Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #1 Skrevet 28. desember 2008 Jeg har fått vite at en venninne av meg at hun skal søke jobb på same arbeidsplass som meg. Jeg har egentleg fått nok av henne privat og orker ikke tanken på at vi skal ha et samarbeid også på jobb. Kan jeg be henne om ikke å søke? Jeg tror seriøst at jeg slutter dersom hun kommer inn. Hun er en som sliter meg helt ut psykisk.
Rosalie Skrevet 28. desember 2008 #2 Skrevet 28. desember 2008 Ikke kall henne venninne når du ikke orker henne. Kall henne heller en bekjent. For øvrig har vel ikke du noe med hvor hun søker seg jobb? Jeg skjønner det dersom dere skal jobbe tett sammen, men som regel omgås man da ikke de fleste kollegaene veldig tett. Dersom hun får jobben og du ikke takler det, får du skaffe deg ny jobb, ja.
Heart7086 Skrevet 28. desember 2008 #3 Skrevet 28. desember 2008 Litt enig med hun ovenfor her... En venninne er vel ikke ei som går deg på nervene! Det er mer en bekjent, vil nå jeg si... Uansett, du har vel ikke akkurat noe med hvor hun søker jobb? Om hun ikke søker KUN, ene og alene fordi DU jobber der? Selv om jeg egentlig tviler på det da, men.. Søker hun og får jobben, får du bare ta det som det kommer.. Prøve en stund, og da event. si opp og finne en annen jobb...
Gjest Ylva Virvla Skrevet 28. desember 2008 #4 Skrevet 28. desember 2008 Nei, du kan ikke be henne om å la være å søke. Da får du heller skifte jobb selv.
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #5 Skrevet 28. desember 2008 Dersom jeg sier at vi har vært venner (mest fordi venner ikke kan slå opp) i evigheter. Men i små doser. Vi er mye sammen på fritiden (jeg har prøvd å "slå opp" men det går rett og slett ikke), men det blir rett og slett for mye dersom vi skal jobbe sammen også (vi kommer til å arbeide en del sammen). Jeg tenker da mest på jobben og vennskapet vårt videre (siden jeg føler det allerede henger i en tynn tråd).
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2008 #6 Skrevet 28. desember 2008 Jeg tror jeg ville spurt henne om ikke hun syns det er litt risikofylt for vennskapet deres dersom dere jobber så tett sammen med tanke på konflikter på arbeidsplassen og at det kan gå utover vennskapet deres osv... Prøve å legge det frem slik at du syns det ville vært synd hvis vennskapet ble ødelagt pga jobb osv videre bla bla bla... Du har jo også mulighet til å fortelle sjefen at dere har et litt anstrengt forhold, og at hvis han ansatte henne, må han være forbredt på at du vil synes at jobbsituasjonen blir så vanskelig at du blir nødt til å se etter en annen jobb... Lykke till!!! Forresten: Jeg har også ei jeg ikke ønsker å ha i min omgangskrets lenger, men siden vi må omgås og har en forhistorie, synes jeg det er mer riktig å omtale henne som venninne enn bekjent...
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #7 Skrevet 28. desember 2008 Jeg tror jeg ville spurt henne om ikke hun syns det er litt risikofylt for vennskapet deres dersom dere jobber så tett sammen med tanke på konflikter på arbeidsplassen og at det kan gå utover vennskapet deres osv... Prøve å legge det frem slik at du syns det ville vært synd hvis vennskapet ble ødelagt pga jobb osv videre bla bla bla... Du har jo også mulighet til å fortelle sjefen at dere har et litt anstrengt forhold, og at hvis han ansatte henne, må han være forbredt på at du vil synes at jobbsituasjonen blir så vanskelig at du blir nødt til å se etter en annen jobb... Lykke till!!! Forresten: Jeg har også ei jeg ikke ønsker å ha i min omgangskrets lenger, men siden vi må omgås og har en forhistorie, synes jeg det er mer riktig å omtale henne som venninne enn bekjent... Takk! Endelig en som forstår meg
Pjukset Skrevet 28. desember 2008 #8 Skrevet 28. desember 2008 Jeg tror jeg ville spurt henne om ikke hun syns det er litt risikofylt for vennskapet deres dersom dere jobber så tett sammen med tanke på konflikter på arbeidsplassen og at det kan gå utover vennskapet deres osv... Prøve å legge det frem slik at du syns det ville vært synd hvis vennskapet ble ødelagt pga jobb osv videre bla bla bla... Du har jo også mulighet til å fortelle sjefen at dere har et litt anstrengt forhold, og at hvis han ansatte henne, må han være forbredt på at du vil synes at jobbsituasjonen blir så vanskelig at du blir nødt til å se etter en annen jobb... Er enig i dette innlegget, det kunne aldri falt meg inn å søke jobb på samme sted som folk jeg omgås privat. Med mindre man snakker om et enormt firma hvor risikoen for å ha noe med å gjøre er svært liten.
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #9 Skrevet 28. desember 2008 Vi har også bodd sammen, men kranglet da nesten hver dag. Hun ble sur dersom jeg prøvde å være med andre istedenfor. Hun har liksom alltid hatt et tak på meg. Da jeg flyttet hit, kom hun etter etter ett år. Greit nok tenkte jeg, så lenge jeg kan styre selv hvor mye vi må være sammen (hun bodde av meg den første tiden, og mange merket da på meg at jeg ikke hadde det bra). Når hun nå skal søke på jobb på samme sted som meg, da vet jeg faktisk ikke om jeg orker mer...
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #10 Skrevet 28. desember 2008 Er enig i dette innlegget, det kunne aldri falt meg inn å søke jobb på samme sted som folk jeg omgås privat. Med mindre man snakker om et enormt firma hvor risikoen for å ha noe med å gjøre er svært liten. Takk og takk! Jeg føler meg fæl som føler meg direkte uvel med tanke på å jobbe sammen med henne. Jeg tror heller ikke det er bra å jobbe sammen med folk man omgås privat. Greit å ha en sone der man kan være fagperson og ikke venn... Dette er også et litt spesielt tilfelle, hadde nok ikke reagert så sterkt dersom det var snakk om noen andre av mine venner...
Pjukset Skrevet 28. desember 2008 #11 Skrevet 28. desember 2008 Takk og takk! Jeg føler meg fæl som føler meg direkte uvel med tanke på å jobbe sammen med henne. Jeg tror heller ikke det er bra å jobbe sammen med folk man omgås privat. Greit å ha en sone der man kan være fagperson og ikke venn... Dette er også et litt spesielt tilfelle, hadde nok ikke reagert så sterkt dersom det var snakk om noen andre av mine venner... Jeg har lært the hard way at det er lurt å holde privatliv og jobb separat. Det kan for all del funke, men jeg ville unngått det for enhver pris.
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #12 Skrevet 28. desember 2008 Jeg har lært the hard way at det er lurt å holde privatliv og jobb separat. Det kan for all del funke, men jeg ville unngått det for enhver pris. Takk Jeg VET at dersom hun får jobb på samme sted som meg, så kutter jeg kontakten på fritiden. Jobben har til nå faktisk vært mitt "fristed"...
Pjukset Skrevet 28. desember 2008 #13 Skrevet 28. desember 2008 Takk Jeg VET at dersom hun får jobb på samme sted som meg, så kutter jeg kontakten på fritiden. Jobben har til nå faktisk vært mitt "fristed"... Men vet hu hvordan du føler overfor henne, eller har du tenkt å bare la det sakte men sikkert "gli ut"?
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #14 Skrevet 28. desember 2008 Men vet hu hvordan du føler overfor henne, eller har du tenkt å bare la det sakte men sikkert "gli ut"? Jeg har sagt at vi ikke KAN jobbe sammen (det vil gå utover jobb og oss) og jeg tror det vil forandre vennskapet vårt. Eller var det om hun vet hva jeg mener om henne (utenfor denne situasjonen)?
Pjukset Skrevet 28. desember 2008 #15 Skrevet 28. desember 2008 Jeg har sagt at vi ikke KAN jobbe sammen (det vil gå utover jobb og oss) og jeg tror det vil forandre vennskapet vårt. Eller var det om hun vet hva jeg mener om henne (utenfor denne situasjonen)? Jeg tenkte mer på hva du mener om henne. Jeg er i den situasjonen selv at jeg har ei venninne gjennom 10 år jeg kjenner suger all energi ut av meg, og jeg føler at det er lite vits i å fortsette vennskapet. Men hvordan bryter man ut?
Rosalie Skrevet 28. desember 2008 #16 Skrevet 28. desember 2008 Jeg har sagt at vi ikke KAN jobbe sammen (det vil gå utover jobb og oss) og jeg tror det vil forandre vennskapet vårt. Eller var det om hun vet hva jeg mener om henne (utenfor denne situasjonen)? Men hvis du allerede har sagt at du ikke vil jobbe med henne, så tar hun jo valget om å søke jobb på samme arbeidssted som deg med det i minne. Ellers skjønner jeg nå hvorfor jeg har forholdsvis få venninner i forhold til mange andre - jeg kan fint degradere tidligere venninner til bekjente, og ja - det er mulig å slå opp med venner.
Pjukset Skrevet 28. desember 2008 #17 Skrevet 28. desember 2008 og ja - det er mulig å slå opp med venner. Men hvordan gjør man det? Sier man rett ut at man ikke orker mer?
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 28. desember 2008 #18 Skrevet 28. desember 2008 Jeg tenkte mer på hva du mener om henne. Jeg er i den situasjonen selv at jeg har ei venninne gjennom 10 år jeg kjenner suger all energi ut av meg, og jeg føler at det er lite vits i å fortsette vennskapet. Men hvordan bryter man ut? Ja, hadde jeg fått en femmer hver gang jeg filosoferte over det... Jeg har tenkt at kanskje dersom man bor langt fra hverandre kan det gå an, men jeg merker nå når vi bor på samme sted at jeg må ty til ulike unnskyldninger for å holde kontakten på et greit nivå. Det er som du sier; energien forsvinner helt! Det er ikke bare jeg som merker det, men andre folk rundt meg sier at dette forholdet er ikke bra. Det går en vei. Jeg har lest mange steder at man faktisk kan "slå opp", men hvordan gjør man dette i praksis?? Som sagt så prøvde jeg lenge å holde en avstand mellom oss, men det er ikke så lett når den andre parten stadig kommer nærmere... Har du vurdert å gjøre noe? Eller la det skli ut?
Rosalie Skrevet 28. desember 2008 #19 Skrevet 28. desember 2008 Jeg har kun dumpet en venninne som ikke bodde langt unna (hun holdt seriøst på å kvele meg!), og valgte den feige utveien. Svarte alltid nei til ting hun foreslo, ba henne aldri på mine greier, og etterhvert gled rett og slett vennskapet over. Nå kan vi fint omgås, men jeg unngår fortsatt å oppmuntre til nærmere kontakt.
Pjukset Skrevet 28. desember 2008 #20 Skrevet 28. desember 2008 Ja, hadde jeg fått en femmer hver gang jeg filosoferte over det... Jeg har tenkt at kanskje dersom man bor langt fra hverandre kan det gå an, men jeg merker nå når vi bor på samme sted at jeg må ty til ulike unnskyldninger for å holde kontakten på et greit nivå. Det er som du sier; energien forsvinner helt! Det er ikke bare jeg som merker det, men andre folk rundt meg sier at dette forholdet er ikke bra. Det går en vei. Jeg har lest mange steder at man faktisk kan "slå opp", men hvordan gjør man dette i praksis?? Som sagt så prøvde jeg lenge å holde en avstand mellom oss, men det er ikke så lett når den andre parten stadig kommer nærmere... Har du vurdert å gjøre noe? Eller la det skli ut? Jeg har den delen av meg som syns det er umodent å ikke ta praten, men så er det den delen av meg som er så drittlei at jeg vet ikke om jeg orker å ta meg bryet. Men selv om at jeg ikke orker mer, så betyr det ikke at jeg ikke er glad i henne, og jeg føler jeg skylder henne å forklare hvordan jeg føler. Hu er et godt menneske, men vi er fra forskjellige planeter, med full kommunikasjonssvikt. Jeg tror innerst inne hu ikke ville forstått hvis jeg forklarte, men da har jeg i det minste mitt på det rene. Jeg vil jo ikke være en "drittsekk" heller. Nei gudene vet *tenker*
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå