Er så frustrert og rådløs

[Gjest Gjest]

Jeg har en sønn på 6 år, som fra første stund har vært meget aktiv.. Han har aldri greid å sitte rolig å leke for seg selv, han har til tider slått meg umotivert, han går ikke (han danser eller løper bortover) Greier ikke å sitte rolig, bare vrir og vrenger på seg. Han snakker konstant, fra han våkner til han legger seg.. Han tar ikke til seg informasjon som fks. sier jeg til han at nå må du prøve å være litt rolig, gå ikke løpe, så svarer han ja da og det går 2 mintutter og det er glemt. Prøver jeg å snakke med han har han fokus på alt annet..

En til en kan har være kjempe fin, men jo flere som er til stede jo verre blir han, kunne fks i familieselskaper egentlig bare satt han midt på bordet. Har lagt merke til at han ikke akkurat er så populær iblandt andre barn da han gjerne skal ha kommandoen, styre alt. Det er alltid han som høres under en lek.

Hans positive sider er at han er veldig omsorgsfull spes ovenfor mindre barn, han forguder lillesøsteren sin (men er kjempe sjalu!) Han er ganske så intiligent for alderen, har alltid ligget bra framme både motoriskt og språkelig. Flott gutt på mange måter.

Selvfølgelig så kan mye være min feil! Men han vært urolig fra første gang han så dagens lys.. Skal si at han har hatt litt omflakkende liv, flyttet endel. Jeg er skilt fra far og begge har en ny samboer og han har en halvsøster på snart 2 år. Men jeg har alltid vært der og prøvd å trygge han.. Har prøvd mange forskjellige former for grensesetning, både i form av straff ved negativ oppførsel og fokus på det positive ved å belønne..

Har vært kvelder der han har gått til sengs, å sagt til meg at han kan ikke noe for at han er født, kunne ønske han kunne bytte hjerne, han er dum, og også negativ om sitt eget utseende (jeg /vi har aldri sagt noe til han eller slik at han kan høre noe som skal få han inn på slike tanker!!!) Det som slår meg med dette er på en måte ett rop om hjelp, at han selv "skjønner" men ikke klarer å "skjerpe" seg, men stakkars gutten er bare 6 år.

Føler at hele dagen går med på å grensesette og skjefte.. Dette går utover familielivet, jeg og min samboer kommer stadig i konflikter pga av dette, og vi er ganske så utslitte og frustrerte. Går til sengs med dårlig samvitighet, og må etter at han har sovnet bare gå inn til han å stryke han over skinnet og susse han på pannen, for han er jo lille gutten min. Det er forfærdelig vondt!

Faren hans som har han i hovesak annenhver helg og ett par timer i uken, ser ikke problemet, han mener det bare er "sløv" oppdragelse.. Men slik som i sommer da han hadde han 2 uker i strekk, klaget han på at han syntes han var verre (selvfølgelig for da så han mere av han, måtte stå mere i det)

Har vært i kontakt med ppt, og de startet å skulle utrede han, men dette startet opp i ett momang som vi skulle flytte fra kommunen, så de fikk bare obbservert han i ett par timer i barnehage, og de mente det ikke var noe spes. så de avsluttet saken..

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg/vi er slitene, frustrerte,

Noen som har noen råd, ideer??

[Piper]

Få ppt på banen igjen, eller få en henvising av legen til BUP for utredning av ADHD. PPT gidder ikke alltid høre på foreldrene, og derfor kan det være like greit å gå via legen. Men det kan godt være at BUP krever henvising fra PPT, men da får legen skrive at de ikke ser de problemene dere ser og at dere snart ikke orker mer. Stå på, ikke gi deg. Ting tar tid, og det er veldig bra at du har tatt fatt i dette så tidlig.

[Gjest TS]

Tusen takk for svar, det har også vært min tanke.. Men det som er så vannskelig er at jeg ønsker å samarbeide med far.. og når jeg uttrykker min bekymring så bare flåser han av meg, og mener at jeg bør gjøre ditt og datt med tiltak hjemme, at det ikke er noe galt osv... Jeg har seriøst forsøkt og forsøkt, men for meg blir det feil å hele tiden skjefte, smelle når jeg ser det ikke funker.. Får hele tiden høre at han vokser det av seg, men hvor lenge skal en gå å vente på det, mye kan være ødelagt for han innen den tid, og hva om det viser seg at det ikke er noe han vokser av seg... Er ikke ute etter å diagnotisere sønnen min i unøde, eller sette han i en bås.. men noe er galt, og viser det seg at det er noe galt med måten jeg oppdrar han på, så vil jeg jo gjerne vite det, og få hjelp før han havner helt på ville veier! Men blir det feil av meg og gå bak fars rygg?? Det er jo stort sett jeg som har han, følger han opp i hverdagen, opplever han på godt og vondt.. Far er jo ikke så mye tilstedeværende (han har full mulighet til å være en større del av livet hans!)

[attegløyma]

Du bør prøve PMT, fleire eg kjenner har hatt greie resultat. Og dersom du mistenkjer ADHD, så har fiskeolje vist god effekt for desse barna. Mange tykkjer kostholdsregulering har effekt, då ein blant anna held seg unna sukker og E stoff, dette kan eg personleg veldig lite om, men kanskje ein samtale med ernæringsfysiolog kan vere til hjelp. Desse kan du komme i kontakt med på fleire sjukehus (kanskje du treng henvisn frå lege).

Lykke til!

Endret 2. januar 2009 av attegløyma

[Gjest Gjest_fruenge_*]

Det heter pmto, vi går på det og det funker som søren.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg, det er ikke din feil.

Gå til fast legen, få en henvisning til bup fortest mulig.

[Silmarill]

Har vært i kontakt med ppt, og de startet å skulle utrede han, men dette startet opp i ett momang som vi skulle flytte fra kommunen, så de fikk bare obbservert han i ett par timer i barnehage, og de mente det ikke var noe spes. så de avsluttet saken..

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg/vi er slitene, frustrerte,

Noen som har noen råd, ideer??

Ta dette opp med fastlegen der du nå bor!

Få en henvisning til PPT og/eller BUP.

Det er ikke bra for barnet å være så urolig hele tiden heller!

Sønnen min var hyperaktiv da han var liten, samtidig som han gikk på ventolin astma medisin som bare i seg selv gjør at man blir hyper!Han måtte ha på seg hjelm da han gikk i barnehagen fordi han var så vilter av seg og uten særlig smertegrense!

Fikk allergimedisin av legen (Vallargan tror jeg det het) som gjordet at han ble litt trøtt, da i påvente av utredning fra BUP!

Min sønn hadde ikke ADHD....Han roet seg uansett med årene og ennå mere da han ble kvitt astmaen(ventolinen)

I dag er han en meeeeeget bedagelig tennåring!

----

Kjære deg !

Mye av det du beskriver er forenelig med hyperaktivitet, eller hyperkinetiske forstyrrelser som vi kaller det. Den mest brukte betegnelse nå er ADHD som er en forkortelse for Attention Deficit Hyperaktivity Disorder. Det vil si at det må foreligge både en oppmerksomhetssvikt og et aktivitetsavvik i form av impulsivitets/hyperaktivitet for at diagnosen ADHD skal kunne stilles. Det kan selvsagt være andre grunner til at gutten din har konsentrasjonsvansker og har vanskelig for å sitte stille. Videre utredning kan gi dere svar på dette.

EDIT:

her skulle jeg lagt inn linken jeg tok svaret fra etter der jeg skrev "kjære deg" Hm,husker ikke helt nå hvor jeg fant det!

Deler av teksten slettet. Resten kan leses her. -jolie (mod)

Endret 3. januar 2009 av jolie

[Gjest TS]

Tusen takk for flere gode svar

Går liksom rundt å føler meg som en skikkelig dårlig mor, som ikke greier å kontrollere gutten min.. Spesiellt siden jeg møter så lite støtte rundt! Mange ser jo at han er aktiv, men vokser det av seg osv..

Tanken på adhd eller add er jo det som slår meg. Tilbakemeldinger jeg får rundt meg da, er liksom det at det er mote å diagnotisere barn til det, og at de da med engang blir plassert i en bås av lærerene på skolen. Min oppfatning er jo heller det at det burde være bedre for barnet at det får en diagnose slik at lærerene har noe å forholde seg til. Under første foreldresamtale på skolen, uttrykte ikke læreren noen stor bekymring til å begynne med, og ville avvente litt... Men hun sa at han var en skikkelig gutte, gutte (altså litt pøblete) og at han allerede hadde mått blitt plassert om i klasserommet fordi han snakket for mye, at han snakker og tar over endel i samlingsstunder, og at det virker som at han har en del problemer med å konsentrere seg.

Jeg har for en liten stund siden bestillt time til han hos homeopat, for å prøve ut naturmedisiner på han.. Men tror jeg nå har ombestemt meg, og vil heller gå for å prøve å få han utredet.. Har nå skrevet en henvisning til ppt selv, skal kontakte helsestasjonen til uka.. Jeg vil ikke sitte på sidelinjen å høre på hva alle andre mener å synes lenger, og vente på at det eventuelt går så langt at han får problemer på skolen også!

Må bare tilføye at da gutten akkurat hadde fylt 2 år, hadde da gått i barnehage i ett halvt år ble vi innkaldt på møte i barnehagen med styrer og bedagogisk leder osv.. pga av at de hadde problemer med han (han beit andre barn, noe forøvrig han hadde "lært" der, kom selv hjem med 4 bitemerker i ansiktet en dag) De ønsket å få utredet han allerede da. Men den gang satte jeg ned foten, syntes det var altfor tidlig, 2 år liksom!! Sa opp plassen.

[attegløyma]

Det heter pmto, vi går på det og det funker som søren.

Ikkje for å flisespikke altså, men i følge linken eg la ved heiter det eg skreiv om pmt... Berre sjå på linken...

[Gjest Gjest]

Det kalles pmt, men rett betegnelse ER faktisk pmto ( parent management training oregon )

Dette har vi også gått, og det har gjort undeverker for minstemann som har astma og er meget grensetestende.

For eldstemann derimot har det vært så som så. For den delen av ham som har ad/hd er dette ypperlig, men asberger delen forstår ikke bestandig like lett.

Kontakt ppt eller fastlege som kan henvise til bup. Dette høres veldig ut som ad/hd.

Utredningen på ad/hd er tøff, men absolutt verdt det. når det gjelder demping av ad/hd symptomer er det mange ting som kan hjelpe. Medisiner, kostholdsendring og pedagogisk tilrettelegging kan alle hjelpe.

På eldstemann her i huset bruker vi all de overnevnte i en pakke, og det har gjort underverker bare vi fikk til den rette kombinasjonen.

Husk også at de fleste pappaer ikke har denne innebygde alarmklokken på at ting ikke er som de skal. Og mange synes det er ett nederlag å innse at barna deres ikke er a4.

Lykke til