Sparing VS Nedbetaling av gjeld

[DingDong]

Hallo

Setter opp følgende hypotetiske tilfelle;

Enslig person uten barn: 800 000 kr i årsinntekt.

Bufferkonto: 50 000 kr.

Boliglån: 1 400 000 kr.

Formue: 0 kr.

Vedkommende kan fint spare 5000 kr pr mnd.

Vil det ikke være lurest for personen å betale inn 5000 kr ekstra på lånet i mnd, fremfor å putte pengene på en sparekonto eller kjøpe fond?

På den måten slipper man jo rentekostnadene, man blir fortere gjeldsfri og pengene "forsvinner" jo ikke, de blir jo bare bundet i boligen.

Hvorfor sparer folk som har lån, det forstår jeg ikke? Hva er det jeg overser her?

Endret 1. januar 2009 av DingDong

[Cata]

Hvorfor sparer folk som har lån, det forstår jeg ikke? Hva er det jeg overser her?

Vel, jeg kan bare svare for meg selv, men for min del så er det greit å ha en del likvide midler også. Så jeg føler meg på en måte "tryggere" med en del sparepenger på konto. Er klar over at det er ulogisk for med tanke på renteutgifter på lån vs. renteinntekter på sparepenger så vil jo det alltid være dårlig økonomi. Lånerente er så godt som alltid høyere enn innskuddsrente .

Selv har jeg prøvd å balansere litt, ved at jeg betaler ekstra på boliglånet i perioder - og særlig når rentenivået er lavt, men samtidig setter jeg av en sum på sparekontoen hver måned. De pengene er gode å finne når man skal ha andre større innkjøp. (I mitt tilfelle har det vært bil og varmepumpe.)

[DingDong]

Vel, jeg kan bare svare for meg selv, men for min del så er det greit å ha en del likvide midler også. Så jeg føler meg på en måte "tryggere" med en del sparepenger på konto. Er klar over at det er ulogisk for med tanke på renteutgifter på lån vs. renteinntekter på sparepenger så vil jo det alltid være dårlig økonomi. Lånerente er så godt som alltid høyere enn innskuddsrente .

Selv har jeg prøvd å balansere litt, ved at jeg betaler ekstra på boliglånet i perioder - og særlig når rentenivået er lavt, men samtidig setter jeg av en sum på sparekontoen hver måned. De pengene er gode å finne når man skal ha andre større innkjøp. (I mitt tilfelle har det vært bil og varmepumpe.)

Hei, Cata.

Jeg skjønner at du vil ha likvide midler, men hvis man allerede har en bufferkonto med alt fra 1-2 netto månedslønninger, feks til å fikse bil eller kjøpe ny vaskemaskin, så bør det vel være greit nok? Da kan man vel slutte og spare, og prioritere å betale tilbake lånet, eller?

Det vil jo uansett ikke være noe vanskelig å hente ut igjen likvide midler i banken, dersom man har en slik betalingsvilje og sunt forhold til økonomi.

Den eneste som kan bli problematisk er at boligprisene faller dramatisk, og at rentene derfor ville gått opp fordi det ikker er noe sikkerhet for lånet i boligen lenger. Men, at boligprisene faller, betyr jo likevel ikke at man mister jobben. (Og hvis det skjer, så får man likevel dagpenger ...) I tillegg vil banken helt sikkert forlenge nedbetalingstiden igjen i et slikt "skrekktilfelle", fordi du har betalt mye fortere enn du egentlig hadde trengt.

Jeg tror faktisk folk blir lurt av bankene til å spare ved siden av nedbetaling av boliglån, jeg.

EDIT:

Gjorde noen tilføyelser i innledningen.

Endret 1. januar 2009 av DingDong

[Cata]

Hei, Cata.

Jeg skjønner at du vil ha likvide midler, men hvis man allerede har en bufferkonto med alt fra 1-2 netto månedslønninger, feks til å fikse bil eller kjøpe ny vaskemaskin, så bør det vel være greit nok? Da kan man vel slutte og spare, og prioritere å betale tilbake lånet, eller?

Ja, jeg er helt enig i at det ikke er logisk, men det er nå uansett slik jeg foretrekker å gjøre det og det har funket fint til nå så....

I mitt tilfelle var det dessuten ikke snakk om "fikse bil", men "kjøpe bil". Den jeg hadde var utgammel og hinsides fiks.

Men den gyldne regel er jo å prioritere tilbakebetaling av lån. Må forresten tilføye at jeg i de første årene etter at jeg tok opp boliglån også nedbetalte ekstra på studielånet, så jeg er ikke bare dust.

Ser også nå når finanskrisen er et faktum at det kan være greit å ha litt mer likvide midler tilgjengelig hvis man kommer i en permitteringssituasjon (noe som utmerket godt kan skje). Min erfaring fra tidligere (har opplevd arbeidsledighet som følge av nedbemanning) er at det er greit å ha litt ekstra tilgjengelig i slike perioder. Dette gjør det enklere dersom man f.eks må flytte på seg.

[Gjest Ingeniøren]

Sparekonto er ingen god idé (bortsett fra at det er lett å hente pengene ut ved behov) fordi renta alltid vil være lavere enn lånerenta.

Å bruke de lånte pengene til å kjøpe mer eiendom eller aksjefond kan derimot være en god investering. Det er mange år der både boliger og aksjefond stiger så mye at kostnadene ved lånet er langt lavere enn verdistigningen på askjene/eiendommen.

[DingDong]

Cata:

Neida, jeg synes ikke du er dust. Høres ut som om du har godt over gjennomsnittlig økonomisk innsikt i alle fall.

Grunnen til at jeg skrev det innlegget, var fordi jeg ville vite om jeg hadde gått glipp av noe, eller om folk som sparte, rett og slett ikke visste helt hva de gjorde.

I ditt tilfelle var det var det at du liker det sånn, og det er jo helt greit det også

Å bruke de lånte pengene til å kjøpe mer eiendom eller aksjefond kan derimot være en god investering. Det er mange år der både boliger og aksjefond stiger så mye at kostnadene ved lånet er langt lavere enn verdistigningen på askjene/eiendommen.

Ja, og det er slik vi får bobler også. Hehehe. Synes det er helt idiotisk å ta opp lån for å finansiere fondsandeler. Blant annet fordi man tar på seg mye risiko for ganske lave profittmarginer. I tillegg fører det til at aksjemarkedet sauses inn i lånt kapital. Det gjør at aksjekursene stiger, fordi det er mange penger i markedet men bare x antall aksjer for salg.

Da får man en situasjon hvor verdien på aksjen ikke gjennspeiler verdiene i selskapet overhodet. Dette får styrene og lederne av de børsnoterte selskapene til å handle på bakgrunn av aksjekurs og ikke på at selskapet skal skape langsiktige verdier. - Er mange i ledelsen som sitter med opsjons- og aksjeavtaler, vet du.

[tiedemannsteddy]

50 000 er ikke ekstremt mye å ha på bufferkonto. dersom noe uforutsett skulle skje går det ikke mange månedene før disse er spist opp.

Om du har muligheten ville jeg f.eks spart 3000 av 5000 i mnd, og brukt 2000 til ekstra nedbetaling av lånet.

[Fluffie]

Jeg ville nok gaatt for en kombinasjon. Det kan vaere greit med en del egenkapital om man tenker paa aa ta opp mer laan paa bil/stoerre bolig, etc. Samt at det er alltid bra med litt ekstra sikkerhet i tilfelle det skulle skje noe.

[DingDong]

50 000 er ikke ekstremt mye å ha på bufferkonto. dersom noe uforutsett skulle skje går det ikke mange månedene før disse er spist opp.

Om du har muligheten ville jeg f.eks spart 3000 av 5000 i mnd, og brukt 2000 til ekstra nedbetaling av lånet.

Men du må huske på at dersom man blir arbeidsledig, så får man dagpenger. Det blir dermed ikke slik at man må bruke de 50k for å leve av alene.

Det er jo noen som går hele livet og sparer penger på høyrentekonto eller i fond, ved siden av at de betaler ned på boliglånet sitt. Når de nærmer seg 60 år, så har de kanskje en konto med 300 000 kroner og gjeldsfri bolig. Det synes jeg grenser til galskap, selvom det blir sett på som "lurt" av finansinstitusjonene og folk flest.

Den eneste dette er "lurt" for, er jo banken, ikke personen som sparer pengene.

[Gjest Gjest_lillian_*]

Vi har rammelån/flexilån. Dermed blir lånekontoen=sparekontoen vår og vi har alltid lett tilgjengelig midler dersom behovet skulle oppstå. Dermed har vi en bufferkonto som øker for hver krone vi betaler ned på lånet vårt, samtidig som vi "sparer" rentekostnader ettersom det stort sett alltid er høyere rente på lånekontoene enn sparekontoene. Eneste sparegrepet vi har gjort utenfor flexilånskontoen var rett før nyttår da vi innså at mannen hadde glemt å overføre penger til BSU i år. Ettersom renta på bsu er godt over 6% mens boligrenta ligger under 5% tok vi ut 15000 av det vi tidligere i år har betalt i avdrag på flexilånskontoen og puttet dem inn på bsu. Bedre rente samt skattefradrag neste år.

[Gjest Gjest]

Nå har det seg slik at prisene på bolig synker. Derfor er det kanskje lurere å ha pengene i banken hvor man får en god avkastning (rente) i stedet for i boliglånet hvor pengene taper seg (så lenge boligprisene synker). Da er det vel greiere å spare opp en ny egenandel til når man skal kjøpe seg en ny bolig i stedet for å hive penger inn i et marked som kanskje vil tape seg i 1/2 til 1 år til.

Men vi er inne i en litt spesiell situasjon akkurat nå, og ikke sikkert at denne situasjonen vil være like aktuell om noen måneder.

[Gjest Gjest]

Det kan være greit å ha en del penger på konto til trangere tider. Om man har så høy lønn som i ditt eksempel, og bare sparer 5 000 kr i måneden, så har man lagt seg til veldig dyre vaner, eller har andre store faste utgifter. Da må man ha mer enn bare 50 000 i en bufferkonto. Selv om man får dagpenger, så vil dette være en god del mindre enn man vanligvis får utbetalt, og det vil gjerne ikke være nok/man vil trenge et par måneder for å bli kvitt abonnementer/andre lån som fører til de høye utgiftene. Det sies at man bør ha en bufferkonto på tre månedslønner.

En annen ting er at noen har veldig gode betingelser på lånene sine. Min far -tjener- faktisk på å ha lån, utrolig nok. Han har kjempegode betingelser på lånet i en bank, og knallgode renter på sparekonto gjennom firmaet han jobber i. Så han tjener faktisk på å låne penger og sette dem inn på konto. Utrolig nok.

Jeg for min del sparer til bil, og siden et billån vil være mye dyrere enn boliglånet mitt, så lønner det seg å spare opp pengene til bilen i stedet for å betale ned på boliglånet og ta opp billån.

Men når jeg har fått bilen i boks har jeg ikke noen store ting igjen å spare til, så da vil jeg spare meg opp en buffer på minst tre månedslønner, og så prioritere å betale ned på lånet etter dette.

[Gjest Gjest]

Men du må huske på at dersom man blir arbeidsledig, så får man dagpenger. Det blir dermed ikke slik at man må bruke de 50k for å leve av alene.

Det er jo noen som går hele livet og sparer penger på høyrentekonto eller i fond, ved siden av at de betaler ned på boliglånet sitt. Når de nærmer seg 60 år, så har de kanskje en konto med 300 000 kroner og gjeldsfri bolig. Det synes jeg grenser til galskap, selvom det blir sett på som "lurt" av finansinstitusjonene og folk flest.

Den eneste dette er "lurt" for, er jo banken, ikke personen som sparer pengene.

Om du blir arbeidsledig får du kun noen og 60 prosent av lønna, mindre om du har tjent godt fordi det er en maks inntektsgrense. Om du blir gående ledig lenge nok, noe som KAN skje noen i verste fall, faller også dagpengene bort etter hvert og du vil bli avhengig av andre stønader. Kanakje du også finner en dårligere betalt jobb. Da kan det være greit å ha både penger til å spe på med eller til å kunne finanisere flytting. Det kan hende det kommer godt med med mer enn en månedslønn eller to, særlig om en slik uheldig situasjon sammenfaller med at man fortsatt har en stor del igjen av lånet og boligprisene faller slik at det er vanskelig både å selge og refinansiere. Om man henter ut kapital fra boliglånet, tror jeg ikke det er mer gunstig enn å ha en sparekonto å ta av, for den nye lånebiten må jo også tilbakebetales.

Nå synes jeg for all del det er lurt å betale mer enn en må på lånet når man har råd, men jeg synes også det er smart å spare penger ved siden av. Å binde all overkskuddskapitalen i én ting, bolig eller noe annet, er vel uansett ikke noe så mange anbefaler?

Jeg lurer også litt på hva du mener er galskap med å være gjeldfri og ha 300 000 på konto - tenker du da at vedkommende burde betalt lånet raskere og SÅ begynt å spare?

[DingDong]

Nå har det seg slik at prisene på bolig synker. Derfor er det kanskje lurere å ha pengene i banken hvor man får en god avkastning (rente) i stedet for i boliglånet hvor pengene taper seg (så lenge boligprisene synker). Da er det vel greiere å spare opp en ny egenandel til når man skal kjøpe seg en ny bolig i stedet for å hive penger inn i et marked som kanskje vil tape seg i 1/2 til 1 år til.

Men vi er inne i en litt spesiell situasjon akkurat nå, og ikke sikkert at denne situasjonen vil være like aktuell om noen måneder.

Her antar du at vedkommende ikke har boliglån. Når boligprisene faller og egenkapitalen folk har i boligen "etes opp" av prisnedgangen, så vil også boliglånsrenten deres stige. Det betyr at det vil koste mer å ha lånet.

Sett at renten på boliglånet hadde steget til 13%, mens innskuddsrenta lå på 8,5%. Hva ville du hatt? Mye lån og penger på konto eller lite lån?

Jeg lurer også litt på hva du mener er galskap med å være gjeldfri og ha 300 000 på konto - tenker du da at vedkommende burde betalt lånet raskere og SÅ begynt å spare?

Ja, det er det jeg mener. Da ville personen faktisk ha mer penger på sparekonto enn 300 000, fordi det ville blitt større sparingsrom når hun ikke hadde hatt boliglånet lenger (ingen flere renter).

-------

Når det gjelder tap av arbeid, så får man dagpenger i 2 år. Det første man må gjøre når man blir arbeidsledig er jo å revurdere alle forpliktelser umiddelbart. Har man 50 000 på sparekonto, så skulle man ha nok til å betale ut eventulle oppsigelsestider i tillegg til å kvitte seg med "dyre vaner".

Dersom man ikke har funnet seg en ny jobb etter de 2 årene, så må man innse at kompetansen man har ikke er ettertraktet. Da må man rett og slett endre livsstilen totalt. Ta seg jobb i en ny bransje, selge den dyre boligen og bilen og så videre.

Det blir jo et skrekkscenario. De fleste som mister jobben går ikke ledig i 2 år. Spesielt ikke folk som tjener 800 000 i året.

[Gjest Gjest]

Når boligprisene faller og egenkapitalen folk har i boligen "etes opp" av prisnedgangen, så vil også boliglånsrenten deres stige. Det betyr at det vil koste mer å ha lånet.

Jeg forstår ikke. Renten på boliglån går jo ned i disse tider. Hvordan kan da boliglånsrenten stige?!

Kan du forklare det?

[DingDong]

Jeg forstår ikke. Renten på boliglån går jo ned i disse tider. Hvordan kan da boliglånsrenten stige?!

Kan du forklare det?

Ok, her kommer en noe lang forklaring.

Styringsrenten går ned for å stimulere økonomien. Det er ikke holdtbart i det lange løp.

Grunnen til at de senker renta, er for å gjøre penger billigere (rente er prisen på penger). Gjennom billige penger, vil de gjøre pengene mer tilgjengelig. Vi har blitt et samfunn drevet av gjeld. Eksempler på dette er kredittkjøp og bedrifters investeringsvilje.

Det de forsøker å gjøre ved å senke renta er å opprettholde prisen på boliger og få bedrifter til å fortsette investeringer. I tillegg er det nødvendig med lav rente, fordi folk ikke klarer avdragene sine dersom renta er for høy.

Inntil nylig har mange blitt mer velstående, fordi de har refinansiert lån og pusset opp bad, kjøkken og så videre. Dette har vært fordi renta har vært lav.

Folk har også kjøpt seg hytte, ny bil og andre ting gjennom å bruke egenkapitalen de har fått i boligen sin.

Hvorfor har boligprisen steget så sinnsykt? Fordi vi har hatt stor tilgang på mange penger, dermed har betalingsvilje og -kraft skyti i været.

Enkelt sett, kan man si at en boligprisstigning på 10% betyr at folk har vært villige til å betale 10% mer for boligen. I de fleste tilfeller betyr det at de har vært villige til å låne 10% mer.

Det som har skjedd er med andre ord at markedet har blitt floodet over av masse penger i det siste. Det har gjort investeringsviljen til bedrifter høy, som igjen har gitt mange arbeidsplasser.

Nå som boligkjøpere sier: "Nei, dette er ikke boligene verdt", og "jeg tar ikke opp så mye lån", så slutter denne falske verdistigningen. I sin tur blir mindre penger brukt, flere bedrifter går konkurs pga manglende omsetning, folk mister jobben og klarer ikke lånene sine.

Når folk ikke klarer lånene sine, så blir bankene nødt til å sette opp renten for å ikke gå konkurs. Det sier seg selv.

Denne forklaringen har endel forenklinger, for jeg kunne skrevet et ti mil langt innlegg om dette.

Det jeg forsøker å si, er i grunnen at finanskrisa såvidt har begynt. Den falske velstanden vi har levd på de siste årene vil forsvinne og uansett hvor mange "redningspakker" staten langer ut, så vil det kun føre til et høyere fall.

[Kamikatze]

Det smarteste vil som regel være å kvitte seg med all forbruksgjeld først, fordi den suger mest rente til seg.

Krone for krone vil nok hurtigere nedbetaling på boliglånets hovedstol gi best avkastning, fordi dette påvirker akkumulert rente. Jo mindre penger du skylder banken, desto mindre beløp har de å beregne renter fra. Samtidig øker du din "eierandel" i huset, og gir dermed banken bedre sikkerhet. Derfra kan du igjen reforhandle en gunstigere rente. Men da forutsettes det at lånet hele tiden løper, at man ikke starter på nytt, og får en ny renteopphopning i startenden. (Avhenger litt av hvilken nedbetalingsmodell du bruker.)

Jeg er enig i at buffern prosentvis kunne vært høyere. Dobbelt, minst. Men lavere hovedstol gjør jo også at du får mer å rutte med, måned for måned, også. Glem ikke det. Plutselig har du sekstusen til overs hver måned, sju... åtte... ni...

[Gjest Gjest]

Her antar du at vedkommende ikke har boliglån. Når boligprisene faller og egenkapitalen folk har i boligen "etes opp" av prisnedgangen, så vil også boliglånsrenten deres stige. Det betyr at det vil koste mer å ha lånet.

Sett at renten på boliglånet hadde steget til 13%, mens innskuddsrenta lå på 8,5%. Hva ville du hatt? Mye lån og penger på konto eller lite lån?

Men nå er det slik at rentene faller og boligprisene faller. Og bankinnskudd er en trygg havn å ha pengene investert i i dagens marked. Da får du en avkastning på 4-5 prosent, mens betaler du ned på boligen kandu tape litt av pengene du sparer. Jeg tror imidlertid ikke dette vil fortsette svært lenge, 6-18 mnd er mitt stalltips, men dette er jo umulig å spå, så det er jo i denne perioden jeg kanskje heller ville spart opp penger i større skala enn å nedbetale på lån. SÅ lenge boligprisene synker mer en rentegevinsten på å betale ned lån mot å ha de på bok vil det jo lønne seg å ha disse pengene i banken.

[DingDong]

Derfra kan du igjen reforhandle en gunstigere rente. Men da forutsettes det at lånet hele tiden løper, at man ikke starter på nytt, og får en ny renteopphopning i startenden. (Avhenger litt av hvilken nedbetalingsmodell du bruker.)

Hei!

Jeg er enig med deg i alt du skriver. Men det er en ting jeg alltid har lurt på.

Vil du forklare meg fordelene og ulempene ved serielån kontra annuitetslån?

[DingDong]

Men nå er det slik at rentene faller og boligprisene faller. Og bankinnskudd er en trygg havn å ha pengene investert i i dagens marked. Da får du en avkastning på 4-5 prosent, mens betaler du ned på boligen kandu tape litt av pengene du sparer. Jeg tror imidlertid ikke dette vil fortsette svært lenge, 6-18 mnd er mitt stalltips, men dette er jo umulig å spå, så det er jo i denne perioden jeg kanskje heller ville spart opp penger i større skala enn å nedbetale på lån. SÅ lenge boligprisene synker mer en rentegevinsten på å betale ned lån mot å ha de på bok vil det jo lønne seg å ha disse pengene i banken.

Ved å si at man "taper" på å betale pengene man betaler inn på lånet forutsetter jo at man ikke skal betale det tilbake.

La meg forklare; ved boligkjøp tar du opp 1 mill i gjeld, boligen er verdt 1,2 mill.

Boligverdien halvveres til 600 000 pga prisnedgang. - Du skylder fortsatt 1,2 mill, de skal betales tilbake uansett.