HJELP! Hva vil jeg bli?

[Banana-91]

OK, det ligger ann slik. Jeg er ei jente på 17 som går andre året på studiespes.(allmenn). Jeg aner ikke hva jeg vil bli. Jeg har generelt gode karakterer, jeg har minst en femmer i de fleste fag, og står jeg på kan jeg nok få opp de allerede gode karakterene enda et par hakk.

Jeg har ikke peiling på hva jeg vil bli. Jeg er glad i matematikk, men foretrekker algebra og trigonometri over statistikk. Jeg er glad i språkfag, og får så og si kun seksere der. Jeg elsker spansk og engelsk, og er faktisk utvekslingsstudent i USA akkurat nå(får mange komplimenter forengelsken min). Jeg er glad i mennesker, men er ikke såååå glad i å samarbeide(jeg liker å enten være sjef eller få andre til å sjefe over meg). Jeg håper på å få en jobb som gir en god slump penger i lommeboka og en stabil hverdag. Jeg håper på å kunne vite sånn noenlunde hva som vil skje iløpet av dagen, hva jeg skal gjøre og når jeg omtrent kan avslutte og komme hjem til familien jeg en dag øsnker å få.

Hva jeg ikke øsnker er en jobb hvor jeg kan bli sparket når som helst, hvor jeg må slite for nær sagt ingenting, hvor jeg ikke vet hverken når jeg begynner eller slutter neste dag, hva mine arbeidsoppgaver skal være i morgen eller hvor jeg ikke trives miljømessig. Sikkert vanskelig for dere å vite hvor jeg trives eller ikke, men allikevel ville det vært fint med forslag.

På forhånd, takk:)

[Gjest Gjest]

Det er veldig vanskelig å gi råd til en man ikke kjenner, som er såpass ung at du antagelig ikke har helt realistiske bilder av arbeidslivet (sier det utfra egen erfaring, jeg ante ingenting da jeg var på din alder, selv om jeg var skoleflink og hadde "ambisjoner" trodde jeg jeg måtte velge noe helt trygt, og hadde rare forestillinger om hva dét var) og som ikke vet helt hva du vil Det kommer jo også an på hvor lenge du ser for deg å studere. Når det gjelder samarbeid tror jeg du vil kunne se nye sider av det etter hvert - på skolen innebærer det jo ofte gruppearbeid hvor det gjerne ender med at den flinkeste overtar, den svakeste blir rettet på og den lateste slipper unna og alle sitter på (muligheten til) samme kunnskap, mens i mange jobbsammenhenger er man fullstendig avhengig av alles kompetanse for å nå et mål. Men det er jo også greit å kjenne sine begrensninger, selv kunne jeg f eks ikke gjort en spesielt bra innen veldig sosiale yrker, salg o.l...

Jeg tenker at juss kan være en mulighet, ettersom du er god i språk og logikk (mattedelen)? Der er det jo mange arbeidsområder du kan velge, mange er forholdsvis sikre og inntektene kan være veldig gode. Ellers er det ofte sånn at helt sikker jobb = forholdsvis lavere inntekt, f eks er det noen fordeler med å jobbe i det offentlige om du har en utdanning som er konjunkturutsatt, selv om du ikke får topplønn.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder det å jobber for "ingenting" vil jeg forresten hevde at de fleste jobber du kan få pga utdanning er relativt greit betalt, selv om det er klare tendenser til at noen yrkesgrupper stadig opplever å bli hengende etter etter noen års dårlige lønnsoppgjør. Det med økonomi har uansett mest å gjøre med hvilket kostnadsnivå du legger deg på, selv om de lavest betalt yrkene (primært ufaglærtjobber og noen fagbrevyrker) gjør det vanskelig å få f eks nok til noe særlig boliglån. Her spiller også forutsigbarhet og sikker jobb inn, det kan bety mer å ha trygg jobb i staten med 350 000 i lønn, framfor en risikojobb med 450-500 000. Men det blir en vurdering en må gjøre selv, utfra egne behov og psyke

[mann23]

Sivil Ingeniør høres ut som noe for deg. De fleste ingeniørbedrifter har et bra arbeidsmiljø, fokus på HMS og som jente vil du nok det meste du peker på Det er utfordrene, men samtidig strukturert og målrettet arbeid.

[Gjest Gjest]

Hvis du ikke er flink til å manipulere, flink til å lese mennesker, flink til å se dynamikken i grupper, så er det lite trolig at du vil lykkes som arbeitstaker, da trenger du egen business. Flink i engelsk gir deg ikke så mye, får ikke stilkarakterer, folk blir heller misunnelige. Flink i spansk kan gi deg litt. Medisin vil tilfredsstille statusbehovet ditt, men ikke noe av matematikkgleden. Høres for meg ut som om et teknisk studium et sted i utlandet, kunne være tingen for deg, velg deg en stor bedrift som arbeidssted, så vil jobben være mer rutinepreget.

Medisin er stabilt nok og trygt, men om du jobber på sykehuset, så vil du ha lite fritid og lite regelmessighet i jobben, i forhold til andre. Arkitekt er også et råttent yrke i så måte, mye prosjektarbeid som MÅ bli ferdig, mye stress når det står på. Forskere med Ph.D florerer det av i USA og de tjener litt over halvparten av hva en spesialistutdannet sykehuslege gjør. Sivilingeniør i det private næringslivet kan raske sammen mye cash, men det forutsetter at du tør å ta noen risikoer. Om du vil bli sjef, så er indøk i trondheim sikkert supert, og så tar du et år som utvekslingsstudent igjen.

Du kan seff også studere rene realfag, er ikke nødt til å ende opp som lærer for det, men da ville jeg snakket med noen som studerer det for å spørre dem om hvordan de ser på jobbutsiktene sine.

[Gjest strykebrett]

Kanskje økonomistudiet er noe for deg? En del realfagsrelatert og i tillegg er det en del HR- fag (ledelsespsykologi ol).

Det fine med økonomistudiet er at det er så allsidig. Uansett hva du vil jobbe med så er økonomi relevant. Det finnes jobber innen hjelporganisasjoner for eksempel, eller innen finans, noe som muligens er passende hvis du liker å ta raske beslutninger på egne hånd. Og så trenger du ikke bestemme deg for hva du vil spesialisere deg innen før halvveis i andreåret, så da har du litt mer tid til å tenke på det.

Lykke til med valget!

[Gjest me]

Jeg tenker på internasjonal business kanskje kunne vært noe, enten bachelor pluss master i økonomi eller internasjonal markedsføring? Da kan du både få brukt matte kunnskapen i økonomien og språk kunnskapen ved sammarbeid med multinasjonale selskaper:) Jeg studerer dette og det er kjempe spennende:D

Lykke til!