Flytte til Sverige - fordeler og ulemper?

[Gjest Gjest_Pulverhexa_*]

Du får neppe lov til å flytte over landegrensen med barna dine uten farens godkjennelse.

Det spørs om dere har felles foreldreansvar eller ikke...

[Far til 2]

Er det så uvanlig? Jeg har foreldreansvaret alene for mitt barn.

Ja det er ganske uvanlig ettersom 95% av fedrene får dette om de krever det.

[Far til 2]

Ja, da får man det alene. Og jeg er enig, ikke skriv under.

Faren til mine prøvde å gå rettens vei, men tapte.

Jeg forstår ikke hvorfor noen mødre vil nekte far foreldreansvar. Det er VELDIG få som klarer å nekte far dette. Far vil mao få det med stor sansynlighet om han krever det. Så lenge far ikke er totalt uegnet til omsorg ser jeg ingen grunn til å forsøke å begrense fars rettigheter på denne måten.

Samtidig vil barnet bli informert av far som kan dokumentere med myndighetenes papirer at han faktisk har måtte gå til rettsak for å få lov til å ivareta sitt eget barn. Dette vil stille mor i et VELDIG dårlig lys, og noen vil sette spørsmålstegn ved om denne typen mødre er de som er best egnet til å ivareta barnets best. Barnet vil selv gjøre seg opp en mening når det blir eldre.

[Gjest A nonny mouse]

Heisann !

Eg har kansje noen erfaringer som kan hjelpe. Min situasjon er kansje direkte omvendt fra din siden det er eg som er pappaen og den som har flyttet til Sverige.

I mitt tilfelle var det kombinasjon av vanskeligheter med jobb tilgang som sendte meg over grensen. Ett Svensk firma head huntet meg til å jobbe i Sverige, mens alternativet på hjemmplassen var å enten bli værende og leve på trygd til noe kansje dukket opp, eller flytte til eventuell jobb annet sted i Norge. Da mest sansynlig i Oslo, Trondheim eller Stavanger. Siden Guttene mine elsker natur og friluftsliv ville eg gjerne kunne gi dem det når de var sammen med meg. Derfor valgte eg å takke ja til jobben i Sverige.

Det tøffeste med situasjonen er nok ganske enkelt reising til og fra guttene og meg, siden de bor hos sin mor (Noe vi begge var enig om fra starten av). Å være borte fra guttene mine er noe eg sliter med hver dag. Spesiellt siden eg tilbragte enormt mye tid sammen med dem da vi bodde sammen som familie.

Nest etter dette kom problemer med å tilpasse seg ett Svensk samfunn. Barna dine vil nok sikkert greie seg bra. Barn er ofte flinke til å innrette seg nye forhold og tilpasse seg. Verre er det for oss voksne. Selv om det Svenske samfunnet er veldig likt det Norske, så er der ein del småting som er forskjellig.

På ein positiv side, så vil du finne at både mat, husleie og ikkje minst bil er billigere her borte.

Ellers må eg si at det er veldig viktig at du er åpen og kan disklutere deg til løsninger sammen med faren til barna. Siden eg har over 800 km reise for å komme meg til guttene mine, så eg tvunget til å redusere tiden min med dem. Siden de bor på regntunge vestlandet, så ordnet vi det slik at de er med meg noen uker på sommeren, samt i vinterferien sin. Opprinnelig hadde vi avtalt at det skulle være annenhver jul, men siden eg vet at julen er viktig for moren dies, så foreslo eg at eg tok dem i vinterferien i stedenfor, og at hun fikk ha dem i julen. De har jo ingen familie her borte, så ein jul alene med pappa i de Svenske skogene ville ikkje være rett.

Forøvrig så er der flere Norske som bor i byen her. bl.a. en mor med to gutter hvor faren bor i Norge, og ein familie med en gutt og en jenter i skole og barnehage alder. Alle stortrivs og vil ikkje tilbake til Norge.

En annen ting som er bra med Sverige. Svenskene har gjort realitet ut av uttrykket Full barnehagedekning. I tillegg har de en veldig godt utviklet skole fritids ordning. Ungene får ett skikkelig varmt måltid hver dag. Både i barnehage og på skulen, samt at det er ordnet slik at de kan være på skolen til man er ferdig med ein 8 timers arbeidsdag og kan hente dem. Man behøver dermed ikkje gå på kompromi mellom jobb og barnepass for å få dagen til å gå rundt.

[Gjest gjest]

Jeg skjønner. Vi har delt foreldreansvar ettersom vi har vært gifte, og ikke har sendt melding om endring i fordeling av foreldreansvar. Har ingenting med den daglige omsorgen å gjøre. Geddit. Link

(Man lærer så lenge man lever.)

Så far kan nekte meg å flytte rett over grensen, men ikke til andre kanten av landet. Ikke rart det blir konflikter i barnefordelingssaker, nei. Hadde jeg vært skikkelig bitter og egoistisk, hadde jeg selvsagt bare pakket og flyttet til hjembyen dersom han hadde satt seg på bakbena ifb. med flytting til Sverige.

Nå regner jeg ikke med at det blir noe stort problem, han er stort sett en grei fyr å ha med å gjøre.

Som en skrev tidligere her; ved felles foreldreansvar må foreldrene være enige om flytting utenlands...Ser du skriver at dere har et greit forhold ift samarbeid pr i dag og det er jo kjempebra! Likevel ville jeg nok tatt en prat med far om flytteplanene før du legger alt for store planer. Det spiller ingen rolle ift hvem som har den daglige omsorgen, her har han retten på sin side hvis han nekter og vil mest sannsynlig vinne hvis han skulle gått til sak pga "faren for miljøskifte". Har gått i akkurat den fellen selv, og her er det kun snakk om flytting til en annen kant av samme by... Flott samarbeid gikk rett vest på null komma niks og eks antall samtaler på familievernkontoret senere er det nå advokater i bildet osv. Samtidig bør du, hvis det går så langt, være klar over hvem det er bra for å gjennomføre flyttingen, og ut i fra det du skriver har barna det flott der de bor nå, mens du ikke trives. I rettsystemet ville du ikke kommet langt med dette, da det viktigste elementet i slike saker er nettopp å unngå belastninger ved miljøskifte for barna. Far kan jo også finne på tilrettelegge livet sitt ift å kreve å få hovedomsorgen for barna dersom du flytter. Og bare for å legge til; etter endringene i barneloven kreves det nå godkjenning fra den andre forelderen også for innenlands flytting.