ønsker barn men er bare 18

[Gjest ungjenta]

hei alle sammen:) er ny er å håper og få noen gode råd eller tips.

jeg er ei jente på 18 og har vært sammen med typen på 22 i ca 1 år. og i de siste mnd har jeg kun hatt en tanke i hodet og det er å sette ett liv til verden. men så tenker jeg jo oxo på at jeg kanskje ikke er moden nok. oppveksten min har vært turbulent så jeg føler på en måte at jeg er mer moden enn andre å¨min alder, men er jeg klar for ett barn? typen vil oxo ha barn men han synes oxo det kanskje er litt tidlig med tanke på min alder. storesøsteren min fikk barn da hun var 18 og hun har jo fått det fint til men folk er jo forskjellige..

noen som kan gi meg noen råd?

forvirret ungjente..

[Gjest Gjest]

hei alle sammen:) er ny er å håper og få noen gode råd eller tips.

jeg er ei jente på 18 og har vært sammen med typen på 22 i ca 1 år. og i de siste mnd har jeg kun hatt en tanke i hodet og det er å sette ett liv til verden. men så tenker jeg jo oxo på at jeg kanskje ikke er moden nok. oppveksten min har vært turbulent så jeg føler på en måte at jeg er mer moden enn andre å¨min alder, men er jeg klar for ett barn? typen vil oxo ha barn men han synes oxo det kanskje er litt tidlig med tanke på min alder. storesøsteren min fikk barn da hun var 18 og hun har jo fått det fint til men folk er jo forskjellige..

noen som kan gi meg noen råd?

forvirret ungjente..

Det er flott at du ønsker deg barn, men det trenger ikke å bety at du må få barn NÅ... Jeg vil anbefale deg å vente noen år.

Om noen år er du og kjæresten din bedre kjent, og mer innarbeidet som par. Dere tåler bedre den påkjenningen graviditet, fødsel og babyliv er. Du modnes også med årene. Selv om du kjenner deg aldri så moden og voksen nå er du fremdeles ung. Når noen år har gått og du ser tilbake vil du skjønne hva jeg mener med dette. Jeg trodde selv jeg var kjempemoden og voksen da jeg var på din alder, og må le litt av meg selv i dag.

Hvorfor må dere få baby nå da? Hva galt gjør det om dere venter litt? Jeg tror det er bare positivt om dere venter, ingen bakdeler.

[Bellatrix]

Du kan jo vente til du har sluttet å skrive sms-språk når du ikke sender sms?

[Gjest Gjest]

hei alle sammen:) er ny er å håper og få noen gode råd eller tips.

jeg er ei jente på 18 og har vært sammen med typen på 22 i ca 1 år. og i de siste mnd har jeg kun hatt en tanke i hodet og det er å sette ett liv til verden. men så tenker jeg jo oxo på at jeg kanskje ikke er moden nok. oppveksten min har vært turbulent så jeg føler på en måte at jeg er mer moden enn andre å¨min alder, men er jeg klar for ett barn? typen vil oxo ha barn men han synes oxo det kanskje er litt tidlig med tanke på min alder. storesøsteren min fikk barn da hun var 18 og hun har jo fått det fint til men folk er jo forskjellige..

noen som kan gi meg noen råd?

forvirret ungjente..

Den dagen du kutter ut smsspråket.(eks. oxo) da er du litt mere moden. Når du omtaler din samboer for samboer eller ektefelle. Og ikke typen.

I mellomtiden,gjør ferdig utdannelse,få erfaring i arb.livet. Vite hvordan det er å administrere et hjem. pare litt penger. Tar du feil valg nå, såvil barnet lide i 18 år.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du bør absolutt vente.............................

[Possibly]

Du kan jo begynne med å "låne" andres barn, for eksempel din søsters barn, så får du et inntrykk av hvordan det er. Selv om små barn er koselige å se på og ha på fanget, så er det ganske mye arbeid og ansvar med dem.

Dessuten er dere unge, så dere har allverdens tid. Det er ikke noe i veien for å vente litt.

[Involvert]

Jeg er selv 18 år, og er relativt moden vil jeg si.

Ønsker meg barn, men både meg og samboeren min -vet- at det er altfor tidlig.

Så kanskje vi bestemmer oss for å få barn engang, kanskje ikke.

Jeg vet selv at jeg ikke er i et stadium i livet hvor jeg har tid eller mulighet til å ta vare på, eller oppdra et barn :-) Jeg er svært ansvarsfull, men hvis jeg skal ha barn så vil jeg gi barnet den beste oppveksten jeg kan. Og det kan jeg ikke nå.

Min kjære har lovet meg kattunge da, så der har jeg noe å dulle med

Edit: Dette skulle være et svar på tråden til 18-åringen over.

Flytte?

Endret 4. januar 2009 av Involvert

[Gjest Gjest_ung jente_*]

Jeg har også hatt lyst på barn siden jeg var veldig ung. Jeg er veldig glad i barn, og går på en måte bare og venter på at alt skal være på plass, så det er naturlig for omgivelsene at jeg får barn.

Jeg er akkurat fylt 20 år, eier eget hus i et rolig område (med (for) mye lån naturligvis, så vi får vente til utgiftene blir mindre), har gjeldsfri bil (men jeg må ha en nyere og sikrere bil før jeg får barn, nå har vi en "ny" og en gammel. Kan ikke hente barn i barnehagen med den gamle, nei), har samboer som jeg har vært sammen med i snart fire år, samboer i tre (han må "bearbeides" først, er ikke klar for barn enda) og fast jobb (ikke den jobben jeg ønsker meg, rent økonomisk sett)

Egentlig ligger alt til rette for at jeg kan få barn nå. det eneste jeg mangler er utdannelsen. Før tenkte jeg at det ikke var så farlig. Jeg tenkte at yrkesfag (barne- og ungdomsarbeider) var greit nok for meg. Nå skal jeg bli lærer, så jeg får litt bedre betalt, bedre arbeidstider og lengre ferier å bruke sammen med barna mine. Pluss at jeg selvsagt elsker å jobbe med barn.

Jeg vet ikke hva du er, men jeg ER faktisk en moden og reflektert ung kvinne, og når mamma og alle veninnene mine spør om ikke det er min tur snart, jeg som har alt på plass (til og med barneseng og stellebord har vi i garasjen - sto igjen etter tidligere eierne av huset og huskestativ, sklie og sandkasse i hagen) da svarer jeg som sant er, at jeg vil ihvertfall ha gjort unna noen år på lærerhøyskolen først, for jeg vil ikke sitte med 100% jobb, 100% studier og 110% mammarolle på en gang. Du får ta det rolig, og skaffe deg det rundt først, for da kan du tilby ditt barn det beste av deg selv, i stedenfor å måtte gi mye av mammatiden til unødvendig masse jobb, eller studier.

Men barn skal jeg ha. Før jeg er 25, for jeg vil ikke bli noen gammel mamma. (IKKE SKYT)

[Gjest ungjenta]

Det er flott at du ønsker deg barn, men det trenger ikke å bety at du må få barn NÅ... Jeg vil anbefale deg å vente noen år.

Om noen år er du og kjæresten din bedre kjent, og mer innarbeidet som par. Dere tåler bedre den påkjenningen graviditet, fødsel og babyliv er. Du modnes også med årene. Selv om du kjenner deg aldri så moden og voksen nå er du fremdeles ung. Når noen år har gått og du ser tilbake vil du skjønne hva jeg mener med dette. Jeg trodde selv jeg var kjempemoden og voksen da jeg var på din alder, og må le litt av meg selv i dag.

Hvorfor må dere få baby nå da? Hva galt gjør det om dere venter litt? Jeg tror det er bare positivt om dere venter, ingen bakdeler.

nei det er det jeg oxo tenker på. vente i noen år og vente til jeg og kjæresten har vært sammen lenger og kjenner hverandre bedre.

takker for godt svar=)

[Gjest ungjenta]

Jeg har også hatt lyst på barn siden jeg var veldig ung. Jeg er veldig glad i barn, og går på en måte bare og venter på at alt skal være på plass, så det er naturlig for omgivelsene at jeg får barn.

Jeg er akkurat fylt 20 år, eier eget hus i et rolig område (med (for) mye lån naturligvis, så vi får vente til utgiftene blir mindre), har gjeldsfri bil (men jeg må ha en nyere og sikrere bil før jeg får barn, nå har vi en "ny" og en gammel. Kan ikke hente barn i barnehagen med den gamle, nei), har samboer som jeg har vært sammen med i snart fire år, samboer i tre (han må "bearbeides" først, er ikke klar for barn enda) og fast jobb (ikke den jobben jeg ønsker meg, rent økonomisk sett)

Egentlig ligger alt til rette for at jeg kan få barn nå. det eneste jeg mangler er utdannelsen. Før tenkte jeg at det ikke var så farlig. Jeg tenkte at yrkesfag (barne- og ungdomsarbeider) var greit nok for meg. Nå skal jeg bli lærer, så jeg får litt bedre betalt, bedre arbeidstider og lengre ferier å bruke sammen med barna mine. Pluss at jeg selvsagt elsker å jobbe med barn.

Jeg vet ikke hva du er, men jeg ER faktisk en moden og reflektert ung kvinne, og når mamma og alle veninnene mine spør om ikke det er min tur snart, jeg som har alt på plass (til og med barneseng og stellebord har vi i garasjen - sto igjen etter tidligere eierne av huset og huskestativ, sklie og sandkasse i hagen) da svarer jeg som sant er, at jeg vil ihvertfall ha gjort unna noen år på lærerhøyskolen først, for jeg vil ikke sitte med 100% jobb, 100% studier og 110% mammarolle på en gang. Du får ta det rolig, og skaffe deg det rundt først, for da kan du tilby ditt barn det beste av deg selv, i stedenfor å måtte gi mye av mammatiden til unødvendig masse jobb, eller studier.

Men barn skal jeg ha. Før jeg er 25, for jeg vil ikke bli noen gammel mamma. (IKKE SKYT)

takk for veldig bra svar=) og ha alt på plass først vil selvfølgelig være det beste for alle når et barn skal settes til verden. takk for det gode rådet og lykke til videre:)

[Kakee]

Det er nok lurt å vente litt. Du går vel fortsatt på videregående? Bor du og kjæresten din sammen?

[LauraLine]

Hei!

Jeg fikk barn da jeg var 19 og har aldri angret på det:-)) Det var en "planlagt" handling for å si det slik.

For min del tok jeg en praktisk utdanning etter ungdomskolen fordi jeg ikke viste hva jeg ville bli når jeg ble stor. Bestemte meg først da jeg va 22 og det eneste "negative" om jeg skal kunne si det er det er at jeg ikke har kunne utdanne meg mer før nå. Men det har jo vært mitt valg da. Jeg har prioritert en 08-16 jobb mens min sønn har vært liten, men nå er han fjorten og trenger ikke sin mor på samme måte, så jeg kan nå realisere meg selv.

Nei, det er kun du og din samboere som bør avgjøre om dere er klar for et barn eller ikke. Men min erfaring er bare positiv med å få han så tidlig. Jeg er nå 34 og han 14 (snart 15) og vi har det helt supert sammen!

Lykke til!

[Gjest ungjenta]

Hei!

Jeg fikk barn da jeg var 19 og har aldri angret på det:-)) Det var en "planlagt" handling for å si det slik.

For min del tok jeg en praktisk utdanning etter ungdomskolen fordi jeg ikke viste hva jeg ville bli når jeg ble stor. Bestemte meg først da jeg va 22 og det eneste "negative" om jeg skal kunne si det er det er at jeg ikke har kunne utdanne meg mer før nå. Men det har jo vært mitt valg da. Jeg har prioritert en 08-16 jobb mens min sønn har vært liten, men nå er han fjorten og trenger ikke sin mor på samme måte, så jeg kan nå realisere meg selv.

Nei, det er kun du og din samboere som bør avgjøre om dere er klar for et barn eller ikke. Men min erfaring er bare positiv med å få han så tidlig. Jeg er nå 34 og han 14 (snart 15) og vi har det helt supert sammen!

Lykke til!

jeg har også valgt noe liknende deg når det gjelder utdanningsdelen fordi jeg ikke vet hva jeg vil bli men som du sa det var mitt eget valg=) bra at dere har ett så fint forhold og takk for svar=)

[Gjest Gjest]

Vet dere hva?! Nå er jeg 26 år og har ønsket meg barn i 6 år. Jeg VET hvor sterkt dette ønsket kan bli. Jeg føler også at det å få barn er veldig viktig og har full forståelse for at noen får barn i ung alder.

Jeg tror ikke jeg blir noen bedre mor om jeg får barn når jeg er 30 år enn om jeg hadde fått barn når jeg var 20 år. Jeg er fortsatt meg. Litt mer livserfaring er jo ikke dumt, men det får man uansett.

Jeg synes som noen sier at man bør være godt kjent med barnefaren og det bør føles riktig ut på alle måter. Man bør også ha rammene rundt på plass. Man må kunne forsørge seg selv og barnet.

Når det er sagt, så synes jeg at man bør stole på egne innstinkter og ikke på hva alle andre mener.

Lykke til!

[Gjest imli]

Jeg hadde også lyst på barn da jeg var 18, men er glad jeg venta noen år. Ble ung mamma likevel. Vent i alle fall to år, det skjer mye fra man er 18 til man er 20.

[Gjest gølka]

jeg har hatt lyst på barn hele livet, men siden jeg har vokst opp under nokså uheldige kår - og hatt søsken/venninner som har fått barn tidlig, så har jeg skjønt alvoret i situasjonen også.

jeg har alltid hatt den innstillingen at det er ingen krise om jeg blir gravid, men det aller beste for barnet og oss er at vi har trygge rammer rundt oss.

jeg orker rett og slett ikke ha økonomiske bekymringer samtidig som jeg har en baby i naborommet, og dermed så må studier komme først.

i tillegg har jeg sett altfor mange bli aleneforsørgere, og fy fader for et tungt ansvar det er:/

men ps: faktisk så er det mange som blir vanvittig babysyke når de går på p-piller.

endel forteller at de hatt helt babybasillen, og så når de da sluttet på den så var det ikke så sterkt lengre:P

det gjør da ingenting å glede seg enda en stund til å kanskje få muligheten til å bli gravid? det gjør jo gleden desto større:=)

og hallo, jeg er ihvertfall ikke gammel mor om jeg får barn når jeg er 30 faktisk ble jeg spurt om legitimasjon på polet herforleden, sådetså

[Gjest ViljaH]

Det er fint å vite at du ønsker deg barn i livet, men du bør tenke over hvorfor du absolutt vil ha dem nå. Du er jo svært ung. Du sier du har hatt en turbulent oppvekst - vurder om årsaken til at du vil ha barn er for å få deg et A4-liv, anti-turbulent, eller rett og slett fordi du har behov for å bli betingelsesløst elsket av noen... Dette sier jeg i beste mening.

Jeg mener at man er for umoden som 18-åring til å planlegge familie. Hva har du ellers tenkt å få ut av livet? Hva ønsker du å ha til arbeid? Hva med utdanning? Ønsker du deg ikke stabilitet i form av fast, god inntekt, kunne eie ditt eget hjem en dag, leve litt og lære mer om livet før du tar på deg å lære opp en annen?

Jeg vil også si at du burde vurdere å skaffe deg gode rollemodeller (om du ikke har det) og finne ut hvor du kan lære om foreldreskap (antar her din turbulente bakgrunn gjør at du ikke har dette).

En jente i min familie hadde en turbulent oppvekst, moren var litt loopy, hun droppet ut av skole og brydde seg ikke om utdanning. Hun fikk sitt første barn når hun var 20, og nummer to når hun var 21. Hun har ingen jobb eller kompetanse som kan skaffe henne en jobb, hun sliter med å forsørge ungene sine, hun har lite kunnskap om barneoppdragelse/være forelder fordi hennes oppvekst ikke ga mye innsyn i dette... Hun hadde klart hatt godt av å vente noen år før hun tok på seg mer, dvs fikk barn. Hun fikk dem først og fremst fordi hun ville tilhøre en "ordentlig" familie, ville ha noen som elsket henne betingelsesløst og var 110% lojale.... det blir veldig feil for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer aldri til å få barn, jeg.

Jeg er ikke moden nok. Jeg skriver jo greit, men jeg liker tegnefilmer.

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Xanadus]

hei alle sammen:) er ny er å håper og få noen gode råd eller tips.

jeg er ei jente på 18 og har vært sammen med typen på 22 i ca 1 år. og i de siste mnd har jeg kun hatt en tanke i hodet og det er å sette ett liv til verden. men så tenker jeg jo oxo på at jeg kanskje ikke er moden nok. oppveksten min har vært turbulent så jeg føler på en måte at jeg er mer moden enn andre å¨min alder, men er jeg klar for ett barn? typen vil oxo ha barn men han synes oxo det kanskje er litt tidlig med tanke på min alder. storesøsteren min fikk barn da hun var 18 og hun har jo fått det fint til men folk er jo forskjellige..

noen som kan gi meg noen råd?

forvirret ungjente..

Om du og typen din er det minste i tvil, så vent, da er dere ikke klare for barn enda. Dere er så fantastisk heldige at dere har veldig god tid til å bestemme dere på. Det er bare dere som kan vite hva som er rett for dere.