Gjest Anonymous Skrevet 24. juni 2003 #1 Skrevet 24. juni 2003 Hei! Er i "lykkelige" omstendigheter som mange kaller det, men føler meg ikke så lykkelig. Vet nemlig ikke om jeg vil beholde barnet på grunn av et turbulent privatliv. Forlot min mann for ikke lenge siden, og var egentlig ikke klar for noe nytt forhold på en stund, men så traff jeg en fyr og en ting ledet til det neste. Planla ikke å bli gravid, tenkte ikke så mye over det, trodde ikke det skulle skje. Vet det virker naivt, men jeg og min mann gjorde det samme uten at noe skjedde. Han jeg er sammen med nå er kjempe glad for at jeg er gravid og er veldig glad i meg, sånn sett er jeg veldig heldig, men saken er at jeg vet ikke om han er den jeg vil satse på. Ting har skjedd alt for fort, og jeg vet det er min egen skyld, men alikevel!! Har mest lyst til å være alene, vise for meg selv at jeg kan klare meg på egenhånd. Har aldri bodd alene og er 26 år nå. Begynner mer og mer å tenke på å ta abort fordi jeg føler at jeg kanskje ikke er klar for dette. Vet det er veldig egoistisk, men noen må jo tenke på meg også. Vet det vil være ille for han jeg er sammen med, men skal jeg tenke på han eller meg?? Dette er så vanskelig! Er det noen der ute som har opplevdd liknende, eller har råd å komme med? Trenger å høre fra andre. Ensom :cry:
Silfen Skrevet 24. juni 2003 #2 Skrevet 24. juni 2003 Du kan vel bo alene og dere kan være kjærester, selv om du er gravid? En graviditet forplikter IKKE til samboerskap/ekteskap. Men du er derimot forpliktet til å ta ansvar for dine handlinger. Naive som de var, du har et barn i magen som du ikke har tatt ansvar for ikke skulle bli til. Tenk på den.
Helena Skrevet 24. juni 2003 #3 Skrevet 24. juni 2003 Det er bare du selv som kan ta valget. Ikke la noen andre bestemme for deg hva som er best. Konsekvensene Mayamor snakket om kan også være å gå gjennom en abort. Og hør i hvertfall ikke på religiøse fanatikere som mener at abort er synd! Gjør det du mener er best for deg selv; hvis du skal sette et barn til verden bør du være sikker på at du kan gi barnet de sikre rammene det trenger.
L@dy Skrevet 24. juni 2003 #4 Skrevet 24. juni 2003 Det å ta beholde barnet trenger ikke nødvendigvis bety at en er "voksen" og velger det riktige. Svaret finner du inni deg selv, og det du kommer frem til, det magefølelsen din forteller deg mener jeg er det riktige. Jeg kan godt forstå du er i en vanskelig situasjon, kanksje en ide`å ta kontakt med: www.aan.no
Gjest Anonymous Skrevet 24. juni 2003 #5 Skrevet 24. juni 2003 Du bør gjøre det du føler er rett for deg. Hvis du ikke føler for å ha dette barnet, så kan du ta en alvorsprat med kjæresten din om hvordan du føler det, og evt. komme til enighet der. Jeg har en venninde som har vært bort i samme situasjon som deg, og den første planen var og beholde barnet. Forholdet begynte å skrante og hun var smådeprimert og følte at noen ikke stemte. Hun tok et stort valt rett før uke 12, og bestemte at hun ville ha abort. Etterpå var hun svært lettet, og forholdet ble faktisk bedre av denne hendelsen. Hun har også en jente fra tidligere forhold på 3 år, så den avgjørelsen hun tok var virkelig tøff. Dette med at en bør ta støyten for det du har gjort, eller at gud har gitt deg dette barnet synes jeg er bare tull. Det skal tross alt komme et barn oppi dette "virvaret", og jeg tror at så lenge du føler deg trygg på avgjørelsen din er det den rette for deg. Men selvfølgelig bør du skaffe prevensjon, slik at du ikke blir gravid igjen.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 24. juni 2003 #6 Skrevet 24. juni 2003 Pipe down! Til deg som skrev hovedinnlegget. Hvis du føler at du ikke er klar for barn så bør du ta abort. Konsentrer deg heller om å få ditt følelsesliv på beina igjen for på den måten å danne grunnlaget for at ett barn skal få en god oppvekst sammen med en mor og far som elsker hverandre og er sikre på forholdet sitt. Ett barn fortjener kun de beste forutsetninger. Uansett så må du bestemme deg veldig raskt, ikke drøy og drøy ut inntil du når maxgrensa på 12 uker. Det høres ut som om du kke er klar for dette og da må du lytte til deg selv- ikke pro-life fantaster som lar menn bestemme over kvinnens kropp. Lykke til! Minnie
Nokså Skrevet 24. juni 2003 #7 Skrevet 24. juni 2003 Mitt råd til deg som spurte - tenk på deg selv og dine ønsker. Det er bare deg som må leve med konsekvensene av dine valg og du må ta ditt valg alene... Selv om mannen også har sine ønsker er det tross alt din kropp som skal bære frem barnet... Generelt - å få barn er en egoistisk handling og jeg tror at ikke alle barn som ville blitt født om de hadde fått velge selv. Lykke til med ditt valg - uansett hva det blir.
Gjest Janna Skrevet 24. juni 2003 #8 Skrevet 24. juni 2003 Jeg har bare et råd. Gjør det som føles riktig for DEG. AAN kan kanskje hjelpe deg på veien til et valg? www.aan.no
Marianne Skrevet 24. juni 2003 #9 Skrevet 24. juni 2003 Jeg har slettet mange innlegg og endret noen innlegg i denne tråden. Dersom dere ønsker å ha en generell for/imot abort debatt. Start en ny tråd. Marianne (moderator)
Gjest Tiit Skrevet 24. juni 2003 #10 Skrevet 24. juni 2003 Klart at det bare er du som kan ta dette valget. Men, du har allerede gjort ett valg da du hadde ubeskyttet sex (tror jeg du hadde...) Det har konsekvenser. Liv har oppstått. Ønsker det lykke til i å gjøre et riktig valg for deg selv, for livet inni deg, og for han som er far til barnet. En kommentar til Minnie: jeg synes det er dristig, for ikke å si å si veldig uansvarlig, av deg å råde ett menneske til å ta abort på bakgrunn av et innlegg i på en debatt. Du synes ikke hun høres klar ut for å bære fram et barn..... hvordan i all verden kan du være en som bedømmer noe slikt. Det er greit nok å råde noen i forhold til hudpleie, hårfjerning, vesker osv. Det er faktisk noe ganske annet å komme med et råd som går på liv og død. Jeg vet jo hvilke holdninger du har i spørsmål omkring abort. Men ikke alle har et så lettvint syn på å fjerne et liv som det du har. Når man blir gravid oppstår alle slags merkelige tanker og følelser, uavhenging av hvilken situasjon man står i for sin egen del. Man kan være vel etablert med den mannen man elsker, og likevel føle at å bli gravid er så rystende at du blir usikker på hva som er det rette for deg. Da kan aldri en utenforstående komme med noen råd om hva en bør gjøre. Det blir bare for useriøst og lettvint, Minnie! Det er faktisk et spørsmål og liv og død..
Gjest Anonymous Skrevet 25. juni 2003 #11 Skrevet 25. juni 2003 Jeg var i en lignende situasjon selv. Ble gravid med min eksmann, jeg fant ut at jeg var gravid rett etter at jeg avslørte hans dobbeltliv. Det var en utrolig vanskelig situasjon! Jeg har Endometriose og ble frarådet av legen til å ta abort, siden Endo kan gjøre det vanskelig for meg å bli gravid. Nå har jeg under to mnd igjen av svangerskapet og jeg kan ikke tro at jeg i det hele tatt har vurdert å ta abort. Jeg har bodd alene siden desember og jeg har brukt tiden på å finne meg selv. Det har vært en turbulent tid, må inrømme at jeg har vært laangt nede til tider. Men føler nå jeg er fjellstø og veldig klar til å ta i mot mitt første barn. Tror det er viktig at du tenker mer over din egen situasjon, og ikke la kjærligheten til pappaen avgjøre dette. Holder dere sammen så er det jo en stor pluss for alle parter, men du må vurdere om du er villig til å kjempe med nebb og klør for den lille hvis du skulle bli alene med ansvaret. Bruk tid på deg selv, kjenn godt etter hva DU synes. Uansett hva du gjør, så håper jeg du tar et valg som er riktig for deg. Ønsker deg lykke til!
Nala Skrevet 25. juni 2003 #12 Skrevet 25. juni 2003 Jeg vil bare si lykke til med valget. For dette er DITT valg. Og valget bør ikke tas basert på tilbakemeldinger på en debattside på Internett. Her må du nok tenke deg om både én og to og ti ganger. Klem,
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå