MellonCollies dager

[Ella*]

Lykke!

[jente 79]

Herlig :rødme:

Gratulerer igjen!!!

[Tussi!]

Herlig å høre

[MidnightChildDreamer]

Du er den tøffeste i hele verden.

Gratulerer her også, med en liten miniEvil

[MellonCollie]

Vi har fått en harmonisk og rolig baby! *Bank i bordet* Mye kan jo skje enda, men enn så lenge sover hun mye, spiser godt og skriker ingenting. Ikke noe antydning til magevondt!! Hos D begynte det jo allerede på natt to, så det er i alle fall en god start

Barnehagen var stengt i går og er stengt i morgen, så vi har fått en kickstart på familielivet som fire Men snuppa her sover jo nesten hele dagen, så vi har klart brasene fint så langt. Mamma og pappa var på besøk her i dag, og i morgen kommer svigers og svoger. Lørdag kommer Ds bestevenninne og familien hennes - greit at han har noen lekekompiser også.

Jeg har hatt litt såre brystvorter, spesielt på ene siden, noe som vel sikkert er vanlig i starten - ting skal vel herdes litt. Men har nettopp hatt ei venninne som måtte gi opp amming pga sårhet, så jeg har vært litt ekstra på vakt. Så sitter med puppene ute på vift stort sett hele tiden for å lufte Melka kom for fullt på tirsdagskveld, så gårsdagen ble i tillegg preget av enorm melkespreng. Snuppa bruker meg nok litt som smokk når hun først er våken, så produksjonen blir nok litt preget av det. Virker som om både sårhet og produksjon stabiliserer seg nå da Men veldig greit å få bekreftet at jeg ikke skal ta silikon noen gang - jeg kler ikke enorme pupper!

Var tilbake på sykehuset i går for å ta Føllingstest (?) - da ble hun også veid igjen. Hun veide 3100 g ved fødsel, 2955 dagen etter fødsel, og i går var hun oppe på 3080 g!! Så hun kommer nok til å ta det hun trenger av mat fremover

Vi koser oss sånn

[Ella*]

Bra at alt går så fint

[Lilywhite]

Kjekt å høre at alt går så bra Har sett bilde på FB, og herregud så nydelig hun er

[MellonCollie]

Fødselshistorie

Fredag 27. mai ved barnetv-tider begynte det å komme noe som minnet om rier - da hadde jeg hatt litt tendenser til falske rier de siste par kveldene / nettene. Men det som skjedde på fredagskvelden var ikke spesielt hyppig, det var alt fra 8-12 minutter mellom, og etter kl 22.00 ble det igjen mer sjeldent. Men de stoppet aldri opp, og det var max 20 minutter mellom. Fikk litt søvn, men sto opp i 3tiden igjen og gikk ned i stua for å få pustet meg gjennom ting.

På lørdagsformiddag ringte vi etter mamma, og hun kom og hentet D. Da var vi vel rimelig sikre på at noe kom til å skje, i tillegg til at det var godt å kunne ha fokus på bare seg selv og ikke måtte ta hensyn til at D syntes ting var rart når vondtene kom. Forsøkte å se litt film og lese litt for å komme gjennom dagen, men tiden gikk saaakte. Tok også et bad for å forsøke å lindre litt, men badekaret ble litt for trangt til at det var behagelig.

Ved 01tiden natt til søndag ringte jeg til sykehuset, da begynte jeg å bli litt desperat etter søvn og hvile, spesielt siden jeg fryktet at det var lenge til noe skikkelig fødsel var igang. Fikk beskjed om at jeg kunne ta 2 paracet og se om det hjalp litt, ellers skulle jeg komme inn på sykehuset og få noe for søvn. Hjalp heldigvis noe med paracet'en, og jeg fikk et par timer med litt roligere rier og dermed noe søvn. Sto opp igjen i 4tiden, da kjente jeg ting begynte for fullt igjen. Mannen våknet rundt 05.30, og da besluttet vi at det var på tide å ringe sykehuset igjen. Riene kom da med 6-7 min mellom om jeg lå rolig, og noe hyppigere om jeg var oppe og gikk. Fikk beskjed om at vi kunne komme inn for å ta en sjekk siden jeg hadde gått så lenge, selv om det ikke var så hyppig. Da ble plutselig mannen litt stresset - jeg tok det fortsatt veldig med ro. Men var nok her han innså at ting faktisk var på gang

Vi kom inn på sykehuset rundt 06.30-07.00 på søndag 29. mai - termindatoen. Jordmor viste oss inn på et rom og vi pratet litt om status. Hun så at riene mine var sterke og gode, men ikke veldig hyppig. Så ville hun sjekke meg, og begynner å smile. "Hva vil du at jeg skal si nå" spør hun meg. Jeg var fortsatt ikke overbevist om at de siste timene hadde gjort noe nytte (gikk jo så lenge slik sist), så var redd for mindre enn 4 cm og å bli sendt hjem, men pga det lure smilet hennes sier jeg "tja, sier du 6 cm blir jeg jo kjempeglad!". Da får jeg en god klem, og hun ler - "da kan jeg gjøre deg veldig glad, for her er det gode 7 cm! Det er nesten 8, men vi sier 7 for å ha litt å gå på. Her er det straks fødsel, du får en terminbaby!"

Så da fikk vi en fødestue, og hun skrev oss inn og registrerte info. Det begynte da å nærme seg vaktskifte, og jeg fikk beskjed om at det var en jordmorstudent som kom på neste skift som da skulle følge meg - noe som var helt OK. Når de kom inn og hadde hilst tok det ikke så lang tid før jeg spurte etter lystgassen, samt at jeg da fikk satt akupunkturnåler som skulle trigge riene siden de fortsatt ikke var veldig hyppige. Brukte prekestolen for det meste når riene kom, men sto også noe på alle fire i senga. Etter klokka var 9 brukte jeg kun prekestolen, da med fokus på å ha et bein litt opp på stativet samt knærne ut fra hverandre for å "åpne opp" kroppen for å bruke tyngdekraften mest mulig. Her fikk mannen også satt på musikken for meg siden det funket så bra sist. Litt enklere å "gynge" litt med kroppen når man har litt rytme i bakgrunn!

Merket godt at akupunkturnålene hadde effekt. Jordmoren justerte / trigget litt på de underveis, og den første gangen hun gjorde det kom det veldig mye slim etc på neste ri. Vi ventet på at vannet skulle gå, men rundt 09.25 besluttet de å ta vannet for å få litt fortgang (de hadde da nettopp sjekket åpningen som ikke hadde økt så mye som de hadde ønsket). Jeg var jo spent på dette siden storebror hadde misfarget fostervann, men denne gangen var det klart og fint 09.45 justerte jordmor på nålene mine igjen, og på neste ri fikk jeg nesten litt panikkfølelse i det rien dabbet av - pressetrangen kom kastende på meg! De sjekket meg og jeg var da på 10 cm uten noen gjenværende kanter, så da kunne jeg sette i gang.

Da flyttet jeg meg over i senga, og lå på rygg. Ingen sa noe om å legge bort lystgassen, så jeg fortsatte å bruke denne for hva det var verdt Forrige fødsel følte jeg nok at jeg var mye mer aktiv i pressefasen, denne gangen gikk ting mer av seg selv - og jeg hadde mer fokus på å bare puste meg gjennom ting. Men etter noen pressrier syntes jordmor det gikk litt seint fremover igjen, så vi ble enige om å legge saccosekk i senga og at jeg sto på alle fire lent mot denne. Husker ikke så mye av denne fasen, annet enn at jeg var ekstremt varm!! Barnepleier ga meg juice med sugerør og la kalde kluter på ryggen min (hun byttet de ut kontinuerlig og jobbet som en helt ), mannen brukte en vifte til å kjøle meg ned samtidig som han stilte med en hånd som jeg skviset når riene kom. Full oppvartning! Kjente selv ganske tidlig at denne stillingen var mye mer effektiv enn den forrige og at babyen nå stadig kom lenger ned. Plutselig fikk jeg beskjed om å slutte å presse og bare "pesepuste". Babyen sto da i åpningen. Så stoppet rien, og alt jeg ønsket var å få henne ut - jeg spurte "må jeg vente til neste ri nå" i en rimelig desperat tone, og fikk et unisont ja - hadde visste svart med et rimelig tørt "ja, men så herlig da" til glede for tilhørerne .. riene mine var jo fortsatt relativt sjeldne, så jordmoren tok da tak i brystvorta mi for å fremprovosere neste ri, med hell. Presset igjen, og kjente kroppen kom ut og få sekunder etter så jeg henne under meg. Hun var veldig blå i det hun kom ut, men så perfekt Klokka var da 10.22.

Jeg fikk snudd meg rundt og lagt meg på rygg, og fikk jenta mi i armene. Hun skrek med en gang, og vi fikk bekreftet at det var ei jente. Mannen felte noen tårer, og når jeg så det kom mine også Det tok heller ikke lang tid før jenta vår hadde funnet frem til puppen og tatt tak. Mannen klippet navlestrengen, og morkaka kom ut kort tid etterpå. Jeg sydde tre små sting, men hadde ingen revning - kun smårifter. Jenta vår fikk apgarscore 9 / 9 / 10 - noe trekk pga farge. Hun veide 3100 g, og var 50,5 cm lang. Hun kom visst ut med en hånd opp ved kinnet og med navlestrengen som "skjerf" (ikke rundt halsen, men liggende ved hals), noe som nok var årsaken til at det hadde tatt litt tid før hun kom godt nedover under pressriene. Men det medførte heldigvis ingen komplikasjoner.

Var vel på fødestua en times tid etter jenta vår kom før vi fikk rom på barselavdelingen. Her nøt vi de første timene sammen, jenta vår koste seg med puppen og hud mot hud-kontakt. Mannen dro hjem på kvelden slik at D kunne få være hjemme i egen seng igjen, og jenta og jeg var på sykehuset. Hadde en veldig fin natt. Selv om jeg ikke hadde sovet mye de siste døgnene var jeg rimelig høy på adrenalin og endorfiner, så jeg sov nok ikke altfor mye da heller

Morgenen etter kom mannen og D på sykehuset, og storebror fikk møte lillesøster for første gang. God stemning og stolt bror! Vi reiste hjem etter legevisitten da alt var OK. Dagen etter hadde vekta gått ned til 2955 g, og på onsdag når vi tok Føllingstest (?) var den økt til 3080 g. Så hun legger fint på seg igjen.

Nå er hun 6 dager, spiser godt og sover mye. Hun liker best å sove liggende mage mot mage med meg, med hodet på brystet mitt

[MellonCollie]

Phu! Da var fødselshistorien på plass - kan ikke gjøre forskjell på de to

Dagene går fortsatt fint, vi har en veldig rolig baby! Merker hun har et enormt suttebehov da, så vi får se hvor lenge vi venter før smokken blir introdusert. Bruker lillefingeren litt, og det funker greit. Samtidig er det jo så varmt også, så hun trenger sikkert den væska som hun får ved å bli lagt ofte ved pupp. Synes omtrent ikke hun gjør noe annet enn å ligge ved pupp når hun er våken.

Nettene går som en drøm!! Hun har gjerne fått mat mellom 22-24 en gang, og så sover hun da 5 timers tid før neste amming. Deretter sover hun gjerne 4-5 timer igjen. Hun spiser litt treigt da, og er ikke alltid hun sovner igjen helt med en gang etter nattammingen, men det har ikke gjort noe som helst Så lenge hun er våken og rolig, så er det jo rimelig avslappende. Hun sover stort sett i egen seng, men jeg har hatt henne i senga ved siden av meg etter siste amming to av nettene.

Var ute på utflukt i dag, var åpen dag på et museum i byen hvor det er en gård hvor barna kan hilse på høner, sauer etc. D syntes det var mest skummelt, men litt spennende også (skjønner ham godt jeg, den ene sauen var jeg litt redd for også - haha!). Var også noe klovnegreier, og utstilling av traktorer etc. Snuppa sov godt i vogna gjennom hele tiden, så det gikk bra også. Nå har vi hatt besøk hver dag de siste tre dagene, så i morgen tar vi det med ro, bare oss.

[Ella*]

:rødmer: Høres ut som en fin fødsel Tror jeg hadde stusset litt om jordmora masserte brystvorta mi da, men det funket jo tydeligvis Virker som du og mannen er et skikkelig bra team, og at du er en tøff fødedame

Koselig å ligge mage mot mage da... Det gjorde vi mye i begynnelsen også Og så gode netter er herlig da

Ønsker dere en super søndag!

[Gjest pysepusen]

Å, for en nydelig fødselshistorie

[Havfrua]

Gratulerer så mye med veslejenta MC

[jente 79]

Blir så rørt av fødselshistorier merker jeg

Flink du er!!! Og så bra at ting går så bra!!!

Egentlig greit at de sover så mye i begynnelsen, da får en en del tid til eldstemann også. Og morsomt med stolt bror. Her var jo storebror ganske så liten når han ble storebror og skjønte vel ikke så mye av det.

Men nå er han kjempestolt. "Det er lillesøstra mi!!!"

Fin dato og, jeg hadde jo likt den enda bedre om du hadde ventet en dag og fått henne på 3 årsdagen her i huset Men dagen før er jo ikke dum den heller

Kos dere videre!!!

[Lilywhite]

Kjempefin fødselshistorie

[Tussi!]

Så herlig og lese. Godt å høre at alt går bra

Minner meg om at jeg snart må skrive min også.... Kan ikke være forskjell nei

[MellonCollie]

:rødmer: Høres ut som en fin fødsel Tror jeg hadde stusset litt om jordmora masserte brystvorta mi da, men det funket jo tydeligvis Virker som du og mannen er et skikkelig bra team, og at du er en tøff fødedame : tommelopp:

Koselig å ligge mage mot mage da... Det gjorde vi mye i begynnelsen også Og så gode netter er herlig da

Ønsker dere en super søndag!

Jeg rakk aldri stusse over det en gang, og hadde faktisk glemt det helt til jeg så notatene på det partogrammet (?) jeg fikk med hjem med fødselsforløpet. Det ble jo gjort på meg forrige gang også sidene riene da også var så treige, men da var det mannen som måtte til pers og gjøre jobben

Mage mot mage er herlig - nyter det så lenge hun vil

Å, for en nydelig fødselshistorie : rodmer:

Jeg er heldig

Gratulerer så mye med veslejenta MC :blomst :

Takk!

Blir så rørt av fødselshistorier merker jeg : hjerte:

Flink du er!!! Og så bra at ting går så bra!!!

Egentlig greit at de sover så mye i begynnelsen, da får en en del tid til eldstemann også. Og morsomt med stolt bror. Her var jo storebror ganske så liten når han ble storebror og skjønte vel ikke så mye av det.

Men nå er han kjempestolt. "Det er lillesøstra mi!!!"

Fin dato og, jeg hadde jo likt den enda bedre om du hadde ventet en dag og fått henne på 3 årsdagen her i huset Men dagen før er jo ikke dum den heller

Kos dere videre!!!

Det er utrolig morsomt med storebrødre som er så stolte! Hun har jo vært med i barnehagen noen ganger, og da er det mye "se her, det er babyen min! Jeg er storebror!". Så tydelig at det er stas med noe som ikke alle de andre har

Og grattis med dagen til N! Store gutten!!

Kjempefin fødselshistorie :hjerte :

Så herlig og lese. Godt å høre at alt går bra

Minner meg om at jeg snart må skrive min også.... Kan ikke være forskjell nei

Hehe, nei - jeg fant ut at det var like greit med alt som var unnagjort. Begynner jeg først å utsette, så tar ting tid

[MellonCollie]

Mannen er tilbake på jobb denne uka, og i dag er han på dagsreise. Det innebar at han reiste tidlig i dag, og kommer hjem om 1-2 timer. Med andre ord; jeg har vært alenemamma til to for dagen. Var litt spent og nervøs, særlig i forhold til legging av D i tilfelle snuppa ville ha pupp samtidig osv, men det har gått strålende!! Hun sov når jeg "trengte" at hun sov, og i våkentiden hennes var D eksemplarisk og puslet og hørte på lydbok før det var barne-tv.

I tillegg hadde D og jeg en fantastisk fin leggestund mens N sov i kurven sin nede. D og jeg har ikke hatt altfor mye kvalitetstid alene i det siste, men fikk pratet og kost skikkelig i dag. Jeg har jammen to herlige barn

Sånn ellers går dagene greit. N har vært litt mer våken de siste dagene, noe som er godt - blir litt stressa av all sovinga jeg Nettene er litt variable. Hun er flink til å sovne igjen med en gang etter pupp, men noen netter jan hun sove opp mot 5 timer uten å våkne, mens i natt var det pupp annenhver time. Jeg har funnet ut at jeg skal holde meg unna kullsyre, jordbær og løk - hun har hatt litt vondt i magen, men bare litt småurolig. Ingen skikkelige skrikeøkter ala storebroren, bank i bordet

Ammingen går greit, men jeg sliter med litt vondter på høyre pupp. Men det er på bedringens vei, vet ikke hva det kommer av - men er mye stikninger og vondt i det hun legges til. Tror ikke det er feil sugetak, for jeg er ikke noe sår. Virker mer som det når utdrivningsen "starter". Men satser på det går seg til!

Skal på helsestasjonen tirsdag i neste uke. Egentlig er det jo hjemmebesøk, men jeg er litt spent på vekt, så jeg vil heller trille dit slik at jeg kan veie Hun har fått bollekinn og trippelthaker, så tror hun får melka hun trenger

[MellonCollie]

Skrytebilde i bloggen

[jente 79]

Så bra at det gikk så fint å være alene med dem begge. Greit å få litt tid til å prioritere storebror også, det er viktig!!!

Tror de fleste storesøsken er veldig stolte ja. Morsomt å se dem!!!

Takk for gratulasjon. Utrolig hvor fort det går!!!

Nydelige barn du har!!!

[Havfrua]

Kan jeg så se skrytebilder i bloggen?

Høres ut som at det går veldig fint hjemme hos deg, både med liten og stor, og ingen ting er jo bedre enn det!