15-åring som røyker

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Jeg og min mann skal bli fosterforeldre til en gutt på 15 som røyker. Gutten er en slektning av oss, derfor vet vi dette på forhånd. Begge foreldrene hans røyker og lar han røyke hjemme sammen med dem.

Vi er veldig usikre på hvordan vi skal forholde oss til røykingen. Vi er helt klare på at det er uaktuelt å "tillate" denne røykingen, gutten får ikke lov å røyke i vårt hus eller andre steder der han er sammen med oss. Men det nytter jo ikke å prøve å nekte han å røyke når han ikke er sammen med oss.

Hvordan ville dere taklet dette? Vi vil jo gjerne jobbe for å få et godt forhold til gutten når han flytter inn hos oss ganske snart, ikke starte denne nye relasjonen med ubehageligheter. Siden vi kjenner gutten fra før har vi allerede et godt forhold (han gleder seg til å flytte til oss). Men det blir jo en helt ny tilværelse at vi nå skal være hans fosterforeldre og plutselig får ansvar for den daglige omsorgen.

Er det nok at vi sier at vi ikke liker at han røyker og at han ikke får lov til å røyke hjemme eller mens vi ser det? Eller bør vi gjøre mer?

[spezitas]

Han er ikke gammel nok til å røyke, og om dere heller ikke røyker og har et røykfritt hus, så la det bli en fast regel fra starten av at det ikke er lov å røyke inne.

Vær konsekvente...det nytter ikke å la ham få lov ei lita stund og kutte det ut etterhvert.

Nå vet ikke jeg hvilken "bagasje" denne gutten har med seg, siden dere skal være forsterforeldre, og kanskje det er ekstra vanskelig når det er snakk om slektninger, men dere får rett og slett veie litt for og imot hva dere skal la ham få lov til eller ei ut i fra dette.

Flott er det iallefall at dere tar det steget med å være fosterforeldre!

Lykke til!

[Gjest Pia 30.08.08]

Jeg og min mann skal bli fosterforeldre til en gutt på 15 som røyker. Gutten er en slektning av oss, derfor vet vi dette på forhånd. Begge foreldrene hans røyker og lar han røyke hjemme sammen med dem.

Vi er veldig usikre på hvordan vi skal forholde oss til røykingen. Vi er helt klare på at det er uaktuelt å "tillate" denne røykingen, gutten får ikke lov å røyke i vårt hus eller andre steder der han er sammen med oss. Men det nytter jo ikke å prøve å nekte han å røyke når han ikke er sammen med oss.

Hvordan ville dere taklet dette? Vi vil jo gjerne jobbe for å få et godt forhold til gutten når han flytter inn hos oss ganske snart, ikke starte denne nye relasjonen med ubehageligheter. Siden vi kjenner gutten fra før har vi allerede et godt forhold (han gleder seg til å flytte til oss). Men det blir jo en helt ny tilværelse at vi nå skal være hans fosterforeldre og plutselig får ansvar for den daglige omsorgen.

Er det nok at vi sier at vi ikke liker at han røyker og at han ikke får lov til å røyke hjemme eller mens vi ser det? Eller bør vi gjøre mer?

Jeg synes det høres helt greit ut. Selvsagt, det er ikke lov for en 15 åring å røyke, men som du sier, det nytter rett og slett ikke å skulle prøve å nekte han å røyke når han ikke er med dere. Det dere kan gjøre er å prøve å unngå at han får penger fra dere som kan bli brukt på røyk. Altså prøve å ikke la han ha for mye penger tilgjengelig, og hvertfall ikke på én gang. En 15 åring bruker jo gjerne penger til kino eller andre aktiviteter sammen med venner, men det kan jo være greit å "holde igjen" litt, slik at sjansen blir mindre for at de blir brukt på røyk.

[Gjest ts]

Takk for svar

Det er naturligvis helt uaktuelt å la han røyke hjemme hos oss. Vi røyker ikke selv, ingen gjester får lov å røyke hos oss heller. Gutten vil neppe prøve på å røyke inne for vi ville merket lukten med engang. Ikke-røykere i et røykfritt hus er vare for den slags lukter.

Vi har tenkt på dette med ukepenger. Planen er at han skal få 100-150 kr pr uke. Pluss busskort og sånt. Vi kan jo ikke nekte han lommepenger, men kanskje heller iblant bidra ekstra med et gavekort på kinobilletter istedet for å gi ekstra penger?

[Gjest Lancelotte]

Han trenger vel strengt tatt ikke lommepenger.

Synes det er en greit med en slik avtale om at han kan spørre om penger når han vil på kino og slikt.

Selfølgelig kan han si han skal på kino eller i bursdag for så å bruke pengene på drikke og tobakk men det kan du jo ikke gjøre så mye med.

[Gjest Grafica]

Selvfølgelig trenger han lommepenger, ellers har han jo absolutt ingenting å rutte med selv. Ikke nok til å kjøpe en cola på vei hjem fra skolen om han har lyst på engang. 100kr i uka mot noen faste plikter i huset synes jeg er en fin deal. F.eks. fire plikter (gå ut med søpla, holde rommet nogenlunde ryddig, ta med klær ned til vask, rydde av spisebordet), 25kr per plikt han har gjennomført mer eller mindre hele uka. Om han ikke rydder rommet, har han automatisk 25kr mindre. Funka som bare det på meg når jeg var den alderen hvertfall. Og jeg røyka ikke engang (da)

Ellers er det fin ordning med å ikke la ham røyke hjemme (ei heller gå ut for å røyke, er han hjemme så er det ingen røyking) eller når han er med dere. Den ordningen levde jeg med fra jeg var 16 til jeg ble 18 (da lot mamma meg gjøre som jeg ville) og det funka egentlig veldig fint det.

[Gjest Kvinge]

Hei!

Jeg synes dere skal sette grense på at han ikke skal røyke i deres hus, det er absolutt en reel grense.

Men, en liten ettertanke: Jeg begynte selv å røyke da jeg var 14 år, og min mor visste om det, hun nevnte det bare aldri. Hun tok det opp med meg en gang, og jeg løyg ikke om at jeg røkte. Men, hvis min mor hadde nekta meg, og kjefta på meg hadde hun ikke gjort annet enn å skyve meg bort. Nå kan man kanskje ikke sammenligne dette med deres situasjon. Men, han vil UANSETT hva dere gjør klare å få tak i røyk! Selv om dere gir han kinobillett som ukepenger! Det blir bare til at han snylter av venner, eller låner penger av folk han kjenner til å kjøpe røyk. Jeg mener ikke at dere skal gi han penger til røyk. Men å la vær å gi han ukepenger vil ikke få han til å slutte. Hvis dere ønsker at han skal slutte synes jeg heller dere skal snakke med han. Ikke være for autoritære, og si at han kan ta den tiden han trenger, og at han kan få en fin belønning (som dere kan avtale dere i mellom) hvis han klarer det. Ikke straff han for at han røyker, det har ingenting for seg.

Bare et lite tips fra ei som røyker selv, og husker hvordan det var i den alderen! =)

Lykke til=)

[Brunhilde]

Lommepenger skal vel gutten ha, men jeg er i mot at lommepenger knyttes opp mot plikter.

Jeg får ikke betalt for å gjøre husarbeid, og kan heller ikke se at barn skal ha det. Å bidra til at hjemmet går rundt er noe alle barn bør lære seg, og de bør lære å bidra uten å forvente betaling for det!

Et klart standpunkt mot røyking er helt greit, kanskje han til og med slutter når han ikke lenger kan røyke hjemme, du kan jo ihvertfall håpe på det.

[Gjest Lancelotte]

Jeg fikk da aldri lommepenger, ei heller gjorde vennene mine.

Vi fikk såklart litt penger om vi skulle gjøre noe, eller hadde lyst å gå å kjøpe en is eller lignende, men aldri en fast sum vi hadde krav på.

Men uansett hva du gjør så kommer du nok ikke til å greie å kontrollere om han røyker eller ikke, men du kan kontrollere det i ditt eget hjem, og i deres nærvær, og ellers si at du ikke liker det.

[Pjukset]

Jeg begynte å røyke da jeg var 15 år, og jeg skulle i dag ønske at familien min var mye strengere med meg. Jeg fikk ikke lov til å røyke hjemme, men jeg fikk ikke den "VET du hvor farlig røyking er" talen, og den skulle jeg faktisk ønske jeg fikk.

Jeg har heldigvis klart å slutte å røyke, men når jeg tenker på hva jeg har utsatt helsa mi for, og for å ikke snakke om lommeboka mi for, så blir jeg fysisk dårlig.

Jeg er enig i det som blir sagt her om at straff for røyking ikke har noe for seg, trolig vil det bare sette i gang trass. Men hva med å snu det om til at hvis han klarer å slutte å røyke, så skal han få en belønning? For hver dag han er røykfri så skal han f.eks få 25 kr som settes inn på sperret konto til han er 18 år. På 3 år blir jo dette ganske mange penger. Det er bedre å bruke slik psykologi fremfor straff - tror jeg

[FruF]

Så flott at de blir fosterforeldre! Det er sikkert kjempeviktig og bra for han som skal bli fostersønnen dykkar at de tar imot han til deg og mannen!

Eg syns de skal fortella gutten at de syns det er vanskeleg å vita korleis de skal takla røykinga hans. At de ikkje vil akseptera det heime, og at de er redde for helsa hans, men at de samtidig ikkje vil støta han vekk eller vera urimeleg strenge. Sei gjerne at de ikkje vil gi han pengar som bokstaveleg talt går opp i røyk, men at de heller ikkje vil at han ikkje skal ha penger til ein brus eller kinobillett. Eg trur at han kan klara å sjå det frå "foreldre-synsvinkelen" sjølv om det er ein annan enn den foreldra hans har brukt. Det er sikkert sånn dei fleste av vennene sine foreldre tenker.

Kanskje har han forslag til løysingar? Korleis gjer dei andre foreldra det? Korleis ville han gjort det? Mine foreldre trua med å slutta med all pengehjelp om min bror byrja å røyka, så han byrja aldri. Men det er jo lettare å ikkje byrja enn å slutta. Mannen min og mor hans hadde ein stilltiande avtale om at han ikkje røykte sånn at ho såg det, så kommenterte ikkje ho lukta... Kva med nikotinplaster eller snus? Framleis ikkje bra, men det er jo mindre skadeleg enn røyk.

Mitt tips er fyrst dialog, så at de som fosterforeldre er konsekvente og strenge på det de blir einige om. Lukke til!

[Gjest Gjest_Fanteria_*]

Fortell han det at dere ikke aksepterer röyking i deres hus. Om han skal röyke for han gå vekk fra huset slik at dere slipper å se det.

Den syns jeg er real. Ikke alltid like koselig å stå ute i regnväret

Sett dere gjerne ned å fortell om ulempene ved å röyke og at dere kan gjöre en deal, om han slutter kan han f.eks. få noen kjöretimer av dere.

Dere setter klare grenser og samtidig viser at dere bryr dere. Dere viser at dere ikke kan stoppe han, men at dere vil bli skuffet om han gjorde det.

Stå på deres krav og vär tydlig i talen.

*hilsen en som fikk akkurat samme leksjon av sin mor*