Gjest Gjest_jannicke_* Skrevet 26. desember 2008 #1 Skrevet 26. desember 2008 JEg er en kristen, på det viset at jeg er døpt og konfirmert i kirken. Jeg er gift på sorenskriverkontoret. Mitt barn er døpt i kirken. JEg ber til gud hver dag, jeg sliter med ufrivillig barnløshet og har derfor lange "samtaler" med "noe" (Gud) nesten hver kveld. Men jeg må si jeg sliter med tro og tvil. Hvorfor kan ikke jeg få ett barn til? Hvorfor kan ikke jeg bli velsignet med ett barn til? Min mann og jeg elsker hverandre, vi er ressurssterke, har god økonomi, og ingen av oss er voldelige, bruker narkotika eller rusmidler, ingen av oss er kjeltringer, eller noe, vi er bare to som elsker hverandre, og lever godt sammen. Men barn kan vi ikke få..........han har dårlig kvalitet på svømmerene sine, og jeg har manglende og dårlig eggløsning. Vi har en icsi-prinsesse, men det er etter utallige prøverør. Hvorfor får mange jeg vet om som er rusmissbrukere, og ellers ressurssvake mennesker unger i hytt og pine? Gud KAN jo gjøre noe her, hvis han VIL..... Han sente jo sønnen sin hit ned, og han igjen utførte jo mirakler....... han fikk lamme til å gå, blinde til å se, han gikk på vannet........så kraften, styrken, og MULIGHETEN har jo Gud og Jesus, hvis de VIL.... Og hva med barn som blir missbrukt? Leste nå om ett 9 måneder gammelt spebarn i afrika som var voldtatt av 6 menn.....forde det skulle kurere dem fra Aids..... Hallp, store svarte neger peniser inn i skjeden til ett lite 9 måneder gammelt jentebarn......hvor er Gud da? HVor? JEg vakler, og jeg kjenner meg motløs, og tvilen kommer snikende når jeg tenker på alt dette.............
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 26. desember 2008 #2 Skrevet 26. desember 2008 Jeg kan bare si at jeg har ingen forhold til Gud, og jeg er agnostiker. Er katolsk av opprinnelse (døpt der som barn). Har egentlig aldri vært troende, og da jeg var barn skilte mine foreldre seg og jeg ba hver dag om at de skulle bli sammen igjen. Men det skjedde jo aldri, og jeg fikk heller i stedet troen om at vi er på jorden for å lære en lekse og at jeg var heldig som hadde skilte foreldre og ble knust på den måten for så å bli sterkere igjen. Tror livet er mer komplisert enn at dem som er snille får bare goder og omvendt. Vi er muligens her for å lære ulike ting, og dette kan være vondt iblandt men man blir sterkere av det i sinnet. Dette hører kanskje til på prøvere forumet, men får du ikke medikamenter for å få EL? Ditt barn kommer sikkert når tiden er rett. Dem som ikke er best rustet for barn får det muligens som en prøve i deres liv. Stemmer ihvertfall med min mor. Ifølge statistikken er det jo flest ikke-utdannede kvinner som får flere barn enn dem som ønsker å ta høyere utdanning. Virker nesten som det er enten utdannelse/jobb eller barn uten det uheldigvis.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 26. desember 2008 #3 Skrevet 26. desember 2008 Du er din egen Gud... Tanken har mye makt, og ikke mist troen på å lykkes! Det er nok det viktigste mener jeg.
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2008 #4 Skrevet 27. desember 2008 Selvfølgelig har du vansker for å tro at Gud finnes når det ikke finnes bevis for Gud sin eksistens. Du har uflaks, sånn skjer. Tenk på at du i det minste har mannen din, som elsker deg. Du kan jo alltids adoptere. Synes synd på deg, men livet er dessverre ikke rettferdig og Gud vil nok ikke hjelpe deg for det er lite sannsynlig at Gud i det hele tatt eksisterer...
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2008 #5 Skrevet 28. desember 2008 For det første: Slutt å tenke på hva som er rettferdig og urettferdig. Verden ER urettferdig. Slik har det alltid vært. At ressurssvake og rusmisbrukere får flere barn, er vel en sannhet med modifikasjoner. Kanskje det er fordi ikke tenker så mye på det? Uansett, så har vel disse menneskene andre problemer i livet de er nødt til å takle. Du har jo allerede ett barn, er ikke det nok? Noen får ikke barn i det hele tatt. Andre får kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Forsøk å se livet i perspektiv, og ikke tenk så mye på om Gud er rettferdig eller ei. Du vil ikke få svar på det uansett.
Charlie28 Skrevet 25. januar 2009 #6 Skrevet 25. januar 2009 Hm, du har jo vært heldig med det at du har et barn fra før. Det er jo flere som ikke får det en gang. Det kan jo også være en mening med at du/dere ikke får flere barn?? Hvis dere har veldig lyst på barn, kan dere jo evnt adoptere? Er jo mange barn der ute som er ensomme, forlatt og trenger noen som kan passe på de og være glad i de. Kanskje vurdere det?
Gjest Lommerusk Skrevet 27. januar 2009 #7 Skrevet 27. januar 2009 (endret) . Endret 24. august 2009 av Lommerusk
Gjest Heming Skrevet 27. januar 2009 #8 Skrevet 27. januar 2009 Gud er i mennesket. det er det du ikke forstår. du manifesterer det til noe som kan trylle for deg, men egentlig må du lære deg å trylle selv. ved hjelp av "han". som jeg tror er en han og en hunn. du ber, men på en negativ frekvens. du tiltrekker deg dermed det negative. du ble utstyrt med en fri vilje, men ting er og skjebnebestemt, allikevel viser det seg at ofte kan vi forandre skjebnen. men ikke glem at du har din egen frie vilje. gud ga deg det og. hvorfor folk dør som de gjør i afrika. jeg har mine teorier!! orker ikke å gå for mye inn på det, men ikke skyld på gud. for å nå gud må alle en dag samles og tro på samme måte i en stor gruppe av kjærlighet,
firewater Skrevet 28. januar 2009 #10 Skrevet 28. januar 2009 Prøv å be til Gud om styrke før du gjør noe. Deretter dropper du å be til Gud om styrke og gjør det igjen. Ingen forskjell? Da har du én ting mindre å bekymre deg for før du gjør noe.
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2009 #11 Skrevet 28. januar 2009 Kanskje du kan overgi dine problemer til din gud i sin helhet? Stole på at han vil ivareta deg og dine interesser og la det bli med det..? Ikke vent, ikke spør, ikke analyser, ikke tenk tanken igjen! Fokusér på det du allerede har fått og vær takknemlig for det. Den dagen du virkelig slipper taket og stoler på at din gud ordner opp og gjør det beste for deg, først da vil du se om du får det du ba om... Når jeg var liten, ønsket jeg meg gjerne noe veldig sterkt og jeg maste. Maste hull i hodet på mamma og pappa. Jeg klarte aldri å manipulere dem til å gi meg det jeg ønsket, der og da. Jeg innfant meg med at jeg kanskje aldri ville få det jeg ønsket meg likevel. Stor og mye større, ble gleden da det først kom fordi det ikke lenger var forventet.
firewater Skrevet 29. januar 2009 #12 Skrevet 29. januar 2009 Og fordi man ikke hvilte på at Gud skulle gi det, men stolte på at det kom av seg selv, slik ting gjør. Gud hadde jo ingenting med det å gjøre, så du slapp å måtte be! Så utrolig greit.
Gjest :) Skrevet 8. februar 2009 #13 Skrevet 8. februar 2009 Verden ER urettferdig, alle som sier annet prøver nok å selge deg noe(feks en tro) Og jeg håper virkelig at det ikke finnes en gud, for da hadde jeg hatet han og endet i helvete Du kan gjøre som folkene her sier, overlate hele din tro til gud, osvosv men det du også kan er våkne opp vær dag og si at DU er gud, du har din egen sjebne i dine hender..Jeg mener hvis du vil gå ut og kjøpe is, så har ikke gud noe å si der. Du kan feks ikke spise is vær dag også si om 5 år "Gud, hvorfor skapte du meg overvektig?" Og du kan si at du er Karma, så selv om det er "rett" og "galt" her i verden har du dine egene regler og verdier basert på den du er og ikke en gammel bok som folk har gått i krig for.
Gjest Methuselah Skrevet 8. februar 2009 #14 Skrevet 8. februar 2009 At du ikke kan få mer barn eller har problemer med å få barn. Har ingenting med Gud å gjøre. Det har med kroppen din å gjøre
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2009 #15 Skrevet 10. februar 2009 JEg er en kristen, på det viset at jeg er døpt og konfirmert i kirken. Jeg er gift på sorenskriverkontoret. Mitt barn er døpt i kirken. JEg ber til gud hver dag, jeg sliter med ufrivillig barnløshet og har derfor lange "samtaler" med "noe" (Gud) nesten hver kveld. Men jeg må si jeg sliter med tro og tvil. Hvorfor kan ikke jeg få ett barn til? Hvorfor kan ikke jeg bli velsignet med ett barn til? Min mann og jeg elsker hverandre, vi er ressurssterke, har god økonomi, og ingen av oss er voldelige, bruker narkotika eller rusmidler, ingen av oss er kjeltringer, eller noe, vi er bare to som elsker hverandre, og lever godt sammen. Men barn kan vi ikke få..........han har dårlig kvalitet på svømmerene sine, og jeg har manglende og dårlig eggløsning. Vi har en icsi-prinsesse, men det er etter utallige prøverør. Hvorfor får mange jeg vet om som er rusmissbrukere, og ellers ressurssvake mennesker unger i hytt og pine? Gud KAN jo gjøre noe her, hvis han VIL..... Han sente jo sønnen sin hit ned, og han igjen utførte jo mirakler....... han fikk lamme til å gå, blinde til å se, han gikk på vannet........så kraften, styrken, og MULIGHETEN har jo Gud og Jesus, hvis de VIL.... Og hva med barn som blir missbrukt? Leste nå om ett 9 måneder gammelt spebarn i afrika som var voldtatt av 6 menn.....forde det skulle kurere dem fra Aids..... Hallp, store svarte neger peniser inn i skjeden til ett lite 9 måneder gammelt jentebarn......hvor er Gud da? HVor? JEg vakler, og jeg kjenner meg motløs, og tvilen kommer snikende når jeg tenker på alt dette............. GUD FINNES IKKE, ENKELT OG GREIT. Hva har kristendomen gjort i alle år? dømt alle folk som ikke er av samme tro, nord og ned. hvis den såkalte Gud finnes, hvorfor er det da så mye elendighet på jorda.
Gjest CookieMonster Skrevet 10. februar 2009 #16 Skrevet 10. februar 2009 At du ikke kan få mer barn eller har problemer med å få barn. Har ingenting med Gud å gjøre. Det har med kroppen din å gjøre Enig med deg! Til ts: hva tror du alle verdens fattige, syke og andre mennesker som lever i elendighet tenker da? Deres "gud" driter tydeligvis i dem, selv om de kanskje ber hver dag. Jeg synes ikke noe synd på deg, finnes folk som har større problemer. Det går faktisk ann å adoptere, det er mange der ute som trenger et nytt hjem.
Gjest amu Skrevet 12. februar 2009 #17 Skrevet 12. februar 2009 JEg er en kristen, på det viset at jeg er døpt og konfirmert i kirken. Jeg er gift på sorenskriverkontoret. Mitt barn er døpt i kirken. JEg ber til gud hver dag, jeg sliter med ufrivillig barnløshet og har derfor lange "samtaler" med "noe" (Gud) nesten hver kveld. Men jeg må si jeg sliter med tro og tvil. Hvorfor kan ikke jeg få ett barn til? Hvorfor kan ikke jeg bli velsignet med ett barn til? Min mann og jeg elsker hverandre, vi er ressurssterke, har god økonomi, og ingen av oss er voldelige, bruker narkotika eller rusmidler, ingen av oss er kjeltringer, eller noe, vi er bare to som elsker hverandre, og lever godt sammen. Men barn kan vi ikke få..........han har dårlig kvalitet på svømmerene sine, og jeg har manglende og dårlig eggløsning. Vi har en icsi-prinsesse, men det er etter utallige prøverør. Hvorfor får mange jeg vet om som er rusmissbrukere, og ellers ressurssvake mennesker unger i hytt og pine? Gud KAN jo gjøre noe her, hvis han VIL..... Han sente jo sønnen sin hit ned, og han igjen utførte jo mirakler....... han fikk lamme til å gå, blinde til å se, han gikk på vannet........så kraften, styrken, og MULIGHETEN har jo Gud og Jesus, hvis de VIL.... Og hva med barn som blir missbrukt? Leste nå om ett 9 måneder gammelt spebarn i afrika som var voldtatt av 6 menn.....forde det skulle kurere dem fra Aids..... Hallp, store svarte neger peniser inn i skjeden til ett lite 9 måneder gammelt jentebarn......hvor er Gud da? HVor? JEg vakler, og jeg kjenner meg motløs, og tvilen kommer snikende når jeg tenker på alt dette............. Hvor er Gud når mennesker klassifiserer noen til å være mer verdt enn andre. Når enkelte mener de har større rett på lykke eller oppnå andre ting i livet på grunn av at de materielt har ting på stell? For mange mennesker er verden et grusomt sted. For mange er verden et ille sted, fordi noen i guds navn, deler mennesker inn i grupper som har ulik verdi. Av og til må man ta ansvar selv. Noen ganger må man akseptere at livet ikke blir slik man vil. Dette handler ikke om hva man fortjener eller om en straff man må sone.
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2009 #18 Skrevet 12. februar 2009 Hvorfor spør vi hvor er Gud når ting går galt. Men når gode ting skjer så tenker vi aldri at det er Gud som gjør det godt. Jeg antar det er enklere å gi Gud skylda en å takke Gud når gode ting skjer
gullego Skrevet 12. februar 2009 #19 Skrevet 12. februar 2009 (endret) Jeg forstår at du er motløs! jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men har noen nære venner som sliter med barnløshet også. og jeg har sett hvor tungt det er for dem.. De er også kristne, og praktiserer sin tro...og det er HÅPET de har til noe større enn en selv, som gir dem mot.. Jeg tror ikke vi skal være redd for å håpe og tro at det finnes en Gud, vi taper ingenting på det! Alt i denne verden er urettferdig..det er sjeldent det gode kommer frem.. så jeg skjønner at du er motløs. er det mange ganger selv. Men da må jeg bare se på hva min gud har gjort for meg, og hvilke opplevelser jeg har hatt med det. Det kan ikke verden i rundt ta i fra... Men jeg vil bare oppmuntre deg til å fortesette å be om det. selv om vi ikke kjenner grunnen til hvorfor ting er som det er, så tror jeg faktisk det hjelper å be tvilen, motløsheten.. alt det der er i rundt oss hele tiden. en blir ikke noe supermenneske av å være kristen...en har bare litt mer håp Endret 12. februar 2009 av gullego
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2009 #20 Skrevet 14. februar 2009 Jeg forstår at du er motløs! jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men har noen nære venner som sliter med barnløshet også. og jeg har sett hvor tungt det er for dem.. De er også kristne, og praktiserer sin tro...og det er HÅPET de har til noe større enn en selv, som gir dem mot.. Jeg tror ikke vi skal være redd for å håpe og tro at det finnes en Gud, vi taper ingenting på det! Alt i denne verden er urettferdig..det er sjeldent det gode kommer frem.. så jeg skjønner at du er motløs. er det mange ganger selv. Men da må jeg bare se på hva min gud har gjort for meg, og hvilke opplevelser jeg har hatt med det. Det kan ikke verden i rundt ta i fra... Men jeg vil bare oppmuntre deg til å fortesette å be om det. selv om vi ikke kjenner grunnen til hvorfor ting er som det er, så tror jeg faktisk det hjelper å be tvilen, motløsheten.. alt det der er i rundt oss hele tiden. en blir ikke noe supermenneske av å være kristen...en har bare litt mer håp Tro, håp, og kjærlighet. Størst av desse er kjærlighet. Siste vers i GT, en forbannelse. Mal 4,6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann. Siste vers i NT, en velsignelse. Joh åp 22,21 Herren Jesu nåde være med alle! Jesus er løsningen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå