Ungdom og alkohol

[Gjest TS Rosa]

Jeg har en sønn på 16 år.

På denne alderen er det jo at man prøver alkohol.

Samtidig som man ikke kan tillate at ungdom drikker så kan man jo heller ikke støte de fra seg.

Jeg synes balansegangen er vanskelig.

Hvordan reagerer dere når ungdommen kommer hjem og er beruset?

Får de straff?

Selv setter jeg veldig pris på at min sønn er åpen og ærlig. Han forteller f.eks. at han har drukket øl. Sånn som i går kveld da han kom hjem. Han kunne godt ha kommet seg unna ved å ikke si noe. Han vet at han ikke får lov. Men hva slags reaksjon skal man gi? Husarrest en uke? Han kommer sikkert til å drikke på neste fest allikevel

På en måte så blir det slik at man setter pris på ærligheten men samtidig straffer dem for den.... Og straffen den hjelper jo ikke allikevel. Jeg ønsker ikke å straffe slik at jeg skremmer han fra å være ærlig i fremtiden.

Jeg aksepterer at det er sånn at de drikker men jeg har problemer med at jeg ikke synes det er greit og ikke helt vet hvordan jeg skal reagere på dette. Når jef sier at jeg aksepterer det så er det på den måten at jeg aksepterer at dette er en del av ungdomstida. Men jeg aksepterer ikke og godtar allikevel ikke det at ungdom drikker.

En ting er at vi snakker åpent om det. Det er fint at ungdommen tørr å komme hjem og ikke driver gatelangs når de er fulle. Det er fint at de er ærlige. Samtidig så blir jo det også på en måte en godkjennelse og en slags aksept av at de drikker.... Kan man som foreldre akseptere det?

[Gjest Gjest_Lama_*]

Jeg skjønner deg veldig godt, ts. Jeg sliter med akkurat det samme selv: Finne balansegangen mellom å tillate at mindreårige drikker eller å fly i taket når det skjer.

Som deg tenker jeg at det er jo helt naturlig at 16-åringer prøver ut alkohol. På den andre siden så stritter alt i meg mot at ungdom skal drikke alkohol før de er 18. (Jeg ventet faktisk til jeg var 18, men så var jeg nok også en uvanlig "skikkelig" ungdom som ikke ville skuffe foreldrene mine)

Vi har ikke ennå avslørt drikking hos vår 15-åring (snart 16), men sitter vel egentlig bare og venter på at det skal skje når som helst. Og jeg aner ikke hvordan vi kommer til å reagere. Jeg tenker meg at vi kommer til å snakke med henne, fortelle at vi er skuffet og samtidig bekymret, fordi vi vet at det skjer så mye uønsket med tenåringer som drikker. Men straff? Tja, kanskje ingen ukepenger kommende uke? Jeg vet ikke helt hvor mye man oppnår med straff, men samtidig er det jo viktig å markere at "vi aksepterer IKKE at du drikker alkohol før du er 18", istedet for bare å signalisere at dette ikke er stort verre enn å la være å rydde rommet sitt.

Dette er vanskelig.

Er det ingen som har kjøpt fasiten til tenåringsoppdragelse da?

[ehu]

Vi har vært heldige ..........til nå i allefall.

Vi laget en avtale med ungene våre om at dersom de ikke begynte å røyke og drikke før de var 18 så skulle vi betale førerkortet for bil for dem.

Rett og slett et forsøk på å trenere at de startet alt for tidlig.

Eldste var veldig lojal mot denne avtalen, og selv om han fikk smake på litt likør o.l. hjemme så holdt han seg unna fester. Han ble hjemme når kameratene dro på fest. Prøvde å bli med en gang, men syntes det var vanskelig og lite moro å være den eneste som ikke drakk. Han satt hjemme med oss hver lørdagskveld. Da han var 17 år og 7 mnd gammel skjønte jeg at dette ble for vanskelig for ham(kameratene småertet ham også fordi han ikke drakk) og vi ga han lov til å begynne å feste. Mot at han sa i fra når og hvor han skulle slik at vi kunne være klare til å hente ham. Selvfølgelig ble han stup full de første gangene, men kameratene ringte oss, vi dro og hentet ham og fikk ham hjem i seng. Dagen etter skulle han aldri drikke mer, men selvfølgelig var det glemt neste helg når det var fest igjen.Vi prøvde å prente inn at han burde drikke sakte og kjenne etter hvor full han ble, så han slapp å bli dårlig.

Det ble mye festing den første tiden og jeg var litt bekymret for at det skulle bli for mye, men det har gått bra. Nå er han snart 21 og i et fast forhold. Og det er ikke så mye festing lenger.

Mellomsten er en ganske sta type og gadd ikke drikke bare fordi andre gjorde det. Og han trener mye og er veldig opptatt av hva som er sunt. Han drakk for første gang på en skoletur i høst, 18 år gammel. Og det ble på en måte en "positiv" opplevelse da han senket "murene" sine mot andre og bare hygget seg. Men drikke mer gidder han ikke.........................sier han.........

Datteren vår på 15 har ikke begynt enda,er ikke interessert i festemiljø enda, på mange måter bare et barn enda, men jeg er forberedt på at hun kan begynne tidligere enn brødrene.

Hva vil jeg gjøre da ?

Aner ikke, men straff tror jeg ikke hjelper. Avtalen om førerkort vil ryke om hun starter festing, så det blir kanskje en slags straff.........

Vil nok prøve å snakke med henne om hvorfor hun bør vente, men den samtalen har vi jo allerede nå. Og tanken er henne fjern foreløpig.

Hun flytter på skoleinternat neste høst og jeg er vel redd at presset kan bli større på henne da.

Vil de absolutt drikke i 16 års alderen så er det ikke stort man kan gjøre for å hindre det. De må ville vente selv også.

Det er fryktelig vanskelig å si nei når vennene fester.

Det er mange måter å lure foreldrene på. Og jeg vil heller ha et åpent forhold om at de drikker. Og hvor mye og hva........(har mast om at de aldri setter fra seg glasset/flasken de drikker av),enn at de skal prøve å skjule det for meg med hemmelige fester og løgnaktige avtaler om overnatting hos venner. Om de faktisk er ute og drikker.

Jeg så mine mindre søsken narre våre foreldre slik. Og de vandret ute midt på natta med venner fordi de ikke torde dra hjem til noen av foreldrene. Det vil jeg ikke at mine skal føle at de må.

Ungdom bør ikke drikke før de er 18 (eller så nære den alderen som mulig) , men det er ikke alltid realistisk. Selv var jeg 19 før jeg drakk, men det var jo fordi jeg var i et rusfritt miljø i tenårene.

Ha en åpen samtale om det, si at det er ikke ok, men at dere er der for dem likevel.

Det er bedre å bli kalt ut for å hente en snytens full ungdom enn at de sovner i en kald snøhaug f.eks.

Men de må selv velge å la det være !

[Gjest Mor i Øst]

Jeg tror ikke vi skal stole så blindt på ungene våre.

Her i huset hadde vi også en avtale om ingen sigaretter og alkohol og du får førerkort. Hjemme har de vist en fasade som tilsier at de er negative til nikotin og at de ikke gidder å drikke. Men så har jeg tatt de på fersken i å røyke og overhørt samtale med kompis hvor de planla å kjøpe øl til helgen (mine er 15 og 17 år gamle gutter).

Så det kan godt hende at de tilsynelatende holder avtalen om å holde seg unna for å kunne nyte fordelen av å få lappen. Mens de allikevel drikker og røyker i smug.

Man vil helst tro det beste om barna sine og er kanskje også litt stolte fordi ens egne faktisk klarer å motstå fristelser. Men det er ofte hva ungene vil at foreldrene skal tro for å kunne nyte fordeler og få respekt. Samtidig vil de være kule ute og få respekt blant venner.

Allikevel tror jeg ikke at disse er av de værste.

Det er vel ofte slik at de som kommer fra særdeles strenge hjem som blir mest drita på fester? Det forteller mine gutter om og det husker jeg også fra da jeg selv var ung.

Vi foreldre må ikke være naive.

Dette skjer uansett.

[Gjest Gjest]

Aner ikke, men straff tror jeg ikke hjelper. Avtalen om førerkort vil ryke om hun starter festing, så det blir kanskje en slags straff.........

Vi hadde også en avtale om førerkort.

Men så begynte hun å tjene penger selv og sparte og hadde råd til det selv.

Da var ikke vår "gulrot" så mye verdt lenger.

[Gjest Stjernedryss]

Det kan vel neppe være sunt at en 17 åringer sitter hjemme med foreldrene helg etter helg mens venner er ute å drikker? Jeg synes foreldre burde tenke litt på dette også når man legger slike føringer for barnas fritid.

[Gjest Kinna]

Det kan vel neppe være sunt at en 17 åringer sitter hjemme med foreldrene helg etter helg mens venner er ute å drikker? Jeg synes foreldre burde tenke litt på dette også når man legger slike føringer for barnas fritid.

Helt enig med deg .. jeg reagerte også på det innlegget og synes overhode ikke at det vitner om sunnhet .. Tvert imot så hadde alarmklokkene mine ringt for lengst og jeg hadde tvunget ham til å komme seg ut med venner.

[tingeling]

Nå har jeg ikke barn i den alderen enda (leeenge til), men jeg husker godt hvordan det var selv og har noen tanker...

Tror jeg hadde satt meg ned med tenåringen og sagt at jeg ikke kan hindre h*n i å drikke, men at jeg ikke liker det. Og så hadde jeg innprentet at h*n alltid kan komme hjem, alltid ringe hvis h*n trenger hjelp eller er for dårlig til å komme hjem og trenger å bli hentet og at det samme gjelder hvis noen av vennene hans/hennes er det. (gjelder særlig jenter som ikke bør finne på å sovne fulle på en fest). Jeg hadde også sagt at jeg sikkert kommer til å bli forbannet en eller annen gang, men at det er bagateller i forhold til hvor fortvilet jeg kommer til å bli hvis det skjer noe.

Og at jeg alltid vil vite hvor de drar på fest slik at jeg vet hvor jeg skal lete hvis det skjer noe. (vet ikke hvordan foreldrene min klarte det men dette siste prentet de godt inn i meg og den dag i dag, som voksen, vil jeg alltid at noen skal vite hvor jeg er slik at de kan lete etter meg hvis jeg blir borte).

Hadde også snakket om ulike typer lovlig og ulovlig alkohol og om faren for å få dop i drinken/ flasken sin.

Med gutter hadde jeg også snakket om hva som er greit ift fulle jenter og hva som ikke er greit. Mange tenåringsgutter som sikkert ikke vet eller ønsker å vite om de grensene.

[Nabodama]

Det er noe som skurrer hos meg når det på den ene siden oppfordres til åpenhet hjemme om man drikker eller ikke, og samtidig ryker førerkort hvis man drikker en gang.

Blir det åpenhet når det kan forventes straff for åpenheten? Neppe!

Jeg har en 16-åring selv, som nettopp har begynt å være med på fester. Vi har snakket om alkohol, og jeg tror det viktigste er å skape gode holdninger. Det er ingen krise å drikke LITT, og at det å ha kontroll og ikke drikke seg full er det beste. Jeg forventer ikke at hun skal holde seg helt unna alkohol, jeg tror det er litt naivt av meg å forvente det. Selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at både hun og vennene holdt seg unna til de blir 18....men hva er forskjellen egentlig, med unntak av at da er de gamle nok til å kjøpe selv?

Datteren min har begynt forsiktig, dvs hun drikker et par rusbrus når hun er på fest med vennene. Og det synes jeg er greit. Eller rettere sagt, jeg synes det er bedre enn at hun drikker i smug og enn at hun drikker mye når hun først får muligheten.

Men det kommer også an på hvordan ungdommen er som person. Er h*n moden nok eller bærer det galt avgårde? Hadde datteren min vært lite moden, og f.eks tatt helt av når hun var ute, så ville hun nok ikke hatt samme frihet. Det er frihet under ansvar som gjelder her, og den blir nok innskrenket hvis det utvikler seg i gal retning.

Jeg har sagt til henne det det ikke er AT hun drikker som er problemet. Det er HVA hun kan bli utsatt for når hun har drukket jeg er redd for. Tror det er viktig å få fram akkurat det, at en som mor er redd for hva som kan skje, og at det ikke er selve drikkingen i seg selv som er hele greia.

[Telys]

Jeg er nå 20 år, var 15 når jeg begynte å drikke. Foreldrene mine sa ikke så mye til det. De sa jo at jeg skulle være forsiktig osv. Men fikk aldri noe kjeft. Og jeg var derfor veldig åpen om at "nå skal jeg på fest og jeg har med meg 6 rusbrus",og jeg sa hvor jeg skulle og hvem jeg skulle feste med.

Jeg tror det er den lureste måten å gjøre det på. Gi dem friheten til å finne ut av det selv. For prøve alkohol kommer de til å gjøre uansett. Det er lurt å la dem få høre deres meninger om drikking ol. å håpe at de respekterer det å tar det rolig. I stede for at alt skjer i skjul.

Men nå har ikke jeg barn da,så jeg vet jo ikke helt hvordan det føles. Må jo være skummelt. Man vil jo gjerne være forståelsesfull ovenfor det at de begynner å bli nysgjerrig på alkohol,men man vil jo ikke framstå som om det er heilt greit heller.

[Gjest Gjest]

Så akkurat en reklame for dette:

www.settegrenser.no

[Gjest Gjest]

Hei! Det er vanskelig med balansegangen her. Men jeg mener jo helt klart man kan snakke mye om farer ved å drikke alkohol, man blir svekket og får dårligere dømmekraft.. Mange gjør mye dumt i fylla, spesielt når man er ung... Man kan jo forklare hvorfor man blir bekymret på grunn av dette men samtidig ikke straffe i hytt og pine. Vær glad for om dere klarer å oppnå åpenhet om det. Jeg tenker det viktigste er åpenhet om det, om dere klarer å styre dere fra å gå i taket om dere fersker 16 åringen i å drikke, men heller kan snakke om det, kan det heller være større sjans for om 16 åringen har gjort seg noen dårlige erfaringer i fylla kan snakke med dere om det og slippe å sitte inne med det selv og må ha en tøff fasade med vennegjengen etterpå... Istedet for å nekte fokuser på måtehold i forhold til hvilke konsekvenser det har å drikke seg dritings!!!

Man kan godt si, jeg liker ikke at du drikker og jeg blir utrolig bekymret og skuffet, uten og støte ungdomen fra seg med straff og sinne om og når det skjer.

Det ville jeg tenkt på som en balanse. Farlig å gå inn i en lang sprial der dette blir en drakamp!

[Helen]

Da min datter var 15 år skulle hun overnatte hos en venninne. Siden de først skulle på klubben så ringte jeg henne ved 22 tiden for å høre om hun fortsatt skulle ligge over eller om jeg skulle hente henne når klubben var slutt.

Da hun svarte i tlf hørte jeg med en gang at hun var full, noe hun selvsagt benektet. Jeg spurte om hun var hos denne venninnen, noe hun bekreftet.

Jeg reiste for å hente henne men hun var ikke der hun hadde sagt hun var.

Jeg ringte henne igjen for å høre hvor hun var, hun fortalte at hun var hos denne venninnen. Da ble jeg fly forbanna, for jeg visste at hun ikke var der.

Hun sa da at hun ikke visste hvor hun var, ikke fikk jeg snakke med noen som kunne fortelle meg det heller. Jeg var så sint som jeg aldri før har vært.

Da fikk jeg snakke med denne venninnen som hun liksom var hos, hun visste heller ikke hvor de var.

Jeg kjente jeg begynte å få litt panikk da og forlangte å få prate med noen som visste hvor de var.

Da jeg endelig fant henne hang hun over et gjerde å spydde, hun var virkelig et fælt syn. Hun så ikke ut, dritings var hun også.......

Selv om jeg hadde vært skikkelig sint så kjente jeg mer lettelse enn sinne da jeg fant henne. Jeg klarte ikke å være sint lenger.

Hun fikk egentlig ikke rare straffen men hun fikk ikke ligge over hos noen venninner på en lang stund.

Jeg tror ikke det nytter å straffe de, for dette er noe de fleste må igjennom uansett om foreldrene liker det eller ikke.

Min datter er nå straks 17 år, hun har ikke vært full siden, jeg tror hun lærte litt av dette.

[Gjest Gjest]

En ting er at vi snakker åpent om det. Det er fint at ungdommen tørr å komme hjem og ikke driver gatelangs når de er fulle. Det er fint at de er ærlige. Samtidig så blir jo det også på en måte en godkjennelse og en slags aksept av at de drikker.... Kan man som foreldre akseptere det?

Jeg har også akseptert at dette sker i denne alderen, selv om jeg ikke vil åpne HELT for det.

Har kommet frem til at det er bedre at de våger å være åpen om det, enn at det skjer i skjul. Det skjer jo uansett!

Et eksempel er at de ikke våger å komme hjem beruset, og heller overnatter eller driver gatelangs for å skule det. Det er ikke greit.

Et annet eksempel er som flere av mine venner har vært borti siste tiden; ungdommer som har blitt dårlige på fest. Det er bedre at de ringer foreldrene hvis de tror vedkommende trenger hjelp, eller iallefall trenger å komme seg hjem, enn at de lar dem bli liggende alene fordi de er redd for at foreldrene kommer til å bli sinte og straffe den som er blitt dårlig. Jeg vil foretrekke at mine barns venner kontakter meg hvis det skulle være noe galt, istedet for at det prøver å skjule det i frykt for hvordan jeg kommer til å reagere.

[babord]

Jeg er 19, og begynte å drikke da jeg var 14. Mamma var veldig streng ang. dette, og drikker nesten ingenting selv, men jeg var i et miljø der det var vanlig og naturlig.

Hun klarte altså ikke å hindre meg, MEN: jeg er sikker på at det at hun ikke aksepterte drikking i det hele tatt, og ikke lot meg smake vin engang hjemme før jeg var 18 gjorde at jeg drakk mindre før jeg var 18. Jeg husker at jeg og venninnene mine sluttet å drikke kl. 11 for å være noenlunde edru til vi måtte komme hjem halv 2:P Det var når jeg var 14-16.

Senere slappet mamma litt mer av, og ''latet'' som hun ikke merket det dersom jeg var bare litt full. Det visste ikke jeg, og var skikkelig letta hevr gang hun ikke oppdaga det..haha! Når jeg var 17 blandet hun seg ikke så mye opp i hva jeg gjorde lenger, siden jeg halvveis bodde hos kjæresten min, men det var fortsatt fullstendig uaktuelt at jeg skulle få smake alkohol hjemme.

Jeg tror ikke det er lurt av foreldre å akseptere at tenåringer drikker.

[ehu]

Helt enig med deg .. jeg reagerte også på det innlegget og synes overhode ikke at det vitner om sunnhet .. Tvert imot så hadde alarmklokkene mine ringt for lengst og jeg hadde tvunget ham til å komme seg ut med venner.

Han var faktisk ute med venner hele uka, men om de dro på fest i helga så ble han ikke med fordi han hadde lovet å ikke drikke enda.

Om andre mener det hadde vært bedre å jage ham avgårde på fester får så være..........

Og det var ikke snakk om at førerkortet ville ryke om han hadde drukket én gang. Å begynne å drikke er etter min oppfatning noe mer en en engangshendelse. Men han er en type som er veldig lojal mot avtaler han har inngått.

Og,ja,jeg er glad for at han var nesten 18 før han begynte å feste, og ikke 15.

Når man her snakker om at ungdom ikke bør drikke så er det vel ikke nødvendigvis usunt at en ungdom faktisk prøver å være lojal mot en avtale han selv inngikk.........

selv når han opplever den som vanskelig å overholde.

Det er ikke nødvendigvis slik at alle ungdom drikker før de er 18 ,uansett.

[Gjest Gjest_Felicia_*]

Han var faktisk ute med venner hele uka, men om de dro på fest i helga så ble han ikke med fordi han hadde lovet å ikke drikke enda.

Om andre mener det hadde vært bedre å jage ham avgårde på fester får så være..........

Jeg har en sønn som er 17 år og som heller ikke drikker.

Men han går på fest for det. Han drikker bare ikke.

Hadde din sønn såpass dårlig selvdisiplin at han visste at han kom til å bli fristet til å si jatakk til alkohol om han gikk på fest.

I den alderen har man som regel ikke så veldig mye penger og om man ikke har med alkohol selv så kan man ikke forvente å få gratis alkohol av andre. Ihvertfall ikke nok til å bli full. Det er ikke mange kompiser som har råd til å gi deg en six-pack med øl. Dette er ihvertfall hva min sønn sier. Og han kommer edru hjem hver helg. Jeg vet han er edru. Han kjører til og med moped og ville aldri i livet risikert å bli stoppet av politiet og miste lappen.

Det går an å gå på fest uten å drikke. Alternativene er liksom ikke bare å bli hjemme hos mor og far eller gå på fest og bli drita. Det er en mellomting også.

[martine=)]

Jeg tror nok de fleste på 17 år allerede har smakt alkohol, enda dere foreldre ikke vet det dere vet ikek så mye dere tror

Jeg vil si at det er bedre å kjøre 2-3 øl til ungdommen siden, hvis de er over 16 år.

Det er en vansklig situasjon egentlig..

Det som er ulempen ved å ikke gi dem, er at de vil skaffe alkohol på andre måter, dette er ikke alltid så lurt.(belive it or not, det er ikek veldig vanskelig)

man kan få tak i mye dritt, som kan være er mye værre en de 3 øllene du ville gitt..Som 96 , absint osv...

Men jeg vil ikke oppmuntre til å kjøpe til ungdommen deres heller.. hm..

[martine=)]

Da min datter var 15 år skulle hun overnatte hos en venninne. Siden de først skulle på klubben så ringte jeg henne ved 22 tiden for å høre om hun fortsatt skulle ligge over eller om jeg skulle hente henne når klubben var slutt.

Da hun svarte i tlf hørte jeg med en gang at hun var full, noe hun selvsagt benektet. Jeg spurte om hun var hos denne venninnen, noe hun bekreftet.

Jeg reiste for å hente henne men hun var ikke der hun hadde sagt hun var.

Jeg ringte henne igjen for å høre hvor hun var, hun fortalte at hun var hos denne venninnen. Da ble jeg fly forbanna, for jeg visste at hun ikke var der.

Hun sa da at hun ikke visste hvor hun var, ikke fikk jeg snakke med noen som kunne fortelle meg det heller. Jeg var så sint som jeg aldri før har vært.

Da fikk jeg snakke med denne venninnen som hun liksom var hos, hun visste heller ikke hvor de var.

Jeg kjente jeg begynte å få litt panikk da og forlangte å få prate med noen som visste hvor de var.

Da jeg endelig fant henne hang hun over et gjerde å spydde, hun var virkelig et fælt syn. Hun så ikke ut, dritings var hun også.......

Selv om jeg hadde vært skikkelig sint så kjente jeg mer lettelse enn sinne da jeg fant henne. Jeg klarte ikke å være sint lenger.

Hun fikk egentlig ikke rare straffen men hun fikk ikke ligge over hos noen venninner på en lang stund.

Jeg tror ikke det nytter å straffe de, for dette er noe de fleste må igjennom uansett om foreldrene liker det eller ikke.

Min datter er nå straks 17 år, hun har ikke vært full siden, jeg tror hun lærte litt av dette.

Uff, da fikk hun seg en læregenge da

[Sol79]

En ting er i hvertfall sikkert, straffes åpenheten så forsvinner den.

Såpass burde vel være innlysende?