Utslitt og drittlei

[Gjest Utslitt butikksjef]

Jeg har jobbet i butikk i snart 10 år, og i januar 2008 fikk jeg min første butikksjefstilling, etter fem år som avdelingsleder i samme kjede. Jeg følte at jeg "vant jackpot" da jeg fikk jobben og var overlykkelig. Mer ansvar, nye utfordringer og mer lønn var musikk i mine ører og den første tiden gikk ting ganske så bra de første månedene. Nå har jeg vært i jobben i et år, og jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre.

Jeg har kommet inn i alle faste gjøremål, de har blitt rutine og ettersom det er en liten butikk er det ofte lange dødperioder. Vi er to heltidsansatte, som ofte går "oppå" hverandre, og det kan fort bli kjedelig. Det er jo grenser for hvor mange ganger man kan tørke støv av samme hylla...

Det har også vist seg at min ene heltidsansatte har høyt sykefravær (er ikke noe som har begynnt etter at jeg ble butikksjef der, det har vært sånn siden h*n ble ansatt i firmaet) og siden butikken er liten har vi bare to ekstrahjelper, som begge har andre jobber ved siden av fordi de ikke får jobbet nok her og dermed kan de stadig ikke stille opp når det er sykdom.

Det siste halve året har sykefraværet til min ansatte blant annet ført til:

-at jeg måtte droppe en lenge planlagt London tur, noe som førte til et økonomisk tap på ca.5000 kr (flybillett, konsertbillett og forhåndsbetalt hotell som ikke kunne refunderes).

-at jeg har stått på jobb alene i totalt omtrent tre uker fra 10-20 på hverdager og 10-18 på lørdag. Uten pause og mulighet til å gå på toalettet.

-at jeg måtte dra hjem nesten en uke tidligere enn planlagt fra en hyttetur i sommerferien.

-at jeg gikk glipp av bryllupet til kusinen min i sommer fordi jeg måtte jobbe.

Jeg har også gått glipp av flere "venneting" som middager og kinoturer, og jeg føler generelt sett at det er vanskelig å planlegge fritiden min, fordi jeg aldri vet når jeg må på jobb.

Ved årsslutt sa "stemplingskontoen" min på jobb at jeg har 69 timer ferie til gode og jeg har nesten 200 timer "plusstid", altså timer jeg har jobbet ekstra og som jeg egentlig skulle avspasert. Jeg føler ikke at jeg er godt nok betalt til å rettferdiggjøre "tapet" av fritid og alle de ekstra timene jeg jobber, jeg tjener i underkant av 30 000 i måneden, og det er drøyt 5000 mer enn hva jeg hadde som avdelingsleder uten personalansvar.

Jeg har tatt det opp med min sjef, driftssjef i kjeden, og hun sier at det er sånn for alle butikksjefene og i følge henne er det ikke verre for meg enn noen av de andre. Vi har ansvaret og vi må regne med å jobbe ekstra i perioder.

Jeg vurderer å si opp og søke meg tilbake til en "vanlig" avdelingsleder jobb, men samtidig har jeg lite lyst til å gå nedover karrierestigen... Jeg er så i tvil og jeg er så utrolig sliten og vet vel egentlig ikke hva jeg vil...jeg er drittlei...

Noen som har vært i samme/lignende situasjon?? Jeg trenger råd...

[lovenemo]

Hadde det vært meg ville jeg nok søkt på en annen jobb. Det er vel bedre å gå litt ned i lønn enn å slite seg ut?

[Gjest TS - Utslitt butikksjef]

Takk for svar!

Det er absolutt et alternativ å bytte jobb, men det kan vel bli vanskelig i disse tider. Jeg er dessuten litt redd for å gå fra en jobb der jeg har relativt lang ansennitet og har jobbet meg "oppover" i systemet, til å være sist ansatte litt lenger ned på "rangstigen". Marerittet ville definitivt være å sitte uten jobb om et halvt år pga nedskjæringer på den nye arbeidsplassen...

Men, jeg lurer veldig på om den arbeidshverdagen jeg opplever er typisk for hva butikksjefer opplever, eller om jeg har hatt maks uflaks? Jeg var jo klar over da jeg tok jobben at det ville bli litt ekstra jobbing, og at jeg må stille opp ved sykdom osv, men jeg ante ikke hvor ille ting var. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg sannsynligvis ikke tatt jobben, om jeg ikke hadde fått bedre betalt. Er det virkelig riktig at man som leder for en bedrift med årsomsetning på knappe 4 mill, med en heltidsansatt og to ekstrahjelper, ikke kan planlegge fritiden sin? Skal jeg virkelig måtte være klar til å kunne stille opp hverdager mellom 10 og 20 og lørdager mellom 10 og 18? Når jeg har arbeidstid mellom 9 og 17, skal ikke jeg kunne planlegge å møte folk til middag kl 18 da? Og når jeg har fri fredag-lørdag-søndag, skal ikke jeg ha muligheten til å bli med på hyttetur som alle andre? Skal jeg virkelig være nødt til å sitte hjemme med telefonen i hånda, i tilfelle noe skjærer seg?? Jeg opplever at jeg ikke har mulighet til å gjøre ting jeg har lyst til fordi jeg "vet" at telefonen kommer til å ringe og jeg må dra på jobb...

[lovenemo]

Nei, slik skal det _ikke_ være! Ta en prat med sjefen din, det må da være noe som kan gjøres? Den heltidsansatte som 'alltid' er syk ville jeg kvitta meg med, men det er nok ikke så enkelt.

[Fluffie]

Nei, slik skal det _ikke_ være! Ta en prat med sjefen din, det må da være noe som kan gjøres? Den heltidsansatte som 'alltid' er syk ville jeg kvitta meg med, men det er nok ikke så enkelt.

Hvis den ansatte er saa mye syk som det hoeres ut som, saa kan det vaere gyldig oppsigelsesgrunn, i alle fall om dette har paagaatt over lengre tid. Det er nok ikke gyldig grunn om det er helt normalt fravaer det er snakk om, men her hoeres det i alle fall ut som at fravaeret er saapass stort at det gaar hardt utover arbeidsgiver.

[Rosalie]

Sykdom er oppigelsesgrunn kun når den ansatte har vært sykemeldt i mer enn ett år.

[Bomull]

Har du mulighet for å søke etter en ekstrahjelp som skal i utgangspunktet bare fungere som ringehjelp til disse situasjonene?