Dele ferieutgifter?

[Lizzee]

Dere som er såkalte blandede familier – dvs mine barn, dine barn og/eller våre barn. Hvordan deler dere kostnader til ferier?

Jeg fortalte nettopp en venninne at sambo og jeg er i ferd med å bestille sommerens ferietur og at vi da betaler ferien sammen. Dvs vi to voksne deler utgiftene for ferien for sambo, meg og mine to barn.

Min venninne reagerte på dette fordi hun bor sammen med en som har et barn fra før (som bor hos dem 50%) og hun ville kun ha betalt for sin egen billett og mener det er hennes samboer/barnets far som må betale for barnets ferietur. Og ikke hun så lenge hun ikke er mor. Hun forsto ikke hvordan min samboer var villig til å dele utgiftene til ferie for barn som ikke er hans.

Jeg har vært sammen med min samboer i 10 år og fra vi flyttet sammen ha det vært naturlig å dele alle slike utgifter.

Synspunkter?

Hvordan gjør dere det?

[Gjest Gjest_Anne_*]

Jeg hadde aldri betalt for ferien til ungene til sambo.

Han har to og jeg har en. Hans barn er hos oss på vanlig samvær.

Når vi drar på ferie så betaler jeg for mitt barn og han for sine.

Akkurat der har vi skilt økonomien vår.

[Gjest farge]

Man betaler for alle barna i husholdningen, også de som bare bor der halve tiden. Noe annet er å sende signaler som jeg finner temmelig diskutable. Det er mange måter å få barn til å føle at de er bare på besøk, at de er halvparten så mye verdt som de andre barna og at de har mistet en forelder..

[Gjest Stift]

Man betaler for alle barna i husholdningen, også de som bare bor der halve tiden. Noe annet er å sende signaler som jeg finner temmelig diskutable. Det er mange måter å få barn til å føle at de er bare på besøk, at de er halvparten så mye verdt som de andre barna og at de har mistet en forelder..

Hvis hver forelder betaler for sine egne barn så er detda ikke sånn at barna er noe mindre verdt?

Og det har vel ikke mistet noen forelder fordi stefar/stemor betaler for deres feriebillett.

[gullet76]

Vi har felles økonomi. Han har tre barn (50%), jeg har tre barn (100%).

[Siona]

Vi har også felles økonomi, så det er aldri snakk om hvem som betaler for hva. Vi har to barn sammen, og han har to barn fra før.

[Gjest Gjest_Signe_*]

Jeg betaler ikke på ferien til sambos barn.

Barnet er her annenhver helg og en kveld i uka.

Vi har felles økonomi til våre faste utgifter. Men bidrag og ting som angår barnet betaler han utenom.

Det er jo ikke mitt barn og ettersom h*n ikke bor hos oss fast så er h*n jo ikke en del av vår økonomiske hverdag.

Vi har ingen felles barn og jeg har ingen fra før.

Kanskje det endrer seg når vi får felles barn eller hvis barnet sambo har fra før bor mer hos oss.

[Gjest Gjest]

Vi har felles økonomi (jeg har et barn fra før, og vi har et felles), dvs vi deler på alt. Når jeg sier at vi har felles økonomi mener jeg altå at ingen av oss har en egen liten økonomibit, feks at jeg har en egen økonomi for mitt barn, utenom den felles økonomien.

Jeg personlig synes ikke at felles økonomi-begrepet kan benyttes i tilfeller der en av partene har et opplegg "på si".

Min kjære betaler altså like mye som meg for både hus, hjem og barn. Vi deler også på gaver til hverandres familier, reiseutgifter, regninger, ja alt. Jeg er ikke helt sikker på om det er 50/50, vi har aldri regna på det. Vi bruker penger sammen og sparer penger sammen.

[Wildy]

Her ser vi på hva ferien totalt kommer på og deler utgiftene etter hva vi begge har mulighet til å bidra med. Min samboer tjener langt mer enn hva jeg noensinne kommer til å gjøre, så ja, siden han betaler mest på feriene betaler han også en god slump for mine barn. Men for han har dette aldri vært noe problem. Om vi skulle gå for en løsning hvor jeg betale for meg og mine barn hadde vi ikke kunnet dra på de turene vi har vært på, ganske enkelt fordi det er langt over hva min økonomi tillater. Vi lever ( og reiser) som en familie, hvem som betaler for hva er ikke det viktigste. Han har mere penger enn meg, og har derfor mer å bidra med på den fronten. Han synes det er en helt grei løsning, og han stortrives i en aktiv familie selv om barna ikke er biologisk hans.

[Gjest Gjest]

Begge måter å se det på er vel greit! Jeg synes det er flott at din samboer/mann tar det som en selvfølge at barna skal få være med ferie. Samtidig kan jeg forstå argumentet med at det er dine barn, du betaler.

Jeg tenker også som så at selv om man selv betaler for sine barn så påvirker det uansett økonomien i et forhold. Men, jeg er vant med fellesøkonomi hvor pengene er våre. Vi har også bare barn sammen, så jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert om mannen hadde særkullsbarn.

[Jade]

Synes det er kjempeflott at mannen din også betaler for barnet ditt. Jeg er ikke i en slik situasjon selv (med mine-dine-våre barn), men jeg lurer på; Når særkullsbarn blir betalt for av fellespotten, blir da ikke det de barna betalt for av 3 foreldre? Mens evt. fellesbarn kun blir betalt for av 2? (Aner som sagt ikke hvordan dette fungerer).

[Gjest Gjest]

Begge måter å se det på er vel greit! Jeg synes det er flott at din samboer/mann tar det som en selvfølge at barna skal få være med ferie. Samtidig kan jeg forstå argumentet med at det er dine barn, du betaler.

Tar det som en selvfølge at de skal få være med på ferie???

Ja det er da vitterlig en selvfølge også.

Men at det er en selvfølge at man er med å betaler for stebarna sine er nok en annen sak. Det er nok ikke en selvfølge for alle.

[Lizzee]

Synes det er kjempeflott at mannen din også betaler for barnet ditt. Jeg er ikke i en slik situasjon selv (med mine-dine-våre barn), men jeg lurer på; Når særkullsbarn blir betalt for av fellespotten, blir da ikke det de barna betalt for av 3 foreldre? Mens evt. fellesbarn kun blir betalt for av 2? (Aner som sagt ikke hvordan dette fungerer).

Nei det er ikke 3 foreldre som betaler når jeg, sambo og barna drar på ferie.

Men jeg forstår hva du tenker. Du tenker vel på at jeg sikkert mottar bidrag fra den biologiske faren. Men det gjør jeg altså ikke. Det er faktisk jeg som betaler bidrag til ham! Det ene barnet bor fast hos far og det andre bor 50/50. Så hos oss er det ikke slik at det kommer noe fra bio-far som går til ferie.

Tror ikke noe av mitt bidrag til bio-far går til ferie der heller. Det er ikke snakk om store beløpet og det går nok til det daglige forbruket ja.

[Gjest men]

Forsørgelsen av barna er din utgift, men så lenge mannen din er enig i å bidra, er jo alt i sin skjønneste orden. Det er ikke din venninne i sin husholdning, og det er også greit.

Dette blir først et problem hvis den som har barn ikke har økonomi til å dekke for et normalt forbruk for barna, samtidig som partneren ønsker strengt separat økonomi. Da blir det vanskelig å leve sammen på likefot.

[Gjest Gjest_ste_*]

Man deler vel som man er venner til?

Det hadde vært litt sårt synes jeg om jeg fortsatt følte at jeg levde som alenemor når jeg var kommet i et nytt forhold. At min nye mann lot meg spinke og spare og leve med dårlig økonomi mens han hadde det fett på sin høye lønn. At jeg og barna ikke hadde råd til ferie og at han derfor heller dro på guttetur og brukte penger på seg selv fordi han hadde råd.

Det er jo ikke sånn det skal være.

Flytter man sammen med noen som har barn fra før så synes jeg man må ta med i beregningen at man må være med å betale. Ikke for alt som barna skal ha det er det jo foreldrenes oppgave å forsørge dem i det daglige. Men en ferie er jo noe man gjør som par og familie. Noen spesielt man sammen har bestemt at man skal oppleve sammen. Da er det jo vanlig at de to voksne som tar initiativet til ferien også deler på den kostnaden.

[Gjest men]

Man deler vel som man er venner til?

Det hadde vært litt sårt synes jeg om jeg fortsatt følte at jeg levde som alenemor når jeg var kommet i et nytt forhold. At min nye mann lot meg spinke og spare og leve med dårlig økonomi mens han hadde det fett på sin høye lønn. At jeg og barna ikke hadde råd til ferie og at han derfor heller dro på guttetur og brukte penger på seg selv fordi han hadde råd.

Det er jo ikke sånn det skal være.

Flytter man sammen med noen som har barn fra før så synes jeg man må ta med i beregningen at man må være med å betale. Ikke for alt som barna skal ha det er det jo foreldrenes oppgave å forsørge dem i det daglige. Men en ferie er jo noe man gjør som par og familie. Noen spesielt man sammen har bestemt at man skal oppleve sammen. Da er det jo vanlig at de to voksne som tar initiativet til ferien også deler på den kostnaden.

Sånn det skal være er at du finner deg menn med høy lønn som skal sponse deg og dine?

Hva skjedde med å finne seg noen fordi man er glade i hverandre, og ikke for hva man kan få ut av det økonomisk?

Har aldri hørt en eneste mann komme med et innlegg som ditt. Likestillingen har visst ikke kommet lenger enn at kvinner fortsatt vil ha menns penger.

[Gjest farge]

For hun yter jo ikke noe i forholdet mener du? Herrefred, om man skal tenke slik som deg så hadde det vært temmelig sjanseløst for eneforsørgere å noen sinne starte et nytt forhold med en eller ei som ikke hadde barn fra før, og som tjener mer.

Dessuten gjelder det like forbanna den andre veien! At HUN som tjener mest og ikke har barn, sponser HAM og barna han har med seg i forholdet! Det falt deg ikke inn, gjorde det vel...?!

[Gjest men]

For hun yter jo ikke noe i forholdet mener du? Herrefred, om man skal tenke slik som deg så hadde det vært temmelig sjanseløst for eneforsørgere å noen sinne starte et nytt forhold med en eller ei som ikke hadde barn fra før, og som tjener mer.

Dessuten gjelder det like forbanna den andre veien! At HUN som tjener mest og ikke har barn, sponser HAM og barna han har med seg i forholdet! Det falt deg ikke inn, gjorde det vel...?!

Kvinner yter i forholdet for penger?

Yter menn mindre i forholdet fordi de har høyere lønn?

De aller fleste her inne som har felles økonomi med partner som har barn, tjener mindre enn partner, og yter ergo lite/ingenting til hans barn i praksis, mange går i pluss selv om han har barn. Ingenting galt i det, men det tjener ikke til å bevise hvor generøse kvinner er med egne penger. Når kvinner tjener nok og mer, er det mer vanlig at paret har separat økonomi.

[Gjest Gjest_ste_*]

Sånn det skal være er at du finner deg menn med høy lønn som skal sponse deg og dine?

Hva skjedde med å finne seg noen fordi man er glade i hverandre, og ikke for hva man kan få ut av det økonomisk?

Har aldri hørt en eneste mann komme med et innlegg som ditt. Likestillingen har visst ikke kommet lenger enn at kvinner fortsatt vil ha menns penger.

Tror du misforstår...

Min samboer ble jeg da ikke sammen med fordi han har høyere lønn enn meg???

Det jeg mener er at det er trist om man skal leve så separate liv når man er et par at det gjør at kvinnen som har barn fremdeles føler seg som alenemor! Det kan gjelde for menn også det. Hvis det var omvendt om min samboer hadde hatt barn fra før så ville jo jeg ha delt av mitt slik at han følte at han var i et forhold med noen som ville dele ansvar med ham.

[Gjest Mor1]

Tror du misforstår...

Min samboer ble jeg da ikke sammen med fordi han har høyere lønn enn meg???

Det jeg mener er at det er trist om man skal leve så separate liv når man er et par at det gjør at kvinnen som har barn fremdeles føler seg som alenemor! Det kan gjelde for menn også det. Hvis det var omvendt om min samboer hadde hatt barn fra før så ville jo jeg ha delt av mitt slik at han følte at han var i et forhold med noen som ville dele ansvar med ham.

Forstår deg jeg.

Det må være rimelig ensomt.

Jeg har det faktisk slik med han jeg lever med - OG HAN ER FAR TIL MINE BARN!

Vi har helt separat økonomi og jeg må stå for alt til barna og meg selv. Som han sier: fordi jeg får utbetalt barnetrygden.

Han bruker masse penger på seg selv og koser seg nok med det.

Jeg kunne like godt vært alene og blir vel det også for nå bor jeg sammen med en stor egoist!