Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 30. desember 2008 #1 Skrevet 30. desember 2008 I dag gikk det for alvor opp for meg hvor selvopptatt jeg har blitt det siste året. Jeg er blitt ekstremt fokusert på mitt eget utseende og væremåte. Det er nesten så alt som jeg misliker ved meg selv blir blåst opp og ut av dimensjoner. Jeg vet egentlig innerst inne at jeg kanskje har et over gjennomsnittlig bra utseende, men nå ser jeg bare det som er feil. Jeg er så lei av å se mitt eget speilbilde og jeg er generelt lei av meg selv. Noen ganger føler jeg at alle stirrer på meg. Stirrer de fordi de synes jeg er pen, stygg eller rar? hvorfor glaner de? Hvorfor snur de seg etter meg? Hvordan skal jeg komme meg ut av denne onde sirkelen. Hvordan skal jeg klare å skifte fokus og bli mer avslappet til livet og omgivelsene? Jeg er blitt så opptatt av hva andre synes om meg. Det er vel en slags sosial angst kanskje? Hvordan skal jeg klare å endre min tenkemåte?
Gjest Gjest_Mailen_* Skrevet 30. desember 2008 #2 Skrevet 30. desember 2008 Skjønner at dette er vanskelig for deg. Jeg har det ikke akkuratt som deg, men likevel kjenner jeg meg iveldig gjen. for meg kommer det kommer sånn i perioder, spesielt i perioder hvor jeg enten virkelig har prøvd og pynta meg eller hvis jeg går som en dass. Hvis noen stirrer på meg da lager jeg all slags paranoide tanker oppe i hodet mitt. Det er slitsomt! Jeg syns det er vanskelig å komme med råd siden jeg har det ltt på samme måte selv. Og hvis du vet at du egentlig ser bra ut, er det vel ikke noe å tenke på? Jeg er ganske fokusert på utseendet, men på en måte vil jeg ikke forandre det. Det er mest fordi jeg syns det er utrolig gøy med klær, hår og sminke. Jeg liker å være pen. Men når dette utvikler seg nesten til å bli paranoid, er det ikke sunt lenger. vær stolt av den du er! Du er unik vet du:) Fremhev dine beste sider både personlighetsmessig og fysisk. gi mye av deg selv. Gi komplimenter til andre og vær mye med andre! Dette er ting jeg har fokusert på og som har gjort det bedre for meg:)
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 30. desember 2008 #3 Skrevet 30. desember 2008 Dette var gode råd! Gi komplimenter til andre, være med andre. Det gav meg faktisk en ny aha-opplevelse. Når jeg tenker etter har jeg vært litt isolert og asosial det siste året og denne selvopptattheten har kanskje vokst fram i mangel på kontakt med andre? Jeg trenger flere pauser fra meg selv og det får jeg kanskje i samvær med andre, hvis jeg klarer å rette oppmerksomheten min mot andre og ikke innover i meg selv når jeg er sammen med andre. Er det noen som er selvsikre og avslappet i sosiale sammenhenger og som vet hva som gjør at de er så selvsikre? Hvordan kan man trene seg opp til å bli tryggere på seg selv?
Gjest Gjest_Mailen_* Skrevet 30. desember 2008 #4 Skrevet 30. desember 2008 så bra!:)Det er helt sant det du sier, dette vil helt sikkert gå over dersom du er mer med andre. De periodene jeg ikke er på den slitsomme måten selv, er perioder hvor jeg har klart å balansere livet mitt, vært med mennesker som gjør meg glad. Når du fokuserer på å utvikle deg som menneske, da vil du fokusere mer på det og mindre på ting som ikke er viktig:) Da kommer det av seg selv. Lykke til!
DingDong Skrevet 30. desember 2008 #5 Skrevet 30. desember 2008 Hei, vil først si et par ting til det du nevner innledningsvis. Du sier du er pen, men blir litt paranoid når folk titter på deg. La meg gi deg et eksempel; Du har en strålende dag, da du gikk ut følte du deg vel og fin. Idet du går, oppdager du at noen kikker på deg. Du tar blikket som et kompliment og traver enda mer fornøyd videre. Du har en ræva dag, håret er feil og buksa får deg til å se feit ut. Du går nedover gaten, ser ned på dine egne lår og tenker at de er feite. Etter en stund oppdager du at en person står og titter på deg. Du føler han synes du er stygg, og går raskt videre mens du tenker på hvor utrolig fæl du er. Altså; virkeligheten foregår oppe i hodet ditt. Det er tankemønsteret ditt du må snu. Jeg vil anbefale deg til å observere dine egne tanker nestegang du kommer i denne situasjonen. På sett og vis, så er hjernen en av menneskets beste verktøy, men det kan også bli svært destruerende, dersom man blir underlagt sitt eget tankemønster. Vi har alle sett personer som snakker med seg selv på gaten; da tenker vi fort at "vedkommende er jo helt sinnsyk", men faktum er at vi går og fører en innvendig dialog med oss selv hele tiden, og det er viktig at denne dialogen ikke er negativ. Det er jo tross alt deg selv du snakker til, og vi stoler jo på oss selv. Jo mer du lar degselv tenke at du ikke er bra, desto mer vil du tro det. Husk: Det du fokuserer på, får du mer av!
DingDong Skrevet 30. desember 2008 #6 Skrevet 30. desember 2008 Når det gjelder selvopptattheten din, så er det ikke noe nytt fenomen. De fleste av oss er selvopptatte. Grunnen til at det ikke er så tydelig, er fordi vi har lært oss å balansere det. Selv begynte jeg mange setninger med "Jeg" før, men den dagen jeg så hvor interessant dialogen ble idet jeg begynte å spørre folk i steden, ja, da var det noe helt annet. Spør og grav om ting folk snakker om, da får du dem til å lyse opp. Du kan også spørre dem hva de følte, for da blir de satt inn i hendelsen emosjonelt med en gang. Det er praktfullt å se på
Gjest Gjest_TS Skrevet 30. desember 2008 #7 Skrevet 30. desember 2008 Jeg skjønner hva du sier, og dette ønsker jeg å gjøre noe med! Det er bare så utrolig vanskelig å snu noe som er så utrolig nedarvet. Jeg er vokst opp i en familie hvor man stort sett snakker om seg og sitt uten å vise interesse for andre. Jeg er også oppvokst med at man stiller ikke spørsmål og man skal ikke blande deg inn i andres privatliv. Det er nærmest som å forsøke å vokse seg høy når man egentlig er født liten... Jeg ønsker å snu denne trenden. Jeg vil ikke bli så selvopptatt! Det fører bare til depresjon. I alle fall den type selvopptatthet som jeg snakker om. Selvfølgelig skal man ta vare på seg selv og være snill med seg selv. Men denne selvopptattheten jeg snakker om handler om at man blir så fokusert på seg selv at man ikke ser andre. Hva kan jeg gjøre for å trene meg opp på dette? Noen tips til bøker, gruppeterapi eller liknende?
Gjest dineVibber Skrevet 30. desember 2008 #8 Skrevet 30. desember 2008 Gratulerer med din nye selvbevissthet. Du er et skritt videre til å bli et bedre menneske Du skriver du kanskje har et over gjennomsnittlig bra utseende. Hele livet har mennesker rundt deg møtt ditt utseende, og ikke lagt merke til DEG. Det sørgelige er da at du egentlig ikke vet hvorfor folk liker deg. Er det pga. utseendet, eller er det pga. deg og de verdier du står for? Jeg kan anta at du er meget godt sosialisert, og at du vet hvem/hva slags mennesker du ønsker å menge deg med. Du har derfor et stort behov for å teste ut andre, slik at du kan bli trygg på hvem de er. Du har hatt et behov for å oppfylle de krav andre mennesker setter til deg, i kraft av hvem DE tror du er. Du har kanskje vært populær, og for å opprettholde den statusen har du dannet deg et bilde av deg selv som du tror andre liker. Dinegentlige selvtillit har imidlertid ikke fått vokst sammen med deg. Du skal ikke skamme deg over at du er ei pen jente. Det er fortsatt en del av deg. Men deter på tide å fokusere på andre egenskaper ved deg selv enn bare utseendet. Som både du selv og andre har gjort. Du har sikkert interesser som du kan fokusere mer på. Du har sikkert andre mennesker du kan fokusere mer på og vise interesse. Når andre viser interesse for deg pga. utseendet, er sjangsen stor for at du viser andre interesse av samme grunn. Vis interesse for annet enn utseende ovenfor andre. De kan ha andre egenskaper de også. Finn noe du kan engasjere deg i utenfor deg selv. Det er et hav å ta av :smilorange:
Haris Pilton Skrevet 30. desember 2008 #9 Skrevet 30. desember 2008 Det har ganske enkelt og greit hjulpet meg å stille mer opp for andre i hvert fall da handlet plutselig verdenen min om så mye mer enn bare meg.
DingDong Skrevet 30. desember 2008 #10 Skrevet 30. desember 2008 DineVibber: Kraftfullt innlegg. Der sto det mye bra Jeg skjønner hva du sier, og dette ønsker jeg å gjøre noe med! Det er bare så utrolig vanskelig å snu noe som er så utrolig nedarvet. Jeg er vokst opp i en familie hvor man stort sett snakker om seg og sitt uten å vise interesse for andre. Jeg er også oppvokst med at man stiller ikke spørsmål og man skal ikke blande deg inn i andres privatliv. Det er nærmest som å forsøke å vokse seg høy når man egentlig er født liten... Jeg ønsker å snu denne trenden. Jeg vil ikke bli så selvopptatt! Det fører bare til depresjon. I alle fall den type selvopptatthet som jeg snakker om. Selvfølgelig skal man ta vare på seg selv og være snill med seg selv. Men denne selvopptattheten jeg snakker om handler om at man blir så fokusert på seg selv at man ikke ser andre. Hva kan jeg gjøre for å trene meg opp på dette? Noen tips til bøker, gruppeterapi eller liknende? Det viktigste er egentlig gjort allerede. Som DineVibber sa, du har god selvinnsikt og vil bli et bedre menneske. Med hensyn til familien din, så kjenner jeg meg igjen. I min familie så engasjerer vi oss ikke i hverandre. Det er helt klart kjedelig, og jeg har gjort så mye for å endre det, uten at jeg oppnådde resultater. Det ga meg mange skuffelser, så til slutt bestemte jeg meg for å la dem være, og heller forandre måten jeg opptredde på. Du trenger ikke bøker, gruppeterapi eller noe som helst. Det eneste du må gjøre, er å spørre folk om ting. Folk digger jo å snakke om seg selv, hehehe. Eksempel: Du møter en bekjent, du åpner samtalen med: "Heisann, hvordan går det?" "Jo, det går bra, enn du?" "Jo, jobber og sliter, vet du. Hva slags jobb har du nå?" "Jeg jobber i bank, stressende men fint, enn du?" "Jeg jobber som frisør. I bank, sa du. Hva gjør du der?" "Jo, helt vanlige ting, kopierer og tar meg av kunder." "Ok, er kollegaene dine trivelige da?" "Hahaha, ja. Vi hadde faktisk et julebord nå i desember. Der tok banksjefen helt av, og prøvde seg på ei jeg jobber sammen med. Det ble mildt sagt pinlig å gå på jobb påfølgende arbeidsdag, hahaha" "Sikker på at denne kollegaen han prøvde seg på ikke var deg da? Haha" "Ja, hahaha" "Hehehe, ja, så hun kommer ikke til å anmelde ham for trakassering eller noe, han er jo tross alt banksjef, haha" ......... Hvis personen er over middels pratsom, så vil etterhvert flyten gå mye bedre. Med folk som krever at man "haler ut ord", så vil det ikke være så effektivt, men heller slitsomt. Et annet scenario kan være; "Hallo, hvordan går det?" "Jo, det går greit, jobber og sliter. Du?" "Samme her, hvor jobber du?" "Jo, jeg har nettopp fått meg ny jobb på ...." "Ok, synes du intervjuet var fælt eller?" "Neida, det gikk kjempefint bla bla bla bla" "Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du fikk jobben, da ble du nok glad" "Ja, jeg ble ekstremt glad bla bla bla bla bla bla" Hehehehe du tar poenget
DingDong Skrevet 30. desember 2008 #11 Skrevet 30. desember 2008 Forumet her er forresten en fantastisk treningsarena. Det går ikke en dag uten at du kan engasjere deg i andres liv og meninger
Gjest Gjest_JoJo_* Skrevet 30. desember 2008 #12 Skrevet 30. desember 2008 Til DingDong: Jeg synes du har veldig mange kloke og gode innlegg i denne tråden. Fikk noen gode tips her merker jeg! Takk!
Gjest Gjest_TS Skrevet 30. desember 2008 #13 Skrevet 30. desember 2008 Tusen takk for mange gode svar Det er kanskje håp for meg... Jeg tror jeg rett og slett trenger trening i "small talk" ... Du skjønner DingDong at de scenarioene du nevner så har jeg lett for å gå i fella om å prate om meg selv når jeg får motspørsmålet... Etterpå gir jeg meg selv juling fordi jeg ikke stilte spørsmål og fordi jeg ble stående å prate om meg selv uten at jeg fikk vite noe mer om den andre. Også merker jeg at jeg prøver å hele tiden sette meg selv i best mulig lys, istedet for å være ærlig. Det ender opp med at jeg ikke egentlig "kjenner" vennene mine. Hva vet jeg egentlig om dem? Og hva vet de egentlig om meg? Masse overflatisk pjatt. Jeg har vel kommet et stykke på vei som dere sier i og med at jeg erkjenner at jeg er selvopptatt, jeg har vel egentlig erkjent det for lenge siden, men nå skal jeg virkelig gjøre noe med det. Starter i morgen. Stor fest - god trening... Og forumet her er også veldig god trening ja...
DingDong Skrevet 30. desember 2008 #14 Skrevet 30. desember 2008 (endret) Trådstarter: Ja, small talk er så forferdelig at man må gjøre alt man kan for å komme forbi det, for så å komme til de "ekte" tingene. Dit kommer man som regel ved å stille spørsmål om ting. Det er også kjekt å være observant når du snakker med folk. Husk gjerne på noe av det de sier, slik at du kan ta det opp nestegang du snakker med dem. "Du, haha, jeg har tenkt på det du fortalte meg forrige gang vi møttes. Du sa at ..., stemmer det at ...?" På den måten, så forstår personen at du faktisk husker hva de sier, fordi du er interessert. Det sender selvfølgelig hyggelige signaler Ellers kan det være et triks å bare si: "Fortell!", med et engasjert kroppsspråk og toneleie Det ender opp med at jeg ikke egentlig "kjenner" vennene mine. Hva vet jeg egentlig om dem? Og hva vet de egentlig om meg? Masse overflatisk pjattHehehe, ja, jeg vet det... Det er skikkelig kjedelig at vi mennesker snakker om overfladiske ting, fordi vi ikke vil sette oss selv i dårlig lys og se patetiske ut. Det er dog ikke så farlig som de fleste tror, for selvironi er faktisk en egenskap folk setter pris på og tiltrekkes av Det fremstår jo som modig og gøy at folk ler av og blottlegger ting om seg selv, som andre kanskje ikke ville vært like stolt av, hehehe. Prøv også å fortelle om ting som er relevant for andre. Man kan fint snakke om seg selv, samtidig som det man sier er relevant og interessant for andre. PS: Se på denne tråden, jeg har ikke spurt deg om så jævlig mye, men likevel har du vært interessert i å "høre" hva jeg har å si, nettopp fordi det er relevant for deg Endret 30. desember 2008 av DingDong
DingDong Skrevet 30. desember 2008 #15 Skrevet 30. desember 2008 (endret) Har et par tilføyelser, hehehe. Dersom du virkelig går inn for dette, så kommer du til å møte på et par andre "ukjente" ting. Her er et par eksempler på ting du kan komme til å måtte hanskes med. Du begynner å "røpe" mer av deg selv, feks "mangler". Det gir folk et nytt bilde av deg, og folk som tidligere kan ha sett opp til deg, kan komme til å endre litt væremåte mot deg. Det kan gå begge veier. Du vil erfare at noen av folkene blir nærere knyttet til deg. De vil betro seg mer til deg, fordi du ikke er et forbilde, men en likeverdig. Ergo så vil ikke de være redd for å vise "sitt sanne ansikt" til deg lenger. - Du er ikke en de trenger å imponere, hehehe. Folk som er selvopptatte kan dog begynne å vise deg mangel på respekt, fordi du ikke lenger er "perfekt". Det kan komme gjennom drittslenging, eller rett og slett bare mangel på interesse for deg. Det skal du ikke bry deg om, for de er ikke dine venner uansett. Hvis du blir oppmerksom på andre og deres behov, så vil du også høyst sannsynlig bli "utnyttet". Du vil bli en person som folk klager og betror seg til, men den dagen du virkelig trenger noen, så kan du kanske oppleve at noen av de samme menneskene ikke stiller opp på samme måte for deg. Til DingDong: Jeg synes du har veldig mange kloke og gode innlegg i denne tråden. Fikk noen gode tips her merker jeg! Takk! Det var hyggelig å høre, selv takk Endret 30. desember 2008 av DingDong
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå