MellonCollies dager

[MellonCollie]

Enda et hyggelig innlegg; nå er Tripp Trapp-stolen montert - med vippestolen på

(Og så kjekt med en Tripp Trapp-stol stående, hender jo ofte vi har besøk av andre med småbarn. Så da kan den lånes bort )

[^^Belle^^]

Åh, misunnelig. Vi har også virkelig lyst på en sånn, men vi måtte bare prioritere kostnadene litt da vi oppdaget at vi ikke kan kjøpe en gammel tripp-trapp.

[Tussi!]

Enda et hyggelig innlegg; nå er Tripp Trapp-stolen montert - med vippestolen på

(Og så kjekt med en Tripp Trapp-stol stående, hender jo ofte vi har besøk av andre med småbarn. Så da kan den lånes bort )

Godt med hyggelige innlegg etter en sånn kjedelig nedtur.

Vi har forresten den vippestolen, og jeg syns den er helt genial. Så utrolig kjekt å ha han oppe i vår høyde og kunne prate med han mens vi spiser.

[Ella*]

3. juni!

Har ikke fått med meg det negative/kjedelige, men skal se på tråden nå...

Koselig å gjøre klart til lillejenta kommer

[MellonCollie]

Åh, misunnelig. Vi har også virkelig lyst på en sånn, men vi måtte bare prioritere kostnadene litt da vi oppdaget at vi ikke kan kjøpe en gammel tripp-trapp.

Ja, det var litt "luksusvare" som vi tok oss råd til ettersom vi bruker samme vogn / bilsete etc som sist Er ikke lett å finne brukt Tripp-trapp som var ny nok til å passe med babysettet i alle fall!

Godt med hyggelige innlegg etter en sånn kjedelig nedtur.

Vi har forresten den vippestolen, og jeg syns den er helt genial. Så utrolig kjekt å ha han oppe i vår høyde og kunne prate med han mens vi spiser.

Så gøy å høre flere med positiv erfaring! Den er jo fortsatt relativt ny på markedet, så kjenner ingen som har den "in real life". Men har lest bra ting på forum, så jeg gleder meg til å ta det i bruk - og håper det vil lette måltidssituasjonen med tanke på storebror og familietid.

3. juni!

Har ikke fått med meg det negative/kjedelige, men skal se på tråden nå...

Koselig å gjøre klart til lillejenta kommer

Tipping skal noteres ned

[MellonCollie]

Var hos fastlegen i dag for å følge opp dette med mulig GBS. Og hans første reaksjon var; "hva for slags styr er det de har satt i gang for deg nå da".......

Han sier at det ikke er noen sammenheng mellom GBS og den type infeksjon D hadde, og at det ikke er noe som tyder på at jeg skal være i risikogruppe. Så, vi satt urinprøve til dyrkning for sikkerhetsskyld, men han droppet gyn-undersøkelse. Skulle det være noe rare utslag på urinprøven, så ringer han meg - så tar vi det derfra. Men han syntes dette var tullete ("nå kommer jordmor til å bli forbanna på meg, men dette er ikke første gang det blir satt i gang rare tiltak fra den kanten" var vel hans sitat!), og at det var fryktelig unødvendig å sette i gang skremselspropaganda mot meg på dette nå, så sent i svangerskapet, når jeg ikke hadde noen reelle tegn på dette.

Så, jeg kommer til å avlyse neste time hos jordmor. Resterende kontroller tas hos fastlege. Jeg orker ikke møte henne igjen og måtte forsvare meg, for det er det jeg føler jeg eventuelt må. Har full tillit til legen min på dette. Og de 10 kiloene som ble lagt på skuldrene mine mandag/ i går er nå borte.

I dag er senga satt på plass på soverommet vårt. Sengekanten festet i, madrass lagt i og dyna klar. Mangler bare sengesett, det venter jeg med Har også vært ute og spist lunsj med ei venninne og gutten hennes på 9 mnd i dag. Veldig koselig! I morgen skal jeg bare være hjemme og slappe av. Det er vel også viktig innimellom

[Lilywhite]

Så hyggelig avslutning på jobben før permisjon

på jordmoren som fikk deg til å bli så bekymret for noe som viste seg å ikke være hold i! Skjønner godt at du avlyser siste avtalen der!

Jeg tipper forresten 4. juni

[^^Belle^^]

Herregud for et styr jordmoren din har satt i gang da. Forstår deg godt når du ikke vil ha noe mer med henne å gjøre altså. Man skulle tro at mennesker i sånne stillinger hadde litt mer vett i skallen enn å legge så mye press på en høygravid (og som oftest veldig nervøs og redd) kvinne. Men legen din virker jo kjempegrei, godt du har noen som ham.

[Gjest pysepusen]

Så bra at du har en kjekk lege da! Disse jordmødrene kan virkelig være noen damer innimellom Og godt at du kan slappe av igjen og nyte tiden før lilletuppa kommer!

Det der babysettet skal vi også ha neste gang altså Har virkelig savnet noe slik til lillegutt. Men var liksom ikke vits å kjøpe det da det kom

Ha en fin hjemme-dag i morgen!

[MellonCollie]

Oppdatert tippeliste:

1. juni: Pysepusen

2. juni: ^^Belle^^

3. juni: Ella*

4. juni: Lilywhite

Dette her er jammen en deilig dag! Jeg har jo stått opp sammen med resten av familien hele uka, og ordnet D og levert i barnehagen. I dag tok mannen av seg alt sammen, så jeg ble i senga - med det resultat at jeg sovnet igjen når de sto opp, og sov helt til 09.15

Utrolig godt med en slapp morgen

Dagen i dag blir bare litt småpusling her hjemme, handling til helga, og så kommer et par venninner til meg i kveld for litt skravlings. Mannen skal spille poker med gutta, så det passet veldig fint når de spurte om vi skulle finne på noe. God helg alle sammen!

[Tussi!]

Har visst ikke tippa jeg. Må dessverre skuffe deg og si jeg ikke tror det skjer noe før 9. juni

[MellonCollie]

Oppdatert tippeliste:

1. juni: Pysepusen

2. juni: ^^Belle^^

3. juni: Ella*

4. juni: Lilywhite

9 .juni: Tussi!

Har visst ikke tippa jeg. Må dessverre skuffe deg og si jeg ikke tror det skjer noe før 9. juni

Neida, du skal få tippe når du vil. Men jeg nekter å godta at du har rett!! Men over termin tror nok jeg også, men ikke såååå lenge da? Haha!

Hvordan går det forresten hos dere - du er ikke veldig aktiv i boka di Er lillebror eksemplarisk og livet bra?

----------------

38 + 3, i dag er det to uker til termin! Jeg har fortsatt følelsen av at alt er langt unna, det betyr nok også at ikke det er noen fødsel rundt hjørnet. Men - den sykehusbagen burde jo kanskje pakkes snart, da Jeg er så effektiv av meg!

I helga har vi vært på campingvogna for første gang! Skikkelig drittvær, og forteltet er ikke oppe enda - så varierende suksess. Underholde en 2åring på begrenset plass og lite utvalg av bøker etc er utfordrende! Så ble relativt tidlig retur hjem i dag. Men det blir veldig bra, D storkoste seg der i går. Tror nok heller ikke jeg skal sove der mer før etter babyen er ute, bekkenet er ikke godt i dag.

I morgen er det 17.mai-tog i barnehagen, D gleder seg masse! Han øver seg på ropet til barnehagen, og synger "tenk at nå er dagen her" av full hals. Mannen har bursdag i morgen, så det blir kos hele dagen. To vennepar kommer over på ettermiddagen, så vi spiser litt sammen før gutta drar på fotballkamp, og så blir vi jentene igjen hjemme og har litt skravletid. To venninnekvelder på fire dager - DET er lenge siden!!

[Tussi!]

Her går det kjempebra. Lillegutt har vel aldri vært eksemplarisk, men begynner og komme seg. Vi kunne visst ikke være like heldig to ganger. Men mindre gråting for hver dag, og mer kos. Så kjenner jeg blir mer og mer glad i godgutten.

Men lillemor (som egentlig er stor nå) har det kjempebra, skravla går i ett og det kommer stadig nye ord vi skjønner. En helt fantastisk alder hun er i nå.

Hvor ble det camping da? Der dere var tidliger/eller når du var liten?

Vi har begynt og planlegge sommeren nå. Blir vel mest sannsynlig bare å hekte på vogna og kjøre dit sola skinner. Eneste planlagte er ei langhelg på Daftø. Men nå er vi så heldige at vi har nesten 6 uker sammen, så blir vel litt hjemme også.

[MellonCollie]

Mest for meg selv, men også "til glede" for eventuelle; her er tidenes lengste fødselshistorie fra da storebror ble født

"Fødselshistorie

Allerede på torsdagskveld begynte det som jeg da ikke visste om jeg skulle kalle rier eller maserier. De var definitivt vondere enn de sammentrekningene jeg hadde gått med hele uka, men samtidig kom de ikke spesielt tett. Men fra kl 21.30 på torsdagskveld kom de veldig regelmessig med ti minutter mellom. Jeg satt nede og så på TV en liten stund, men fant ut at det var best å forsøke å få seg litt søvn. Det var lettere sagt enn gjort.. Fikk sove mellom riene, men våknet jo da hvert 10. minutt i det den satte i gang. Heldigvis ga det seg litt rundt 0030, og jeg sovnet. Men kl 4 på natta bråvåknet jeg av at ting satte i gang igjen, så jeg sto opp for å ikke vekke samboer. Gikk ned i stua, og forsøkte å slappe litt av, men etter hvert syntes jeg ting begynte å bli tettere. Fulgte nærmere med på klokka, og jo da. Nede i 6-7 minutter mellom. Vekket samboer når klokka var 6, da var det 5 minutter mellom de, og de var vonde. Tok en vurdering på at han i utgangspunktet gjorde seg klar til jobb, så skulle vi se an. Men innen han var ferdig i dusjen var det nå 4 minutter mellom de, og vi bestemte oss for å ringe sykehuset for sikkerhetsskyld. De syntes vi skulle komme inn for en sjekk, så da ordnet vi oss og kom oss i bilen. Var på sykehuset rundt 7.30, men med en gang jeg fikk på meg CTG-registreringen og la meg ned, så roet det seg og det ble lenger mellom. Skuffende! Jordmoren som tok oss i mot sa at dette ofte hendte – man ”stresser” seg litt opp når riene kommer tettere, noe som fører til at de kom enda tettere. Og så kunne det gi seg igjen. Hun sjekket åpningen min, og det var ikke mer enn 1 cm En hel natt med så lite søvn og så mye vondt, også bare 1 cm!! Men det var i alle fall ingen vits i å bli der, så vi dro hjem. Jordmoren sa det kunne ta alt fra 1 time til 2 døgn før ting var skikkelig i gang, men at det bare var å ringe dersom det var noe.

Vel hjemme igjen ble vi enige om at samboer uansett ble hjemme fra jobb den dagen. Så han var en engel og passet på meg, for riene fortsatte jo å komme med 8-10 minutter mellom, de. Jordmoren hadde rådet meg til å la ting skje av seg selv, ikke gå så altfor mye rundt og styre, da det bare ville slite meg ut. Så jeg tok hennes råd og la meg opp i senga med litt lesestoff og drikke. Måtte til slutt ta en paracet, noe som hjalp på det verste. Fikk ikke sovet noe, men i alle fall slappet godt av mellom. Gjennom hele dagen kom det en del slim, så det føltes i det minste som noe skjedde, men ikke noe kortere tid mellom riene. De var iløpet av formiddagen blitt såpass vonde at det ikke gikk å ligge rolig i senga når de kom. Det som funka best for meg var å sitte på kne foran senga mens jeg lente meg på den, eller på alle 4 opp i senga mens jeg ”vugget” litt. Vi tok også opp en spisestuestol til soverommet, da det å henge over ryggen på den og vugge hjalp bedre enn å ligge. Forsøkte å få i meg noe mat med jevne mellomrom, men matlysta var heller ikke på topp. Ble mye vann og juice den dagen!

Rundt 19-20tida tappet vi i badekaret, og samboer tente masse lys på hele badet for meg. Satt på rolig musikk, og det var gull verdt! Her fikk jeg virkelig slappet av og samlet krefter, og riene var enklere å takle når jeg var i vann.

Når vi la oss ba jeg samboer legge seg på gjesterommet, slik at han fikk litt søvn – nyttet jo ikke sove ved siden av en hvalross som ”kaster seg” opp på alle 4 hvert åttende minutt for å pese seg gjennom en ri! Ikke noe spennende som skjedde før rundt 0130-0200… jeg skulle opp på alle 4 for å puste, da det plutselig skjedde noe annerledes. Var dette det splæsjet jeg hadde ventet på?? Subba meg ut på do, og oppdaget til min skrekk at undertøyet mitt var fullt av masse friskt blod. Og det bare fortsatte – jeg blødde masse! Har jo lest at det kan komme ”litt blod” som start på fødsel, men dette var ikke noe jeg hadde forventet, så jeg ropte og vekte samboer med litt panikk i stemmen – ”NÅ må du ringe sykehuset. Jeg blør masse, friskt blod!” Ikke akkurat slik han drømte om å bli vekt De ba oss komme inn igjen, og det ble nok ikke sagt så mye på kjøreturen til sykehuset… jeg litt stressa, og han konsentrerte seg om å kjøre fortest mulig. Kom oss opp på avdelingen og rett inn på et undersøkelsesrom. Utrolig hyggelig jordmor, som forsikret meg om at tegningsblødninger noen ganger kunne være rikelig, og satte på CTG med en gang. Babyen hadde det fint, og riene var sterke, fine og regelmessige – men med noe langt mellomrom. Da hun sjekket meg hadde jeg 4 cm åpning!! Så endelig – fødselen var i gang! Hun vurderte frem og tilbake om en lege skulle komme opp og sjekke meg, for hun syntes også det var en del mer blod enn hva det burde være, men siden målingene så så bra ut og åpningen såpass stor vurderte hun det til OK.

Klokka var blitt ca 02.30, og vi ble dermed flyttet inn på fødestua; et stort fint rom med dobbeltseng, stort badekar på badet og god plass. Vi ble enige om å sette akupunkturnåler i ryggen for å forsøke å fjerne noe av smertene ved riene, noe som fungerte kjempefint. Neste ri føltes mye greiere. Snakket litt jordmor om tanker rundt fødselen, og hadde i det hele tatt en fin og god stemning, det var enklere å takle riene nå som jeg visste det førte en plass! Hun sa også da at lystgass hørtes ut som en god ide senere fordi pustinga mi var utrolig bra (yeey, de timene med maserier hadde lært meg NOE!). Samboer skar opp litt frukt til meg, og vi hentet en mugge vann. De mente jeg måtte spise litt, men jeg klarte bare 2-3 biter av en brødskive med syltetøy. Resten gikk på frukt, druesukker og Marie-kjeks.

Slik gikk det altså fra kl 02.00 til kl 06.00; riene gikk sin gang, jeg vekslet på å ligge i senga og å rusle litt rundt i rommet med akupunkturnåler i ryggen. Fikk også klyster i denne perioden – da fant samboer ut at det passet godt å gå og flytte bilen til annen parkering. NOEN intimgrenser er greit å beholde!! Ved 6tiden var åpningen blitt på gode 7 cm, og de var såpass tette at jeg kunne få teste badekar.

Dette lindret kjempegodt, og det var deilig å få beveget seg i vannet. Fikk også noen flere akupunkturnåler for å gi meg energi. Først pustet jeg meg bare gjennom riene mens samboer tørket pannen min med kald klut, men etter halvtimes tid forsøkte jeg å sitte på knærne når rien kom, mens samboer spylte på korsryggen med dusjen. UTROLIG godt! Da kunne jeg bevege meg litt i takt med pusten, og vannet tok vekk mye smerte. Så det fortsatte vi med en god stund. Klokka ble 8 og det var tid for vaktbytte. Det kom inn en ny hyggelig jordmor, som da skulle følge meg videre (rar situasjon det der, først klemme og takke en jordmor, deretter håndhilse høflig og småprate med en ny – alt mens man sitter naken i et badekar og avbryter samtalen med jevne mellomrom for å puste gjennom rier )

Ved 9 tiden ville hun gjerne ha meg opp av karet for å sjekke fremgangen, og skuffelsen var enorm da hun oppdaget at her gikk det sakte frem… hun ville nå egentlig si at jeg var nærmere 6 cm enn 7! Så her måtte det tiltak til. Men hun så jeg var sliten, og forslo at jeg skulle slappe av litt først, og å få teste litt lystgass. Hun viste meg teknikken, og det kom en ri.. jeg grep maska, holdt fast og pustet det jeg kunne mens jeg ventet på den harde toppen – som aldri kom! Både samboer og jordmor begynte å le når de så uttrykket mitt etter rien og jeg kom med kommentaren ”den her var fin!”. Så visst rimelig salig ut Både samboer og jeg la oss ned i senga for å slappe av en halvtimes tid – jeg med maska klar i ene hånda og kald klut til ansiktet i den andre. Småsov litt mellom riene, og her kom kanskje fødselens morsomste part for min del… i døsigheten kjente jeg en ri på vei, og skal jo da forte meg å puste inn lystgassen for at den skal virke kjapt nok til å ta toppen av rien. Setter hånda opp mot munnen og puster i vei – så tar panikken meg i det jeg innser at jeg driver og puster inn i den kalde kluten Ikke SÅ lett å holde styr på alt, da!

9.30 er det opp og stå, og vi bytter ut roligmusikken med energimusikken – jeg ber samboer sette opp lyden, NÅ skal det jobbes! Henger meg over prekestolen, får noen nye akupunkturnåler som skal være riestimulerende, og instruksjoner om å stå brebeint og bevege meg mest mulig, og bruke lystgassen for å ta riene – men helst fortsette å bevege meg også da. Tror aldri jeg har følt meg så sterk! Utrolig deilig følelse å kjenne kroppen jobbe sånn når jeg kunne bruke rytmene fra sangene, samtidig som det gjorde så inni granskauen vondt… snodig setting! Men det funka, og ting kom bedre i gang igjen. Likevel tok jordmoren en vurdering kl 10 at nå måtte vi ta vannet for å se hva som skjedde. For en følelse det var, plutselig bare flommet det masse vann ut av meg! Og da fikk vi oss en liten støkk – for fostervannet var misfarget, altså hadde babyen bæsjet i vannet. Og det kan visst medføre komplikasjoner for babyen ved fødsel. Og siden jeg lå på en ”alternativ” avdeling uten mye tilgjengelig overvåkningsutstyr etc, så er da prosedyren at jeg måtte flyttes ned til spesialfødeavdelingen. Nei nei nei, tenkte jeg. Dette orker jeg ikke. Jeg vil ikke bytte jordmor nå. Jeg vil ikke trilles ut i en heis og til en ny plass på sykehuset, mens jeg har voldsomme rier. Samboer forsøkte å roe meg ned, og jordmor gikk ut for å få tak i en lege slik at vi kunne få en avklaring. ”Heldigvis” var det såpass fullt på de andre avdelingene, at hun hadde håp om at jeg kunne få bli hos henne. Legen kom opp og undersøkte meg, og da hun kom opp var allerede åpningen på nesten 9 cm, og de besluttet at det var for sent til å flytte meg. Takk og pris for det! For da tok det ikke lang tid før trykketrangen også begynte å melde seg.

Her dukket det opp enda et problem. Lillegutt hadde startet med å ligge med ryggen mot min høyre side, men underveis i riene hadde han begynt å snu seg for å vri seg rett, og da tok han hele veien rundt. Og nå hadde han egentlig ikke kommet rett på plass i forhold til trykkingen! Jeg fikk beskjed om å ligge på siden mens legen som fortsatt var der og jordmor sjekket på nytt hvordan han lå, og at jeg fikk lov til å småtrykke når det kom en ri. Og det var heldigvis det som skulle til – når jeg la meg på siden klaffet han visst på plass. Så DA var alt endelig klart.

Klokka var 11.45 når vi satte i gang med pressrier for fullt. Ettersom ting nå hadde tatt ganske lang tid, begynte jordmor å bli litt stresset, og jeg fikk med meg at dersom ikke han var ute til 12.30 måtte vi begynne å vurdere flere alternativ. På dette tidspunktet hadde jeg så mye vondt og var så sliten at jeg var absolutt innstilt på å få ham ut før den tid var kommet!! Jeg satt lent mot masse dyner og en saccosekk i senga og samboer satt bak disse igjen og støttet meg opp. Han fikk beskjed om å massere brystvortene mine for å få sterkere rier, og han gjorde som han fikk beskjed om, selv om han følte hele situasjonen litt absurd

Det er umulig å beskrive resten. Den følelsen av at man faktisk kjenner dette lille mennesket bevege seg gjennom kroppen og lenger ut. De første par riene slet jeg litt med å få til trykkinga optimalt, men så gikk det bedre. Fikk presset ca 3 ganger per ri, og plutselig sier jordmor ”nå kan du slutte å presse, fokuser i stedet på å puste – helt rolig nå!!”. Hun var ganske overrasket, for hadde regnet med at det skulle ta 1-2 rier til. Men nei, nå ville gutten min ut. Det var vondt, men på en spesiell måte. Jeg kunne se ned, og der var han kommet til verden. Den lille perfekte gutten, med mørkt hår på hodet som skrek og hørtes fin og frisk ut. Fikk ham opp på brystet, han var glatt og ”slimete” så litt vanskelig å holde, men allikevel så fiiin! De tok ham fra meg ganske raskt for å få ham ut for å suge opp fostervann, så samboer ble med ut mens jeg ble sydd to små sting, og mens morkaken kom. Når han kom inn igjen ble han igjen lagt til brystet, og den flinke gutten skjønte poenget med en gang

Han ble altså født kl 12.12, og veide 3290 g og målte 51 cm. Fint mørkt hår, og han fikk 9 på ”score” – litt trekk fordi jordmor syntes han kunne vært litt mer rosa. Bagateller

Resten av den første dagen i hans liv var stort sett fantastisk (bortsett fra det med lungene / fostervann, men det er jo allerede fortalt om). Vi ble etter en stund flyttet bort på et nytt dobbeltrom hvor vi skulle bo, og la oss i senga alle tre. Jeg fikk ammet, og tror alle tre duppet av litt sammen i senga der. En skikkelig kosestund. Et annen fint minne fra første dagen er litt senere på kvelden, lillegutt lå våken i senga si og tittet rundt. Jeg begynte å synge ”Trollmor-sangen”, noe jeg har gjort mye under graviditeten. Med en gang jeg startet å synge bråsnur han hodet mot meg , og setter øynene rett inn i mine. Tydelig at DETTE var en lyd han kjente igjen! Magisk øyeblikk med den første skikkelige kontakten.

I dag er han en uke, og han har lagt på seg ca 400 gram allerede. Han er frisk og fin, og jeg føler at kroppen min fungerer fint. Så selv om fødselen føltes lang, og det var øyeblikk hvor ting kunne gått verre enn det gjorde, så er jeg bare takknemlig for den fine opplevelsen det ble. Herlige jordmødre, en fantastisk flink samboer (vi fikk MYE skryt for hvor godt team vi var) og et slikt resultat. Lykke "

[MellonCollie]

Her går det kjempebra. Lillegutt har vel aldri vært eksemplarisk, men begynner og komme seg. Vi kunne visst ikke være like heldig to ganger. Men mindre gråting for hver dag, og mer kos. Så kjenner jeg blir mer og mer glad i godgutten.

Men lillemor (som egentlig er stor nå) har det kjempebra, skravla går i ett og det kommer stadig nye ord vi skjønner. En helt fantastisk alder hun er i nå.

Hvor ble det camping da? Der dere var tidliger/eller når du var liten?

Vi har begynt og planlegge sommeren nå. Blir vel mest sannsynlig bare å hekte på vogna og kjøre dit sola skinner. Eneste planlagte er ei langhelg på Daftø. Men nå er vi så heldige at vi har nesten 6 uker sammen, så blir vel litt hjemme også.

Ahh, dere har hatt litt trøblete start? Uff, ikke noe moro når dagene blir fylt opp av gråt. Heldigvis går det over, selv om det ikke føles sånn når det står på som mest. Er veldig spent jeg også - vi slet jo med magen til D sist, og er spent på om lillesøster blir motsatt eller lik... Godt dere er på vei til bedring, da!

Det ble der jeg var når jeg var liten ja, så blir spennende å se om det lever opp til minnene Du får sende en PM om dere har tenkt dere på de traktene vi er, plutselig triller vi forbi hverandre på campingen :gjeiper:

[^^Belle^^]

For en fin historie. Kjenner jeg blir helt sentimental her jeg sitter. Spesielt å tenke på at noe sånt er så nært for meg nå.

[MellonCollie]

For en fin historie. Kjenner jeg blir helt sentimental her jeg sitter. Spesielt å tenke på at noe sånt er så nært for meg nå.

Ja, rimelig rart hvor nære vi er en slik opplevelse nå. Jeg er jo også veldig spent i forhold til hva jeg kan forvente denne gangen, og forsøker å nullstille meg slik at jeg går inn med et åpent sinn, slik som sist.

-------------------

Den gode stemningen i MellonCollieheimen fortsetter. Hatt et par superflotte dager med familien.

I går var det barnehagetog for D, noe som var STOR stas. Veldig stolt gutt som møtte opp med pene klær og med flagg i barnehagen, og jeg blir selvsagt rørt av alle de fine barna i toget Mannen hadde jo som sagt bursdag også, så ekstra stas med entusiasmen D viser rundt den type dager nå. På kvelden var det skravling med ei venninne mens gutta var på fotballkamp.

Dagen i dag startet tidlig, men det er helt OK for meg på 17. mai - jeg er jo som en liten unge selv på slike dager D og jeg kom oss ut og fikk med oss flaggheising på skolen rett i nabolaget, så han fikk en god dose med korps allerede før klokka var fylt 8!

Dro til et vennepar og så barnetoget i byen sammen med de og barna deres - alle tre ungene lekte, spiste pølser og skravlet. Dro hjem for en liten lur midt på dagen, så tok vi turen opp til mamma og pappa. Der var også Ds oldeforeldre, og så kom onkelen hans og svigers. D har vært i hundre hele dagen, bare blid. Fikk ham i seng rundt 20.00, og nå sover han veeeldig godt. Jeg kjenner det greit i kroppen nå at jeg nok har gått noen kilometer i dag, men det har vært verdt det

[MellonCollie]

Endelig er sykehusbagen pakket Så nå kan fødselen bare starte Ryddet i klesskapene oppe i dag, og støvsugd 2. etasje - skjer for sjeldent

Svigers kom med babykurven i går, så den er montert og jeg har fått på plass dyne etc.

Nå mangler det bare å få vasket og satt på plass bilstolen, og ryddet og organisert stellebordet. Så er det ikke så mye mer jeg kan få forberedt egentlig. Skal vel kanskje kjøpe et lammeskinn. Og så vil jeg gjerne kjøpe et sengesett eller to som er helt nytt, men tror jeg venter til jeg ser at det faktisk er ei snuppe. Er det en lillegutt til, så har jeg nok Men vil gjerne ha noen søte i lilla / rosa om det faktisk er ei jente. Noe både jordmor og lege på ultralyden var heeelt sikre på, men det er noe med den magefølelsen som ikke helt har overbevist meg enda, hehe.

[MellonCollie]

Mye murringer, kynnere og nedpress i dag. Satser på at det modnes og skjer litt forberedelser. Har hatt litt sånn småtendenser til vondter tidligere i uka også, men de siste par timene har det vært rimelig intenst. Ikke sånn at det skjer noe altså, men nok til å minnes på at det ikke er så lenge igjen :gjeiper:

Burde jeg ha en sladris? Sender nok uansett SMS til både Ella* og Pysepusen jeg, så får de heller gå inn her og skrive om det passer seg

Endret 18. mai 2011 av MellonCollie

[Ella*]

Beundrer deg som greide å ha deg o g D klar til flaggheising kl. 8! Er ikke abre bare å være kjapp om morgenen når man er høygravid. Høres ut som dere hadde en kjempeflott dag!

Godt å ha alt klart til babyen kommer, da er det bare ventinga igjen da Jeg måtte også kjøpe noen rosa sengesett, selv om fargen egentlig ikke spiller noen rolle så er det noe med det

Gleder meg allerede på melding! Er så koselig å få beskjed om at en baby har kommet til verden Kan godt oppdatere her inne om det blir aktuelt