forhold, økonomi, stabile forhold og ikke minst modenhet fra begge...

og ikke ut fra et tall på hvor lenge man har levd!!!

å få barn i den og den alderen har ikke nødvendigvis noe med hva man er klar for da... og at når man er 30 så er man gammel! skal vedde på at 30 åringer fortsatt føler seg unge, friske og mange ganger like "barnslige" som en 20 åring. jeg syntes det egentlig virker som om når man er 30 så er man gammel og alt må da ha skjedd!

og så gjør det ingenting med litt erfaring, modenhet og mental styrke ved å få barn. noe man gjerne får når man får litt modning på baken.