Sær på mat

[Donpedro]

Før spiste gutten vår alt, han var et matvrak som stappet i seg alt han kom over. Nå er mye æsj, han dytter vekk tallerkenen osv. Noen ganger overtaler vi ham til å smake, og da spiser han ofte likevel fordi det viste seg å være godt.

I dag vil han bare ha pepperkaker, kjeks og pasta. Middagen i dag er fiskekaker. Han har ikke spist siden kl 14.30, men vi fikk nå lurt i han 4 skjeer middag.

Er det ok å bare spise brødmat? Grønnskaker, fisk og kjøtt er jo liksom litt smart å få i seg. Hadde selvsagt vært lett å lage litt pasta å ha ved siden av, men han kan ikke få pasta hver dag.

Leste et fagråd om at foreldre bestemmer HVA barnet skal spise, barnet bestemmer mengden. Det høres lurt ut. Men når de ikke vil ha (før elsket han fiskekaker), what to do?

[Rosalie]

Jeg tenker nå at dersom han hadde vært skikkelig sulten så hadde han spist, så lenge det er mat du vet han egentlig liker.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde faktisk ikke gitt han noe annet å spise. Barn i Norge sulter ikke ihjel, så han hadde nok gitt etter når han ble sulten nok. Syns det er en uting at man hele tiden skal gi barna det de har lyst på. Her i huset spises det til faste tider og hvis ikke barna vil ha, får de vente til neste gang det lages mat. Jeg lager ikke egne middager til ungene. Når det er sagt, får ungene som oftest et ord med i laget om hva vi skal ha til middag...

[Donpedro]

Jeg tror også han ikke var supersulten. Men, han våkner så himla tidlig, og jeg er ikke veldig interessert i en lysvåken pjokk kl 04-05 som er klar for frokost fordi han er sulten....

[Lemming]

Min pode hadde en periode han var kjempevanskelig i matveien. Jeg ble så utrolig lei, jeg orka ikke å lokke, lure, mase, presse.... Så jeg sa bare "nei, greit. da kan du gå fra bordet." Så fikk han noe annet å spise senere (men ikke med en gang, for ville ikke at han skulle få brød istedenfor middag).

Det tok forøvrig ikke så lang tid før han begynte å spise "vanlig" mat igjen, fordi han ikke likte å måtte gå fra bordet. Han liker ikke å være alene, og når valget var å sitte med bordet å spise, eller være alene et annet sted, så endte det opp med at han spiste.

Hvis du er engstelig for at han ikke får i seg nok næring, så kan du kanskje lage kjøttsuppe? I kjøttsuppe ligger mye av næringstoffene i selve suppa, ettersom alt har kokt sammen lenge. Så om du plukker ut f.eks kjøttet, fordi han ikke liker det, så får han i seg kjøttkraft likevel.

For fisk, kan jeg anbefale å ha hvitsaus / gulrotstuing til. Der kan du lage torsk eller sei og bare knø sammen litt potet, gulrot, fisk og hvitsaus. Dette går som regel ned. Det samme kan selvsagt gjøres med fiskeboller, hvis dere ikke pleier å lage "ordentlig" fisk. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Endret 30. desember 2008 av Lemming

[Donpedro]

Vår går gjerne fra bordet han. Så henter han en bok eller leke og skal sitte på fanget. Da blir han "avvist" (dvs vi prater med ham, men han får ikke sitte på fanget), siden vi spiser (og han får masse oppmerksomhet ellers). Og så begynner han å hyle og vi har en riktig så idyllisk middag...

[Gjest Gjest]

Dersom barnet ikke er i dårlig humør, spesielt syk eller farlig tynn så er det greit at de voksne bestemmer hva som serveres mens barnet bestemmer hvor mye det vil spise.

Vi pleier å ordne det sånn at barna har 1-2 ting å spise ved hvert måltid. Det er ytterst sjelden de får noe helt eget, men jeg lager ting hvor de ikke nødvendigvis liker alt, men de spiser minst én del av det.

Dette begynte vi med da de ikke lenger var ekstremt tynne. Nå er de innenfor den nederste percentilen. Dersom de går under igjen, vil vi spise mer av det de liker.

Vi skjuler sunne ting i mat de liker da. Ekstra tomat i sausen, hvitløk, løk og sånt. Og fiskepinner er bedre enn ingen fisk.

[Donpedro]

Ja, han er ikke farlig tynn, så jeg er ikke bekymret akkurat. Bare litt frustrert.

[The Kitten]

For meg høres dette ut som en fase. Lytt til fagrådet om å beestemme maten, mens sønnen deres får bestemme mengden så ordner det seg nok etter hvert.

[Caramba]

Min 2-åring er også blitt supersær i matveien. Det vil si, frukt og brød går ned, men middag stiller han seg meget avisende til. Ting han har likt er ikke lenger godt, osv. Jeg satser på at dette er en fase og lar ham gå fra bordet uten mat....

Litt slitsomt, man lager en deilig, barnevennlig middag og så nekter barnet kontant å røre maten.

Min har hvertfal begynt med solid kveldsmat igjen etter å ha avvist det også en stund, noe som fører til bedre nattesøvn.

[Gjest care]

Min 2, 5 åring er også sær, men spiser stort sett alt. Men lite av alt. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke stresse mye rundt matsituasjonen. Dette må jeg selvsagt gjenta ørten ganger når mormor kommer på besøk eller vi er hos henne. Det blir slik at hun løper etter henne med mat.

Vi holder oss til at hun bestemmer mengden så bestemmer vi hva hun skal spise, men jeg prøver å variere mye i matveien. Ha all slags youghurt, frukt, grønnsaker og pålegg i kjøleskapet. En halvtime etter frokost (spiser nesten aldri frokost) deler jeg et eple og setter frem. Det spise hun alltid. Hun spiser til og med mat jeg ikke vet navnet på, så jeg skjønner hun har behov for forandring. Kjøper inn mye av pågenbrødet, polarbrød som er litt letter å spise for barna og lager ulike grøter til kvelden. Jeg ser hun blir veldig glad når hun får variasjon, men jeg prøver å ha det mest mulig sunt.

Jula er jo et unntak, da flyter det litt med både pepperkaker og sjokolade, så det er det på tide og komme på rett vei.

[Arwen]

Vi sliter med akkurat det samme nå, vi får henne ikke til å smake en gang hun får ikke egen middag, men får kveldsmat de dagene hun ikke spiser noe middag. Selv om det ofte bare blir 60 - 90 minutter mellom måltidene slipper vi hvertfall å stå opp før seks bare fordi hun er sulten.

[Gjest Pesto]

Dersom poden deres hyler fordi han blir avvist, ville jeg bedt ham gå på rommet sitt hvis han skal hyle. Forklart ham at dere spiser og vil ha det hyggelig ved bordet.

[tingeling]

Vår treåring som tidligere spiste alt har også blitt sær, og dessuten har han ikke tid til å spise. Resultatet er at han blir oversulten og grinete hvis vi ikke får overtalt ham.

Hos oss gjør vi som mange her nevner: vi bestemmer hva som serveres, han får velge hvor mye han spiser. Og vi oppmuntrer til å smake, men man må ikke spise hvis man ikke liker det man har smakt på.

Wok laget med friske grønnsaker og med pasta (gjerne skruer eller pastarør) er veldig populært her i huset. Jeg kutter da grønnsakene slik at de er i staver som er lette for han å få tak i med gaffelen. Og så bruker jeg kun fullkornspasta så får ihvertfall mor litt bedre samvittighet

[monja]

Gutten vår ble sånn da han var 2,5 år. Før det spiste han alt. Etter den alderen likte han ingenting og pirker bare i maten. Nå er han 4 år og han er fortsatt sånn. Han smaker ikke og alt er æsj. Det eneste han kan spise litt er salat, spaghetti, ris og brødskive. Middag har han nesten ikke smakt det siste året.

[liv]

Gutten min er litt over to og kan gå dager uten å spise annet enn en brødskive pr dag om han ikke vil. Middag er ikke aktuelt i det hele tatt

[Donpedro]

Godt å høre at vi ikke er alene, jeg tror jo også det går over på sikt.

Pålegg nå for tiden er prim og kaviar. Punktum. Siste par ukene har vi ikke hatt prim. Brunost og salt pølse glir også ned, men da vil han ikke ha brødet.

Havregrøt med rosiner til frokost, da plukker han som regel ut rosinene og spiser bare de. Wok med pasta = spiser kun pasta.

Vi lar han ofte hjelpe til med å lage mat, og da stapper han gjerne i seg en del kylling/paprika osv. Det synes jeg er helt greit fordi det er sunt, så får han heller bli mett før maten.

[Susan Sto Helit]

Min 2-åring er også blitt supersær i matveien. Det vil si, frukt og brød går ned, men middag stiller han seg meget avisende til. Ting han har likt er ikke lenger godt, osv. Jeg satser på at dette er en fase og lar ham gå fra bordet uten mat....

Litt slitsomt, man lager en deilig, barnevennlig middag og så nekter barnet kontant å røre maten.

Min har hvertfal begynt med solid kveldsmat igjen etter å ha avvist det også en stund, noe som fører til bedre nattesøvn.

Kjenner meg veldig igjen i dette!

Vi lar også toåringen gå fra bordet hvis han ikke vil spise mer.

Men vil han være sammen med oss, må han komme opp og spise igjen.

Har en avtale om at han kan spytte ut hvis han ikke liker, dersom han smaker på noe. Det fungerer ca 1 av 5 ganger... Altså at det gjør at han tar den lille biten som gjør at han kommer på at dette er godt.

Prøver alltid å ha noe han liker i middagen, selv om jeg vet det er ting han ikke kommer til å spise der. Så får han heller plukke ut det han vil ha.

Noen ganger bryter vi egne regler og lar han spise foran tv'n hvis vi synes han har spist litt lite. Da merker man fort hva han virkelig ikke liker, og hva han spiser bare han får ro på seg. Går ofte ned mye mat på den måten, selv om han akkurat har avvist den samme maten.

[Gjest cr]

Dere som har fått unger som plutselig er blitt kresne: hva er det dere har gitt ungene deres før dette? Har selv et 8 mnd gammelt matvrak, men skjønner jo nå at dette kan snu.

Selv gir vi ham som hovedsak hjemmelagde middager med fisk el kjøtt, en eller to grønnsaker og en potet, ris eller annen karbokilde. Blir noen glassmåltider innimellom. I tillegg får han stort sett hjemmelagdet havre/hirse-grøt på morgenen.

Det kan kanskje være et utslag av at barn i alderen rundt 2 og et halvt år begynner å skjønne at de bestemmer mer, og har lyst til å gjøre nettopp det?

[Donpedro]

Vår har spist mye glassmat, men før han ble kresen stappet han også i seg alle slags hjemmelagede saker. Fisk var det beste han visste før, nå vil han nesten ikke smake en gang og bare spytter det ut og sier æsj.