13 åring

[Jubalong]

Min 13-åring er husredd og mørkeredd. Men for en stund siden ønsket hun å flytte ned i 1.etasjen på bakkeplan. Der er det ett soverom og kjellerstue,boder,vaskerom,gang, og bad. Vi sover i 2. etasje (mor og far + lillebror) I 2.etasje gjorde vi da det ene soverommet om til kontor når hun ville flytte ned. Så vi har kun to soverom oppe.

Nå angrer hun og sier hun er redd og får ikke sove om nettene. Gikk greit i starten sa hun, men nå sier hun at hun ikke har sovet godt i det hele tatt på det rommet.

Jeg har latt henne sove med meg når mannen er på jobb (offshorarbeider) og noen ganger sammen med lillebror når hun er redd. Men jeg er litt tvil om hva som er rett av meg. Skal jeg "tvinge" henne til å stå for valget hun har tatt, eller gjøre om på romfordelingen på nytt? Hun er stor nok til å klare å sove alene i egen etasje. Men jeg er selv både mørkeredd og husredd så jeg vet hvor ekkelt det kan være. Men på en side mener jeg hun bør kunne lære seg å takle det, og på en annen mener jeg hun skal slippe å ligge å være redd på nettene.

Noen synspunkter?

[Skrika89]

Min 13-åring er husredd og mørkeredd. Men for en stund siden ønsket hun å flytte ned i 1.etasjen på bakkeplan. Der er det ett soverom og kjellerstue,boder,vaskerom,gang, og bad. Vi sover i 2. etasje (mor og far + lillebror) I 2.etasje gjorde vi da det ene soverommet om til kontor når hun ville flytte ned. Så vi har kun to soverom oppe.

Nå angrer hun og sier hun er redd og får ikke sove om nettene. Gikk greit i starten sa hun, men nå sier hun at hun ikke har sovet godt i det hele tatt på det rommet.

Jeg har latt henne sove med meg når mannen er på jobb (offshorarbeider) og noen ganger sammen med lillebror når hun er redd. Men jeg er litt tvil om hva som er rett av meg. Skal jeg "tvinge" henne til å stå for valget hun har tatt, eller gjøre om på romfordelingen på nytt? Hun er stor nok til å klare å sove alene i egen etasje. Men jeg er selv både mørkeredd og husredd så jeg vet hvor ekkelt det kan være. Men på en side mener jeg hun bør kunne lære seg å takle det, og på en annen mener jeg hun skal slippe å ligge å være redd på nettene.

Noen synspunkter?

Jeg og husker at jeg en gang ville bytte soverom så jeg fikk det i en annen etasje, men jeg også som ditt barn ble så redd at jeg klarte ikke sove eller noe så jeg også sov på rommet til broren min, og det var ikke så mye annet å gjøre enn å bytte rom igjen så jeg fikk igjen nattesøvnen min. Vet ikke helt hva du burde gjøre, men jeg vet at det overhodet ikke er noe godt å være redd på sitt eget soverom.

[loffen]

Jeg syns du skal la henne bytte tilbake.

[Jubalong]

Ikke kjekt å være redd nei, særlig ikke i egen seng. Vet ikke helt hva vi skal gjøre, det blir mye arbeid å flytte kontor osv. Så vi får se hva som skjer..

Takk for tilbakemelding :-)

[Jubalong]

Jeg syns du skal la henne bytte tilbake.

Ja har mest lyst til det. Men saken er litt komplisert. Når denne avgjørelsen ble tatt ble det sagt at hun kom ikke til å få lov til å flytte opp igjen. Det var diskutert opp og i mente, og vi var veldig klare på at hun ikke fikk gjøre om på denne avgjørelsen, så hun måtte være 100% sikker.

Min mann (som ikke er hennes far) var veldig skeptisk og sa at hun helt sikkert kom til å angre, og at vi måtte flytte om igjen. Han synes hun er bortskjemt i utgangspunktet og at hun får bestemme for mye over feks slike ting. De har ikke verdens beste kjemi, så når hun endelig torte å si at hun ikke fikk sove der nede ble han noe irritert og fikk rett i sine antagelser. "Hva var det jeg sa"

Men jeg vil ikke at hun skal ligge å være redd. Vet hvor trasig det er. Og jeg merker selv at rommet har dårlig "aura" , har ligget der nede nå jula (mye gjester) og skjønner at hun ikke liker å ligge der. Men min mann har ingen tro på slike "følelser" i rom og mener et er tullprat.

Blir vel bytting av rom regner jeg med, men det blir ikke uten diskusjoner...

[Gjest Gjest]

13 år? Er ikke det farlig nærme konfirmasjonsalder? Er det ikke på tide å legge fra seg vrangforestillinger om troll og spøkelser da? Nå er datteren din tenåring, hva tror du skjer om du ikke lærer henne å hanskes med problemene sine? Hun kommer jo til å bli nervevrak før hun blir 20!!

[Gjest Gjest]

Vrangforestillinger? Du er et empatisk menneske, du! not

[Gjest Gjest]

Vrangforestillinger? Du er et empatisk menneske, du! not

Javel? Du mener altså at det er normalt at en person som snart skal konfirmeres skal syes puter under armene på? Hva med å forberede vedkommende på at han eller hun snart trer inn i det voksne liv? Jeg minner om at før i tiden reiste man gjerne hjemmefra i 13-14-årsalderen, og det ble mange professorer og ingeniører av disse. Hvor er verden på vei? Herregud!!

[Jubalong]

13 år? Er ikke det farlig nærme konfirmasjonsalder? Er det ikke på tide å legge fra seg vrangforestillinger om troll og spøkelser da? Nå er datteren din tenåring, hva tror du skjer om du ikke lærer henne å hanskes med problemene sine? Hun kommer jo til å bli nervevrak før hun blir 20!!

Høres ut som noe mannen min kunne ha liret ut av seg ja. Har vært både mørkeredd og husredd hele livet uten at jeg kan kalles nervevrak av den grunn.

[Maxine Grey]

følg magefølelsen din, og vær en mamma som bryr seg, det får du tilbake senere i bøtter og spann

[Gjest Gjest_birgitte_*]

følg magefølelsen din, og vær en mamma som bryr seg, det får du tilbake senere i bøtter og spann

ENIG!! La henne bytte rom. Om det bare krever litt ekstra flyttearbeid for dere, er det en liten kostnad, mener jeg. Kanskje hun kan hjelpe til selv, og så er alt arbeidet gjort når pappa (stepappa) kommer hjem. Da kan vel ikke han bli så veldig irritert heller.

Lykke til!

[Gjest Yihaa]

Jeg ville latt barnet bytte rom igjen hvis det virkelig var redd!

[Gjest Gjest]

13 år? Er ikke det farlig nærme konfirmasjonsalder? Er det ikke på tide å legge fra seg vrangforestillinger om troll og spøkelser da? Nå er datteren din tenåring, hva tror du skjer om du ikke lærer henne å hanskes med problemene sine? Hun kommer jo til å bli nervevrak før hun blir 20!!

Har du barn selv, eller har du noengang vært husredd?

Tydeligvis er det nei til begge spørsmålene.

Jeg har passert 40 for noen år siden, å jeg føler meg ikke trygg når mannen ikke er hjemme på kvelds og natterstid, å jeg vet at det er mange som har det som meg.

Til ts, jeg skjønner at det er kinkig siden din datter og mann ikke har verdens beste forhold, men hensynet til datteren din bør vel veie tyngre i denne saken enn hensynet til mannen din.

At det blir endel jobb med bytting av rom, får så være. Datteren din kan jo være med på å klargjøre begge rommene å delta på selve flyttingen.

Her i huset har vi også opp gjennom årene hatt div bytte av rom av ulike årsaker, å jeg kunne aldri tenke meg å sette meg på bakbeina om stebarna (19 og 20 år) ikke følte seg trygge på et rom når de var yngre å bodde hoss oss. Samboer har heller aldri sagt noe når mitt barn (12 år) har vært engstelig for å sove alene, å vi har måtte sette inn gjestesengen på rommet vårt.

[Sola^]

Kan det vere rommet som gjev den følelsen? Kanskje kjellerfølelsen forsvinner viss rommet er malt lyst med fine gardiner, bra med lys (viktig for meg iallfall), puter, bilder på veggene og slike ting?

[Gjest Gjest]

Ser de fleste (kvinnene?) her i tråden anbefaler å flytte henne opp igjen. Hva med å faktisk angripe problemet ved roten? Har du prøvd å finne ut hva problemet er, og heller hjelpene henne med det? Jeg tror ikke løsningen er å løpe fra alle problemer, de dukker jo opp til stadighet.

[tingeling]

Hei

Jeg har selv vært veldig husredd i en periode, så jeg skjønner godt hvordan datteren din har det. En natt er uendelig lang når man ligger våken og er redd. (og nei, jeg var ikke redd for spøkelser)

Hva om hun beholder rommet nede og helller har en madrass på kontoret eller lillebrorens rom? Da kan hun prøve å ligge der nede og går det ikke er det bare å ta med seg pute og dyne og rusle opp.

[Gjest Gimle]

Her snakker vi om en irrasjonell redsel. Jeg har selv vært ute for det. Men i stedet for å enten bare gi etter eller avvise problemet, så går det an å behandle det... Tviler på at det er noe hun selv er fornøyd med, og om det er et noenlunde fornuftig og oppegående barn så bør det være mulig å snakke seg ut av det. Finnes sikkert ressurser på nett, ellers så går det an å ta et par runder med en psykolog som kan hjelpe å kartlegge og forklare redselen. Ufarliggjøre rommet.

[Jubalong]

Har fundert litt på å forsøke litt utradisjonelle metoder for å fjerne redselen. Som hypnose for eksempel. Hun er ikke redd for tusser,troll og spøkelser. Hun er mest redd for at noen skal bryte seg inn i huset. Og at hun da ligger helt alene nede, og ingen til å beskytte seg. Vet ikke hvor hun har dette fra, vi bor i en liten bygd, og jeg har ikke hørt om noen som har hatt innbrudd så lenge jeg har bodd her.Så det er helt ubegrunnet, men slike redlser er ofte helt urasjonelle.

Og jeg vet at det sikkert blir aktuelt igjen om et par år, at hun vil være for seg selv med venner. Så det å forsøke å angripe grunnen til redselen er absolutt til stede.

[thapara]

Lillebror vil ikke flytte ned han da? Så slipper dere gjøre om på kontoret i alle fall (om det var viktig). I alle fall synes jeg hun skulle få flytte opp igjen, og jeg ville aldri brukt det mot henne i andre situasjoner (type: "husker du hvordan det gikk sist?!").

Man kan ikke noe for at man er redd.

[angeleyes]

Jeg ville lagt en madrass eller satt inn en sovesofa på kontoret hvis det var mulig. Hun synes kanskje det er veldig greit å ha det rommet nede om noen år og da er det kjedelig å skulle bytte enda en gang.

Fikk selv rom i kjelleren alene da jeg var 10-11 og turte ikke sove der før jeg var rundt 15. I disse årene sov jeg i en køyeseng sammen med broren min på hans rom. Synes det var kjemepskummelt og sove der alene. Denne frykten gikk over av seg selv da jeg var 14-15 år. Da var jeg kjempeglad for at jeg fortsatt hadde rommet mitt nede.

At mannen din kommer til å synes det er teit og masse styr henger kanskje sammen med at han ikke kjenner seg igjen i denne situasjonen overhodet? Da kan jeg skjønne at han bare synes dette blir masse mas og at datteren din får viljen sin. Men i dette tilfellet synes jeg du skal ta hensyn til din datter. Tenk hvor ille det er å være redd hele natten.